Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tid til læring Meld. St. 19 (2009-10) oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tid til læring Meld. St. 19 (2009-10) oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tid til læring Meld. St. 19 ( ) oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport

2 Tid • Fingradering • Påtrengende og allestedsnærværende • Arbeidstid og fritid • Tid som knapphetsvare

3 Tidsbrukutvalgets rapport • Kunnskapsdepartementet nedsatte Tidsbrukutvalget i desember 2008 som oppfølging av St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen hvor et tiltak var å iverksette en kartlegging av tidsbruk og organisering blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene, og sette ned et utvalg for å avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken er rettet mot undervisning og læring.

4 Tidsbrukutvalget • Følge av tiltak i St.meld.nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen: Ønske om å avbyråkratisere skolen • Leverte rapport desember 2009 • Legger vekt på at beslutninger som tas på ulike nivåer (nasjonalt, kommunalt) har betydning for læreres tidsbruk. • Ti sentrale områder for mer effektiv tidsbruk: – God ledelse avgjørende (klasse og skoleledelse) – Tid til kjerneoppgaver. – Reformtretthet preger skolen. Antallet planer og program må reduseres – Lover og forskrifter må gjøres tydeligere – Kravet til dokumentasjon er for omfattende. Tilbakeholdenhet – Inkludering av andre yrkesgrupper i skolen – Sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå – Tidlig innsats er vesentlig – Gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom skole og hjem – Lærerutdanning og kontinuerlig kompetanseutvikling viktig for nye lærere.

5 En start • Regjeringen ønsker økt bevissthet om tidsbruk ved iverksetting av nye tiltak/økt rapportering • Gode lærere betyr mest. Deres tid er verdifull. • Skolen har mange oppgaver. Mer fleksibilitet for å gi skolen mulighet til å løse disse. • Hovedmål med meldingen: – ”sentrale og lokale beslutningstakere, skoleledere og lærere blir mer bevisst hvordan lærernes tidsressurs i skolen brukes for å fremme elevenes læring” • Delmål (meldingens kapitler) – Styrking av profesjonell skole- og klasseledelse – Økt bevissthet hos nasjonale og lokale myndigheter – Økt vekt på faglig støtte og veiledning – Styrking av sammenheng og helhet i tiltak som gjelder barn, slik at lærerne i størst mulig grad kan konsentrere seg om kjerneoppgaver.

6 Datagrunnlag 1 • Haugsbakken, Halvdan og S. Mordal (2009): Rapportering fra kvalitative studier i kartlegging av tidsbruk og organisering i grunnskolen. SINTEF. • Jordfald, Bård, T. Nyen og Å. Arup Seip (2009): Tidstyvene – En beskrivelse av lærernes arbeidssituasjon. FAFO-rapport 2009:23. • Strøm, Bjarne, L.E. Borge, O.H. Nyhus og P. Tovmo (2009): Ressurser og tidsbruk i grunnskolen i Norge og andre land. Nr 02/09. • Tidsbrukutvalget (2009). Rapport fra Tidsbrukutvalget. • Vibe, Nils, P.O. Aamodt og T.C. Carlsen (2009): Å være ungdomsskolelærer i Norge. Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS). NIFU STEP.

7 Datagrunnlag 2 • Utvalget har i tillegg gjennomført sin egen datainnsamling gjennom følgende aktiviteter: • en elektronisk spørreundersøkelse om lærernes tidsbruk rettet mot lærere og skoleledere, (n=5147 og n=778) 72/28 k/m og 48,5/51,5 k/m • telefonintervjuer med representanter for sju skoleeiere • 13 skolebesøk • et møte med Utdanningsdirektørenes arbeidsutvalg • et møte med arbeidsutvalget til Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) • studieturer til Danmark og England, • invitasjon til innspill på Kunnskapsdepartementets hjemmesider

8 Hovedtrekk •.. det er en utstrakt desentralisering av de viktige beslutningene når det gjelder tidsbruk og organisering og at det er relativt stort rom for tolkinger av inngåtte arbeidsavtaler og lederavtaler. • Fleksibiliteten kommer også til uttrykk i at det er store variasjoner skolene i mellom når det gjelder bruken av fellestid. • Skoler med utfordrende elevsammensetning ønsker å bruke mye av fellestiden til å drøfte håndteringen av utfordrende elevsituasjoner, mens andre skoler hvor slike problemer er mindre fremtredende bruker mer av denne tiden til planlegging av undervisningen.

9 Mange oppgaver som lærerne i dag utfører i skolen, tar for stor del av lærernes tid. Disse oppgavene er: konfliktløsning, holde ro og orden og starte opp undervisningen fellesmøter på skolen (ikke-faglige) dokumentasjon rundt enkeltelever lokalt læreplanarbeid oppfølging av og kontakt med enkeltelever rapportering til skoleeier og skoleledelse kontakt med foreldre/foresatte og kontakt med enkeltelever utenom undervisningen praktiske oppgaver

10 Eksempler på tidstyver • I snitt 19 min daglig til å holde ro og orden • I snitt 11 min til konflikthåndtering • Betydelig variasjon • I tillegg 5-6 min for å starte aktiviteter (*X) • 15 % av total tid

11 Lærerkarakteristika • Mer erfarne lærere ser ut til å bruke mindre tid på å holde ro og orden og løse konflikter enn mindre erfarne lærere.

12 Skole- og elevkarakteristika … lærere på skoler med fast avdelte undervisningsrom for hver gruppe/klasse på trinnet i gjennomsnitt bruker mindre tid på ro og orden og konfliktløsning enn lærere på skoler med åpen eller delvis åpen romløsning. I tillegg tyder resultatene på at lærernes tid brukt til å holde ro og orden og løse konflikter øker med andelen elever med særskilt språkopplæring på skolen.

13 Lærerne ønsker å bruke mer av sin tid på følgende oppgaver: undervisningsrelaterte oppgaver faglig oppfølging av elevene faglige møter kompetanseutvikling

14 24. Kompetanseutvikling: her ønsker jeg å bruke mindre tid på 1 individuelle utviklingstiltak 21,9 % n=40 2 kollektive utviklingstiltak 86,3 % n= Kompetanseutvikling: her ønsker jeg å bruke mer tid på 1 individuelle utviklingstiltak 77,8 % n= kollektive utviklingstiltak 42,0 % n= 847

15 Skoleledere 35. Kompetanseutvikling: her bør de få mer tid til 1 individuelle utviklingstiltak 55,5 % kollektive utviklingstiltak 69,0 % 225

16 Skoler med kollektiv tilnærming til undervisningen og læringsarbeidet, stor grad av profesjonalitet rundt rektorrollen og faste rammer i forhold til praktisering av arbeidstid og skoleutvikling, i mindre grad erfarte tids-press i arbeidsdagen. Skoler som derimot er preget av ”den individuelle læreren”, hvor læreren i større grad er alene om undervisningen og arbeidet, har en rektor som baserer seg på å være den fremste blant likemenn, og følger en mer løs kontrakt for praktisering av arbeidstid og forståelse av tid, erfarer travlere skolehverdager. SØF-rapport nr. 04/09

17 Konfliktløsning og uro i klassen • Tidsbrukutvalgets anbefaling • utvikle tilbud om etter- og videreutdanning i • sørge for mer aktiv og tilgjengelig formidling av forskningsresultater • bidra til utvikling av kompetansemiljøer og utvikling av forskningsbasert kompetanse til skoleeiere og skoler • Departementet vil (kap. 2.6) • etablere Kunnskapssenter fra 1. januar 2011 • utvikle tilbud om skolebasert etterutdanning i klasseledelse

18 Kunnskapssenteret skal … • … sammenstille og formidle resultater fra norsk og internasjonal utdanningsforskning. Således vil formidling av forskning blant annet om utdanningsledelse, klasseledelse og lærerens arbeid som leder av læringsarbeid være sentralt for Kunnskapssenteret. • Senteret skal også ha i oppgave å identifisere mangler i kunnskapsgrunnlaget og kommunisere behovet for ny forskning til Norges forskningsråd, forskningsmiljøer og til den sentrale utdanningsadministrasjonen. (s.31)

19 –God ledelse God ledelse framstår som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse. – Tid til kjerneoppgaver Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet. –Reformtretthet Tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt. – Tydeligere regelverk Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag.

20 – Mindre dokumentasjon Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven. – Andre yrkesgrupper Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen. – Ansvarlig skoleeier Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning. – Tidlig innsats Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig. – Hjem og skole Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole. – Lærerutdanning og kompetanseutvikling Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.

21 Tidsbrukutvalget har.. • … påpekt hvor viktig det er at den nye lærerutdanningen fanger opp utfordringene i praksisfeltet, og har spesielt bedt om at det settes søkelys på lærernes erfaring og kompetanse til beste for lærerstudentene på områder som konfliktløsning og atferdsproblematikk, samarbeidslinjer og hjelpeapparat, hjem–skole-samarbeid samt lov og forskrifter. (s.28) • Dette er ivaretatt i de retningslinjene som er utarbeidet for lærerutdanningene, og inngår i forskriften. Hele utdanningen er tuftet på helhet og sammenheng mellom teori og praksis, og på et nært samspill mellom profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av.

22 • - «Læreren er den viktigste ressursen i skolen, og det er avgjørende at de får frigjort mest mulig tid til sine primæroppgaver. Derfor følger vi opp alle anbefalinger fra Tidsbrukutvalget, og foreslår nye tiltak som vil gi mer tid til læring» Kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

23 • Vedtak 398 • Meld. St. 19 (2009–2010) – om tid til læring– oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport – vedlegges protokollen. • Henstilling (oversendt regjeringen uten votering) • Det henstilles til regjeringen å foreta ny kartlegging av lærernes tidsbruk senest i 2013 for å klarlegge om de varslede tiltakene virker og om den enkelte lærer har fått frigjort mer tid til undervisning og faglig veiledning av den enkelte elev.


Laste ned ppt "Tid til læring Meld. St. 19 (2009-10) oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google