Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LP-MODELLEN PÅ SOLVANG SKOLE, HAMAR •Solvang skole •Kommunalt prosjekt ” BRA – BEDRE- BEST” •Arbeidet ved vår skole •Våre erfaringer pr. september 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LP-MODELLEN PÅ SOLVANG SKOLE, HAMAR •Solvang skole •Kommunalt prosjekt ” BRA – BEDRE- BEST” •Arbeidet ved vår skole •Våre erfaringer pr. september 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 LP-MODELLEN PÅ SOLVANG SKOLE, HAMAR •Solvang skole •Kommunalt prosjekt ” BRA – BEDRE- BEST” •Arbeidet ved vår skole •Våre erfaringer pr. september 2007 •Case I fra vår hverdag •Case II - ”noe å tenke på….” •Tanker til sist

2 ”BRA BEDRE BEST” LP-modellen ved Solvang skole, Hamar

3 Solvang skole –Barneskole med 7 trinn –Beliggende ved utkanten av tettbebyggelsen i Hamar –160 elever –13 pedagoger (11 allmenn, 2 førskole) –God spesialpedagogisk fagkompetanse i kollegiet –Organisert i to samarbeidsteam, 1. – 4. trinn og 5. – 7.trinn. –Skolefritidsordning for 1. – 4. trinn

4 2004 – 2006: KOMMUNALT PROSJEKT ”BRA, BEDRE, BEST” (LP-modellen) –Info om ”en lovende arbeidsmodell” i møtet med barn med atferdsvansker –”Veileder for skolen” om forebygging og mestring av barn med atferdsvansker utdelt som SOMMERLESNING i –To lærere ved vår skole utfordret til å stille som ledere av lærergrupper –Kommunal samling for ALLE lærere og rektorer i forbindelse med oppstart –Kommunale samlinger for lederne av lærergruppene/rektorene gjennom prosjektperioden (teori om atferdsvansker og om prosesser i lærergruppene)

5 ARBEIDET VED VÅR SKOLE •A.Organisering, øving, felles plattform (implementering) –To interesserte(+) lærere meldte seg som villige og med tro på/motivasjon for –Kollektiv gjennomgang av sentrale avsnitt i ”Veilederen”, men med betydelig vekt på metodikken i arbeidsmodellen (analyse, refleksjon, strategi) –Organiserte kollegiet i to grupper med deltakere i begge gruppene som hadde sin tjeneste fra 1. – 7. trinn. –Nære og fjerne samarbeidspartnere på samme gruppe –Blanding av kjønn og alder –Øvingsperiode med noen ”tenkte kasus” med veiledning fra PPT –Enighet om å følge modellen nøyaktig –Møte på fastsatt dag - annenhver uke

6 ARBEIDET VED VÅR SKOLE B.Kollegiet i arbeid i vår virkelighet –Hvem av kollegene hadde ”uforklarlige problemer” i forhold til sine elever –Velge ett overkommelig tilfelle (lære og lykkes!!) –Innhente tillatelse fra foreldre –Følge arbeidsmodellen nøyaktig(+) (fortelle om/”tømme seg”+), –Konkret problemstilling, målsetting, innhente info om …, analyse/refleksjon, tiltak/evaluering/justere tiltak/nye tiltak –Referater fra dagens arbeid i gruppen med anbefalte, omforente tiltak og m/tidsfrister –Dyktig veileder fra PPR, som holdt oss på plass og viste vei når vi gikk feil –Handlingsplan ble utarbeidet

7 PROSJEKTETS POSITIVE ”BIVIRKNINGER” –Kollegalæring om generelle pedagogiske tiltak, nettverk, økt handlingskraft, hjelp til å stå i ekstreme tiltak over tid –Avdekker skjulte forhold/privatisering –Langsiktige fordeler kan bli: –trygghet til å komme fram med sine problemer –pedagogisk forum

8 HVORFOR LYKTES VI? –Dyktig veileder –Motiverte lærere –Motiverte ledere av lærergruppene –Tro på konseptet –Flere ressurspersoner i kollegiet –Det viste seg å gi resultater

9 HVA MED FRAMTIDEN? •Må bli inkludert i skolens pedagogiske plattform •Avhengig av å ha dyktige pådrivere i kollegiet m/spesialpedagogisk bakgrunn, sørge for god kommunikasjon i gruppen) •Arbeidet i gruppene må oppleves som meningsfylt •Nye kolleger må gis innføring •Avgjørende at skoleledelsen støtter opp om modellen og sørger for at det gis tilstrekkelige rammevilkår

10 ERFARINGER MED ARBEIDET I LÆRERGRUPPEN. •MOTIVASJON FOR ARBEIDSMODELLEN MÅ LIGGE I BUNN! •GRUPPENS INDRE TRYGGHET VIL VÆRE AVGJØRENDE FOR SUKSESS! •Leder av lærergruppen må være motivert for arbeidsformen •Det må utvikles god intern kommunikasjon i gruppen slik at deltakerne blir ansvarliggjorte og myndiggjorte (balanse mellom makt og ansvar) •Alle i gruppen må bidra som best de kan •Til hvert møte bør problemstilling, mål og opprettholdende faktorer være synliggjort (flip-over, plakat, o.lign.) •Det må tas konsise referater fra hvert møte med spesiell vekt på oppgaver til neste møte •Læreren med ”problemet” må tas på alvor, bli trodd, og ikke bli møtt med ” det opplever ikke jeg, og ikke jeg, og ikke jeg” •Det var (er) vanskelig å formulere de ”opprettholdende faktorene” •Som hjelp kan vi ta utgangspunkt i flg. forhold som kan være grunn for den uønskede atferden ut fra 1) ”Aktørperspektivet” 2) ”Kontekstuelt perspektiv” •1)- motiverte/umotiverte handlinger •2)- situasjonen i forbindelse med atferden - reaksjonen fra omverdenen på atferden - konsekvensene av atferden

11 Uønsket atferd Opprettholdende faktorer m. eleven som AKTØR (motivasjon for ….) Opprettholdende faktorer basert på SITUASJON Opprettholdende faktorer basert på KONSEKVENSER Opprettholdende faktorer basert på REAKSJON

12 Case 1 •Lærer L har hatt denne klassen fra 1. trinn og forteller om sine store og små bekymringer. •Lærergruppen gir god tid til L’s beretning. •Ingen strenge krav til objektivitet. OBS! Dette kan føre til sterkt fokus på lærerens perspektiv og opplevelser, og at elevens forhold kan komme i bakgrunnen!

13 Case 1 Elev (E): Gutt 9 år. Bor i fosterhjem. 1.(E) sparker og slår medelever når han går inn/ut av klasserommet 2.E sparker og slår medelever når han beveger seg omkring i klasserommet 3.Noen ganger er E ikke samarbeidsvillig om sitt skolearbeid 4.Som oftest er mandager vanskelige dager for å få til dialog med E. 5.Han tøyser og tuller og vil på ingen måte svare eller samtale på en grei måte 6.L har godt samarbeid med E’s fosterforeldre 7.E har ingen stabile venner i sin klasse 8.E er sosialt ensom i fritiden 9.E har middels intellektuelle ressurser 10.Mor med rusproblemer

14 DET FØLGENDE ARBEIDET I LÆRERGRUPPEN CASE 1 •LP-modellen følges nøye i det videre arbeid •Informasjon innhentes gjennom: 1. observasjoner fra kolleger, PPR, eksterne veiledere, andre 2. samtaler med kolleger, foreldre, elever 3. video fra situasjoner (tillatelser) 4. spørreskjemaer (bygd på forskning) •Formulering av problemet (konkret atferdsbeskrivende) •Analyse av og refleksjon omkring problematferden - situasjonen mer enn problemet - elevens perspektiv og eleven som aktør - hvilke faktorer utløser og opprettholder problematferden (sammenhengssirkelen) •Formulering av mål for endringen •Valg av strategi/tiltak (endre omgivelsene) •Evaluering/revidering

15 ” Informasjon ” Observasjoner: •kollegene bekrefter L’s beretning Samtaler: •fosterforeldrene bekrefter sosial ensomhet •mange elever liker ikke E’s atferd i klasserom •fem elever føler seg plaget av E’s atferd

16 ”Formulering av problemet” som følge av prioritering fra ”rekken av problemer” •”Eleven slår og sparker ved inn og utmarsj og når E går gjennom rommet i undervisningssituasjonen”

17 ”Analyse og refleksjon omkring problematferden” Lærergruppens konklusjon: •E takler ikke friheten når han skal gå ut/inn av klasserommet uten å slå/sparke medelever •E mestrer ikke å gå fra arbeidsplassen sin til plassen for spissing av blyanter uten å slå/sparke medelever •E klarer ikke å hente sine bøker fra sin utstyrsplass uten å slå/sparke medelever •E bringer ikke søppel til avfallsbøtter uten at han slår og sparker medelever

18 Ad. ” Sammenhengssirkelen ” E SOM AKTØR -usikkerhet/frustrasjon -søker oppmerksomhet -kjeder seg/mestrer ikke REAKSJON fra omgivelsene - medelev gråter/blir lei seg - medelever blir/er redde - fire gutter applauderer - får kjeft fra voksne KONSEKVENSER for E -snakkes til rette -slipper å fullføre…. -får oppmerksomhet -ingen sanksjoner SITUASJON for E Krav til bevegelse flere ganger -”stor” avstand til nødvendige ting -Mangler ferdigheter til å løse disse situasjonene på en ”ok” måte. Eleven slår og sparker ved inn- og utmarsj, og når han beveger seg i klasserommet

19 ”SAMMENHENGSSIRKELEN” PROBLEMSTILLING OG OPPRETTHOLDENE FAKTORER: Slipper å gjøre ferdig … Ofte krav til forflytninger Søker oppmerksomhet Voksne kjefter Stor avstand til utstyr Medelever blir redde Fire gutter applauderer Eleven sparker og slår medelever ved inn- og utmarsj, og når han er i klasserommet

20 ”Formulering av MÅL for tiltak” •E skal slutte med å slå/sparke sine medelever”

21 Forhold som bør være i fokus i valg av strategier og tiltak •Relasjoner mellom elev/lærer, elev/elev, skole/hjem •Undervisningens innhold, arbeidsmåter og differensiering •Læreres ledelse av klasse og enkeltelever •Elevroller •Regler og håndhevelse av dem •Samarbeid med hjem •Lærernes verdier og virkelighetsoppfatning •Oppmuntring til prososial atferd •Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til elevene (Jfr. ”VEILEDER FOR SKOLEN”)

22 ” Strategi ” •Etter at lærergruppen var ganske sikre på hvilke faktorer som opprettholdt den uønskede situasjonen, ble følgende strategi valgt: •Vi fjerner mulighetene for E til å havne i situasjoner hvor han kan sparke og slå sine medelever •Lærergruppen vurderer mulighetene for endring av atferd, ved at E medvirker gjennom samtale, til å være dårlige •Det satses på å rose ønsket atferd •Gi mindre oppmerksomhet til E ved uønsket oppførsel •Redusere reaksjonene fra medelever •Belønning kan også vurderes

23 ”Tiltak” •Blyantspisser, gjerne med beholder, anbringes hos E •Søppelbøtte plasseres nært E’s arbeidsplass •E’s bøker og annet utstyr flyttes til E’s umiddelbare nærhet •En voksen skal alltid følge E hvis han må gå gjennom klasserommet, f.eks til WC •E venter i klasserommet til de aller fleste medelevene er kommet ut av klasserommet til friminutt og ved skoleslutt og følges av en voksen •E blir hentet ute av en voksen til timer og ved frammøte om morgenen •Snakke med de fire guttene som applauderer •HUSK Å ROSE POSITIV ATFERD!

24 Evaluering/revidering etter to og fire uker. •Første samling – to uker siden tiltakspakken: •Tiltakene som var foreslått var effektuerte til fulle. •Meget god utvikling for E. Under ukevurderingen i klassen kom det fram at medelevene til E hadde merket mindre til E’s negative atferd. •Noen vanskeligheter når en voksen skulle følge inn fra friminutt/inn om morgenen ble drøftet. En større utfordring for de voksne enn forventet. Prøver mer og bedre til neste gang. •God samtale om det å være i ”rigide tiltak” over lengre tid. •Andre samling – fire uker siden tiltakspakken. ”Nu går alt så meget bedre”…..

25 Case 2 Lærer har nettopp begynt med ny klasse, trinn 2, og med denne eleven •Tilfresstillende voksentetthet i klassen •Lærer L forteller om sine store og små bekymringer. •Lærergruppen gir god tid til L’s beretning. •Ingen strenge krav til objektivitet. OBS! Dette kan føre til sterkt fokus på lærerens perspektiv og opplevelser, og at elevens forhold kan komme i bakgrunnen!

26 Case 2 Elev (E*) - gutt 8 år 1.E* kommer fra familie med til dels mange problemer (Far var denne skolens bajas/skoletaper/”umuligus” m.m. Søskenbarn med betydelige atferdsproblemer, besteforeldre betegnes som ”spesielle” ++++) 2.E* stjeler fra medelever, av skolens utstyr (farger, blyanter, etc. …..) 3.E* stjeler i nabolaget 4.E* stjeler på butikker 5.E* kaster bøker på gulvet og velter pulten når han ikke vil utføre sine oppgaver og E lar pult/bøker bli liggende til utetid begynner 6.E* har kun én ”venn” i klassen 7.E* klarer ikke å leke i lengre tid sammen med andre elever 8.E* har problemer med å innordne seg regler i lek 9.E* stikker av fra skolen når konflikter oppstår 10.E* tar med seg jentenes kurv med kles-skifte på WC og tar på seg undertøyet fra disse kurvene 11.Er usikker på intellektuelle ressurser, men tror det er bra/middels/ok 12På SFO (skole-fritids-ordningen) tar han ting fra andre barn 13.Far er meget ofte innom skolen/SFO, og han er ikke fornøyd med situasjonen på skolen/SFO/hjemme

27 DET FØLGENDE ARBEIDET I LÆRERGRUPPEN CASE 2 •Følge arbeidsmodellen slik som i ”Case 1” •Dette barnet har en mer omfattende problembeskrivelse, og vi blir tvunget til å velge fra listen med utfordringer. Våre valg må være slik at vi mener vi kan oppnå endring i disse våre utvalgte områder av problematferden •Vi velger ut følgende forhold …. Husk at det må være tilstrekkelig mange for å oppnå endring i atferd •Hvilke forhold ville du/dere ha valgt ut som de første

28 Tanker til sist LP-modellen som verktøy i arbeidet med barn •ingen lettvint ”happening” •et krevende arbeid med fellesskapsløsninger over lang tid •avhengig av god intern kommunikasjon i lærergruppene •sørge for godt samarbeid med foreldre/foresatte •prioriteres av skolens ledelse •utvikle LP-modellen til ”vårt verktøy” •finne fram til ”vår fortreffelige måte” å organisere arbeidet på •LYKKE TIL!


Laste ned ppt "LP-MODELLEN PÅ SOLVANG SKOLE, HAMAR •Solvang skole •Kommunalt prosjekt ” BRA – BEDRE- BEST” •Arbeidet ved vår skole •Våre erfaringer pr. september 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google