Hva er Olweus? En kort innføring

Presentasjon om: "Hva er Olweus? En kort innføring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er Olweus? En kort innføring
25. september 2018

2 MÅL for Olweus-programmet
Å øke bevisstheten og kunnskapen om mobbeproblemer, samt å fjerne en del myter om mobbing og årsaker til mobbing. Å redusere eksisterende mobbeproblemer. Å forebygge mobbing og skape et trygt og godt læringsmiljø for alle.

3 Hvordan nå målet? Felles forståelse av og oppfølging av mobbing og antimobbearbeid på alle nivåer: Skolenivå Klassenivå Individnivå

4 Hvordan jobbe for å nå målet?
Arbeidsmetoder : Faglitteratur –lesing Samtalegrupper i kollegiet Fast tema på teammøter Klassemøter Inspeksjon

5 SKOLENIVÅ

6 Forholdet mellom klasseledelse og mobbing
Tiltak på skolenivå Olweusundersøkelse Spekterundersøkelse Sosiogram UIU: Satsningsområde klasseledelse Forholdet mellom klasseledelse og mobbing Olweusdag Evaluere og forbedre inspeksjonssystem Pedagogiske samtalegrupper 5 ganger årlig + kursing/opplæring av nyansatte Informasjon på foreldremøter Olweus/mobbing som tema på elevsamtaler og utviklingssamtaler

7 Definisjon av mobbing “En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.» Tre hovedkriterier: 1. Negativ/”ondsinnet” atferd 2. Gjentagelse over tid 3. Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold

8 Hva kjennetegner passive mobbeutsatte?
Disse kjennetegn kan være både årsaker til - og virkninger av mobbingen passive, underdanige mer følsomme og stillfarende negativ selvvurdering kjenner seg ofte ensomme og forlatte fysisk svakere (gutter) lettere for å omgås voksne enn jevnaldrende få eller ingen venner

9 Hva kjennetegner provoserende mobbeutsatte
kun 15-20% av mobbeutsatte hissige, tar igjen når det blir forulempet rastløse, klossete, umodne oppfattes som generelt besværlige noen kan karakteriseres som hyperaktive irriterende atferd, kan bli mislikt også av voksne kan selv forsøke å mobbe svakere elever ganske mange har lese- og skrivevansker

10 Hva kjennetegner mobberen?
mer positiv holdning til vold – lite medfølelse trang til å dominere, undertrykke fysisk sterkere (gutter) hissige, impulsive lav frustrasjons toleranse vanskelig for å underordne seg regler aggressive også mot voksne flinke til å snakke seg ut av situasjoner ikke problem med dårlig selvbilde omtrent gjennomsnittlig populær blant de andre omtrent gjennomsnittlige skoleprestasjoner gradvis dårligere på ungdomstrinnet

11 Inspeksjon belyse betydningen av ulike sider av inspeksjonssystemet
klargjøre forskjeller og likheter mellom mobbing virkelig slåssing voldsom lek atferdsproblemer beskrive ulike reaksjonsmåter på mobbing

12 Hva sier forskningen? Størstedelen av mobbingen skjer på skoleplassen
Tydelig sammenheng mellom lærertetthet på plassen og mobbing Mange lærere er utilfredse med inspeksjonssystemet Avgjørende for å redusere mobbingen er: De voksnes egne holdninger til mobbing De voksnes handlinger i potensielle mobbesituasjoner

13 Vi er avhengige av oversiktlighet for å kunne forhindre mobbing!
. .

14 Fakta om voldsom lek slå, dytte, bokse, true, jage, bryte … på en vennlig, ikke-fiendtlig og leken måte skjer 5-10 % av tiden i friminuttene (grunnskolen) kjønnsforskjeller barna skiller lett dette fra mobbing og slåssing overganger til virkelig slåssing sjelden (obs! unntak!)

15 Hvordan kan vi vite forskjellen?
Vi må vite noe om relasjonen mellom partene. Vi kan observere uttrykk og atmosfære. Hva skiller mobbing fra virkelig slåssing? Gjentakelse av aktiviteten Styrkeforhold mellom partene

16

17 Hva kan vi gjøre? Nøye gjennomtenkt inspeksjonsplan Felles holdninger
Områder Voksentetthet Felles holdninger Forståelse av og kunnskap om hva som er mobbing Hvordan/når man skal gripe inn Ikke akseptere «Det var bare på gøy …»

18 Felles rutiner Følge oppsatt inspeksjonsplan Hjelpe hverandre å huske
Ha den lett synlig! Hjelpe hverandre å huske Bruke observasjonsskjema og levere i klassekassene Direkte beskjed til kontaktlærer! Fast punkt på teammøtene Informasjonsflyt også i fellestiden

19 Grip inn! Rask, effektiv, bestemt inngripen
Forhindrer svekking av normative sperrer (ref. gruppemekanismer) Inngripen betyr at man tar parti med den utsatte Disse elevene kan føle seg tryggere Å la være å gripe inn er å godta Endring i tilskuernes opplevelse: Mobbingen blir akseptabel adferd Den som mobbes gradvis degradert ”En velfungerende, samordnet tilsynsordning virker dempende og forebyggende på mobbingen” Olweus.

20 Hvordan gripe inn? Observer hendelsen Gå nær eleven som irettesettes
Lenge nok til at du bestemmer deg Grip inn så tidlig som mulig Gå nær eleven som irettesettes < 1 meter - tett på ! Blikkontakt (krev at han ser på deg) Snakk i imperativ (ikke spørsmål) Vær kort, klar, adferdsspesifikk Vær fast og bestemt i tonen Helst ikke (for) emosjonell Ikke ”tomme trusler”

21 Noen alternativer … Hvis du selv ikke klarer å gripe inn
VARSLE kolleger - helst straks Gi gjerne beskjed om at du vil varsle Noen ganger må situasjonen ”settes” Skjerme den det har gått ut over Fokusere på hovedpersonen Eller den du så var mest aktiv Ta mobber(ne) med deg til samtale Et annet sted/rektor/inspektør

22 Etter at du har grepet inn
Sanksjoner Irettesettelse - straks Konkret - mot adferd der og da Faste rutiner for gjentakelse Eventuelt ”sanksjonsstige” Først påtale – krav: stopp med dette så (evt.) samtale kontaktlærer/rektor så (evt.) borte fra de andre i friminutt

23 Å følge opp Ved konfrontasjon avtales:
Vi holder øye med det som skjer Vi snakkes igjen (avtale når) Kontaktlærer har ansvar for oppfølging Informere avdelingsleder/rektor (aktivitetsplan?) Oppfordre kolleger til å observere Holde avtalt oppfølgingsmøte Legge så saken ned hvis opphør Lage nye avtaler hvis ikke Involvere foreldre til den som mobbes og den/de som mobber Informere kolleger

24 KLASSENIVÅ

25 Klassenivå Mål: å skape retningslinjer for forventet adferd i en klasse som kan bidra til å redusere og forebygge mobbing. Evaluering av programmet viser at bruk av klasseregler, klassemøter og arbeid i form av rollespill har ført til klar reduksjon av mobbing.

26 Tiltak på klassenivå Jevnlige klassemøter annenhver uke Mobberegler
Klasseromsregler/ordensreglement

27 Klasseregler Generelle regler: skolens/kommunens ordensreglement
Egne regler for hver klasse? Olweusprogrammets 4 klasseregler mot mobbing

28 Klassemøter Alle sitter i ring.
Vi bruker loggbøker, filmklipp, rekkefremlegg, plenumsdiskusjoner, rollespill, dialogspill, leker mm.

29 Regler for klassemøter

30 Rekkefremlegg, eksempel
Klassen har jobbet med temaet «Media og mobbing». Ta stilling til påstanden: «Reality-TV er med på å fremme mobbing!» Skriv ned tankene dine, og bestem deg for hva du vil legge frem i gruppen. Du har også lov til å si pass.

31 4 klasseregler mot mobbing
1: Vi skal ikke mobbe andre 2. Vi skal forsøke å hjelpe elever som blir mobbet 3. Vi skal også være sammen med elever som lett blir alene 4. Hvis vi vet at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til kontaktlæreren (eller annen lærer) og de hjemme. De tre første reglene omfatter direkte mobbing og indirekte mobbing inkludert utfrysing og utestenging fra venner.

32 Klasseregler mot mobbing
Olweus argumenterer for at elever og lærere i fellesskap bør være med i valg og utforming av klasseregler mot mobbing. Diskutere mobbereglene i klasserommet . - Innhold og problemstillinger knyttet til reglene. - Forslag til konkrete regler som kan underbygge hovedreglene «Alle har ett til å avgjøre hva som er uønsket atferd mot seg selv!»

33 Regel 1 - eksempel Spørsmål til eleven til bruk i loggbok/ rekkeframlegg/oppfølgingsspørsmål. Hva er mobbing? Hva definerer du som mobbing? Er det noen ganger vanskelig for dere (elevene) å definere noe som mobbing? Tull og lek? Kan det misforstås? Har dere vært i situasjoner der det har gått fra tull til slåssing? Til mobbing? Hvem definerer hendelsen som tull – den aktive eller passive? Kallenavn – kan et kallenavn oppfattes forskjellig? Og ikke minst : Hva tror dere den som blir mobbet føler? Filmklipp som kan passe? Etter dette - presenter definisjonen på mobbing for klassen – denne kan gjerne henge på Olweusveggen også. Diskuter igjen – forstår de denne? Stemmer den overens med det elevene tenkte.

34 Mobberingen Reaksjonsmåter når mobbing skjer
Tar selv initiativ til mobbingen og deltar Forsvarer den mobbeutsatte A mobber(e) G Misliker mobbingen og hjelper eller prøver å hjelpe den som blir utsatt Mobbeutsatt medløper håndlanger Tar aktivt del, men ikke eget initiativ B X støttespiller passiv mobber Støtter opp om mobbingen tar ikke aktivt del C mulig forsvarer F Misliker mobbingen og synes han/hun burde hjelpe (men gjør det ikke) passiv støttespiller mulig mobber D Liker mobbingen men viser ikke åpen støtte Uengasjert tilskuer E Ser hva som skjer; ”er ikke min sak”

35 Kommentarer til mobberingen
Mange lander på E – dette øker klart med alderen! Hvem kan enklest flyttes? Hva vil ha mest effekt? Filmklipp: i gangen og i klasserommet Plasser karakterene i mobberingen

36 Rollespill som metode Mål:
Øke elevenes innlevelse i og emosjonelle forståelse av ulike sider av mobbeproblematikken Stimulere til aktiv handling mot mobbing Gi elevene mulighet til å finne, prøve ut og evaluere gode løsninger på mobbesituasjoner

37 Rollespill - fremgangsmåte
Oppvarmingsøvelse Rollespill u/løsningsforslag Gruppearbeid Fordeling av rollene Spill Etterdiskusjon Rollespill m/løsningsforslag Prøvespill

38 Rollespill uten løsningsforslag
Egne gutte- og jentegrupper? Observatører? Elever med mobbetendenser skal ikke spille mobber Elever som (kanskje) blir mobbet skal ikke spille den som blir mobbet … men heller ha en mindre aktiv rolle

39 Etterarbeid til rollespill u/løsningsforsl.
Diskusjon – psykologisk etterarbeid Hot seat Spør etter rollefigurens tanker, følelser, reaksjoner (ikke elevens egne følelser)

40 Eksempler på spørsmål:
Hvordan tror du Arne tenkte og følte da ..? Hvorfor tror du Arne blir mobbet? Hvorfor tror du Stein og kameratene hans plager Arne? Hvordan mener du Helga og Ingunn er? Hva tror du de tenker og føler? Hvordan er forholdet mellom Mariann og Kari?

41 Rollespill med løsningsforslag
Viktig å følge opp med løsningsforslag! Fortsatt arbeid i grupper Fortsetter på handlingen Hva skjer nå? Hvordan kan vi få en positiv løsning? Elevene kommer selv med forslag til løsninger.

42 Etterarbeid til rollespill m/løsningsforsl.
Gruppediskusjon Prøvespille Etterdiskusjon – løsningene vurderes av elevene etter gitte kriterier: Sikker Realistisk Rettferdig Effektiv

43 INDIVIDNIVÅ

44 Tiltak på individnivå Faste prosedyrer ved mobbing/mistanke om mobbing
Jentegrupper

45 Fremgangsmåte i mobbesaker

46 Slik er framgangsmåten i mobbesaker dersom foresatte ber om tiltak: Opplæringsloven § 9 a-3
Stopp mobbingen umiddelbart De voksne skal umiddelbart gripe inn og stoppe mobbingen. Rektor kobles inn. Gjør greie for hva du har sett/hørt-åpne ikke for diskusjon. Vær tydelig og vurder situasjonen. Skjerm den som er blitt utsatt for mobbing. Gjennomfør samtaler med de involverte i mobbingen Samtaler med den utsatte. Kontaktlærer eller en annen voksen som den aktuelle eleven føler seg trygg på tar kontakt med eleven snarest mulig etter at mobbingen har skjedd og redegjør for hva som har skjedd. Samtalen skal skje i trygge omgivelser, i en trygg ramme og i en trygg form. Ha en annen voksen tilstede under samtalen (kontaktlærer, avd. leder, rektor e.l.). Skriv referat fra møtet og informer kontaktlærer om han/hun ikke er med på møtet. Alvorlig konfronterende samtale med mobber/ mobberne. Samtal med en av gangen dersom det er flere og redegjør for hva som vil skje videre. Hvordan foregår møtet med mobber/ mobberne. Skjermet rom, alle sitter ned, de voksne viser ansvar, ikke spørsmål til eleven i første del av samtalen, ikke «voksent» sinne, ikke tomme trusler, ikke diskusjon om den mobbedes eventuelle bidrag til situasjonen. Innholdet i den konfronterende samtalen Sett rammene, legg fram dokumentasjon/indisier, presenter krav om stans av atferd, presenter konsekvenser hvis ikke, fortell hva skolen gjør videre, sjekk at eleven har forstått, avtal ny samtale- konkret tid og sted, Opplys om hva som vil skje videre: Mobbingen skal stoppe nå! Kontakt foreldre/foresatte (kontaktlærer ringer). At du vil følge opp den/de som dette har gått ut over, slik at alle forsøk på represalier vil bli oppdaget. Følg opp saken Følg opp saken med nye møter med mobberne. Følg også opp med møter med den mobbeutsatte til du er sikker på at mobbingen er opphørt. Eventuelt skal sanksjonsstigen i Olweusprogrammet tas i bruk dersom ikke mobbingen opphører. Informere resten av kollegaene slik at alle kan følge med i friminuttene. Samtale med foreldre Sanksjoner Hvis ikke mobbingen opphører skal det bli benyttet sanksjoner. Les kap. 5 s i Olweuspermen. Dokumentasjon Alt arbeid som blir gjort i mobbesaker skal dokumenteres. Det skal føres skriftlige referater fra det arbeidet som er gjort. Oppbevaring av elevopplysninger Referater angående enkeltelever skal legges til elevpermen. Dersom det i tillegg føres referater, gjøres notater der det nevnes navn på flere elever, kan det opprettes en egen saksperm for disse dokumentene. Vi ber om at skolen knytter dette opp mot lokale og sentrale myndigheters lover og retningslinjer for slik arkivering.

47 PROSEDYRE VED MOBBING Opplæringsloven § 9 a-3
Mobbing blir oppdaget på skolen eller skoleveien Rektor har ansvaret Stopp mobbingen umiddelbart Vær tydelig og vurder situasjonen Sender et foreløpig svar Gjennomfør samtaler med de involverte i mobbingen Trygge den utsatte Alvorlig konfronterende samtale med mobber/ mobberne Dokumentasjon To voksne tilstede Samtale med foreldre/foresatte Flere samtaler med mobber/ mobberne Flere samtaler med den utsatte Informere kolleger Samtaler med foresatte Følg opp saken Se Olweus-permen kap. 5 Sanksjoner Dokumentasjon Aktivitets-plan(er)

48 PROSEDYRE VED MISTANKE OM MOBBING Opplæringsloven § 9 a-3
Kontakt fra hjemmet eller noen andre voksne Kontaktlærer/adm. Setter i gang tiltak Rektor blir informert Observasjon inne og ute Sender evt. et foreløpig svar Forhøre seg med andre voksne Bruke inspeksjons-skjema Elevsamtaler Rektor, i samråd med kontaktlærer, gir en skriftlig tilbakemelding til foresatte om resultat og videre gang i saken. Samtale med foresatte Aktivitetsplan(er)

49 Dialogspill som metode

50