Enhetsfylke i Møre og Romsdal

Presentasjon om: "Enhetsfylke i Møre og Romsdal"— Utskrift av presentasjonen:

1 Enhetsfylke i Møre og Romsdal
Godt forsøk – god modell? Evaluering av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Terje Skjeggedal og Roald Lysø

2 Trøndelag Forskning og Utvikling as
Om oppdraget Forsøket foregår i perioden 2004–2007, med mulig forlengelse ut Evalueringa starta opp i august 2004. Oppdragsgiver er Kommunenes Sentralforbund. Følgeevalueringa baserer seg på dokumentstudier, spørreundersøkelse og intervjuer, samt dialog og drøftinger med intern evalueringsgruppe, prosjektledelse og administrativ ledelse for å drøfte innhold og prioriteringer og for å gi tilbakemeldinger og innspill til forbedringer. Trøndelag Forskning og Utvikling as

3 Trøndelag Forskning og Utvikling as
Om forsøket Møre og Romsdal fikk ikke det politiske forsøket de søkte om, men et administrativt forsøk som ikke flytter oppgaver fra staten til fylkestinget. Alle de ansatte i fylkeskommunen og i fylkesmannsembetet, bortsett fra fylkesmannen sjøl og assisterende fylkesmann, er integrert i en organisasjon under felles administrativ ledelse av fylkesdirektøren. Fylkesmannen har ansvar for klage og tilsyn, beredskap og oppgaver for Kongehuset. Oppgavene blir utført av saksbehandlere som er underlagt fylkesdirektøren som arbeidsgiver, men som i slike saker instrueres av fylkesmannen. Om lag 75 % av de tidligere oppgavene til fylkesmannen er i forsøket langt inn under fylkesdirektøren. Modellen innebærer at fylkesdirektøren følger to styringslinjer, fra fylkestinget for fylkeskommunale oppgaver og fra det enkelte fagdepartement og direktorat for statlige oppgaver. Det er etablert en Samhandlingsarena der en ønsker å utnytte, videreutvikle og koordinere tverrsektoriell og tverrfaglig samordning i den nye organisasjonen. Trøndelag Forskning og Utvikling as

4 Er målene for enhetsfylket nådd?
Enklere og mer effektiv offentlig forvaltning på regionalt nivå. Prinsippet om "ei dør inn – ei dør ut" for regional forvaltning synes i stor grad å være gjennomført. Et eksempel er ordninga med plansamordner slik at kommunene får ett svarbrev fra fylket i plansaker. God samhandling med kommunene, næringslivet, organisasjonene og staten. Samhandlinga mellom fylket og eksterne aktører har blitt bedre gjennom forsøket, særlig når det gjelder kommunene, bl.a. som følge av prosjektene på Samhandlingsarenaen. Et sterkt kompetansemiljø for brukerne. På de fleste arbeidsområder mener de ansatte i enhetsfylket at det har skjedd kvalitetsforbedringer. Nesten ¾ menet at enhetsfylket har tilført ny kunnskap og kompetanse. Om lag 1/3 i kommunene opplever bedre tilgang til sakkunnskap og kompetanse En aktiv pådriver for samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. Om lag 2/3 av de ansatte i fylket mener at rollen som regional utviklingsaktør har blitt bedre med enhetsfylket % i kommunene mener at fylket i middels eller stor grad fyller en slik rolle. Trøndelag Forskning og Utvikling as

5 Trøndelag Forskning og Utvikling as
Godt forsøk – og hva så? Fornuftig å forlenge forsøket ut 2009, forutsatt at den nye stortingsmeldinga om forvaltningsreformen (des. 2006) fortsatt åpner for enhetsfylke som modell Gir anledning til å foreta en kritisk oppsummering og vurdering og eventuelle justering av organisering og rutiner – og vurdere nødvendige justeringer av forsøket. Noen av vurderingene kan gjøres innafor eksisterende modell, som vurdering av avdelingsstruktur, organisering av ledernivået og plassering av Samhandlingsarenaen. Arbeidet med klage-, kontroll- og tilsynsoppgaver er avklart i forskriften og har i forsøket vært utført på en ryddig måte. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved den valgte modellen. Trøndelag Forskning og Utvikling as

6 Trøndelag Forskning og Utvikling as
Revidert modell? Klage, kontroll og tilsyn av egen virksomhet, som videregående opplæring, bør vurderes lagt ut av enhetsfylket. Dagens løsning med at fylkesmannen har ansvaret for klage, kontroll og tilsyn, men enhetsfylket har saksbehandlerne, er etter vår vurdering lite egna. Et alternativ kan være å trekke all klage-, kontroll- og tilsynsbehandling ut av enhetsfylket. Det vil da bli en fylkeskommune med utvida oppgaver, og en fylkesmann med ansvar redusert til klage-, kontroll- og tilsynsoppgaver. Modellen kan neppe lenger kalles enhetsfylke. Et annet alternativ kan være å videreføre den komplekse modellen med to styringslinjer og legge også ansvaret for klage, kontroll og tilsyn, bortsett fra saker som gjelder egen virksomhet, inn under fylkesdirektøren. Trøndelag Forskning og Utvikling as