Fagbevegelsen som kamporganisasjon

Presentasjon om: "Fagbevegelsen som kamporganisasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagbevegelsen som kamporganisasjon
Lars Johnsen Norsk Transportarbeiderforbund

2 Storstreik i 1921 Petter Andersen, kasserer i Norsk Transportarbeiderforbund: ”Er det noen skam å tape en streik når vi vet at vi har hele samfunnet, hele overmakta mot oss? Vi måtte gå den veien vi gikk, og vi høstet mange lærdommer. Verden vil gå sin gang om vi gjør en slik fadese hvert tiende år. Likevel finnes det ikke et land i Europa som har laget en bedre storstreik enn vår.”

3 Annonse fra ”ARBEIDERBLADET” 11.04.1924
Hans Sæther, Elektrikker, kjører kran i Grønlia. Denne streikebryter går over Jernbanetorvet mellem ½ 8 – 8 hver morgen. Kristiania transportarbeiderforenings Streikekomite. Norsk Transportarbeiderforbund

4 Havnekonfliktene Krav om tariffavtaler: Risavika Terminal AS
Holship Norge AS Yilport Oslo Terminal Investments AS Sympatistreik i Tromsø og Mosjøen Dispensasjon for Alcoa i Mosjøen Utestenging fra arbeidet Mosjøen Oslo («sluttet å praktisere tariffavtalen») Gerd Kristiansen på NTFs landsmøte i januar 2014: «Dere står nå midt i en av de viktigste kampene i forbundets historie. Kampen handler om retten til arbeid for havnearbeiderne og respekt for inngåtte tariffavtaler. Jeg er stolt av dere, for dette er en kamp vi ikke bare skal vinne. Vi MÅ vinne den, og et samlet LO står sammen med dere.»

5 ILO—konvensjonens og tariffavtalens fortrinnsrett
ILO-konvensjon nr. 137 (1973) Art. 1: Denne konvensjon gjelder personer som til vanlig er disponible for arbeid som havnearbeidere og som er avhengig av dette arbeidet som sin viktigste årlige inntekt. Art. 3: 1. Det skal opprettes og ajourføres registre over alle yrkeskategorier av havnearbeidere på en måte som fastsettes ved nasjonal lovgivning eller praksis 2. Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid. Art. 7: Reglene i denne konvensjon skal gjøres gjeldende gjennom nasjonale lover eller forskrifter, i den utstrekning de ikke er gjort gjeldende gjennom tariffavtaler, voldgiftskjennelser eller på annen måte som er i samsvar med nasjonal praksis. Rammeavtalen § 2 nr. 1 (1976) For fartøyer på 50 tonn dw. og derover som går fra norsk havn – utenlandsk havn eller omvendt, skal losse- og lastearbeid utføres av losse- og lastearbeidere.

6 ILO—konvensjonens og tariffavtalens fortrinnsrett
ILO-konvensjon nr. 137 (1973) Art. 1: Denne konvensjon gjelder personer som til vanlig er disponible for arbeid som havnearbeidere og som er avhengig av dette arbeidet som sin viktigste årlige inntekt. Art. 3: 1. Det skal opprettes og ajourføres registre over alle yrkeskategorier av havnearbeidere på en måte som fastsettes ved nasjonal lovgivning eller praksis 2. Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid. Art. 7: Reglene i denne konvensjon skal gjøres gjeldende gjennom nasjonale lover eller forskrifter, i den utstrekning de ikke er gjort gjeldende gjennom tariffavtaler, voldgiftskjennelser eller på annen måte som er i samsvar med nasjonal praksis. Rammeavtalen § 2 nr. 1 (1976) For fartøyer på 50 tonn dw. og derover som går fra norsk havn – utenlandsk havn eller omvendt, skal losse- og lastearbeid utføres av losse- og lastearbeidere.

7 Regjeringens rapport til ILO (1974 – 1976)
Begrepene «havnearbeidere» og «havnearbeid» er ikke definert på en formell måte, men de spesielle reglene som kommer til anvendelse når det gjelder dagpenger under arbeidsledighet for havnearbeider, og de kollektive avtalene, gjelder alle arbeidere som har havnearbeid som sin hovedbeskjeftigelse og som er regelmessig knyttet til og som er bundet til å stå til disposisjon for et bestemt kontor etablert av en overenskomst mellom hovedorganisasjonene for arbeidsgivere og arbeiderne, eller som er drevet av en av disse organisasjonene. Oppgaven til disse kontorene er å forestå alt havnearbeid i havna. Som regel omfatter ikke begrepet havnearbeider i de kollektive avtalene kontrollører, vakter, regnskapsførere (tallymen). Heller ikke kranførere på faste kraninstalasjoner er inkludert i begrepet havnearbeider.

8 Regjeringens rapport til ILO (1974 – 1976)
Havnekontorer er blitt opprettet i havnene. Disse kontorene har eksklusiv rett til alt havnearbeid i havna. Alle regulære havnearbeidere må være registrert på dette kontoret og være medlemmer av arbeidernes organisasjon. Kontoret er ansvarlig for en likelig fordeling av oppgaver mellom alle se regulære arbeiderne gjennom et system for jobbrotasjon

9 Regjeringens rapport til ILO (1978 – 1980)
Havnearbeider er en person som til vanlig har det som jobb å utføre arbeid som består i å håndtere gods i havn, både om bord og på land. Havnearbeid omfatter arbeid som er utført av en havnearbeider og fortøyning og bunkring av skip. _______________________________________________________________ FOC-vilkår (Laste- og losseklausul for skipets mannskap) Neither ship’s crews nor anyone else on board whether in permanent or temporary employment by the Company shall carry out cargo handling and other work traditionally or historically done by dock workers without the prior agreement of the ITF Dockers Union or ITF Unions concerned and provided that the individual Seafarers volunteer to carry out such duties, for which they should be adequately compensated.

10 Sola-dommen Høyesterett 5. mars 1997
«Rammeavtalen med bestemmelsen i § 2 nr 1 er en alminnelig anerkjent tariffavtale med tradisjon i havnebyene. Den har på bakgrunn i de særlige forhold for arbeiderne i havnene, som opprinnelig var løsarbeidere uten sikkerhet for arbeid og lønn. Bakgrunnen for bestemmelsen og utviklingen i tariffsystemet for havnearbeidere fremgår nærmere av lagmannsrettens dom. Jeg tilføyer at bestemmelsen i Rammeavtalens § 2 nr 1 har vært ansett som ledd i oppfyllelsen av Norges forpliktelse etter ILO-konvensjon nr 137 om havnearbeid. Etter artikkel 3 i konvensjonen skal registrerte havnearbeidere ha fortrinnsrett til havnearbeid.»

11 Sola-dommen «Jeg finner at alternativet «skade vesentlige samfunnsinteresser» ikke kan komme til anvendelse. Skip vil kunne anløpe andre havner i området, og en boikott vil ikke føre til vesentlige samfunnsmessige forstyrrelser.» «Det er uten videre klart at de økonomiske konsekvensene av en boikott kan bli meget betydelige for Stavanger Havnelager AS. Også Sola Havn AS antas å bli skadelidende som følge av tapte havneavgifter. Slike skadevirkninger vil imidlertid i alminnelighet inntre ved bruk av lovlige kampmidler, og jeg kan ut fra det som er opplyst i saken ikke se at virkningene her vil gå ut over det man må finne seg i.» «Jeg er likevel blitt stående ved at heller ikke interesseavveiningen kan føre til at den varslede boikott kan anses som rettsstridig.»

12 Arbeids- og sosialdepartementet 2016
Deres ref Vår ref Dato 15/ Henvendelse angående ILO 137 Vi viser til din henvendelse angående ILO-konvensjon nr. 137 om havnearbeid. Vi beklager at det har tatt tid å besvare henvendelsen. ILO-konvensjon nr. 137 er implementert i Norge gjennom rammeavtalen for losse- og lastearbeid inngått mellom LO/NTF og NHO/NHO logistikk og transport. Arbeids- og sosialdepartementet rapporterer til ILO om implementering og praktisering av konvensjonen, senest i august Både LO og NHO kommer med innspill og merknader til rapporten. Partene har også anledning til å ta saken opp i ILO dersom en konvensjon ikke etterleves. Vi anbefaler at eventuelle manglende oppfyllelse av ILO-konvensjon 137 i første omgang blir tatt opp gjennom en av organisasjonene som er part i tariffavtalen som gjennomfører konvensjonen i norsk rett. Med hilsen Eli Mette Jarbo (e.f.) avdelingsdirektør Trond Rakkestad seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur

13 Holship-dommen «Uansett hvordan ILO-konvensjon nr. 137 artikkel 3 skal forstås, må den etter EØS-loven § 2 stå tilbake for etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31. På denne bakgrunn finner jeg ikke grunn til å ta bestemt stilling til hva som er korrekt folkerettslig forståelse av fortrinnsrettsbestemmelsen i ILO-konvensjon nr Konklusjonen blir etter dette at den varslede boikott er ulovlig etter boikottlovens § 2 bokstav a fordi den har et rettsstridig formål.»

14 Holship-dommen Konklusjon: Boikotten av Holship var ulovlig
EØS-avtalen har forrang foran ILO-konvensjon nr. 137 og tariffavtalen Norsk implementering av ILO-konvensjon 137 og 152 er underkjent av Høyesterett Havnearbeidernes ILO- og tariffbaserte fortrinnsrett er i strid med EØS-avtalens frie etableringsrett ILO-konvensjon 152 om yrkesmessig sikkerhet og helse i havnearbeid er ikke riktig implementert i Norge Rammeavtalens og Sør- og Nord-Norgeavtalens fortrinnsrett er i strid med EØS-avtalen

15 Hva regulerer arbeidsforholdet?
Ansettelsesforhold Avtaler: Hovedavtalen Tariffavtalen Lokale avtaler -lønn -arbeidstid - etc. Avtaleloven Lover: Arbeidsmiljøloven Ferieloven Folketrygdloven Arbeidstvistloven Aksjelovene etc Arbeidsgivers styringsrett

16 EØS-avtalen Ansettelsesforhold Avtaleloven Lover: Avtaler:
Hovedavtalen Tariffavtalen Lokale avtaler -lønn -arbeidstid - etc. Avtaleloven Lover: Arbeidsmiljøloven Ferieloven Folketrygdloven Arbeidstvistloven Aksjelovene etc Arbeidsgivers styringsrett

17 Fredsplikt og resignasjonsplikt
Arbeidstvistloven § 8 Rettstvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp Interessetvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp før vilkårene i §§ 18 og 25 er oppfylt. Gjelder interessetvisten revisjon av tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for denne være utløpt. Med mindre annet er avtalt, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, gjelde så lenge streik, lockout eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes etter andre ledd. Hovedavtalen LO/NHO§ 2-2 Hvor det er tariffavtale, må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted.

18 Konfliktretten i Norge
Interessekonflikt Arbeidstvistloven § 1 j): tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale Opprettelse av tariffavtale Revidering av tariffavtale (tariffoppgjør) Sympatistreik Når? Hvordan? Politisk streik Rettet mot politisk myndighet

19 Hovedavtalen LO/NHO § 3-6 Sympatiaksjoner
Bestemmelsen om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av NHO eller LO. Før samtykke blir gitt , skal det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. Varslet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 3-1. Ved sympatistreik hos medlemmer av NHO til støtte for arbeidstakere ved bedrifter som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker.

20 Hovedavtalen LO/NHO§ 3-14 Politiske demonstrasjonsaksjoner
Partene anerkjenner gjensidig retten til å iverksette politiske demonstrasjonsaksjoner. Det er en forutsetning at formålet med aksjonen ikke er å fremtvinge forandringer i de tariffmessig ordnede forhold. Politiske demonstrasjonsaksjoner skal forhåndsvarsles. Den som oppfordrer til aksjonen skal så tidlig som omstendighetene tillater varsle tariffmotparten, og dessuten sørge for varsling av aktuelle tillitsvalgte og bedrifter. Varslet bør angi tidspunktet for aksjonen, dens bakgrunn og forventede varighet. Siktemålet med forhåndsvarslingen er å gi berørte parter tid og anledning til å innrette seg slik at aksjonen ikke griper inn i virksomhetenes ordinære drift i større grad enn nødvendig. Bestemmelsene over, tar ikke sikte på å endre rettstilstanden skapt gjennom Arbeidsrettens praksis om politiske demonstrasjonsaksjoner.

21 Hva må til framover? «Enten maa arbeiderklassen fremdeles finde sig i at bli diktert sine vilkaar av de andre klasser i samfundet, arbeidskjøperne og kapitalistene, eller ogsaa maa arbeiderklassen se til at indrette sig saaledes at den selv kan komme til den magt som den bør og skal ha i samfundet. Men skal de ske saa maa kampformerne ændres og ny tas i bruk» Marti Tranmæl våren 1916 etter at LO la ned proteststreiken mot regjeringens voldgiftsvedtak.

22 LO-kongressen 2013 EØS avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS- avtalens parter.

23 LO-kongressen 2017 må vedta at Norge sier opp EØS-avtalen. Ingen av vilkårene i vedtaket fra LO-kongressen i 2013 er oppfylt. Holship-dommen viser at EØS-avtalen: har forrang foran tariffavtaler og ILO-konvensjoner tilsidesetter 100 års tariffhistorie undergraver den kollektive kampretten i Norge undergraver organisasjons- og avtalefriheten tilsidesetter den norske modellen med trepartssamarbeid, bl.a. å innføre internasjonale forpliktelser som ILO-konvensjon 137 og 152 via tariffsystemet Vikarbyrådirektivet, Laval-kvartetten og Holship-dommen viser at EØS-avtalen tilsidesetter norsk arbeidslivslovgivning Ny allmenngjøring av tariffavtalene for godstransport, turbilkjøring og renhold er utsatt i påvente av EFTAs og regjeringens håndtering av verftssaken.

24 Hva må til framover? Styrke grunnorganisasjonen Organisering
Skal vi være en kamporganisasjon, interesseorganisasjon eller serviceorganisasjon? Skolering i historie og ideologi (Solidaritet) Styrke «samorganisasjonene» (LO i …..) Endre lov- og avtaleverket Rett til betinga (og ubetinga) sympatistreik Rett til tidsavgrensa konflikt, «av- og på-konflikt» Avskaffe retten til å jobbe for uorganiserte Kamp mot alt streikebryteri Ikke akseptere tidsavgrensning i den politiske streikeretten.

25 Støtt havnearbeidernes videre kamp
Vedta økonomisk og moralsk støtte i forbund, forening og klubb Gi personlige bidrag Start innsamling på arbeidsplassen Ukentlige/månedlige bidrag. SJAUERSOLIDARITET Konto: Vipps: Hauk: «Alt blir bra til slutt og blir det ikke bra, er det ikke slutt», Klassekampen 17. januar 2017.