Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås NFKK, Oslo, 19. april 2017.

Presentasjon om: "Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås NFKK, Oslo, 19. april 2017."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier?
Ragnar Tveterås NFKK, Oslo, 19. april 2017

2 Grunnlaget for inntekter til fellesskapet
En offentlig forvaltning av næringen som maksimerer bærekraftig verdiskaping Denne verdiskapingen kan i neste omgang gi grunnlag for skatteinntekter på kapital- og lønnsinntekter til stat og kommuner

3 FHF regelverksprosjekt –
Avdekket store forbedringsmuligheter for norsk havbruksforvaltning

4 Effekter av forvaltning
Tilbudskurve ”dårlig” forvaltning Tilbudskurve ”god” forvaltning Kostnad og pris per kg Etterspørselskurve Produksjon

5 Titalls milliarder Forskjellen mellom en ”god” og ”dårlig” havbruksforvaltning blir i fremtiden lett titalls milliarder kroner i tapt verdiskaping i den norske havbruksbaserte verdikjeden fra fôr til eksport Derfor er innovasjoner i havbruksforvaltningen samfunnsøkonomisk viktig

6 Global stagnasjon Atlantisk laks Myndighetenes forvaltning, manglende innovasjon, markedet eller naturgitte begrensninger? Kilder: Kontali, Norges Sjømatråd/Eurostat (priser) 6 GOAL 07 Fish Production Estimates & Trends - Ragnar Tveteras

7 Stagnasjon i lakseproduserende land Hvilken rolle spiller forvaltningen?
Kilde: Kontali

8 Produksjonskostnad per kg i norsk lakseoppdrett i 1985
Oppdrettsfirma sortert etter kostnad Høykostnad produsenter Kostnad per kg (NOK) Lavkostnad produsenter Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet 8

9 Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks
1985 Kostnad pr kg (NOK) Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

10 Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks
1985 1990 Kostnad pr kg (i NOK) Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

11 Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks
1985 1990 1995 Kostnad pr kg (NOK) Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

12 Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks
1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

13 Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks
1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2005 Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

14 Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks
1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2010 2005 Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

15 Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks
1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2010 2014 2005 Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

16 Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks
1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2010 2014 Etter 2005 har kostnadene ved å produsere de første 500 tusen tonn skiftet oppover 2005 Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

17 Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks
Etter 2012 har produksjonen stagnert Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2010 2014 Etter 2005 har kostnadene ved å produsere de første 500 tusen tonn skiftet oppover 2005 Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

18 Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks
1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2010 2014 2005 I hvilken grad bidrar myndighetenes forvaltning? Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

19 Myndighetenes krevende oppgave
Utvikle en forvaltning som maksimerer Norges samfunnsøkonomiske overskudd Innebærer ikke å minimere de negative eksterne virkningene, men finne et ”riktig” nivå på de eksterne virkningene (f.eks. effekter på villaks) Sette grenser for påvirkning på miljø og andre forhold som samfunnet definerer som uakseptable Bidra til et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for en god forvaltning Gi næringen både incentiver og muligheter til å innovere slik at verdiskapingen over tid kan øke på en bærekraftig måte

20 Eksterne effekter knyttet til lakseoppdrett - positive og negative
Organiske utslipp Andre sektorer Lakseoppdrett Klynge- effekter Kjemikalier Leverandører og bearbeiding Klynge- effekter Sykdom Rømt fisk Lakselus Vill laks = oppdrettsanlegg

21 Det er mange kokker og oppskrifter i norsk havbruksforvaltning...

22 9 lover, 6 departementer, 6 statlige etater, fylkeskommuner og kommuner...

23 Ni sentrale sektorlover
*Kilde: Lovdata.no hentet 14. oktober 2016 Alle forskriftene omfatter ikke havbruksnæringen!

24 En vellykket havbruksforvaltning
Nye reguleringer (lover og forskrifter) Ny organisering av havbruksforvaltningen som kan være mer effektiv i flere dimensjoner

25 Kunnskapsbasert forvaltning
Forvaltning kan ikke være basert på synsing ”Gullstandarden” er forvaltning basert på forskningsbasert fagfellevurdert dokumentasjon Myndighetenes problem: Fravær av robust forskningsbasert kunnskap Forvaltningens kapasitet til å implementere ”state-of-the-art” kunnskap

26 Kunnskap og organisering av forvaltningen
Dagens forvaltningsregime sikrer ikke høy kompetanse Størrelse på og kontinuitet i saksbehandling til fagmiljøer Spesialisering på kunnskapsområder vs ”allroundere” Attraktivitet for høykompetent arbeidskraft Dette kan gi betydelige samfunnsøkonomiske effektivitetstap

27 Kommunene Produksjonen foregår i kommuner
Men hvilken makt og oppgaver skal kommunene ha? Kan vi leve med dagens kystsoneplan regime? Utfordringen til kommunene: Kompetanse Kapasitet (tid) Lokalpolitisk vilkårlighet

28 Havbruks-forvaltningen
Vi må finne en modell som ivaretar hensyn til Samfunnsøkonomisk effektiv bruk av kystsonen Forvaltningskompetanse Forvaltningskapasitet (-hastighet) Høring av berørte parter Fordeling av økonomisk avkastning mellom næring og øvrige samfunn

29 Grunnlaget for en ekstraordinær skatt må være en ekstraordinær økonomisk avkastning

30 Økonomisk avkastning fra naturressurser - begreper
Økonomisk rente – en økonomisk avkastning utover normal avkastning (inkluderer bl.a. ressursrente og grunnrente) Ressursrente – en ekstraordinær avkastning fra en naturressurs, f.eks. en villfisk stamme Grunnrente – en ekstraordinær avkastning fra en lokalitet pga av dens egenskaper, f.eks. en lokalitet med gode forhold for oppdrett

31 Den potensielle ressursrenten i fiskeriene endrer seg over tid
NOK Inntekt= Pris*fangst Ressursrente Ressursrente Ressursrente Normal kapitalavkastning Lønnskostnader Innovasjoner i en«effektiv» flåte Andre driftskostnader Tid Grimsrud, Lindholt og Greaker (2015) estimerer ressursrenten for 2011 til 9,3 mrd. NOK. Den realiserte ressursrenten i 2011 var 2,3 mrd. NOK.

32 Hva er grunnrente i oppdrett?
Oppdrettslokaliteter har ulike biofysiske egenskaper som gir opphav til ulik produktivitet og produksjonskostnader Resipientkapasitet Temperaturer Oksygen Salinitet Eksponering for sykdom og parasitter (lakselus) Etc

33 Grunnrente: Lokaliteter med ulik naturgitt produktivitet
NOK per kg Produksjons- kostnad Etterspørsel G F E D Pris Grunn- rente Grunn-rente C B A Produksjon i tonn

34 Økning i markedets etterspørsel øker grunnrenten
NOK per kg Ny etterspørsel G Ny pris Grunn- rente Grunn-rente Grunn-rente Grunn-rente Grunn-rente F E D C B A Produksjon i tonn

35 Problem – grunnrenten er ikke konstant!
Organiske utslipp Andre sektorer Eksterne effekter fra/til lakseoppdrett - positive og negative Lakseoppdrett Klynge- effekter Kjemikalier Leverandører og bearbeiding Klynge- effekter Sykdom Rømt fisk Lakselus Vill laks = oppdrettsanlegg

36 Skift i underliggende sykdommer, parasitter endrer grunnrenten
NOK per kg Etterspørsel FØR sykdom/parasitt G Grunn- rente Grunn-rente Grunn-rente Grunn-rente Grunn-rente F E D C B A Produksjon i tonn Region 1 Region 2

37 Skift i underliggende sykdommer, parasitter endrer grunnrenten
NOK per kg Etterspørsel ETTER sykdom/parasitt i region 1 G B Grunn- rente Grunn-rente Grunn-rente Grunn-rente F E A D C Produksjon i tonn Region 1 Region 2

38 Ressursrente og grunnrente
Det er en underliggende ressursrente i fiskeriene Noe av den observeres på bunnlinjen i fiskerisektorens regnskap

39 Ressursrente og grunnrente
Det er en underliggende ressursrente i fiskeriene Noe av den observeres på bunnlinjen i fiskerisektorens regnskap Vi observerer en økonomisk rente i lakseoppdrett Usikkert hvor mye som er grunnrente, og hvor mye som skyldes myndighetenes regulering i landene som produserer laks Grunnrenten på en lokalitet kan endre seg dramatisk med langvarig sykdoms-/ parasitt-problem i en region

40 Særskatt på ressursrente i fiskeri: Politiske og økonomiske rasjonaler
For: Fiskeressursene er lite mobile – flykter ikke til et annet land pga særskatt For: Hvorfor skal stadig færre - noen få tusen fiskere og fiskebåtredere (og banker) - få så mye av avkastningen av fellesskapets ressurser? Mot (dersom man mener ressursrenten tilhører bare kysten): Fiskerisektoren fungerer som en slags fordeler av ressursrenten langs kysten – pengene går ikke inn i det store Oslo-sluket

41 Særskatt på grunnrente i havbruk: Politiske og økonomiske rasjonaler
For: Vi observerer store overskudd totalt fra næringen – og en ukjent andel av dette er nok grunnrente Mot: Grunnrenten på lokaliteter er ikke en konstant størrelse – kan variere dramatisk og forsvinne Mot: Verdiskaping kan i større grad enn i fiskeri flyttes til andre land med gunstigere skatteregime Mot: En bærekraftig vekst i næringen vil kreve enorme investeringer og føre til en generelt høyere kostnadsbase over hele linjen

42 Offentlig forvaltning og skatt på ressursrente / grunnrente
Den offentlige forvaltningen av næringene har en enorm effekt på grunnlaget for beskatning Samfunnet må ha disse to tankene i hodet samtidig Skal politikerne innføre særskatt uten at de samtidig endrer reguleringsregimet?

43 Det norske samfunnet har gitt havbruksnæringen et STORT OPPDRAG
Gi landet ØKT VERDISKAPING, FLERE ARBEIDSPLASSER og MER SKATTEINNTEKTER ved å VOKSE PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE

44 Det norske samfunnet har gitt havbruksnæringen et STORT OPPDRAG
Gi landet ØKT VERDISKAPING, FLERE ARBEIDSPLASSER og MER SKATTEINNTEKTER ved å VOKSE PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE Men næringen må betale MESTEPARTEN AV REGNINGEN for en bærekraftig vekst Må investere flere titalls milliarder i FoU og nye teknologier Kostnadsbasen kan bli vesentlig høyere

45 En forhandlingssituasjon? En vinn-vinn situasjon?
Kommunene gir: En mer moderne forvaltning som kan innebære noe mindre makt? Kommunene får: En økonomisk kompensasjon i form av en ekstraordinær skatt (avgift)?