Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge Utarbeidet av KPMG AS og SINTEF Teknologi og samfunn.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge Utarbeidet av KPMG AS og SINTEF Teknologi og samfunn."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge Utarbeidet av KPMG AS og SINTEF Teknologi og samfunn

2 Nasjonal analyse Hensikt: Å klarlegge den samfunnsøkonomiske og samfunnsmessige betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen. ●Økt betydning av norsk fiskeri- og havbruksnæring har medført betydelig økt fokus fra media, politikere, marked og opinion. ●Globalisering av næringa og økende konkurranse gjør det stadig viktigere å oppnå gode rammebetingelser. ●Norsk fiskeri- og havbruksnæring ønsker å stå frem som viktig og med tyngde på den politiske arena. Behov for å tydeliggjøre næringens reelle betydning i alle ledd i verdikjeden.

3 Analysen dokumenterer følgende Samlet virkning av fiskeri- og havbruksnæringen målt i sysselsetting, bidrag til BNP og omsetning. Samlet virkning av hovedverdikjede havbruk (fiskeoppdrett, foredling og handelsledd) og hovedverdikjede fiskeri (fangstleddet, foredling og handelsledd). Samlet virkning av næringsgruppene fangst, oppdrett, fiskeforedling og grossister. Virkningene beregnes både innen fiskeri- og havbruksnæringens kjerneaktiviteter og i andre deler av næringslivet (ringvirkninger).

4 Verdiskaping - Bidrag til BNP Bidrag til BNP er i denne sammenheng et verdimål i nasjonalregnskapet og et begrep som beskriver den verdiskaping næringen representerer. Begrepet verdiskaping blir i dagligtale brukt på mange forskjellige måter, men i denne sammenheng menes litt forenklet godtgjørelse til arbeid og kapital.

5

6 Fiskeri- og havbruksnæringen - sysselsetting (2002) Kjerneaktivitetene utgjør i underkant av årsverk. Hvert årsverk i kjerneaktivitetene skaper 0,77 årsverk i andre næringer i Norge – ca årsverk. Mer enn arbeidsplasser (årsverk) i Norge har basis i fiskeri- og havbruksnæringen.

7 Fiskeri- og havbruksnæringen - verdiskaping (2002) Kjerneaktivitetene gir en verdiskaping (bidrag til BNP) på 15 milliarder kroner. Hver krone i verdiskaping i kjerneaktivitetene skaper 0,95 kroner i verdiskaping i andre næringer i Norge – over 14 milliarder. Total verdiskaping er på over 29 milliarder kroner.

8 Fiskeri- og havbruksnæringen - omsetning (2002) Kjerneaktivitetene har en omsetning på 57 milliarder kroner. Hver krone i omsetning skaper 0,56 kroner i omsetning i andre næringer i Norge – over 32 milliarder kroner. Total omsetning er på 89 milliarder kroner.

9 Nøkkeltall: årsverk – hvorav: i kjerneaktivitetene i tilknyttet virksomhet 89 milliarder i omsetning – hvorav:57 milliarder i kjerneaktivitet 32 milliarder i tilknyttet virksomhet 29 milliarder i verdiskaping (bidr. til BNP) – hvorav:15 milliarder i kjerneaktivitet 14 milliarder i tilknyttet virksomhet

10 Utvikling i kjerneaktivitetene fra 1999 til 2002 Antall årsverk reduseres (-5 %). Næringens bidrag til BNP avtok (-6 %). Omsetningen i næringen økte (+3 %).

11 Utviklingen totalt (inkludert ringvirkninger) fra 1999 til 2002 Alt i alt reduseres antall årsverk (-4 %). Bidraget til BNP øker alt i alt (+5 %). Omsetningen økte(+6 %).

12 Virkninger i verdikjede havbruk Kraftig reduksjon i bidrag til BNP fra selve kjerneaktiviteten. Lave laksepriser, ugunstig valutasituasjon, samt rammebetingelser er noen av forklaringsvariablene. Ringvirkningene har økt med ca 30 % da produksjonen i samme periode har økt, noe som krever investeringer i utstyr, fôr, etc.

13 Virkninger i verdikjede fiskeri I sum sysselsatte verdikjede fiskeri (inkl. ringvirkninger) færre antall årsverk i 2002 enn i 1999 (-9 %). Bidraget til BNP økt fra 1999 til 2002 (+11 %). Mesteparten av økningen skyldes økte bidrag fra selve fangstleddet (+14 %) og fiskeforedling (+10 %), mens økningen innen ringvirkningene var mer beskjeden (+7 %). Omsetningen økte også og da mest innen selve fisket.

14 Næringsgruppene og deres betydning for sysselsetting Fangstleddet har en nedgang i sysselsetting fra 1999 til 2002 (-6 %). Oppdrett sysselsetter omtrent like mange i selve kjerneaktiviteten, men gir økt sysselsetting i næringslivet ellers (+12 %). Innen fiskeforedling går sysselsettingen ned – både innen kjernevirksomheten og i andre næringer. Situasjonen innen grossistleddet er uforandret fra 1999 til 2002.

15 Næringsgruppene og deres betydning for bidrag til BNP Fangstleddets bidrag til BNP økte fra 1999 til 2002 (+14 %). Innen oppdrett gikk bidrag til BNP drastisk ned fra 1999 til 2002 (- 82 %). Men fordi ringvirkninger i næringslivet ellers økte (+41 %), er det samlede bidraget ikke redusert så mye (-14 %) Innen fiskeforedling økte bidraget til BNP. Kjernevirksomheten økte mest (+15 %), mens ringvirkningene i næringslivet ellers hadde en mer beskjeden vekst (+5 %). Også bidraget til BNP fra grossistleddet økte fra 1999 til 2000.

16 Næringsgruppene og deres betydning for omsetning Innen fangstleddet økte omsetningen i kjernevirksomheten med 15 %, mens ringvirkningene er omtrent de samme. Innen kjernevirksomheten i oppdrett er derimot omsetningen gått ned (-15%), men ikke på langt nær så mye som bidraget til BNP. Det er priser og driftsmargin som har vært lave, mens mengde fisk omsatt har økt. Ringvirkningene øker derfor også mye for omsetning (+27 %). Omsetningen innen fiskeforedling har også økt litt (+2 %), men her er det ikke samme økning innen ringvirkningene. Innen grossistleddet er det en svak økning i omsetningen totalt.

17 Fiskeri- og havbruksnæringen - nasjonalt perspektiv (2002) Fiskeri- og havbruksnæringen hadde en jevn stiging i bidraget til BNP fra 1,1 % til 1,5 % i løpet av 1990-tallet (oljen holdt utenfor). Fram til 2002 ble bidraget redusert til 1,0 %, og i 2003 var bidraget til BNP nede på 0,7 %. Dette skyldes først og fremst den ugunstige prisutviklingen på laks. Den generelle økonomiske veksten i Norge (ekskl. oljesektoren) fra 1999 til 2003 var på over 20 %.


Laste ned ppt "Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge Utarbeidet av KPMG AS og SINTEF Teknologi og samfunn."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google