Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Miljøavtrykket til norsk oppdrettsnæring Florø, 11.februar 2016 v/ Jorunn Vallestad, fagrådgjevar i Naturvernforbundet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Miljøavtrykket til norsk oppdrettsnæring Florø, 11.februar 2016 v/ Jorunn Vallestad, fagrådgjevar i Naturvernforbundet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Miljøavtrykket til norsk oppdrettsnæring Florø, 11.februar 2016 v/ Jorunn Vallestad, fagrådgjevar i Naturvernforbundet

2 Naturvernforbundet

3 «Riksrevisjonen er av den oppfatning at de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen er blitt så vidt omfattende at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt». «Miljøutfordringene i næringen er etter Riksrevisjonens vurdering av et omfang som vil kreve vesentlige endringer i havbruksforvaltningen og måten havbruksnæringen blir regulert på.» Samlet belastning er for stor, og vurderes ikke ved tildeling av konsesjon Ingen overordna strategi for effektiv arealbruk Miljøutfordringene er størst i områder med mange oppdrettsanlegg

4 Utfordringar: Lus Rømming Forureining Næringssalt Kjemikalier Sjukdommar Fòr Dyrevelferd Arealbruk

5 Havforskningsinstituttet gir ut årlege statusrapportar for miljøtilstanden i oppdrettsnæringa. Smittepress av lakselus og genetisk påvirkning frå rømt oppdrettslaks blir framleis vurdert som dei største risikofaktorane. I rapporten blir det anslått at det rømmer 1,5 millionar fisk årleg, fem gongar so mykje som det som blir rapportert. t_laks_er_de_storste_miljoutfordringene/nb-no

6 Påverkar lakselus frå oppdrett villaks? Lakselusa var der jo også før oppdrettsnæringa? – 1000 gongar fleire oppdrettslaks enn talet på villaks som vandrar til elvene for å gyte. Eit lite reknestykke: Dersom 94% av smolten dør naturleg i sjøen, vil eigentleg 2% ekstra dødelegheit frå lakselus ha noko å sei? Frå stortingsmeldinga om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett: ”Komiteen er av den oppfatning at det er en klar sammenheng mellom den totale lakselusforekomsten i merdene og lus på villfisk, og at dette også har en påvirkning på dødelighet på utvandrende smolt.”

7

8

9 Rømming Ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning – Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet har i fellesskap klassifisert genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Basert på genetisk analyse av laks klekket i naturen har forskerne klassifisert 125 laksebestander.

10 Utslepp av næringssalt

11

12 I dag er fiskeoppdrett den største kjelda til menneskeskapte utslepp av næringssalt langs kysten Organisk materiale frå oppdrett tilsvarer utslepp frå 20 millionar menneske Eit gjennomsnittleg anlegg slepp ut like mykje kloakk som Florø og Førde til saman Nedslamming i grunne områder med lite straum – anlegga må flyttast lenger ut – meir utsatt for ver og vind. Langtidseffekter?

13 Suspenderte partiklar av oppdrettsfòr påverkar svampindivids helsetilstand negativt. Feltforsøk i Hardangerfjorden (Hansen et al. 2012) indikerer at svampbestander på sikt kan forsvinne under og nerme anlegg Vart ikkje observert dødelegheit Lengre studium nødvendig for å bekrefte langtidseffekt.

14 Lusemiddel

15

16 Kitinsyntesehemmarar Diflubenzuron (DFB) hindrer krepsdyr, inkludert lakselus, i å danne skal. Sidan 2009 er forbruket av DFB meir enn tredobla. Flubenzuroner har fleire månaders halveringstid i marine sediment. Dermed er det tilgjengeleg for reker og andre dyr i ein lang periode. Forskarar forventar at andre krepsdyr, som hoppekreps, krabber og sjøkreps, og vil kunne rammast av desse stoffa.

17 Hydrogenperoksid Blir rekna som det mest miljøvennlege - brytast raskt ned til vatn og oksygen Bruken har auka så mykje at Fiskeridir meinar negative effekter ikkje kan utelukkast Fiskarar viser til negativ effekt på rekefelt. HI har vist dødelegheit på plankton

18 Desperate situasjonar gir desperate tiltak Formaldehyd Giftig ved hudkontakt Mistenkt for å kunne forårsake kreft Ukjent risiko for og omfang av miljøeffekter ved utslepp av store volum formaldehyd i sjø

19 Fiskarane roper varsku Nedgang i rekebestander Innsig av gytetorsk kraftig redusert i fjordar med oppdrettsanlegg – Då Tanafjorden blei erklært nasjonal laksefjord og oppdrettsanlegg fjerna tok torsken opp igjen sitt gamle gytemønster Forskarane har ikkje klart å finne ein klar samanheng.

20 Dyrevelferd 20%

21 Eter oppdrettslaksen meir enn den smakar? Vi treng … kg villfisk for å produsere 1 kg oppdrettslaks I fiskefor er … prosent av villfisken menneskemat – Men norsk laks har større kjøpekraft Resten er feit stimfisk som torsk, hyse sei osv. spiser 70 % vegetabilsk for

22

23 Det store bildet Må sjåast i samanheng med andre utfordringar med forureining, overbeskatting m.m. Fjordane er på raudlista over naturtyper Villaks halvert sidan 80-talet Oppdrettsnæringas økologiske fotavtrykk er for stort

24 Kva gjere regjeringa med utfordringane?

25 «Visjonene for havbruksnæring legger til grunn en femdobling av lakseoppdrettet innen 2050.» «Det er en forutsetning at dette skjer innenfor rammene av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.»

26 Kilde: Direktoratet for naturforvaltning Oppdrett ikkje inkludert i vassrammedirektivet

27

28 Naturvernforbundets innspel til Stortingsmelding om havbruk Uaktuelt med vekst i oppdrettsnæringen med dagens miljøsituasjonen Endring trengs og eit «trafikklys» kan fungere med strenge nok krav og ein klar handlingsregel Indikatorar for alle fem berekraftsmåla, rømming, forureining, sjukdom, arealbruk og forforbruk. Strenge grenseverdiar for alle indikatorane Områder fri for oppdrett Låg risikoprofil

29 Naturvernforbundet oppfordrer Regjeringen til: Ingen vekst i næringen inntil miljøutfordringene er løst Redusere oppdrettsvolumet i hardt belasta områder, som f.eks Hardangerfjorden Innføre krav om at all oppdrettsfisk merkes slik at rømt fisk kan identifiseres og spores tilbake til anlegget. Fokusere forskning mot ny miljøteknologi, rømningssikre anlegg, lukkede anlegg og strengere brakkleggingsregimer. Bedre kartlegging av biologisk mangfold og økosystemer i fjordene som grunnlag for kunnskapsbaserte arealplaner og mer effektive forvaltningstiltak som reduserer miljøbelastningen i fjordene og havet. Fase ut oppdrett av regnbueørret som er en fremmed art som ikke bør oppdrettes i norske farvann.

30

31

32


Laste ned ppt "Miljøavtrykket til norsk oppdrettsnæring Florø, 11.februar 2016 v/ Jorunn Vallestad, fagrådgjevar i Naturvernforbundet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google