Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsemessig status i Møre og Romsdal Høstkonferansen,1. desember 2006 Inger Mette Hogstad Seniorrådgiver, DK Romsdal.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsemessig status i Møre og Romsdal Høstkonferansen,1. desember 2006 Inger Mette Hogstad Seniorrådgiver, DK Romsdal."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsemessig status i Møre og Romsdal Høstkonferansen,1. desember 2006 Inger Mette Hogstad Seniorrådgiver, DK Romsdal

2 Helsestatus i Møre og Romsdal Status for Pankreas Disease Forvaltning av Pankreas Disease Sjukdom og medisinforbruk hos marin fisk Høy dødelighet i oppdrettsanleggene Lakselus Piscirickettsiose

3 Status PD på Sunnmøre Søre Sunnmøre : To lokaliteter med påvist PD i Herøy kommune -Lokalitet Måløya utsett. Diagnose Slakting pågår, planen er å tømme lokaliteten i begynnelsen av 2007 (februar?) -Lokalitet Voldneset. Utsett mai Diagnose Forholdsvis lav daglig dødelighet

4 PD lokaliteter i Herøy kommune

5 Status PD i Romsdal Midsund kommune: Tre lokaliteter med påvist PD -Lokalitet Juvika G Diagnose juli/august 06 Det står ca fisk på lokaliteten, lav dødelighet -Lokalitet Gangstadbukta G Verifisert 6.okt 06 -Lokalitet Klauset G. medio okt 06

6 Lokaliteter med påvist PD, Midsund

7 PD status Møre og Romsdal Totalt fem lokaliteter med diagnosen PD, fordelt på to områder. Smitte fra de to primærlokalitetene til nabolokaliteter. Forholdsvis lav dødelighet nå, noe som innebærer mindre utskillelse av smitte. MEN smitten er til stede på lokaliteter der det har vært sjukdomsutbrudd. To av lokalitetene har fisk av 2006 utsett, noe som medfører at det vil bli stående fisk på lokaliteten omkring et år til.

8 PD – offentlig forvaltning Mattilsynets regionkontor for TMR har avklart med hovedkontoret at det ikke er grunnlag for å håndtere PD som en gruppe B sjukdom i Møre og Romsdal så lenge sjukdommen står oppført som gruppe C i sjukelista. MEN det er åpnet for at sjukdommen forholdsvis snarlig kan bli oppgradert til gruppe B på landsbasis.

9 PD forvaltning som gruppe B Hva blir ”bedre” dersom PD blir gruppe B sjukdom? Lokalitetene båndlegges. Det vil ikke bli tillatt å flytte fisk uten tillatelse fra Mattilsynet Mattilsynet skal klarere alle slaktetransporter, kan stille vilkår, for eksempel krav om attest for rengjøring og desinfeksjon etter transport. Slakteriet blir vurdert mhp slakting av syk fisk, særskilte vilkår kan stilles. Bedre informasjon omkring sjukdomstilfellene, oversikt kan legges på Mattilsynets nettsider.

10 PD forvaltning fortsatt Hva blir som i dag selv om PD blir gruppe B? Det vil ikke bli satt en frist for å tømme lokaliteten dersom fisken ikke er slaktemoden Det kan gå lang tid fra fisken er smittet til diagnosen blir stilt. Skjulte smittebærere i anleggene Strukturen i næringen fremmer mye og lange transporter av fisk Stadig produksjonsøkning, stadig mer fisk i anleggene

11 PD forvaltning, fortsatt Hva blir ”verre” dersom PD blir gruppe B sjukdom? Sovepute for næringa? ”Mattilsynet ordner opp”?

12 PD forvaltning Dersom PD etablerer seg i fylket, vil det aktualisere et behov for omstrukturering av næringen, jamfør smitte og avstander mellom lokaliteter. Men hvor store avstander må det da være mellom lokalitetene? PD smitter over lange avstander. 5 km er ikke nok, i følge Veterinærinstituttet.

13 Innspill til næringen: Gode forebyggende tiltak har effekt også for andre sjukdommer Beredskapsplaner Utfordre slakteriene på beredskap i forhold til slakting av syk fisk, forpliktende avtaler

14 Marin fisk Økende medisinforbruk. Torsk og sei står for mesteparten av medisinforbruket her i fylket. Vibriose viktigste årsak til medisinforbruk Nye sykdommer kommer også på torsk. Utbrudd av VNN på Nordmøre. Tidligere mest kjent for årsak til stor dødelighet på kveiteyngel Forsere generasjonsatskillelse for marin fisk

15 Lakselus Tilsynskampanje i Trøndelag, M&R i år. Første mål var å få alle til å rapportere innen fristen, som nå er den 7. i påfølgende måned. De fleste har blitt flinke til det, men vi har noen gjengangere som må purres jevnlig. Inspeksjoner for å sjekke om rapporteringene stemmer med det vi finner i anleggene. Pålegge avlusing ved for høye lusetall

16 Samordnet høstavlusing Fisk utsatt 2006 og fisk utsatt 2005 og som skal slaktes etter Avlusing av all fisk på lokaliteten skal utføres ved funn av lus over følgende grenseverdier 3 lus totalt – alle stadier eller 0,2 kjønnsmodne hunnlus Slaktefisk (2005 generasjonen): Fisk som slaktes før avluses etter forskriftens grenser. Høstavlusing skal være avsluttet innen Tidspunkt for endt Slicebehandling

17 Dødelighet Det dør mye fisk i norsk oppdrettsnæring Vi vil i større grad gripe fatt i dette, be om en forklaring. Gir oss bedre oversikt over hva som skjer. Dødeligheten har også en dyrevelferdsmessig side, noe som vi også ønsker å fokusere mer på. Noen tilfeller av transporter som har gått galt, med stor dødelighet i forbindelse med utsett.

18 Piscirickettsiose Infeksjon med piscirickettsia salmonis Gruppe B sjukdom Typisk i vårt distrikt at sjukdommen år om annet påvises på smolt utpå høsten. Marint reservoar i hoppekreps/åte? Forholdsvis lav dødelighet hos atlantisk laks. Mest tapsbringende sjukdom i Chilensk lakseoppdrett. Sjukdommen påvist på lokalitet Kormeset, årets smoltutsett for Rauma stamfisk AS


Laste ned ppt "Helsemessig status i Møre og Romsdal Høstkonferansen,1. desember 2006 Inger Mette Hogstad Seniorrådgiver, DK Romsdal."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google