© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder til fots Avslutning 26. august 2016 Birgitte Hagland førsteamamuensis Institutt for privatrett.

Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder til fots Avslutning 26. august 2016 Birgitte Hagland førsteamamuensis Institutt for privatrett."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder til fots Avslutning 26. august 2016 Birgitte Hagland førsteamamuensis Institutt for privatrett

2 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Utgangspunkt for Rettskilder til fots Innholdet: Fra formålet med rettsstudiet: –”Anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk, selvstendig og etisk måte” Arbeidsmåten denne uka: –Individuell forberedelse –Kollokviering –Deltakelse i diskusjon med lærer og medstudenter

3 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fire tema i dag Litt systematisk rettskildelære Konsekvenser for studiemåten av det dere har erfart denne uka Litt oppgaveløsingsmetode Selve oppgaveløsingen

4 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hvilke rettskilder har vi sett på? Lover og lovtekst Lovforarbeid Høyesterettsdommer Litteratur (lærebøker) Egne vurderinger (reelle hensyn) Er alt dette rettskilder? –Def.: Det vi bygger på når vi tar standpunkt til rettsspørsmål. Finnes det andre rettskilder?

5 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lov og lovtekst Lover er generelt avgjørende for løsningen på lovregulerte områder Forholdet til avtaler/ kontrakter (individuelle normer) –Loven går foran eller den viker til side Forbrukerkjøpsloven er tvingende (preseptorisk) i favør av kjøper, jf § 3 første ledd Sameieloven er fravikelig (deklaratorisk), jf § 1 andre ledd

6 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO System i og oppbygging av lover Virkeområdet og definisjoner gjerne i de første paragrafene Lover kan være komplekse tekster der regelen (eller løsningen) må finnes ved å lese mange paragrafer i sammenheng –For eksempel forbrukerkjøpsloven § 26, jf. § 17, jf. § 16 bokstav c) og § 18, § 33, jf. § 52 og § 54

7 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovtolking Utgangspunkt: fastlegge meningen med ord og uttrykk ut fra vanlig språkbruk Men lovtekst er grundig gjennomarbeidet Legaldefinisjoner –Eksempel: «forbruker» i fkjøpsl. § 1 tredje ledd Tolkning av ord –Eksempel: ”opplysninger” i fkjøpsl. § 16 første ledd bokstav c) –Eksempel: ”det økonomiske tapet” i fkjøpsl. § 52

8 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovforarbeider Hva finnes? –Komiteutredninger (NOU) »Ikke alltid –Odelstingsproposisjon (Ot.prp.), No (fra 1. oktober 2009): Prop. L. –Komiteinnstilling til Odelstinget i Stortinget (Innst.O.) No: Innst. L. –Merknader i stortingsdebatten Hva er viktigst? –Stort sett proposisjonen Lovforarbeid gir rettledning til og grunnlag for lovtolkingen

9 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovforarbeider i praksis Ot.prp. nr. 44 2001-2002 Forbrukerkjøpslova ”Dersom det på den ene siden er tatt et generelt ”som den er”-forbehold, men selgeren på den annen side har bekreftet at tingen kan brukes til et bestemt formål, må det konkrete utsagnet gå foran det generelle …” (Til § 17, s. 173 sp. 1)

10 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Høyesterettsdommer Nest viktigste rettskilde på lovregulerte områder –Da gjelder de lovtolkingen Eksempel: Rt. 1992 s. 1469 Leiebil –Tolkingen av ”økonomiske tap” i skadeserstatningsl. § 4-1 Viktigste rettskilde på ulovregulerte områder –Selvstendig grunnlag for rettsreglene Eksempel: hovedreglene om skyldansvar i erstatningsretten (altså utenfor kontrakt)

11 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppbygning av høyesterettsdommer Problemstilling –Eksempel: “Saken gjelder en forbrukerkjøpers krav om retting av en mangel ved en videospiller.” Prosessuell historikk og litt faktum Anførsler fra ankende part Anførsler fra ankemotparten Dommerens (førstvoterendes) syn Votering fra de andre dommerene Domsslutning

12 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hva kan vi bygge på i en dom? Rettsoppfatningen hos den dommeren som de andre dommerene slutter seg til Skal faktum være likt med vår sak? Er det nok å finne en generelt formulert rettssetning? Hva kan vi bruke anførslene til? Hvorfor er det riktig å legge vekt på en dom i etterfølgende saker? En høyesterettsdom om en liknende sak er svært tungtveiende

13 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Samspill mellom rettskilder i rettsutviklingen I Ot.prp. nr. 44 2001-2002 Forbrukerkjøpsloven er det vist til Rt. 1998 s. 774 Videospiller (s. 165 sp. 2) Til § 15 andre ledd om normalforventning: lovfesting av det som Høyesterett uttalte i videospillerdommen Om den videre tolkningen av den nye lovteksten: –”I tråd med det Høyesterett uttaler i Rt. 1998 s. 774 på s. 781- 782, vil departementet fremheve at også svikt som er påregnelig, vil kunne være selgerens risiko.”

14 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Er lærebøker (rettsvitskapen) rettskilder? Ja, en rettledende rettskilde –I videospillerdommen kalt «teori» Men særlig viktig som hjelpemiddel til å finne fram i og forstå det som framgår av de viktigste rettskildene: lov, forarbeider, høyesterettsdommer, folkerettslige plikter Viktig konsekvens for studieteknikken: gå inn i de viktigste rettskildene –Og gjør det med energi

15 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Vurderinger i rettsbruken Kan en legge vekt på hva som er rimelig eller fornuftig? Ja, innenfor det som de bindende og tungtveiende rettskildene tilsier. Og på område der det er lite veiledning å finne fra ”objektive” rettskilder Men vurderingen av hva som er rimelig må passe med verdivurderinger som ligger i rettssystemet I tillegg: Bruk vurderinger for å teste om det resultatet du har kommet frem til er godt –Og ta eventuelt en ny runde

16 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hva har dere lært denne uka om rettskilder og lærebøker? ”I bøkene står bare det som vi alt har funnet ut tidlegire i uka” [nesten iallfall] –Hva er konsekvensen av denne observasjonen? –Hva er den viktigste ferdigheten i rettsstudiet? Hva bygger lærebokforfattarene på? –rettskilder Hva bør dere bygge på for å bli juristar? –rettskilder Hva har det å si for studiemåten? Studér særlig lov(tekst) og (høyesteretts)dommer –Lærebøkene er hjelpemiddel

17 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hva har dere lært denne uka om arbeidsmåter? Gjorde diskusjonene at dere fikk flere synspunkter og poeng inn i egen tenkning? Gjorde diskusjonene at dere så på spørsmålene på en annen måte enn etter den individuelle forberedelsen? Kanskje forstod du mer? Den som svarar ja på iallfall ett av disse spørsmålene, må ta kollokvering alvorlig

18 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskildelære i kortform Les Rettens kilder og anvendelse, i Knophs oversikt over Norges rett s. 4-25 Les det i helgen eller i neste uke Tenk gjennom det vi har jobbet med i Rettskilder til fots for å se om synspunktene i Knoph stemmer med dine egne refleksjoner.

19 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Litt oppgaveløsningsmetode ved praktiske oppgaver Rydde opp i faktum Systematisere fremstillingen etter –Parter –Krav –Anførsler/grunnlag (rettslig grunnlag) »Her kommer drøftelsene –Konklusjon [Det kan vere flere krav og flere grunnlag. Ta hvert krav og hvert grunnlag for seg og gjør ferdig diskusjonen av det før du tar neste]

20 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Helt praktisk til drøftelsene Ta først det som logisk eller kronologisk kommer først –En struktur bør vere enkel Tenk at du er advokat for den ene siden, så for den andre siden, så dommer –Slik kan dere også arbeide når de kollokverer Prøv å bruke alle faktiske opplysninger Er du i tvil, så si det (men systematiser og ordne først)

21 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO OPPGAVEN Hvilke tvister? Hallvard og Tina – Gabriel Tina – Hallvard Hallvard og Tina – Gutten (og foreldrene?)

22 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Hva er partsforholdet? –Hallvard og Tina er sameiere 50/50 –Sameielova § 2 første ledd ”like stor part kvar” Krava mot Gabriel –Betal for kretskortet (2.500) –Betal Falken-regningen (1.200) –Betal flybillettene (6.000)

23 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Hva slags krav? –Erstatning/retting? Hva slags kontrakt? –Kjøp –Forbrukerkjøpsloven nr 34 2002 Vilkårene for erstatning/retting § 26? –”Dersom det foreligger en mangel …, kan forbrukeren …”

24 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Så blir det vanskelig Mangelsreglene Tidspunktet for vurderingen: § 18, jf § 14 –Levering, pluss 6 måneder (bevisbyrderegel) Så, for å finne hva som utgjør en mangel: § 15, § 16 eller § 17? Eller avtalen og det som elles blir sagt? Lese nøye innledningen til hver paragraf og holde det sammen med faktum

25 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Det avtalte og situasjonen virker sammen med lovreglene § 17 om ting solgt ”som den er” –§ 17 a) ”dårligere stand … med rimelighet hadde grunn til å forvente … forbeholdet, kjøpesummens størrelse, forholdene elles,” –§ 17 b), jf § 16 første ledd b eller c § 16 første ledd c –”ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller elles har gitt om tingen og dens bruk, … ha innvirket..” –Selvig/Lilleholt, Kjøpsrett om opplysninger: ”noenlunde konkretiserte uttalelser” (s. 250)

26 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Er det en mangel? –”Dersom det på den ene siden er tatt et generelt ”som den er”- forbehold, men selgeren på den annen side har bekreftet at tingen kan brukes til et bestemt formål, må det konkrete utsagnet gå foran det generelle …” (Proposisjonen til § 17, s. 173 sp. 1) Sml med Rt. 1998 s. 774 videospiller. 5 år for nytt utstyr –Latent mangel – som senare viser seg å svikte Brukt bil, lav pris Burde Hallvard og Tina fått en garanti inn i avtalen? Har Gabriel ved å reparere gratis innrømmet at det er mangel? Konklusjon usikker - etter mitt syn ikke mangel

27 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Dersom mangel (subsidiær drøfting): Krav på dekning av kretskortet? Retting § 29 – objektivt krav § 30 ”Avhjelp skal skje uten kostnad …” Men Hallvard har alt betalt? Men med forbehold. Gabriel må erstatte kostnaden ved kretskortet.

28 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Falken-regningen Det er en annen type kostnad enn selve rettingskostnaden Men § 30 ”uten kostnad” må nok tolkes slik at den også omfatter denne typen kostnad. Det følger av forarbeidene at loven skal tas på ordet.

29 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Flybilletten Erstatning § 33 objektivt ansvarsgrunnlag (ikke krav om skyld hos Gabriel) § 52 ”det økonomiske tapet” –”påført ved kontraktsbruddet” Hva er økonomisk tap? –Rt. 1992 s. 1469 Leiebil –Selvig/Lilleholt, Kjøpsrett s. 149 også ”kostnader for å unngå …ergrelser, bryderi og ulemper av ikke-økonomisk art” kan tenkes dekket.

30 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Tap som en ”med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet”, jf § 52 første ledd andre punktum Konklusjon: faller vel utenfor det en kunne forutsett? Tapsbegrensningsplikt, jf § 54 første ledd –Billige flybilletter - ok Nettotapet –Sparte bensinkostnader –Er ikke noe nettotap

31 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tina – Hallvard Krav: Hallvard skal betale 60.000 og få bilen Følger det av sameieloven eller avtale? Nei Hva har Tina krav på? Dekning av skaden på bilen? Dersom ikke gutten eller foreldrene betaler (eller betaler delvis) Hallvard er ansvarlig på ulovfestet grunnlag dersom han har vært uaktsom –Å la nøkkelen stå i bilen –”skal fara fint med sameigetingen”, sameiel. § 8 første ledd –Skadeserstatningsloven § 5-3

32 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tina – Hallvard Konklusjon: Hallvard må erstatte tapet hennes –Reparere bilen –Eller dekke tapet hennes dersom de selger bilen

33 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tina – Hallvard Flybilletten (3.000) Helt grunnløst krav

34 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Andre spørsmål Gutten –Skjønnsmessig ansvar etter skadeserstatningsl. § 1-1 –Bør han selge mopeden? –Ikke reduksjon på grunn av medvirkning fra Hallvard Foreldrene –Ansvar for 5.000 etter skl. § 1-2 nr. 2

35 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Avslutning Oppgaver til eksamen er litt annledes enn denne Oppsummer uka: Les § 2 i Knophs oversikt Les bøkene heretter med rettskildeinnfallsvinkel –Og les rettskilder! Dere har lært å finne dem Fokusér på gode problemstillinger og analyser av spørsmålene –Da kommer svarene ganske lett Nå har du snakket med en lærer: Bruk henne/han Lykke til med resten av semesteret og studiet

36 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO SAMMENKOMST I FROKOSTKJELLEREN NÅR: NÅ HVA: STUDENTENES EGEN PUB HVOR: HERHER