© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskjelder til fots Avslutning 23. august 2013 Ola Mestad Professor dr. juris Senter for europarett og.

Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskjelder til fots Avslutning 23. august 2013 Ola Mestad Professor dr. juris Senter for europarett og."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskjelder til fots Avslutning 23. august 2013 Ola Mestad Professor dr. juris Senter for europarett og Avdeling for petroleums- og energirett

2 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Utgangspunkt for Rettskjelder til fots Innhaldet: Frå målet med rettsstudiet: –”Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere og løse spørsmål etter gjeldende rett.” –”evnen til kritisk å vurdere hvordan rettsspørsmål bør løses” Arbeidsmåten denne veka: –Individuell førebuing –Kollokvering –Deltaking i diskusjon med lærar og medstudentar

3 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fire tema i dag Litt systematisk rettskjeldelære Konsekvensar for studiemåten av det de har erfart denne veka Litt oppgåveløysingsmetode Sjølve oppgåveløysinga

4 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Kva for rettskjelder har vi sett på? Lover og lovtekst Lovforarbeid Høgsterettsdommar Litteratur (lærebøker) Eigne vurderingar Er alt dette rettskjelder? –Def.: Det vi byggjer på når vi tar standpunkt til rettsspørsmål. Finst det andre rettskjelder?

5 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lov og lovtekst Lover er generelt avgjerande for løysinga på lovregulerte område Forholdet til avtalar (kontraktar) –Lova går føre eller den vik til side Forbrukarkjøpslova er tvingande (preseptorisk) i favør av kjøpar, jf § 3 første ledd Sameigelova er fråvikeleg (deklaratorisk), jf § 1 andre ledd

6 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO System i og oppbygging av lover Verkeområdet og definisjonar gjerne i dei første paragrafane Lover kan vere komplekse tekstar der regelen (eller løysinga) må finnast ved å lese mange paragrafar i samanheng –T.d. forbrukarkjøpslova § 26, jf § 17, jf § 16 bokstav c) og § 18, § 33, jf. § 52 og § 54

7 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovtolking Utgangspunkt: fastleggje meininga med ord og uttrykk ut frå vanleg språkbruk Men lovtekst er omhyggeleg gjennomarbeidd Legaldefinisjonar –Døme: «forbruker» i fkjøpsl. § 1 tredje ledd Tolking av ord –Døme: ”opplysninger” i fkjøpsl. § 16 første ledd bokstav c) –Døme: ”det økonomiske tapet” i fkjøpsl. § 52

8 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovforarbeid Kva finst? –Komiteutgreiing (NOU) »Ikkje alltid –Odelstingsproposisjon (Ot.prp.), No (frå 1. oktober 2009): Prop. L. –Komiteinnstilling til Odelstinget i Stortinget (Innst.O.) No: Innst. L. –Merknader i stortingsdebatten Kva er viktigast? –Stort sett proposisjonen Lovforarbeid gir rettleiing til og grunnlag for lovtolkinga

9 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovforarbeid i praksis Ot.prp. nr. 44 2001-2002 Forbrukarkjøpslova ”Dersom det på den ene siden er tatt et generelt ”som den er”-forbehold, men selgeren på den annen side har bekreftet at tingen kan brukes til et bestemt formål, må det konkrete utsagnet gå foran det generelle …” (Til § 17, s. 173 sp. 1)

10 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Høgsterettsdommar Nest viktigaste rettskjelde på lovregulerte område –Då gjeld dei lovtolkinga Døme: Rt. 1992 s. 1469 Leigebil –Tolkinga av ”økonomiske tap” i skadeserstatningsl. § 4-1 Viktigaste rettskjelde på ulovregulerte område –Sjølvstendig grunnlag for rettsreglane Døme: hovudreglane om skyldansvar i skadebotretten (altså utanfor kontrakt)

11 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppbygning av høgsterettsdommar Problemstilling –Døme: “Saken gjelder en forbrukerkjøpers krav om retting av en mangel ved en videospiller.” Prosessuell historikk og litt faktum Anførslar frå ankande part Anførslar frå ankemotparten Dommarens (førstvoterandes) syn Votering frå dei andre dommarane Domsslutning

12 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Kva kan vi byggje på i ein dom? Rettsoppfatninga hos den dommaren som dei andre dommarane sluttar seg til Skal faktum vere likt med vår sak? Er det nok å finne ei generelt formulert rettssetning? Kva kan vi bruke anførslane til? Korfor er det riktig å leggje vekt på ein dom i etterfølgjande saker? Ein høgsterettsdom om ei liknande sak er svært tungtvegande

13 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Samspel mellom rettskjelder i rettsutviklinga I Ot.prp. nr. 44 2001-2002 Forbrukarkjøpslova er det vist til Rt. 1998 s. 774 Videospelar (s. 165 sp. 2) Til § 15 andre ledd om normalforventning: lovfesting av det som Høgsterett uttalte i videospelardommen Om den vidare tolkinga av den nye lovteksten: –”I tråd med det Høyesterett uttaler i Rt. 1998 s. 774 på s. 781- 782, vil departementet fremheve at også svikt som er påregnelig, vil kunne være selgerens risiko.”

14 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Er lærebøker (rettsvitskapen) rettskjelder? Ja, ei rettleiande rettskjelde Men særleg viktig som hjelpemiddel til å finne fram i og forstå det som framgår av dei viktigaste rettskjeldene: lov, forarbeid, høgsterettsdom, folkerettslege plikter Viktig konsekvens for studieteknikken: gå inn i dei viktigaste rettskjeldene –Og gjer det med energi

15 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Vurderingar i rettsbruken Kan ein leggje vekt på kva som er rimeleg? Ja, innanfor det som dei bindande og tungtvegande rettskjeldene tilseier. Og på område der det er lite rettleiing å finne frå ”objektive” rettskjelder Men vurderinga av kva som er rimeleg må høve med verdivurderingar som ligg i rettssystemet I tillegg: Bruk vurderingar for å teste om det resultatet du har kome fram til er godt –Og ta eventuelt ein ny runde

16 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Kva har de lært denne veka om rettskjelder og lærebøker? ”I bøkene står berre det som vi alt har funne ut tidlegare i veka” [nesten iallfall] –Kva er konsekvensen av denne observasjonen? –Kva er den viktigaste ferdigheiten i rettsstudiet? Kva byggjer lærebokforfattarane på? –Rettskjelder Kva bør de byggje på for å bli juristar? –Rettskjelder Kva har det å seie for studiemåten? Studér særleg lov(tekst) og (høgsteretts)dommar –Lærebøkene er hjelpemiddel

17 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Kva har de lært denne veka om arbeidsmåtar? Gjorde diskusjonane at de fekk fleire synspunkt og poeng inn i eiga tenking? Gjorde diskusjonane at de såg på spørsmåla på ein annan måte enn etter den individuelle førebuinga? Kanskje forstod du meir? Den som svarar ja på iallfall eitt av desse spørsmåla, må ta kollokvering alvorleg

18 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskjeldelære i kortform Les Rettens kilder og anvendelse, i Knophs oversikt over Norges rett s. 5-29 Les det i helga eller i neste veke Tenk gjennom det vi har jobba med i Rettskjelder til fots for å sjå om synspunkta i Knoph stemmer med dine eigne refleksjonar.

19 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Litt oppgåveløysingsmetode ved praktiske oppgåver Rydde opp i faktum Systematisere framstillinga etter –Partar –Krav –Anførslar/grunnlag (rettsleg grunnlag) »Her kjem drøftinga –Konklusjon [Det kan vere fleire krav og fleire grunnlag. Ta kvart for seg og gjer ferdig diskusjonen av det før du tar neste]

20 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Heilt praktisk til drøftinga Ta først det som logisk eller kronologisk kjem først –Ein struktur bør vere enkel Tenk at du er advokat for den eine sida, så for den andre sida, så dommar –Slik kan de òg arbeide når de kollokverer Prøv å bruke alle faktiske opplysningar Er du i tvil, så sei det (men systematiser og ordn først)

21 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppgåva Kva for tvistar? Hallvard og Tina – Gabriel Tina – Hallvard Hallvard og Tina – Guten (og foreldra?) Mor - Tina (og Hallvard?)

22 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Kva er partsforholdet? –Hallvard og Tina er sameigarar 50/50 –Sameigelova § 2 første ledd ”like stor part kvar” Krava mot Gabriel –Betal for kretskortet (2.500) –Betal Falken-rekninga (1.200) –Betal flybillettane (6.000)

23 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Kva slags krav? –Erstatning (skadebot) / retting? Kva slags kontrakt –Kjøp –Forbrukarkjøpslova nr 34 2002 Vilkåra for erstatning/retting § 26? –”Dersom det foreligger en mangel …, kan forbrukeren …”

24 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Så blir det vanskeleg Mangelsreglane Tidspunktet for vurderinga: § 18, jf § 14 –Levering, pluss 6 månader (bevisbyrderegel) Så, for å finne kva som utgjer ein mangel: § 15, § 16 eller § 17? Eller avtalen og det som elles blir sagt? Lese nøye innleiinga til kvar paragraf og halde det saman med faktum

25 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Det avtalte og situasjonen verkar saman med lovreglane § 17 om ting seld ”som den er” –§ 17 a) ”dårligere stand … med rimelighet hadde grunn til å forvente … forbeholdet, kjøpesummens størrelse, forholdene elles,” –§ 17 b), jf § 16 første ledd b eller c § 16 første ledd c –”ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller elles har gitt om tingen og dens bruk, … ha innvirket..” –Selvig/Lilleholt, Kjøpsrett om opplysninger: ”noenlunde konkretiserte uttalelser” (s. 250)

26 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Er det ein mangel? –”Dersom det på den ene siden er tatt et generelt ”som den er”- forbehold, men selgeren på den annen side har bekreftet at tingen kan brukes til et bestemt formål, må det konkrete utsagnet gå foran det generelle …” (Proposisjonen til § 17, s. 173 sp. 1) Smln med Rt. 1998 s. 774 Videospelar. 5 år for nytt utstyr Brukt bil, låg pris Burde Hallvard og Tina fått ein garanti inn i avtalen? Har Gabriel ved å reparere gratis innrømt at det er mangel? Konklusjon usikker - etter mitt syn ikkje mangel

27 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Dersom mangel (subsidiær drøfting): Krav på dekning av kretskortet? Retting § 29 – objektivt krav § 30 ”Avhjelp skal skje uten kostnad …” Men Hallvard har alt betalt? Men med atterhald. Gabriel må erstatte kostnaden ved kretskortet.

28 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Falken-rekninga Det er ein annan type kostnad enn sjølve rettingskostnaden Men § 30 ”uten kostnad” må nok tolkast slik at den òg omfattar denne typen kostnad. Det følgjer av forarbeida at lova skal takast på ordet.

29 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Flybilletten Erstatning § 33 objektivt ansvarsgrunnlag (ikkje krav om skyld hos Gabriel) § 52 ”det økonomiske tapet” –”påført ved kontraktsbruddet” Kva er økonomisk tap –Rt. 1992 s. 1469 Leigebil –Selvig/Lilleholt, Kjøpsrett s. 149 også ”kostnader for å unngå …ergrelser, bryderi og ulemper av ikke-økonomisk art” kan tenkjast dekka.

30 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hallvard og Tina - Gabriel Tap som ein ”med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet”, jf § 52 første ledd andre punktum Tapsavgrensingsplikt, jf § 54 første ledd –Billige flybillettar Nettotapet –Sparte bensinkostnader Konklusjon: fell vel utanfor det ein kunne føresett?

31 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tina – Hallvard Krav: Hallvard skal betale 40.000 og få bilen Følgjer det av sameigelova eller avtale? Nei Kva har Tina krav på? Dekning av skaden på bilen? Dersom ikkje guten eller foreldra betaler (eller betaler delvis) Hallvard er ansvarleg på ulovfesta grunnlag dersom han har vore aktlaus –Å la nøkkelen stå i bilen –”skal fara fint med sameigetingen”, sameigel. § 8 første ledd

32 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tina – Hallvard Konklusjon: Hallvard må bøte hennar tap –Reparere bilen –Eller dekkje hennar tap om dei sel bilen

33 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tina – Hallvard Flybilletten (3.000) Heilt grunnlaust krav

34 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Andre spørsmål Guten –Skjønnsmessig ansvar etter skadeserstatningsl. § 1-1 –Bør han selje mopeden? –Ikkje reduksjon på grunn av medverknad frå Hallvard Foreldra –Ansvar for 5.000 etter § 1-2 nr. 2 Forholdet Tinas mor - Hallvard –Kan ho krevje han for 20.000? –Fullmakt for Tina –Sjølve situasjonen

35 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Avslutning Oppgåver til eksamen er litt annleis enn denne Oppsummer veka: Les § 2 i Knophs oversikt Les bøkene heretter med rettskjeldeinnfallsvinkel –Og les rettskjelder! De har lært å finne dei Fokusér på gode spørsmålsstillingar og analysar av spørsmåla –Då kjem svara ganske lett No har du snakka med ein lærar: Bruk henne/han Lykke til med resten av semesteret og studiet