TELEMARK FYLKESKOMMUNE Samhandlingsreformen og folkehelsearbeidet Fagforbundets Samhandlingskonferanse, Gardermoen 7.oktober 2010 Anne Karin Andersen Leder.

Presentasjon om: "TELEMARK FYLKESKOMMUNE Samhandlingsreformen og folkehelsearbeidet Fagforbundets Samhandlingskonferanse, Gardermoen 7.oktober 2010 Anne Karin Andersen Leder."— Utskrift av presentasjonen:

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Samhandlingsreformen og folkehelsearbeidet Fagforbundets Samhandlingskonferanse, Gardermoen 7.oktober 2010 Anne Karin Andersen Leder Folkehelseprogrammet i Telemark

2 Samhandlingsreformen – styrke forebyggingsarbeidet  Bedre oversikt over lokal folkehelseutfordringer  Oppfølging av personer i risiko – fastlegenes rolle  Lærings- og mestringstilbud – lavterskeltilbud  Helsestasjons- og skolehelsetjenesten  Styrket evne og kapasitet til tverrsektorielt arbeid  Kompetansebygging innen forebyggende tjenester

3 Områder der kommunene kan forvente nye oppgaver/økt ansvar  Lokalmedisinske sentre/helsehus  Tverrfaglige team (ambulante)  Lærings- og mestringsstilbud, egenbehandling – friskliv  Psykisk helse og rus  Innvandrerhelse  Samarbeid med frivillig organisasjoner  Hensiktsmessig kommunestørrelse/-samarbeid 20 – 30 000 innbyggere

4 Ot.prp. nr. 73 (2008-2009) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet 1.Fremme folkehelse i egen virksomhet - som tjenesteyter, i forvaltning, i planlegging og i regional utvikling 2.Være pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt – herunder rusforebyggende - bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte kommunene i sitt folkehelsearbeid - Regional planstrategi – arena for forankring og prioritering av lokale og regionale utfordringer og grunnlag for forpliktende partnerskap i gjennomføring av planer og handlingsrettet arbeid 3.Ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - bl.a. veilede kommunene i analysearbeidet Ny lov kommer på høring i okt. St.beh. våren 2011

5 Lovverk og verktøy  Folkehelseloven – Ny fra 2012 (statens og lokalsamfunnets ansvar)  Ny PBL  Samhandlingsreformen  Rev av Kommunehelse tjenesteloven m.fl. – Ny Folkehelselov fra 2012 Verktøy  Partnerskapsmodellen  Helse-i-plan  Kommunehelseprofilene

6 Føringer - nasjonalt To hovedspor innen virksomhetsområdet folkehelse 1.Det brede folkehelsearbeidet med innsats i en rekke samfunnssektorer - rettes mot levekår og helseproblemenes grunnleggende årsaker og sammenhenger. (Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller) 2.Forebyggende helsetjenester (Samhandlingsreformen)

7 Fortsatt store utsatte grupper, ikke inkludert i vår velstandsutvikling  personer med nedsatt funksjonsevne kortere utdanning og dårligere økonomi, samt lavere sysselsettingsandel 10 ganger vanligere med dårlig allmenn helse Uhelsen størst blant bevegelseshemmede Skårer høyest på røyking, passiv røyking, spill og manglende fysisk aktivitet  innvandrere andelen sysselsatte er 57 % (sml med 75%) ergonomiske problemer i arbeidsmiljøet er mer utbredt opplever i større grad arbeidet som styrt utenfra og som en psykisk påkjenning husholdsinntekt etter skatt er markert lavere enn gjennomsnittet nesten halvparten har opplevd diskriminering på ett eller flere områder

8

9 Inaktivitet og tilhørende livsstilssykdommer øker i omfang  Sykefravær og andel uføretygdede øker – særlig blant de under 30 år - muskel /skjelettlidelser er en av flere sykdomsgrupper som skyldes usunn livsstil som bidrar til sykefraværet  Tid til skjermaktivitet hos ungdom øker dramatisk

10 Aktivitetsnivå blant voksne  Stadig flere voksne oppgir at de trener/ mosjonerer regelmessig (SSB)  Men………… økningen i mosjonsaktivitet utjevner ikke effekten av økende inaktivitet i befolkningen  Kun 1 av 5 voksne nordmenn oppfyller de nasjonale aktivitetsanbefalingene Min 30 min pr dag Inaktiviteten øker i alle aldersgrupper Store helsemessige konsekvenser Utfordringer både for samfunnet og den enkelte

11 Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid … Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer -blodtrykk - kolesterol -KMI…. Sykdom/ død

12 Påvirkningsfaktorer og samhandlingens kompleksitet Dahlgren & Whitehead, 1991

13 Aktører i folkehelsearbeidet

14 Eksempel på hvorfor folkehelsearbeid ?  Økt fysisk aktivitet gir betydelig positive helseeffekter - redusert sykefravær - reduserte kostnader for helsevesenet (Samhandlingsreformen) - velferdsgevinst for den enkelte - bedre psykisk og fysisk velvære  15 min daglig gange eller sykling til jobb/skole - betydelig redusert risiko for hjerte/kar og kreft - kan redusere antallet høyt blodtrykk med 75 %  Sparte behandlingsutgifter 1 milliard pr.år. Produksjonstap/sykefravær ikke medregnet (Beh.utg.pr.år er stk.pris kr.6.500 x 200.000 pas.= 1,3 milliarder kroner)

15 Sånn gjør vi det i Telemark

16 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vedtatt Fylkesutvalget 14.april 2010

17 Føringer Partnerskap som verktøy i Lov om folkehelse  Fylkesmannen og fylkeskommunen oppfordres til å utvikle gode samarbeidsmodeller og framstå som koordinerte overfor kommunene Samhandlingsreformen  Helseutfordringene legger føringer for folkehelsearbeidet  Behovet for en tverrsektoriell og nivåovergripende tilnærming er stor.  Kommuneplanens samfunnsdel viktig redskap for å løfte fram helseutfordringene. Grunnlag for prioriteringer og tiltak.

18 Mål – Strategi 2010 - 2012 Det sektorovergripende folkehelsearbeidet  Folkehelseperspektivet forankres i alt planarbeid i Telemark  Alle kommuner deltar – partnerskapsavtaler og koordinator  Synliggjøring av alle sektorers betydningen og ansvar i folkehelsearbeidet  Frisklivstilbud for alle kommuner  Helhetlig og målrettet samhandling og hensiktsmessig bruk av virkemidler innen tilgrensende områder som idrett, friluftsliv, kultur, areal/transport, skole, reiseliv, tannhelse m.v. i fylkeskommunen så vel som hos partnere.

19 Mål Helsefremmende barnehager og skoler  Folkehelseperspektivet forankres i planer for fylkeskommunens egne skoler og i kommunenes barnehager og skoler  Fremme helse og redusere ulikhet i helse ved å gjennomføre ikke stigmatiserende tiltak i barnehager og skoler, jfr. § 2 i barnehageloven og § 9a i Opplæringslovens, samt Læringsplakaten.

20 Mål Aktiv senior Telemark  Det tilrettelegges for at flest mulig eldre er i regelmessig fysisk aktivitet  Alle eldre skal ha mulighet for å delta i sosial og kulturell aktivitet  En aktiv omsorg, jfr. nasjonal Omsorgsplan 2015  Forebygge eldreulykker  Flere eldre som ressurs for andre

21 Hovedsatsinger 2010 - 2012  Forankring av folkehelse (Helse i plan) - Kommuneplanens samfunnsdel (plankrav fra 2012) - Arealplan - Sektor- og temaplaner - Økonomiplaner - Virksomhetsplaner  Helseoversikter og helseovervåking - Demografisk utvikling – eldre, innvandrere m.fl.  Helsefremmende barnehager og skoler 1/1 still.  Friskliv/friskvern ---------Hverdagsaktiviteten  Aktiv Senior Telemark ½ still. 2010  Helsefremmende arbeidsplasser med fokus på nærvær Alle satsingene har relevans til den forestående Samhandlingsreformen

22 Viktige strategiske grep  Fylkeskommunen som pådriver og koordinator  Forpliktende partnerskap på fylkesnivå og med kommunene  Følge opp sentrale satsinger fra departement og direktorat Fysisk aktivitet, Kosthold, Tobakk, Rus, Psykisk helse, Forebygging av ulykker som medfører personskade Arbeidet overfor minoritetsgrupper blir spesielt trukket fram.  Folkehelse i planlegging ”Helse-i-plan”  Klima/miljø - sammenhengen med folkehelse (skolevei- gang- og sykkelstier)  Helhetlig grep og sammenhengende tenking på tvers av sektorer og hensiktsmessig virkemidlebruk innen tilgrensende områder som folkehelse, idrett, friluftsliv, turveier m.v.  Forskningsbasert - Prioritere evaluerte gode tiltak  Delta i utvalgte internasjonale nettverk, særlig opp mot nordiske land  Hensiktsmessig bruk av media

23 Strategi ”Helsefremmende barnehager og skoler”  Fysisk aktivitet  Kosthold, bl.a. skolekantiner, vannprosjektet og Fiskesprell  Psykisk helse  ”Den gode skolehelsetjenesten”  Tobakk og snus  Rusforebygging Egen ressursgruppe BRA-MAT 3 kursholdere

24 Strategi Eldre – aktivitet, trygghet og trivsel  Stimulerende tiltak for eldre bl.a. gjennom prosjektet ”Aktiv senior Telemark”  Fysisk aktivitet – ”aktiv for egen og andres beste”  Sosial og kulturell aktivitet (også transportmuligheter)  Kosthold/ernæring (i hjem og institusjon)  Eldre som ressurs for andre  Eldresikkerhet Egen ressursgruppe Fylkesmannen, Pensjonistforbundet, Eldrerådet, Turistforeningen, Idrettskretsen, Undervisningssykehjem, FFO, Boligbyggelaget, LMS

25 Strategi Voksne - risikogrupper  Frisklivstilbud bygges opp - Skien, Vinje, Bamble, Porsgrunn BRA-MAT kurs – 3 kursholdere  Lavterskeltilbud i samarbeid med NAV Arb.gr. 4 Helsefremmende arbeidsplasser ”Fra fravær til nærvær”

26 Eksempler på aktivitet -Kurs Aktiv omsorg -Kartlegging utearealer sykehjem m/kurs -Kurs i ernæring -Kurs i fallforebygging -Info om lavterskeltilbud på dagtid -Kartlegging av transportilbud i komm -Årlige arrangement - Seniormesse & Aktivitetsdag -Foredrag

27 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Anne Karin Andersen Leder Folkehelseprogrammet tlf.: 35 91 73 16/ 48 07 59 63 e-post: anne-karin. andersen@t-fk.no Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende skoler og barnehager tlf.: 35 91 73 78/ 92 09 49 96 e-post: jorunn-borge. westhrin@t-fk.no Walborg Krosshaug Prosjektleder Aktiv Senior tlf.: 91 71 44 60 e-post: walborg. krosshaug@c2i.net Lene Sjølie Sekretær tlf.: 35 91 73 21 e-post: lene.sjolie@t-fk.no Folkehelseprogrammet i Telemark Telemark Fylkeskommune Postadr: Pb. 2844 Kjørbekk, 3702 Skien Besøksadr: Fylkesbakken 6, 3715 Skien www.telemark.no/folkehelse

28 Organisering - skisse Forpliktende Partnerskap NAV, ST HF, FM, AIR, BK, RK, HIT, TIK, TT og TFK Folkehelseforum Referansegruppe Forpliktende partnerskap: strategi, oppgave-/ansvarfordeling, handling FUTV: 2 politikere med vara oppnevnt

29 Krever intern forankring Partnerskapsprosessen – regionalt og lokalt 1.Eierskapet i folkehelsearbeidet må synliggjøres. Det vil bli stilt krav til partnere. De må bl.a. være robuste, ta ansvar, ha ressurser og kompetanse. 2.Intern forankring og vilje til utvikling. TFK 1.Få folkehelseperspektivet på plass i organisasjonen i overordnede mål i fylkeskommunen. Få helhet i sammenhengen folkehelse – naturliv – vannforvaltning – miljø – klima. 2.Forslag til målformulering overordnet: Folkehelseperspektivet forankres i fylkeskommunens ulike måldokumenter og tas hensyn til i alle sakssammenhenger der det er relevant.

30

31 Folkehelsekonferansen 2010

32 Fylkeskommunens rolle uklar Fylkeskommunene Fra 2010 et ansvar for folkehelsearbeid herunder bistå kommunene bl.a.: 1. Helseoversikter og påvirkningsfaktorer 2. I det sykdomsforebyggende arbeidet Kommunene Utvikle forebyggingsinnsatsen og folkehelsearbeidet og forankre den i komm planer Blir oppfordret til å satse på 1. helseoversikter og påvirkningsfaktorer 2. etablering av frisklivs/mestringstilbud innen kosthold, fysisk aktivitet, røyke-avvenning m.v. for å redusere livsstilssykdommene 3. styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten Fylkesmannen Økt dialog med kommuner og helseforetak Styrke analyse-, plan- og beslutningssystemer mm

33 Utfordring Sitat fra innstilling 24.april 2010 til Stortinget: ”Komiteen vil understreke at en vesentlig del av det forebyggende helsearbeidet som må skje, kan være av primærforebyggende karakter, som ofte faller utenfor begrepet «forebyggende helsetjenester». Tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet, gode kultur- og fritidsaktiviteter, et godt bo- og oppvekstmiljø, ren luft, fravær av støy, bygging av sykkel- og gangstier, bedre kosthold, mindre røyking og mindre alkoholmisbruk er avgjørende viktig for å redusere tallet på dem som får sykdom eller helseplager.” 1.Fylkeskommunenes rolle med begrunnelse, må komme tydelig fram i Samhandlingsreformen 2.Formuleringene ”helsefremmende og forebyggende tiltak/– arbeid” må brukes mer bevisst

34 Takk for oppmerksomheten