Grunnlag for gode detaljreguleringsplaner Hva forventes av kunnskapsgrunnlaget.

Presentasjon om: "Grunnlag for gode detaljreguleringsplaner Hva forventes av kunnskapsgrunnlaget."— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnlag for gode detaljreguleringsplaner Hva forventes av kunnskapsgrunnlaget

2 Lovpålagt med tilstrekkelig kunnskap § 4-2 i PBL: Planbeskrivelse og konsekvensutredning§ 4-2 i PBL: Planbeskrivelse og konsekvensutredning –«Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.» – Egen prosedyre – konsekvensutredning (KU) – for «regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn» Naturmangfoldloven (NML) – kap. II:Naturmangfoldloven (NML) – kap. II –«Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger» (§ 8). –«En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for» ( § 10).

3 Ulike planer – ulike krav Prosess Reguleringsplaner – utredes - i nødvendig grad Overordna plan – nye områder for tiltak utredes – hver for seg og samlet KPA / Områderegulering Områdereguleringer og detaljregulerings- planer > 15 daa KU med planprogram Nye områder til utbyggingsformål - alltid Områdereguleringer m rammer for tiltak – vedlegg I og II Detaljregulerings- planer < 15 daa med endring i f.h.t. kommuneplan / områderegulering KU med planprogram RP for tiltak i vedlegg I - alltid KU uten krav til planprogram RP for tiltak i vedlegg II – j.f. vedlegg III Forhold som skal utredes etter krav i overordna plan Ikke krav til KU Krav til kunnskapsgrunnlag i h.h.t. NML og PBL

4 Aktuell / nødvendig kunnskap Det som er relevant – og det som ikke er avklart i overordna plan – skal utredes / beskrives. –Når det ev. fremmes planer i strid med overordna plan forventes også utredningen som skulle vært gjort på overordna nivå m.h.t lokalisering av tiltaket. Detaljregulering som følger opp intensjonen med PBL, og er en utfylling og konkretisering av overordna plan, vil kreve et kunnskapsgrunnlag som avklarer konflikter i detalj – som ev. bør / må innhentes. –Kan f.eks. gjelde botanisk verdifulle lokaliteter, viktige nærområder, støy og ROS (skred, flom, stormflo) God kunnskap gir ellers generelt mulighet for gode planer - bl.a. ut fra hensynet til nærmiljøet (viktig med kunnskap – selv om det ikke er lovpålagt krav) Forskjellen på KU og planbeskrivelse er først og fremst prosessen – konsekvensene / «virkningene» skal alltid utredes / beskrives i tilstrekkelig grad

5 Barn og unges oppvekstmiljø Min. beskrive slik at kravet til vurdering og medvirkning gitt i RPR for barn og unge er oppfylt (jf. retningslinjenes pkt 4).retningslinjenes pkt 4 –Vurderingene skal godtgjøre at kravene gitt i retningslinjenes pkt 5 – og i rammer gitt i egne bestemmelser – er oppfylt. retningslinjenes pkt 5 Barnetråkkregistreringer - for å få tilfredsstillende kunnskap om barns bevegelse, lek og opphold –Gir også grunnlag for mulig utvikling og tilrettelegging av grønnstrukturer.

6 Grønnstruktur generelt Veilederen M100-2014 – «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder»M100-2014 –Hvorfor grønnstruktur er viktig –Hvordan planlegge? Grønnstruktur er eget formål på kommuneplannivå i ny PBL (også hensynssone) – viktig å synliggjøre og sikre sammenhenger. Det bør spesielt gå fram at det er gjort en tilfredsstillende kartlegging av funksjonell strandsone mot sjø og – kantsone langs vassdrag. –Byggegrense mot sjø skal fastsettes –Langs vassdrag som «har betydning for natur-, kulturmiljø og friluftsinteresser» skal kommunen vurdere å sette ei grense på inntil 100 meter med forbud mot bestemt angitte tiltak.

7 Krav til kartlegging - funksjonell strandsone Den sonen som står i innbyrdes samspill med sjøen både økologisk, topografi og/eller bruksmessig (jf. arealpolitiske retningslinjer om kystsonen i Fylkesplan for Nordland). Fylkesplan for Nordland Kan være smalere eller breiere enn 100 m. Må kunne forventes at den er kartlagt som grunnlag for planlegging / lokalisering av tiltak i strandsonen, d.v.s. i byggeområder og LNFR-områder med åpning for spredt bebyggelse. Kan med fordel være kartlagt i hele kommunen som grunnlag for –framtidig planlegging –ev. behandling av dispensasjoner

8 Funksjonell strandsone Hvordan kartlegge? –Bruk av tilgjengelig kunnskap –Ortofoto / flybilde (skråfoto hadde vært det beste) –Naturbase –Askeladden og SEFRAK-registeret –Friluftskartlegginga –Befaring i områder som skal bygges ut (behovet vil variere) SKJØNN ! Ved tvil bør «føre-var-prinsippet» brukes. I viktige friluftsområder bør det spesielt vurderes om sonen bør utvides ut over 150 meter (!), jf. forbudet mot telting etter friluftsloven.

9 Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)T-1442/2012 –Gir anbefalte støygrenser ved «etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål» etablering av nye støykilder (veianlegg, næringsvirksomhet og skytebaner). –Rød og gul støysone bør beregnes og ligge til grunn for planleggingen – primært på kommuneplannivå. –«Grønn» sone kan / bør ev. tas med – for å angi «stille» områder. –Veileder til retningslinjen – M-128 – 2014 – utdyper prinsipper, metoder og anbefalinger i T-1442/2012M-128 – 2014 Støy er en viktig planpremiss som må tidligst mulig på bordet – enkelte formål kan være utelukket – bolig krever f.eks. stille side…

10 ROS § 4-3 i PBL –«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Aksomhetssoner for skred – her bør geotekniske undersøkelser gjennomføres.

11 Krav til kunnskapsgrunnlaget Ved KU-plikt - jf. planprogrammet –Viktig å få inn best mulige innspill om tema og metodikk Svært viktig at aktuelle/viktige problemstillinger konkretiseres i forbindelse med høring av programmet / varsel om oppstart. –Ved ev. avklaring av lokalisering (d.v.s. planer i strid med overordna plan) vil det «ofte» være tilstrekkelig å basere utredningen på foreliggende kunnskap og «nødvendig oppdatering av denne» (jf. T-1493).T-1493 Ellers – viktig å forholde seg både til innspill, statlige forventninger, statlige planretningslinjer (SPR) / rikspolitiske retningslinjer og arealpolitiske retningslinjer for Nordland. –SPR for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging gir viktige føringer –Foreliggende kunnskap i Nordland er vesentlig styrket gjennom friluftslivskartlegginga – som til dels er temmelig detaljert – og – landskapskartlegginga. Hva trenger vi å vite for å avklare utfordringer og muligheter?