Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Status for sykehuspolitikken. Har vi en sykehuskrise? Representantskapsmøte Fagforbundet - Sogn og Fjordane 2. april 2008 Unni Hagen Fagforbundet Samfunnspolitisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Status for sykehuspolitikken. Har vi en sykehuskrise? Representantskapsmøte Fagforbundet - Sogn og Fjordane 2. april 2008 Unni Hagen Fagforbundet Samfunnspolitisk."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Status for sykehuspolitikken. Har vi en sykehuskrise? Representantskapsmøte Fagforbundet - Sogn og Fjordane 2. april 2008 Unni Hagen Fagforbundet Samfunnspolitisk enhet

3 Målene for reformen? Verdigrunnlaget: Velferdsstatens grunnleggende verdier om likeverd, rettferdighet og solidaritet Sikre alle tilgang til helsetjenester uavhengig av økonomi og bosted Helsesektoren skal være underlagt politisk styring for å sikre nasjonale mål

4 Premissene for omorganiseringen av spesialisthelsetjenesten i 2002 Eierskap og ansvar overført fra fylkeskommune til stat Ansvar for tjenestene lagt til helseforetak organisert etter mal for aksjeselskap Nytt økonomistyringssystem, etter regnskapslovens prinsipper

5 § 43 åpner for privatisering Sykehusdrift kan ikke overføres til private eiere - med mindre Stortinget beslutter dette De ikke-medisinske funksjoner kan derimot skilles ut og organiseres med begrenset ansvar (AS). Hva som er ikke-medisinske funksjoner vil bli et definisjonsspørsmål

6 Vår bekymring - våre advarsler Svekket demokratisk kontroll Sterk vekst i administrasjon prioritering av ”enkle”, ”friske” pasienter Fra pasient- til økonomifokus Mindre offentlighet i styringen Økt press på primærhelsetjenesten

7 Oppsummering av situasjonen Hva sa vi - hvor er vi? Økonomistyringssystemet vil vanskeliggjøre målene om økt satsing på kvalitet, samordning og et solidarisk helsevesen Foretaksorganiseringen vil vanskeliggjøre ønsket om sterkere politisk styring Vår rolle som premissleverandør like stor med ny regjering

8 Hva er er New Public Management? Samling metoder av organisasjons, ledelses- og styringsmessig karakter for å effektivisere offentlig sektor Marked og bedriftsøkonomiske styrings- og ledelsesprinsipper er idealet England, New Zealand og Australia er de land som mest systematisk bruker NPM

9 NPM-tiltak: Bestiller-/utførermodeller og konkurransesetting av hele virksomheter Oppsplitting av offentlig virksomhet i selskaper/AS som styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper i stede for av folkevalgte Privatisering og utsalg av off. virksomheter Naiv tro på at resultatene av off. virksomhet lar seg måle Innføring av forretningsbaserte regnskaps- og budsjettprinsipper i offentlig sektor

10 Drivkreftene bak NPM: Off. virksomhet mindre effektiv enn privat virksomhet, 15 til 20 prosent eller mer antydes IMF, Verdensbanken, OECD, sentralbankene og finansdepartementer Mange aktører har økonomiske interesse i en slik utvikling Politisk ideologi Vise politisk handlekraft

11 NPM - virker det? Omdiskutert om NPM gir effektive løsninger Hvem tjener, hvem taper? Tjener: Aktører som får nye forretningsmuligheter, konsulentbransjen, ledelsen/ny ledelse Taper: De som bærer omstillingskostnadene: samfunnet/lokalsamfunnet, ansatte som mister arbeid og rettigheter Brukerne - pasientene

12 Forskjeller økonomistyring – forretning og offentlig velferdsgoder Offentlig velferdsgoder Disponerer inntekter for å dekke fellesbehov/tjenester Resultat i form av økonomisk overskudd er irrelevant Resultat vanskelig å måle/lar seg ikke måle med enkle indikatorer Budsjett bindende vedtak om ressursbruk Regnskapet registrerer om midlene er brukt i henhold til vedtak Forretningsvirksomhet: Har kostnader for å skape inntekter. Budsjettets betydning omdiskutert. Internt dokument/løs plan for å skape størst mulig økonomisk resultat/profitt. Mål - maksimere økonomisk overskudd. Regnskapet viser det økonomiske resultat

13 Forskjell i økonomiprosess - forretningsvirksomhet / offentlige velferdsgoder

14 Likevel er påstanden: Systemer for budsjett og regnskap utviklet for forretningsvirksomhet er bedre egnet til å løse offentlig virksomhets behov for økonomiske styring enn systemer utviklet med det som formål.

15

16

17

18 Norges ressursinnsats til helsetjenester ligger på gjennomsnittet for OECD-landene hensyn tatt til at landene bruker en større andel på helsetjenester jo høyere BNP er pr innbygger. M.a.o. Vi prioriterer innsats til våre helsetjenester på normalnivået av det flertallet av OECD-landene gjør. Konklusjon - ressursbruk i helsesektoren

19 Utviklingstrekk offentlige helseutgifter i Norge pst.andel BNP

20 Virkninger av forretningsbaserte prinsipper: Regnskapsmessige underskudd hvert år etter overgangen til de nye prinsipper – Akkumulert underskudd 18 milliarder kroner etter 5 år. Framstår som konkursbo selv om de ikke er det. Etter kommunale prinsipper ville de hvert år hatt positivt netto driftsresultat samtidig som det har vært investert 38 milliarder kroner i spesialisthelsetjenesten etter Elendig økonomistyring – savner sidestykke når det gjelder offentlig tjenesteproduksjon i Norge. Gir inntrykk av behov for omfattende strukturrasjonalisering i spesialisthelsetjenesten.

21 Hovedspørsmålet blir: Er det forretningsbaserte regnskapssystemet egnet til å styre offentlig tjeneste- produksjon?

22 Forretningsbasert regnskapssystem uegnet som økonomistyringssystem i offentlig helsetjeneste fordi: Dårlig økonomistyring Feil bilde av foretakenes økonomiske situasjon Står i motsetning til målene og verdigrunnlaget for helsetjenesten Organiseringen i helseforetak og stykkprisfinansiering stimulerer bedriftsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger i stede for pasienten i sentrum Mangel på samordnet budsjett og regnskap svekker politisk styring, helhetstenkning og kontroll Erstattes av lignende system som kommuner og fylkeskommuner bruker

23 Soria Moria i sikte? Hva er oppnådd så langt i stortingsperioden? Evalueringen av sykehusreformen er avsluttet. Hva er konklusjonen?

24 Dette sa vi i 2005: Sykehusreformen må evalueres Garanti om at ingen sykehus legges ned Sterkere politisk styring (Nasjonal helseplan) Folkevalgte inn i styrene Andelsen ISF (stykkprisfinansiering) må trappes ned Økonomistyringssystem tilpasset off. sektor Vurdere sykehus i nye sterke regioner

25 Nasjonal helseplan Vil nasjonal helseplan løse spesialisthelsetjenestens utfordringer?

26 Sentrale utviklingstiltak Mer vekt på forebyggende arbeid Etablere nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer Systematisere arbeidet med samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner Lokalsykehus skal videreutvikles for å ivareta behov for generelle tjenester Tydeliggjøre lokalsykehusenes oppgaver knyttet til akuttfunksjoner og den samlede behandlingskjede

27 Sentrale utviklingstiltak Arbeide for en folkehelsepolitikk der arbeidslivet er en viktig arena for å forebygge sykefravær og bedre folkehelsa Initiere strategier for særlig utsatte grupper, for å redusere sykefravær og bidra til økt sysselsetting Utarbeide en nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering i helse- og sosialsektoren Vektlegge HMS-arbeidet, med særskilt oppmerk- somhet på årsakene til at arbeidsmiljøbelastninger oppstår

28 Nasjonal helseplans store dilemma Mange gode målsettinger i nasjonal helseplan. Men gode målsettinger og muligheten for å nå disse i sterk kontrast til dagens økonomiske rammer og system. Vi sa i vårt høringsinnspill at målene om kvalitet og riktige prioriteringer må kobles opp mot problemene som følger av de økonomiske rammevilkårene, og de nye økonomiske styringsprinsippene. Dette er det ikke tatt høyde for.

29 Nasjonal helseplans store dilemma Muligheten til å få på plass de mange gode uttalte målsettinger på helseområdet blir dermed et vanskelig kunststykke, ja etter Fagforbundets syn et umulig kunststykke. Det må tas høyde for grunnleggende endringer bort fra markedsmodellen for å stake ut kursen mot Soria Moria.

30 Fagforbundets evaluering av det nye styringssystemet Kombinasjonen av forretningsbasert regnskap, foretaksorganisering med "profesjonelle"styrer som ikke representerer befolkningen, og stykk- prisfinansieringen har to viktige virkninger: Svekker en overordnet politisk styring Stimulerer økonomiske lønnsomhets- beregninger - ikke pasientens behov

31 Fagforbundets konklusjon Økonomistyringssystemet vanskeliggjør målene om økt satsing på kvalitet og samordning og hindrer målene om likhet, tilgjengelighet og rettferdighet Foretaksorganiseringen hindrer ønsket om sterkere politisk styring Vår rolle som premissleverandør like stor med ny regjering

32 Finnes det alternativer? Helse egner seg ikke for handel i et marked Fortsatt basert på likhet og solidaritet Pasienten i sentrum = politisk styring Samarbeid heller enn konkurranse Intern organisering, kvalitet og klare mål valgt av politikere.

33 Fokus - noen veivalg for nye løsninger En effektiv helsesektor må baseres på utviklingsmetoder hvor medarbeidernes kunnskaper, motivasjon og engasjement utnyttes bedre i omstillingsprosessene. Samarbeidet mellom kommunenes primære helse- og sosialtjenester og statens spesialisthelsetejeneste er avgjørende for den totale effektivitet i helsetjenestene

34 Fokus - noen veivalg for nye løsninger Regnskapslovens prinsipper må skiftes ut med et regnskapssystem egnet for offentlig sektor Sterkere politiske føringer/styring gjennom en forpliktende nasjonal handlingsplan hvor sykehusstrukturen ligger fast

35 Helsesektorens hovedutfordring Hvor store ressurser skal helse- sektoren disponere og hvordan skal de finansieres? Hvordan skal ressursene fordeles? Hvordan skal vi organisere, styre og drive helsesektoren slik at ressursbruken blir mest mulig effektiv?


Laste ned ppt "Status for sykehuspolitikken. Har vi en sykehuskrise? Representantskapsmøte Fagforbundet - Sogn og Fjordane 2. april 2008 Unni Hagen Fagforbundet Samfunnspolitisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google