Eldre og rus Implementering av nasjonale faglige anbefalinger for kartlegging og behandling Elin J. Lillehovde Prosjektleder/ Kvalitetsrådgiver Sykehuset.

Presentasjon om: "Eldre og rus Implementering av nasjonale faglige anbefalinger for kartlegging og behandling Elin J. Lillehovde Prosjektleder/ Kvalitetsrådgiver Sykehuset."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eldre og rus Implementering av nasjonale faglige anbefalinger for kartlegging og behandling Elin J. Lillehovde Prosjektleder/ Kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet Alderspsykiatrisk forskningssenter/Avdeling for Alderspsykiatri 11.09.12

2 2 Bakgrunn for prosjekt Avdeling for Alderspsykiatri har tema ”rus” på kompetanseplan 2012 Samarbeid med Kompetansesenter rus- region øst Helsedirektoratet har fokus på eldre og rus Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse Vi har noe kunnskap - men det er behov for mer!

3 3 Hvorfor fokus på eldre og rus? Divisjonsdirektør Cecilie Daae, Helsedirektoratet jan 2012 Dagens eldre drikker mer alkohol enn tidligere Det er flere som rapporterer problematisk drikking Eldres alkoholbruk skjules ofte av symptomer på annen sykdom Aldersgruppen 65+ bruker 50 % av alle legemidler som skrives ut i Norge

4 4 Sverre Nesvåg jan 2012

5 5 Foredrag Sverre Nesvåg jan 2012

6 6 Legemidler og eldre Gruppen 70+ bruker flest legemidler - Hver 5 person bruker 10 eller flere reseptbelagte legemidler - 17 % av kvinnene bruker beroligende eller angstdempende legemidler - 28 % kvinner og 17 % menn bruker sovemedisin som Zoplicon og Immovane Reseptregisteret 2009

7 7 Legemiddelbruk blant eldre i trafikken 11000 spyttprøver av trafikanter Legemiddelbruk øker med alderen og er høyest hos kvinnelige sjåfører Kvinnelige sjåfører i alderen 64+ - brukte flest legemidler med ruspotensial i tillegg til vanlige legemidler ( 14,6 %) Hos mannlige sjåfører i samme aldersgruppe var tallet 9,3% TEST- for trafikksikkerhet og helse 2008

8 8 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP-lidelser Helsedirektoratet IS-1948 Utgitt mars 2012

9 9 Målgruppe i nasjonal retningslinje: Tjenesteutøvere som arbeider med pasienter/personer med både ruslidelser og psykiske lidelser. Pasienter med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse.

10 10 Inneholder 93 anbefalinger om : Brukermedvirkning og medvirkning fra pårørende Kartlegging Diagnostisering Behandling av ROP- pasienter Behandling og oppfølging i kommunene Behandling i spesialisthelsetjenesten Samhandling

11 11 Rusdiagnoser i ICD-10 og DSM-IV En rusdiagnose kan settes når følgene av et rusmiddelbruk påvirker en persons livssituasjon og livsførsel på en ødeleggende måte. Det finnes to allment godtatte definisjoner på rusdiagnoser av substanser, i ICD-10 og DSM-IV. I ROP- retningslinjen brukes ruslidelse (Substance Use Disorder) som samlebegrep for både avhengighet, skadelig bruk og misbruk.

12 12 Rusmiddelbruks pyramiden Snakkomrus.no

13 13 Definisjon av alkoholenhet 1 standard alkoholenhet = AE= 15 ml og tilsvarer 12,8 gram ren alkohol 1 AE tilsvarer alkoholmengden i: - en ½ pils (35 cl) - 1 glass bordvin (12 cl) - en drink brennevin (4 cl) Helsedirektoratets definisjon

14 14 Grenseverdier alkoholbruk Anbefalt drikking: Under 9 AE pr. uke for kvinner og under 13 AE for menn Bekymringsfylt drikking: 9-14 AE pr. uke for kvinner og 13-21 AE for menn Risikofylt drikking: 14 AE pr. uke for kvinner og 21AE for menn Overstadig drikking: Mer enn 14 AE pr. uke for kvinner og mer en 21 AE for menn WHO

15 15 Kunnskapsoppsummering av aktuell nordisk forskning, faglitteratur og praksis om tematikken eldre, alkohol og legemidler Mangel på data som beskriver eldres alkoholbruk Alkohol påvirker over 60 ulike helsemessige tilstander og bidrar i tillegg til skader, fall og andre ulykker. Eldre kvinner med risikofylt alkoholkonsum tendens til risikofylte levevaner som inntak av sove- eller beroligende midler Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus Oslo

16 16 Pilotprosjekt på Sykehuset Innlandet Avdeling for Alderspsykiatri 2012 –Hvor står vi i dag? –Hvor ønsker vi å være? –Hvilke tiltak kan vi iverksette for å komme dit vi ønsker ("close the gap")? AKTUELLE OMRÅDER VI VILLE FOKUSERE: 1.Kartlegging 2.Behandling 3.Samarbeid

17 17 Organisering av prosjektet Prosjektleder Styringsgruppe - ledelse Referansegruppe - avdelingsoverlege, overlege, psykologspesialist, spesialsykepleier, enhetsleder Prosjektgruppe - sykepleiere/spesialsykepleiere på sengeenhet og poliklinikk

18 18 Oppsummering etter en fagdag som la grunnlag for videre planlegging av prosjektet Tydeligjøring av spørsmål om rus i vurderingssamtaler Starte med systematisk kartlegging, AUDIT og DUDIT Innføre bruk av Alkohol -E og DUDIT-E Gjøre noe med et rusproblem som er avdekket Benytte oss av motiverende samtale (MI) Være obs på rus når vi er i møte med pasienter og personale i kommunene Ha fokus på rus under kartlegging og for å forstå atferd

19 19 Oppsummering fortsettes: Ufarliggjøre tema rus i personalgruppa, tørre å spørre Fokusere samtidig på psykiske lidelse og ruslidelse Få rusarbeidet inn som en del av de gode arbeidsrutinene. Jobbe videre med kognitiv terapi i behandlingen Samarbeide med fastleger og kommunene Ta opp tema rusmidler i samtale med pårørende

20 20 Valg av kartleggingsverktøy i prosjektet AUDIT: Alcohol Use Disorder Identification Test -10 spørsmål for å identifisere risikofylt eller skadelig alkoholkonsum DUDIT: Drug Use Disorder Identification Test - 11 spørsmål om rusmidler (narkotiske stoffer og legemidler)

21 21 AUDIT Alcohol Use Identification Test WHO i 1982 Et verktøy på 10 spørsmål for å identifisere problemfylt bruk av alkohol siste 12 måneder. Oppgir mengde og hyppighet samt konsekvenser ved bruk av rusmidler. Formål er å identifisere problemfylt bruk av alkohol og å vurdere endring i bruk av alkohol ved å gjenta testen. Verktøyet er basert på kriterier i DSM-IV og ICD- 10 for rusmisbruk, skadelig bruk og avhengighet. snakkomrus.no

22 22 DUDIT Drug Use Identification Test (Anne Berman et al. 2002) Et verktøy for å identifisere problemfylt bruk av narkotiske stoffer og/eller legemidler siste 12 måneder. Formålet er å identifisere problemfylt bruk av narkotiske stoffer og legemidler siste 12 måneder og vurdere endring i bruk av narkotiske stoffer og/eller legemidler ved å gjenta testen. Verktøyet er basert på kriterier i DSM-IV og ICD-10 for misbruk, skadelig bruk og avhengighet av narkotiske stoffer og legemidler snakkomrus.no

23 23 Valg av anbefalt kartlegging av rusmiddelets funksjon og motivasjon for endring ALCOHOL-E - for alkohollidelser DUDIT-E - for stofflidelser og legemidler

24 24 Alcohol -E Alcohol Use Disorders Identification Test- Extended Utviklet ved Karolinska Institutet, Anne Berman, et. al. 2002. Norsk versjon: Kompetansesenter rus- region øst. Anne Landheim. Er et fordypningsskjema for personer som har et identifisert problem med alkohol Formål: 1) kartlegger bruk av ulike typer alkohol 2) kartlegger personens positive og negative opplevelser ved bruk av alkohol 3) gir en indikasjon på motivasjon for endring og behandling Hva gir Alcohol -E? Gir et grunnlag for dialog og samtale. Brukes når du vet at personen har problemer med alkohol. Antall spørsmål: 52 snakkomrus.no

25 25 DUDIT-E Drug Use Disorders Identification Test- Extended Utviklet ved Karolinska Institutet, Anne Berman, et.al. 2002.Norsk versjon: Kompetansesenter rus – region øst; Anne Landheim Hva er Dudit -E? Er et fordypningsskjema for personer som har et identifisert problem med narkotiske stoffer og/eller legemidler. Formål: 1) kartlegger bruk av ulike typer narkotiske stoffer og/eller legemidler 2) kartlegger personens positive og negative opplevelser ved bruk av rusmidler 3) gir en indikasjon på motivasjon for endring og behandling Beskrivelse: Gir et grunnlag for dialog og samtale. DUDIT-E er passende først når du vet at personen har problemer med narkotiske stoffer og/eller legemidler. Antall spørsmål: 54 snakkomrus.no

26 26 Valg av anbefalt behandling: Motiverende Intervju Samtale metodikk utviklet av Miller og Rolnick på begynnelsen av 1980 tallet. Kjent i Norge som endringsfokusert rådgivning. Forskning bruk av MI v/ alkohol er godt dokumentert (ACTIS konferanse jan 12) Filosofi: Fokus på brukerens tillit til egen mestring Relasjon basert på samarbeid og vennlighet Brukeren har ansvar for egen endringsprosess, og innehar selv løsningen for å gjennomføre endringen

27 27 Mål med pilotprosjektet Øke den generelle kompetansen i avdelingen om rus og rusbehandling Innføre strukturert kartlegging /utredning for å identifisere rusproblemer Personale i hver enhet har kompetanse i bruk av Motiverende Intervju Etablere mal for oppfølging av pasienter med ruslidelser

28 28 Pasientintervensjon Bruke AUDIT for å kartlegge bruk av alkohol Bruke DUDIT for å kartlegge bruk av legemidler. Kartlegge motivasjon til behandling - Alkohol- E ved alkoholproblem - DUDIT - E ved legemiddelproblem. Motiverende Intervju i behandling av ruslidelser. Utvikle en modell for oppfølging av pasienter med rusproblemer i samarbeid med pasient, pårørende og kommunen (fastlege, hjemmesykepleie og/eller andre).

29 29 Opplæringsplan for personalet Seminar ”Eldre og Rus ”i Oslo, jan 2012 Fagseminar for alle ansatte, mai 2012 Bistand fra KoRus - Oslo og KoRus-Øst Opplæring av ruskontakter i alle enheter Opplæring av hele personalgruppa Møteplasser underveis: - praktiske øvelser, veiledning

30 30 Litt om opplæringsplanens innhold 1.Grunnleggende om rus; skadelig bruk, avhengighet osv. Rusens innvirkning på kroppen, sårbarhet, legemidler hos eldre, legemidler sammen med alkohol osv 2.Holdningsarbeid, egne og samfunnets holdninger og fordommer 3.Bruk av kartleggingsskjema 4.Behandling av ruslidelser

31 31 Tidsplan Mai- sept 2012: Opplæring av personale Oktober – desember 2012: Kartlegging av rusmiddelbruk hos alle nye pasienter i avdelingen Oktober 2012: Kartlegge motivasjon for endring/behandling hos pasienter hvor det avdekkes et skadelig bruk og avhengighet av rusmidler. Bruk av motiverende intervju i behandling av pasienter med rusmiddelproblem. Utvikle og prøve ut mal for oppfølging av pasienter med ROP-lidelser i samarbeid med pasient, pårørende og aktuelt helsepersonell. Februar 2013: Evaluering

32 32 Evaluering av prosjektet Endring av forekomst av ruslidelser på Avd for alderspsykiatri? Endring av praksis i avdelingen? - kartlegging/diagnostisering/behandling Fokusgruppeintervju av personale Oppfølging av enkelt pasienter etter utskrivelse (spørreskjema/intervju)

33 33 Veien videre? Resultater og erfaringer fra prosjektet vil være avgjørende for videre arbeid Hvilke erfaringer får vi med bruk av kartleggingsverktøy som ikke er tilpasset eldre? Flere miljøer i Norge, både innen forskning og klinikk har begynt å interessere seg for ”eldre og rus”. Vi ønsker å bidra aktivt for å styrke rusomsorgen for eldre i tida framover. Dette prosjektet er en begynnelse.... Kontakt? Elin.lillehovde@sykehuset-innlandet.noElin.lillehovde@sykehuset-innlandet.no Takk for oppmerksomheten

34 34