Brukerundersøkelser i alderspsykiatri Marianne Holm seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark.

Presentasjon om: "Brukerundersøkelser i alderspsykiatri Marianne Holm seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark."— Utskrift av presentasjonen:

1 Brukerundersøkelser i alderspsykiatri Marianne Holm seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark

2 Brukerundersøkelser- generelt Sørgaard 1996, 1998 Amerikansk fenomen fra 60-70tallet, bakgrunn i forbrukerbevegelsen Basert bla på pasientrettighetstenkning Erkjennelse av at brukere og fagfolk kan ha sprikende interesser Mindre anvendt i psykiatri enn somatikk

3 Årsaker til lite bruk i psykiatri Tvil om pasientens evne til å vurdere behandlingen Dårlig utviklet metodologi Frykt for å uroe pasientene Manglende rutine og tradisjon med å trekke inn pasienter i evaluering og planlegging i psykiatrien

4 Metodeproblemer Manglende standardisering Mangel på variabilitet i resultatene; påfallende høy generell tilfredshet (80- 90%) Dårlige metoder, upresise spørsmål Høflighet Frykt

5 Forts metodeproblemer Baselinetilfredshet måles ikke Forventninger. Tilfredshet er også en funksjon av forholdet mellom forventinger og tilfredsstillelse Lav responsrate

6 Viktige momenter Tilfredshet med behandling er ikke det samme som vellykket behandlingsresultat Kvantitative u.s bør kombineres med kvalitative for å sikre bredde

7 Brukerundersøkelser ved alderspsykiatrisk seksjon, STHF Brukerundersøkelser overfor førstelinjetjenesten 1995, 1997, 2002 Brukerundersøkelse av poliklinisk demensutredning, pasienter og pårørende 2002 Pasienttilfredshetsundersøkelser av inneliggende pasienter, løpende fra 2002 Pårørendetilfredshetsundersøkelse, inneliggende pasienter, 2003-2004

8 Brukerundersøkelser overfor førstelinjetjenesten U.s av tilfredshet med tilgjengelighet, kvalitet på utredning og epikrise, ventetid og hva de ønsker av tjenester i framtida mm Sendt til fastleger og ledere i pleie-og omsorgstjenesten i våre 18 kommuner Svarprosent ca 60 % Høy grad av tilfredshet

9 Spørreu.s til pas og pårørende i poliklinisk demensutredning Egenprodusert spørreskjema 2002 67 pasienter Svar pasient 30 (48 %), pårørende 43 (68 %)

10 forts poliklinisk u.s Resultater: 4/5 godt tilfreds Pårørende gjennomgående mer fornøyd enn pasientene Kommentarer: pasientene virket slitne og engstelige etter u.s

11 Pasientilfredshetsundersøkelser inneliggende pasienter Pasientilfredshetsundersøkelse ad modum Blakstad, alle pasienter, m/u kognitiv svikt Pat Sat 30, pasienter uten vesentlig kognitiv svikt

12 Pasientilfredshetsundersøkelse ad modum Blakstad Artikkel Tidsskrift for norsk Psykologforening 1999: Erfaringer fra brukerundersøkelse ved en alderspsykiatrisk avdeling. Elisabeth Tufte Sand Kvalitativ intervju-undersøkelse, primærspl intervjuer rett før utskrivelse Tilfredshet med behandlingstilbud, fysiske forhold og informasjon

13 forts Vår utgave: kvalitativ og kvantitativ Veldig misfornøyd- misfornøyd- nøytral- fornøyd- veldig fornøyd + kommentarer Grovinndeling av diagnoser Adskilte svar fra de to sengepostene Svarprosent 78. Stor grad av tilfredshet unntatt med informasjon

14 Kommentarer Respekt: ”sånn noenlunde respektert”, ”er blitt oversett”, ”spurt spørsmål, fått svar på”, ”føler meg respektert” Informasjon: ”ja, det har jeg sikkert!”, ”sikkert bra den”, ”ja, fått mer forståelse for sykdommen”, ”nei, like klok når jeg går som når jeg kom”

15 Forts kommentarer Fysiske forhold: ”hyggelige og gode måltider”, ”god seng, rent sengetøy”, ”greie kamerater”, ”lytt fra gangen”

16

17 Pat Sat 30 Lars Hanson, Univ i Lund, Sverige utarbeidet spørreskjema for Helso- och sjukvårdens utvecklingsinstitut Oversatt og tilrettelagt for norsk utprøving av Torleif Ruud. Hefte: Praktisk veiledning i bruk av noen evalueringsmetoder. 1996. 50 spørsmål.

18 Forts Pat Sat 30 Forenklet og lett omarbeidet av Pål Gjerden, Sykehuset Telemark Selvutfyllingsskjema, 30 spørsmål 28 kvantitative spørsmål 5-delt skala + 2 kvalitative: ”Behandlet personalet deg noen gang nedlatende og respektløst?” og ”Hva var du mest fornøyd med under oppholdet?”

19

20 Forts Pat Sat 30 Valgfritt selvutfylling eller intervju av primærspl før utskrivelse Kun de pasientene vi tror er i stand til å svare dvs pas uten vesentlig kognitiv svikt Samlede resultater hver 3.-6. mnd 1.jan 2003-1.sept 2004 63 svar (154 utskrevne pas). Svarprosent 41

21

22

23

24

25

26 Pårørendetilfredshets- undersøkelse Pat Sat 30 omarbeidet (så lite som mulig) Enkelte spørsmål lagt til Brev etter utskrivelse til pårørende til alle innlagte 1. jan 2003-1. sept 2004 Anonymt. Ingen purring 67 svar 154 utskrevne pas 44 %

27

28

29

30

31 Hovedinntrykk av tilfredshet – pasienter og pårørende 3/4 fornøyd med behandlingstilbudets innhold, kvalitet og samarbeid 4/5 fornøyd med fysiske rammer, mat o.l 1/3-1/2 fornøyd med informasjon Generelt pårørende mer fornøyd enn pasientene

32 Kommentarer Ro og trygghet, hjelpsomhet, gym og dans, god mat, gode samtaler, fleksibilitet, forståelig språk, orden, god anledning til besøk Nedtur ved utskrivning, info fra spl stemte ikke med info fra lege, mor burde fått mer ansvar i avd

33 Knut Sørgaard Nordland Psykiatriske sykehus: ” Pasientenes egne vurderinger er helt grunnleggende, men ikke uttømmende perspektiv på behandlingen”

34 Utfordringer Øke svarprosenten Validitet (kvantitative og kvalitative metoder) Sikre så ærlige svar som mulig (kjent eller nøytral intervjuer, selvutfylling eller intervju) Hvordan bruke resultatene i en travel hverdag?

35 Forts utfordringer Unngå misbruk av resultater Hvordan inkludere personer med demens?

36 Hvordan opplever personer med demens utredning/innleggelse? Mulige metoder Den reduserte hukommelsen gjør vanlige spørreskjemaer mindre nyttige Kan pårørende intervjues sammen med pasienten? Kan pårørende svare for pasienten? Kan personalet svare for pasienten?

37 Forts Andre indirekte metoder? Ward atmosphere scale? DCM? Dybdeintervjue et utvalg pasienter?

38 Ward Atmosphere Scale Moos og Houts 1968, norsk utgave ved Svein Friis Måling/vurdering av postmiljø/atmosfære 100 spørsmål til pasient og personale, utsagn om postmiljøet, 4-delt skala

39 Konklusjon Brukerundersøkelser er nyttige for vurdering av kvaliteten på tjenestene som alderspsykiatriske avdelinger yter Det er viktig med bredde i undersøkelsene (pasienter, pårørende, samarbeidspartnere) Kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder anbefales. Stort behov for metode- utvikling Svarene må brukes i forbedringsarbeid