Innføring i helseretten Anne Kjersti Befring. Omfatter: Helsetjenesten Aktører, begreper og perspektiver Utviklingen av helserett Grunnprinsipper Rettskilder.

Presentasjon om: "Innføring i helseretten Anne Kjersti Befring. Omfatter: Helsetjenesten Aktører, begreper og perspektiver Utviklingen av helserett Grunnprinsipper Rettskilder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innføring i helseretten Anne Kjersti Befring

2 Omfatter: Helsetjenesten Aktører, begreper og perspektiver Utviklingen av helserett Grunnprinsipper Rettskilder og anvendelse av rettskilder Helselovgivningen Lovgivning som politisk virkemiddel Helseforvaltningen

3 Aktører Pasient Bruker Pårørende Pasient Bruker Pårørende Helse- Personell Helse- Personell Helse- virksomhet Private aktører Private aktører Helse- forvaltning Helse- forvaltning Omfattet av helseretten

4 Aktør: Helsevirksomheter Helse- og omsorgstjenesteloven - kommunene Sykehjem, fastleger, helsestasjon, fysioterapitjenester mv. Spesialisthelsetjenesteloven, lov om helseforetak – de regionale helseforetakene (RHF) Sykehus, poliklinikker, ambulanse mv. Både kommuner og RHF kan inngå avtale med private

5 Regionalt helseforetak Helseforetak, sykehus, andre spesialisthelsetjenester Kommunal helsetjeneste Primærhelsetjenesten: Fastleger, sykehjem, helsestasjon, fysioterapitjenester, mv. Lovgivning for nivåene Arbeidsgiver- organisasjoner: Spekter KS Arbeidstaker- organisasjoner

6 Systemansvar og arbeidsgiveransvar Helselovene stiller krav til systemet og organiseringen. Begrenser styringsretten Rettslig ansvar for virksomheter: Pålegg fra tilsyn, stenging (spesialisthtj), foretaksstraff (betinget). Erstatningsansvar? – Særskilt om NPE. Straffeansvar

7 Arbeidsgivers styringsrett begrenses av: Restkompetanse Avtaler Arbeidsmiljølov Ferielov Diskrimineringsl Helselover: Hpl Pbrl Hol Spesialhtj mv. Tariffavtaler Hovedavter Særavtaler Arbeidsavtaler Lovgivning

8 Aktør: Helsepersonell Helsepersonelloven av 1999 Def. Helsepersonell – hpl. § 3 Autorisasjon Uten autorisasjon Disiplinærreaksjoner Straff Erstatning - NPE

9 Individ: tilrettelegging Arbeidsmiljøloven: Tilrettelegging - HMS, arbeidstid, bemanning, utstyr, varsling Hensynet til arbeidstakeren Helsepersonelloven: Tilrettelegging: hpl. § 16, varsling § 17 Hensynet til pasienten

10 Aktør: Pasient/bruker Pasient- og brukerrettighetsloven av 1999 Personen/pasienten - pbrl. § 1-3 a. Helseopplysninger - pjl. § 2 a. Biologisk materiale og organer Pasient = Deltaker i forskning = helseforskningsloven

11 Grunnlaget for helsehjelp Samtykke – tillatelse fra pasienten Informert samtykke – informert pasient Samtykkekompetanse Ikke et vilkår for forskning og helsehjelp at pasienten kan samtykke Andre rettsgrunnlag Hjelp uten samtykke. Tvang.

12 Alder Kompetanse Informasjon Forståelse Vilje SAMTYKKE Vilkår for gyldig samtykke

13 Rettsvirkninger av samtykket Kan gi helsehjelp/forske – dersom øvrige vilkår er oppfylt Kan ikke beslutte behandling, men kan medvirke Ingen overføring av ansvar for helsehjelpen

14 Begrensninger i den enkeltes råderett Begrensninger i andres råderett Grunnlaget for helsehjelp Grunnlaget for forskning Respekt for menneskeverdet Samtykke - lovhjemlet unntak Omsorgsplikt, Verdighet Plikten til å ikke skade

15 Historikk o Internasjonal utvikling o Menneskerettigheter: Nurnbergprosessen o Nasjonal utvikling av o Helsetjenesten o Profesjoner og autorisasjonsordninger o Påvirkning fra andre rettsområder o Balansering av makt – og vern o Erstatningsrett o Offentlig rett

16 Hva er et grunnprinsipp? Normer som formidler grunnverdier innenfor helseretten Normene kommer til uttrykk i: Rettslige reguleringer: internasjonalt og nasjonalt Rettspraksis: internasjonalt og nasjonalt

17 Grunn- prinsipper Ikke skade Respekt for menneskeverdet Likhet, likeverd Frihet Autonomi Verdighet Integritet Klagerett Reell overprøving Omsorg. Helsehjelp og forskning utfra menneskets behov HELSERETTENS GRUNNPRINSIPPER

18 Rettskilder ForpliktendeEUAndre: EMK – EMDFriheter- tilrettelegging Helsinki- deklarasjonen Oviedo-konv. ØSK (FN) Varer, tjenesterUttalelser – soft law Internasjonale rettskilder Nasjonale rettskilder -Grunnloven -Lovgivning -Forarbeider -Rettspraksis -Forvaltningspraksis -Reelle hensyn Lovgivning mvPraksisReelle hensyn GrunnlovsrevHøyesterettSmh m lovgivn Alm. lovgivnUnderettenPrinsipper, verdier mv SærlovgivnAndre rettsomrRimelighet VeiledereNemnder RundskrivTilsyn Forvaltning

19 Få rettsavgjørelser Få saker for domstolene. Noen banebrytende. Mange saker i nemnder og forvaltningsorganer. Soft law – relevans og vekt Omfattende lovgivning som endres ofte

20 Helselover Tjenestelover Organisering virksomheter Helseforetaksloven, spesialisthelsetj.loven, helseforetaksloven, tannhelsetj.loven Personlover Aktører Helsepersonelloven, pasient - og brukerrettighetsloven, alternativ behandlingloven Særlover Oppgaver Psykisk helsevernloven, smittevernloven, abortloven, bioteknologiloven, biobankloven med flere Produktlover Produksjon, salg Legemiddelloven, apotekloven, lov om medisinsk teknisk utstyr

21 Helsereformer Helsereform? – Hva er det? Hvorfor reform? «Pasientens helsetjeneste» - Nå Fritt behandlingsvalg reformen - 2015 «Samhandlingsreformen» - 2012 Rusbehandlingsreformen Eierskapsreformen -2002 Fastlegereformen - 2001 Helselovreformen – «pasienten først» - 1999-01 HVPU-reformen

22

23