Organisasjonsmedvirkning som metode for å sikre universell utforming Temadag om Universell Utforming Nordland fylkesting 16. februar 2010 Lizett Ulrika.

Presentasjon om: "Organisasjonsmedvirkning som metode for å sikre universell utforming Temadag om Universell Utforming Nordland fylkesting 16. februar 2010 Lizett Ulrika."— Utskrift av presentasjonen:

1 Organisasjonsmedvirkning som metode for å sikre universell utforming Temadag om Universell Utforming Nordland fylkesting 16. februar 2010 Lizett Ulrika Skottestad Regionkontorleder NHF NN

2 Disposisjon NHF NN Begreper i endring Medvirkning – en metode, ikke et mål Hva kan medvirkere bidra med og på hvilke områder? Betingelser for at medvirkning skal fungere i tråd med sin hensikt Når metoden ikke fungerer Intensjonsavtale Oppsummering

3 NHF NN Interessepolitisk organisasjon Bevegelseshemmede Regionalisering 2004 2 ansatte Regionstyre/regionårsmøte 27 lokallag: landsforeningslag/NHF lag Nordland:11 NHF lokallag og 4 landsforeningslag Interessepolitikk i kommuner og fylker Likemannsutvalg/likemannsnettverk Puls Nord Hjelpemiddelmesse SAFO NORD: NFU og FNDB

4 Begrepsavklaringer NOU 2001:22 Fra bruker til borger: Organisasjonsrepresentant Organisasjonsmedvirkning/Medvirkning Synliggjør: Representantens rolle og kompetanse Rapporteringsplikt tilbake til organisasjonen Organisasjonens ansvar for oppfølging og opplæring Organisasjonens ansvar for kvalitetssikring Organisasjonenes politiske oppnevning av representanter (oppnevningsprosessen)

5 Medvirkning som metode Brukermedvirkning er en arbeidsform der enkeltpersoner/organisasjoner som er/blir påvirket av en tjeneste/tiltak skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjeneste/ tiltaksutformingen Medvirkning på systemnivå: Representanten ivaretar interessene for en større gruppe mennesker gjennom innspill som skal bidra til å legge til rette tjenester/tiltak som hindrer diskriminering og fremmer likestilling. Erfaringene skal utfylle fagkompetansen. En av flere metoder for å nå vårt mål om likestilling og likeverd for mennesker med funksjonsnedsettelser – er det rett metode? Gissel eller påvirker?

6 Hva kan representantene bidra med og på hvilke områder? Formell kompetanse: Egen/pårørendes funksjonsnedsettelse/kronisk sykdom Medlemskap i en organisasjon Representanter på systemnivå må være godkjent av egen organisasjon (og av SAFO) Erfaringsbasert kompetanse : Egne erfaringer, refleksjoner og kunnskap og medlemmenes erfaringer som brukere av tj./samf. = verdifull kunnskap formidlet i generalisert, forståelig form Paraplykompetanse: Summen av enkeltorganisasjonenes kompetanse. Kunnskap på tvers: likhet/ulikhet

7 Fort. For å fremme universell utforming: God kompetanse om strategien – enten egenerfart gj. bruk av rullstol eller fått formidlet disse på annen måte Snakke ut fra ”sin ” gruppe God kjennskap til lovverk: PBL, DTL, Norsk standard. Kjennskap til løsninger og muligheter Kompetanse innen kartleggingsarbeid Fylkesnivå: videregående skoler, samferdsel Generell basis: Alle saker som berører mennesker med funksjonsnedsettelser: Skole, bolig, transport, utdanning, hjemmehjelp, BPA, arbeid, rehabilitering, tekn.Hj. Midler

8 Betingelser for at medvirkning skal fungere i tråd med sin hensikt Forankring i politisk- og administrativ toppledelse Ordfører og rådmann må forstå at rådet er et nyttig organ for å oppfylle mål ( DTL og PBL) Kommunestyret må ha et eierforhold til rådet Oppnevner rådet, gir det mandat og retningslinjer og verdsetter kompetansen ved å trekke inn rådet tidlig Administrasjonen må ha samme forståelse - Se nytten i rådet og tilføre tilstrekkelige ressurser Politikerne i rådet/utvalget: tyngde, interesse Representantene: kompetanse, tid Organisasjonene skal motta forespørslene (ikke noen man kjenner) i god tid for kvalitetssikring av representantene Rutiner for rapportering om det ikke fungerer…

9 Når det ikke fungerer Representanten gjør ikke jobben sin Det er vanskelig med utskiftning -Blir ofte forespurt av utvalget om å fortsette Hvor lenge skal en representant sitte? -Ikke deltar på opplæring el. samlinger : snakker ut fra egne behov og erfaringer, el mangler paraplykompet. Kvalitetssikringen blir vanskelig Utvalget fungerer ikke - Opplever å sitte som gissel hvor man verken blir informert nok eller hørt Når går man ut av et utvalg som ikke fungerer?

10 Intensjonsavtale Organisasjonen forplikter seg til: Opplæring og samlinger Oppdatert informasjon Diskusjonsforum som møtearena Nettverksgrupper Bistand ved behov Representanten forplikter seg til: Rapporteringsplikt via skjema 2 x året Forpliktelse til å delta på opplæringstiltak og samlinger Ta kontakt dersom han/hun ikke kan nok om et tema eller er usikker

11 Organisasjonsmedvirkning er en metode å sikre universell utforming dersom: Representantene har god kompetanse og holder seg oppdatert gjennom organisasjonen/SAFO Representantene er premissleverandør til politikere og administrasjon gjennom initiativ – og pådriverrolle. Lojal. Ledelse og administrasjon anerkjenner deres kompetanse, gjør bruk av den ved å kople de tidlig inn i prosessene og viser at innspillene er hørt Politikerne i rådet/utvalget bør ha interesse og tyngde Organisasjonene følger opp, lærer opp og tipser representantene om aktuelle saker. Forespørsler til rett instans og i god tid! Større etterspørsel -> større kostnader til opplæring -> Trengs mer støtte til kvalitetssikring av representantene