Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

K OMMUNALE RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE – EN ” VAKTBIKKJE ” OGSÅ FOR UTVIKLINGSHEMMEDE ? Gunn Strand Hutchinson, medlem av Bodø kommunale.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "K OMMUNALE RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE – EN ” VAKTBIKKJE ” OGSÅ FOR UTVIKLINGSHEMMEDE ? Gunn Strand Hutchinson, medlem av Bodø kommunale."— Utskrift av presentasjonen:

1 K OMMUNALE RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE – EN ” VAKTBIKKJE ” OGSÅ FOR UTVIKLINGSHEMMEDE ? Gunn Strand Hutchinson, medlem av Bodø kommunale råd for funksjonshemmede

2 O M SPØRSMÅLET Hvilke utfordringer kan innbyggere med utviklingshemning stå overfor? Hvordan kan rådene være vaktbikkje?

3 M ANDAT GITT I L OV OM RÅD ELLER ANNA REPRESENTASJONSORDNING I KOMMUNAR OG FYLKESKOMMUNAR FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE MED MER (2005) Formål å sikre medvirkning i saker bl.a. når det gjelder tilgang, diskriminering og tjenester (§1) Skal opprette råd eller annen representasjonsordning (§2) Saker som nevnt i § 1 skal legges fram for rådet i god tid før avgjørelse (§5) Rådet kan sjøl ta opp saker (§5) Uttalelser fra rådet skal ligge ved saksdokumenta til det kommunale organet som tar endelig avgjørelse (§5)

4 I KKE OPPLAGT HVA SOM SKAL FORELEGGES RÅDET Eksempler fra Bodø kommune: Budsjett ikke forelagt Også helt opplagte saker som berører innbyggere med funksjonsnedsettelser ikke forelagt rådet

5 L ÆRING Det er ikke selvsagt at saker som er til behandling i kommunen og har konsekvenser for personer med funksjonsnedsettelser legges fram for rådet Det enkelte rådsmedlem må derfor selv følge aktivt med på hva som behandles i kommunen og sikre at rådet får det til behandling før endelig beslutning tas

6 R ÅDETS MULIGHET FOR SELV Å SETTE SAKER PÅ DEN POLITISKE DAGSORDEN Fra problem til sak…. Reises gjerne som spørsmål på et møte. Svar gis i neste møte Rådet vurderer om man skal be om ei sak. Erfart at det ikke er en selvfølge at svar blir husket gitt eller at saker blir husket fulgt opp

7 L ÆRING Også her må rådsmedlemmer være vaktbikkjer både når det gjelder å få svar fra de som har ansvar i kommunen og følge opp at sak kommer dersom det blir rådets beslutning

8 UTFORDRINGER INNBYGGERE MED UTVIKLINGSHEMNING KAN MØTE Barn og deres familier: Å ha en barnehage og skole som både inkluderer og sørger for tilrettelegging og opplæring med det enkelte barn som utgangspunkt Å få mulighet til å delta sammen med jevnaldrende på fritidsaktiviteter For de som bruker tegn i kommunikasjon - at kommunalt ansatte kan kommunisere At avlastning tar utgangspunkt i barnet og familiens behov

9 UTFORDRINGER INNBYGGERE MED UTVIKLINGSHEMNING KAN MØTE For ungdom og voksne: Få bo der man ønsker Kunne ha en jobb etter videregående skole som er i tråd med interesser og forutsetninger Ha mulighet for å delta i fritidsaktiviteter ut fra interesser Ha dagliglivstjenester som støtter den livsførsel den enkelte har og at tjenestene kan styres etter personens behov Kunne reise på ferie selv om man må ha med ledsager

10 H VORDAN KAN KOMMUNALE RÅD VÆRE EN VAKTBIKKJE ? Rådet kan ta et kritisk blikk på kommunale institusjoner: Fungerer tjenestene slik at de ikke diskriminerer innbyggere med utviklingshemning? Er innbyggere med utviklingshemning inkludert og er tjenestene tilrettelagt i tråd med aktuelle lovers intensjoner? Hvis nei kan rådet ta initiativ til at saker reises Kan være konkrete saker som ledsagerordninger ved feriereiser eller mer generelle saker som organisering dagliglivstjenester,kommunal kulturskoles tilrettelegging for barn og ungdom med utviklingshemning for deltakelse eller boligpolitiske saker om boligmiljø Rådet kan se til at saker som er til behandling kommer til rådet og derigjennom blir bedre opplyst, få fram flere synspunkter og få oppmerksomhet på saker i den offentlige debatt

11 R OLLEN SOM VAKTBIKKJE MÅ FYLLES AV DE SOM ER MEDLEMMER AV RÅDET OG FRUKTBART SAMARBEID SIKRES Passive råd kan være en risiko da de fungerer som legitimering av at innbyggere med funksjonsnedsettelser har hatt mulighet for å si sitt. Taushet tolkes som samtykke Rådene har mulighet for å være viktige aktører for å bedre levekår for innbyggere med utviklingshemning - men har også mulighet for å tilsløre Rådet må føre dialog både med organisasjoner som representerer funksjonshemmede og de valgte representanter som skal fatte beslutninger Dialogen må strekke seg fra intensjoner til konkret handling


Laste ned ppt "K OMMUNALE RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE – EN ” VAKTBIKKJE ” OGSÅ FOR UTVIKLINGSHEMMEDE ? Gunn Strand Hutchinson, medlem av Bodø kommunale."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google