Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SKU-møte 08.12.11_arnulf 1 Kvalitetssystem og lederrollen 1.Mål for økten 2.Kort presentasjon av HiSTs kvalitetssystem 3.De 6 bud for HiST-ledere om utdanningskvalitet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SKU-møte 08.12.11_arnulf 1 Kvalitetssystem og lederrollen 1.Mål for økten 2.Kort presentasjon av HiSTs kvalitetssystem 3.De 6 bud for HiST-ledere om utdanningskvalitet."— Utskrift av presentasjonen:

1 SKU-møte _arnulf 1 Kvalitetssystem og lederrollen 1.Mål for økten 2.Kort presentasjon av HiSTs kvalitetssystem 3.De 6 bud for HiST-ledere om utdanningskvalitet og kvalitetssystem 4.Hvorfor har vi et kvalitetssystem? 5.Gruppeoppgaver 6.Plenum – Kort oppsummering fra gruppene muntlig. – Skriftlige gruppesvar innleveres.

2 SKU-møte _arnulf 2 Mål for økten Overordnet mål: Kvalitetsarbeidet skal ha tydelig forankring i ledelsen og entydige ansvars – og beslutningslinjer. Delmål: Bevisstgjøre om status for kvalitetsarbeidet og om ansvaret som leder i forhold til utdanningskvalitet og kvalitetssystem. Legge et kort grunnlag for forberedelser fram til NOKUTs evaluering av HiSTs kvalitetssystem.

3 SKU-møte _arnulf 3 HiST sitt kvalitetssystem (1) 1.HiSTs kvalitetssystem. Jfr. utdelt dokument Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST. 2.Systemet har gjennomgått flere endringer. Gjeldende versjon ble vedtatt av Høgskolestyret i juni Fra et «TQM-orientert» system med mange kvalitetsdimensjoner. 2.Til et mer spisset ( utdanning og læringsmiljø ) system med 4 dimensjoner. 3.Sterkere grad av normering på tvers av institusjonen.

4 Utdanningskvalitet Lærings- utbytte Inntaks- kvalitet Ressurser og læringsmiljø Undervisnings- kvalitet Mål (utdrag): -Stimulere til kontinuerlig kvalitetsbedring - Tydelig forankring i ledelse og entydige ansvarslinjer - Gi god dokumentasjon av arbeidet og avdekke sviktende kvalitet - Sikre at innhold, arbeids- og vurderingsformer er dekkende for å nå læringsmål Strategier (utdrag): - Funksjonell innpassing av kvalitetsarbeidet i mål- & resultatstyringen - Gjennomsiktig og konsistent framstilling av datafangst, rapportering og oppfølging -Enkel og effektiv rapportering av evalueringer -Lett tilgjengelige nettsider om studiekvalitet Ansvar og roller: -Utdanningskvalitet er et linjeansvar! -Roller beskrevet: Høgskolestyret, rektor, avdelingsstyrer, dekaner, studieledere, seksjonsdirektører, tilsatte, studentene Utvalg med kvalitetsfunksjon - Studiekvalitetsutvalget (SKU), Læringsmiljøutvalget, ASKU, Tilsettingsutvalg, klagenemnd, skikkethetsnemnd, AMU. Rutiner og prosedyrer -Mal og veiledning for studieplaner.Mal og veiledning for studieplaner. -«Si din mening» -Selvevalueringer -Bruk av tilsynssensor -Studieevalueringer på avdelingsnivå -Studieevalueringer på virksomhetsnivå -Mal for kvalitetsrapporter Kvalitetsaktiviteter -Evalueringer på program og emnenivå -Inntakskvalitetsundersøkelse -Studiekvalitetsundersøkelse -Kandidatundersøkelse -Selvevaluering av utvalgte studieprogram -Helse- og trivselsundersøkelsen’ -Studiekvalitetsdagen -Studenttillitsvalgtkonferansen’ -HiSTs studiekvalitets- og læringsmiljøpris Måling av kvalitet -Produksjonskvalitet vs. Opplevd kvalitet -Indikatorer: * LU: Ferdige kandidater, Karakter (stryk og skjevhet), Scorverdier undersøkelser. * Inntak: Kvalifiserte primærsøkere, karakternivå, tilfredshet mottak, studieforberedende mottak * Underv.k.: Studenter pr. ansatt, Gjennomføring utdanningsplan, Publikasjonspoeng, Studieevalueringer * Ressurser: Formell kompetanse, studentevalueringer ETOS Vitenskapelig ansattes faglige etos fundert både i akademiske og profesjonenes verdier SKU-møte _arnulf 4

5 5 HiST sitt kvalitetssystem (2) 2.Jfr. våre intranettsider over STUDIEKVALITETSTUDIEKVALITET

6 SKU-møte _arnulf 6 De 6 bud for HiST-ledere om utdanningskvalitet og kvalitetssystem Ledere skal: 1.Sette ansvaret for utdanningskvaliteten som høyeste prioritet i sitt daglige virke. 2.Kjenne godt til innholdet i Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST, dvs. kapitlene om: – Mål og strategier for kvalitetsarbeidet – Studiekvalitetsbegrepet ved HiST – Aktiviteter og prosesser i kvalitetsarbeidet – Ansvar og rapporteringslinjer 3.Kjenne til prosedyrene i HiST sitt kvalitetssystem, jfr. https://ansatt.hist.no/content/37089/Prosedyrer https://ansatt.hist.no/content/37089/Prosedyrer 4.Være kjent med relevante resultater og oppfølgingstiltak i de løpende fellesinstitusjonelle studieevalueringene. 5.Faglige ledere: utøve ansvar i henhold til Kvalitetssystem… 6.Administrative: utøve ansvar i hht. Kvalitetssystem ….

7 SKU-møte _arnulf 7 Hvorfor har vi et kvalitetssystem? Fordi et KS er et viktig verktøy for å forbedre utdanningskvalitet og læringsmiljø. Dette utviklingsperspektivet står sentralt når NOKUT evaluerer institusjonenes kvalitetssystemer: – NOKUT evaluerer institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre utdanningskvaliteten, og gir oppsummerende råd i forhold til dette til institusjonene. – NOKUTs utviklingsrolle er blitt tydeligere siste år, og denne rådgiverrollen er også skriftfestet i forskrifter – NOKUT skal ikke gjennomføre faglige evalueringer av innholdet eller kvaliteten i studiene.

8 SKU-møte _arnulf 8 En av to gruppeoppgaver Oppgave A: Studer neste bilder, som viser utdrag fra Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften), § Hvilke av disse 5 vurderingskriteriene mener dere er den/de viktigste å jobbe med (og hvorfor), framover til NOKUTs 2. evalueringsrunde av kvalitetssystemet ved HiST? Skriv svar på ark, og gruppenavn. Pek spesielt ut de kriteriene som dere ikke har forutsetninger for å vurdere. Oppgave B: Studer målene for kvalitetsarbeidet, side 5, i utlevert dok. kvalitetsdokument. Drøft, vurder og grunngi hvor vi per i dag står i innsikt, kunnskap og praksis i lys av målene (skala 1-5, 5 topp, 1 bunn). Bruk gjerne strategiformuleringene samme sted som del av begrunnelsene.

9 SKU-møte _arnulf 9 NOKUTs tilsynsforskrift § 3.1 (ark 1) 3. Institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra følgende kriteriesett: a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige. b. Mål, plan og ledelsesforankring NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov.

10 SKU-møte _arnulf 10 NOKUTs tilsynsforskrift § 3.1 (ark 2) c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene NOKUT skal vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier. d. Analyse, vurdering og rapportering NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå. e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring NOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten

11 SKU-møte _arnulf 11 Mål, kvalitetssystemet HiST Kvalitetsarbeidet ved høgskolen skal stimulere til kontinuerlig kvalitetsbedring blant studenter og tilsatte ha tydelig forankring i ledelsen og entydige ansvars- og beslutningslinjer gjennom kvalitetssystemet være kjent for alle studenter og ansatte ved HiST sikre kontinuerlige forbedringer, gi god dokumentasjon av arbeidet og avdekke sviktende kvalitet bidra til å sikre at studienes innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer er dekkende for å nå læringsmål ha god og effektiv administrasjonstøtte, som samhandler nært med den faglige linjen.

12 SKU-møte _arnulf 12 Svar - NOKUT sine kriterier (1) a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Emneevalueringene på avdelingene: Faglige (og studenter): nærhet, eierskap og engasjement. Fellesevalueringene for hele høgskolen: Noe uenighet i den ene av gruppene om i hvilken grad kvalitetssystemet har bred deltakelse. I de andre gruppene (2-3) nokså entydig konklusjon at det ikke er verken nærhet eller eierskap. Tilbakekoblingssløyfen fungerer ikke. Langt tidsleg fra evaluering til tiltaksgjennomføring. Systemet fremmer ikke bred deltaking. Dokumentasjonen et problem. For tungt system. Er systemet for komplisert? Angår det folk? Jfr. lav svarprosent Dette NOKUT-kriteriet er viktigst å arbeide med, mener 2 grupper. b. Mål, plan og ledelsesforankring Ledelsesforankring synes å være OK. Kritisk spørsmål: Finnes det eks. på at evalueringer har ført til ressursutsetting for å forbedre? (for eks forbedre rammekvalitet?)

13 SKU-møte _arnulf 13 Svar - NOKUT sine kriterier (2) c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Gjennomgående: studenter er primærrespondentene til de fleste evalueringene på avdelings – og høgskolenivå. Flere kilder til dokumentasjon? Ja, vi bruker jo eksterne repr. ved selvevaluering. Gruppa opptatt av at det er systemer som oppdaterer/evaluerer og vedlikeholder studier som «ruller og går». d. Analyse, vurdering og rapportering Mye skjer på avdelingsnivå. Skal evalueringer genereres på programnivå, blir resultatet for generelt. Viktig at relevant informasjon fra emneevalueringene når ledergruppa på avdeling. Viktig å ha HiST-evalueringer som er relevante på programnivå. En del spørsmål passer ikke alle. e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring (Ingen spesifikke kommentarer fra gruppene på dette spørsmålet.)

14 SKU-møte _arnulf 14 Svar - tett på mål, kval.system? 1 Kvalitetsarbeidet ved høgskolen skal… * stimulere til kontinuerlig kvalitetsbedring blant studenter og tilsatte: Karakter: 2, 3 Det mangler noe på hvordan kunnskapen om kvalitet brukes i forbedringsarbeidet. Prosedyrer for gjennomføring av kvalitetsaktiviteter finnes nok, men vi har for dårlig innsikt. Emneevalueringer: Engasjement hos faglærerne, systemet må ikke kvele motivasjonen. * ha tydelig forankring i ledelsen og entydige ansvars- og beslutningslinjer. Karakter 3, 3/4. Tydelig forankring, men ikke så entydige ansvars – og beslutningslinjer.

15 SKU-møte _arnulf 15 Svar - tett på mål, kval.system? 2 Kvalitetsarbeidet ved høgskolen skal … * gjennom kvalitetssystemet være kjent for alle studenter og ansatte ved HiST: Karakter: 2, 2/3 Systemet er kjent på mellomledernivået. Mindre kjent på faglig nivå, de faglige tenker mest på emneevalueringene. Gruppene synes å tvile på at systemet er kjent blant studentene. Nettsidene er dårlig og utilgjengelige. Ikke tydelig brukergrensesnitt. Studentene forstår ikke betydningen av SKU- undersøkelsene. * sikre kontinuerlige forbedringer, gi god dokumentasjon av arbeidet og avdekke sviktende kvalitet: Karakter: 2,2/3 Mye dokumentasjon. Men systematisering(?)- Mer samkjøring bør gjøres.

16 SKU-møte _arnulf 16 Svar - tett på mål, kval.system? 3 Kvalitetsarbeidet ved høgskolen skal… * bidra til å sikre at studienes innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer er dekkende for å nå læringsmål Karakter: 3, 4/5 Kanskje det beste punktet, sitter i ryggraden hos faglige. Gjennom innføring av NKR har vi prosess for å lage (gode) systemer på emne- og programnivå. Hvordan kvalitetssikre at de kandidatene vi gir bestått har de oppsatte læringsutbyttene? * ha god og effektiv administrasjonsstøtte, som samhandler nært med den faglige linjen: Karakter: 2/3, 3 Utfordring på noen avdel.: lite erfaringsveksling ledelse/stab. Kontinuerlig arbeid foregår, men ikke i mål. Akilleshæl, ikke godt nok samkjørt. Store ulikheter mellom avdelingene. Faglige har ikke leseadgang til info avhengig av leveranse.

17 SKU-møte _arnulf 17 Etteroppgave I lys av deres svar på spørsmål A og B over: Hva vil være gode tiltak for å styrke vår beredskap i innsikten i kvalitetssystemet framover i året 2012?

18 SKU-møte _arnulf 18 NOKUTs 2. runde: KS-evaluering 1 Jfr HVORDAN opplegget for evalueringene foregår og regisserer fra NOKUTs side, jfr. Prosedyre for evaluering av kvalitetssikringssystemProsedyre for evaluering av kvalitetssikringssystem NOKUT- komiteene synes å blinke ut enkelte, selektive fokusområder som gjenstand for 2. gangs evaluering, jfr. for eks BI eller AHO m.fl. evalueringsrapporter. evalueringsrapporter.

19 SKU-møte _arnulf 19 NOKUTs 2. runde: KS-evaluering 2 Noen kjernespørsmål vedrørende vår forberedelse til NOKUT: Lese et par av kvalitetsrapportene våre, både HiST og avdelingenes i forhold til NOKUTS kriteriesettet for evaluering (jfr. Tilsynsrapporten til NOKUT). Vi må sjekke ut om vi gjør det vi har vedtatt at vi skal gjøre. En helt sentralt prosedyrer i så måte er vår Studieevalueringer på alle avdelinger ved HiST. Studieevalueringer på alle avdelinger ved HiST – Gjør vi det vi har vedtatt at vi skal gjøre?

20 SKU-møte _arnulf 20 NOKUTs 2. runde: KS-evaluering 3 1.Det er studentenes egne oppfatninger av tilfredshet som dominerer helt framskaffet empiri. Komiteen mener en må få større fokus på helhetlige evalueringer med allsidig sammensatt evalueringspanel. (UiA, HiB). 2.Få alle studenter med i kvalitetsarbeidet. Hvordan sikres studentenes og ansattes medvirkning i kvalitetsarbeidet, i en stor og kompleks organisasjon? (Jfr. BI, AHO). 3.Institusjonens ansvar for sosialisering av studentene i studentdemokratiet påpekes i flere rapporter. 4.Det etterlyses høyere deltakingsprosent i de studentbaserte evalueringene (AHO).

21 SKU-møte _arnulf 21 NOKUTs 2. runde: KS-evaluering 4 5.Eksempler der studentevalueringene bidrar til å utvikle programkvaliteten (Jfr. BI, pkt. 3.1 innledningen). 6.Spørsmål fra komiteen om studenter bidrar til utvikling av studieevalueringer? (Jfr. BI). 7.Læringsmiljøutvalgets rolle i kvalitetsarbeidet må bli entydig, klart definert (HiB). Jfr. også LMU-spørsmålet i BI-rapporten kap Det etterlyses – og kommenteres - kriterier for vurdering av praksis (HiB). 9.Videreutvikle faglærernes pedagogiske kompetanse er viktig ledd i kvalitetsarbeidet. 10.Å aktivt arbeide med forbedringstiltak (HiB), og å styrke inf. om hvordan oppfølgingen foregår/gjøres.

22 SKU-møte _arnulf 22 NOKUTs 2. runde: KS-evaluering 5 11.Kvalitetssikring av koblingen mellom FoU og utdanning (AHO, kap 3.4). – Eks: at stipendiater bidrar på grunnutdanning, og formidler ift. eget forskningsprosjekt. 12.Rutiner for oppretting av nye studier etterlyses. 13.Hensikten med evalueringene: Evalueringene tar primært sikte på å avdekke avvik. Evalueringene bør kunne utformes slik at de i større grad gir innspill til utviklingen av kurs og programmer (BI-rapporten, jfr. sitat, s 17). 14.Eksempler på problematiske forhold ved kvalitetssystemene: Der systemet ikke etterleves i forhold til hva det sier det skal gjøre: Jfr. HiVO- rapporten.

23 SKU-møte _arnulf 23 NOKUTs 2. runde: HiVO 1 Om Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur (s. 10): Det viser seg.. at dei store problema som vert avdekka gjennom kvalitetssystemet ikkje vert gjort noko med. Dette er problem som ikkje så lett lar seg løyse i det uformelle systemet, og då kan det sjå ut til at det ikkje er noko ansvarleg organ som tek tak i problema. Bruken av dei uformelle kanalane undergrev delvis det formelle systemet. Ved at leiinga i så stor grad trekkjer fram dei uformelle dialogane som viktige for kvalitetssikring, gir dette signal til studentane om at formelle organ ikkje er viktige … Kvalitetssystemet vert sett på som ein tungvint måte å korrigere avvik. Det synes heller ikkje å vere ein del av kulturen å tenkje at systemet også skal bidra til å fange opp det som fungerer bra, og at det skal bidra til å utvikle kvaliteten i studia. Det uformelle systemet legg ikkje til rette for at den største studentgruppa ved høgskulen, fjernstudentane, får ta del i kvalitetsarbeidet. I så måte mister leiinga ved høgskulen viktig styringsinformasjon frå denne studentgruppa

24 SKU-møte _arnulf 24 NOKUTs 2. runde: HiVO 2 Om Mål, plan og forankring i leiinga (s. 11): Det synes likevel å vere ein viss diskrepans mellom det beskrivne systemet og det faktiske kvalitetsarbeidet. Alle avdelingar skal ha studiekvalitetsutval eller leggje denne funksjonen til avdelingsrådet. Ikkje alle avdelingar har eit forum der dekanane møter studentar og fagleg tilsette. Dei tillitsvalde studentane hadde lite kontakt med sin dekan. Fagutvala har ikkje noko overordna organ å rapportere til ein gong i året, noko dei i følgje systembeskrivinga skal gjere. Internt i avdelingane er det også ein uklar struktur - nokre avdelingar har organisert fagmiljøa i sjølvstendige institutt, medan andre har seksjonar. …. Idrett og friluftsliv synest å vere døme på at gamle uformelle strukturar med to fagmiljø og fleire fagutval eksisterer sjølv om det er etablert eit program og ein seksjon for idrett og friluftsliv. Ansvar for kandidatundersøkingar er eit døme på at det som står i systembeskrivinga ikkje fungerer. Verken emneansvarlege eller studieprogramansvarlege hadde tatt tak i dette, slik at strategisk studienemnd no har initiert ei slik undersøking.

25 SKU-møte _arnulf 25 NOKUTs 2. runde: HiVO 3 Om Analyse, vurdering og rapportering (s 13): Det er uklårt korleis rapportar vert handsama på avdelingsnivå. Berre nokre av avdelingane har organ på avdelingsnivå som handsamar kvalitetsrapportar. Rapportane vert handsame på institutt- eller seksjonsnivå, og då i hovudsak utan studentrepresentasjon. …, men når desse diskusjonane alltid skjer i ein uformell samanheng, vert det for lite transparent, og studentane er ikkje sikra at deira stemmer blir høyrt. Fagutvala handsamar ingen rapportar eller studentevalueringar. Sjølv om fagutvala skal ha ansvar for evalueringar undervegs i studiet, bør dei også kunne diskutere resultata av skriftlege sluttevalueringar. Ettersom det på avdelingsnivå ikkje er nokre organ med studentrepresentasjon som skal handsame evalueringar, bør fagutvala ha ei rolle i å vurdere og analysere det som kjem fram i evalueringane. Om Bruk av kunnskap til kvalitetsforbetring Styret synes i liten grad å bruke kvalitetsinformasjon i den strategiske planlegginga av høgskulen.

26 SKU-møte _arnulf 26 NOKUTs 2. runde: HiVO 3 Om Analyse, vurdering og rapportering:


Laste ned ppt "SKU-møte 08.12.11_arnulf 1 Kvalitetssystem og lederrollen 1.Mål for økten 2.Kort presentasjon av HiSTs kvalitetssystem 3.De 6 bud for HiST-ledere om utdanningskvalitet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google