Dagsorden for møtet 1.Bakgrunnen for møterunden 2.Hva skjer framover 3.Kort om kvalitetssystemet ved HiST – Kvalitetskartet – Ansvarsforhold – Roller 4.De.

Presentasjon om: "Dagsorden for møtet 1.Bakgrunnen for møterunden 2.Hva skjer framover 3.Kort om kvalitetssystemet ved HiST – Kvalitetskartet – Ansvarsforhold – Roller 4.De."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dagsorden for møtet 1.Bakgrunnen for møterunden 2.Hva skjer framover 3.Kort om kvalitetssystemet ved HiST – Kvalitetskartet – Ansvarsforhold – Roller 4.De viktigste prosedyrene – status avdelingen 5.NOKUTs 5 vurderingskriterier av institusjonenes kvalitessystemer – hvor står avdelingen 6.Hvilke punkter i høgskolens brev til NOKUT før NOKUT- besøket bør være med? 7.Avslutning 1

2 Bakgrunnen for møtet Dobbel bakgrunn: 1.Kvalitetssystemet revidert for 2 år siden, med etterfølgende arbeid med rutinebeskrivelser + nettsider: på tide å ta en felles gjennomgang av systemet 2.NOKUTs 2. evalueringsrunde av uh’enes kvalitetssystemer: Derfor er det viktig at vi i fellesskap tar en a)felles gjennomgang av vårt system, tar en barometerpeiling, og b)går gjennom de vurderingskriteriene som NOKUT vurderer vårt system i forhold til 2

3 HiST Kvalitetssystem Utvalg/Forum Studiekvalitetsutvalget (SKU) Læringsmiljøutvalget (LMU) Avdelingenes studie- kvalitetsutvalg (ASKU) Kvalitetsforum Rapportering Avdelingenes kvalitetsrapporter Årsrapport Læringsmiljøutvalget Årsrapport Klagenemda Årsrapport Skikkethetsnemda Undersøkelser Inntakskvalitets- undersøkelsen Studiekvalitets- undersøkelsen Kandidatundersøkelsen Helse og trivselsundersøkelsen Undersøkelser på avdelings/programnivå Evalueringer Selvevaluering av studieprogram Selvevaluering av nye studier Evaluering av kvalitetssystemet Arrangement Studiekvalitetsdagen Studiekvalitets- og læringsmiljøprisen Tillitsvalgtkonferansen Fellesmøte – Ressurser, læringsmiljø og trivsel Fellesmøte SKU/LMU Grunndokumentet Prosedyrer Andre dokumenter 3 Inntakskvalitet Undervisningskvalitet Læringsutbytte Ressurser og læringsmiljø Kvalitetssidene:

4 Kvalitetssidene våre: https://ansatt.hist.no/content/3400/Studiekvalitet-ved-HiST https://ansatt.hist.no/content/3400/Studiekvalitet-ved-HiST 4

5 Kvalitetssystemene i uh’ene KS’ene evalueres syklisk av Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ut fra et 5-punkts kriteriesett: a)Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige. b)Mål, plan og ledelsesforankring NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov. c)Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene NOKUT skal vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier. d)Analyse, vurdering og rapportering NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå. e)Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring NOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. 5

6 Tillegg ved behov 6

7 Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 – skårer mht. forskningsbasert utdanning Konklusjon: HiST har en jobb å gjøre, jfr rektors oppfølgingsbrev til avdelingene (For ordens skyld: … en slik jobb har de fleste UH-ene behov for å gjøre) 7

8 Studiekvalitetsdag 180912_aomdal 8 Forskningsbasert utdanning – definisjon og operasjonalisering HiST

9 Studiekvalitetsdag 180912_aomdal 9 HiST sin FU-operasjonalisering - 1 ’formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap’: Pensum-/litteraturlistene skal gjennomgås hvert år med tanke på ajourføring. Pensum-/litteraturlistene skal ha et tydelig innslag som reflekterer et internasjonalt vitensamfunn, i form av oversatte og fremmedspråklige tekster. Alle faglærere skal være godt kjent med pensum- /litteraturlister i det fagområdet/emnet de underviser. Alle programmer skal ha innslag av resultater fra høyskolens egen forskning.

10 Studiekvalitetsdag 180912_aomdal 10 HiST sin FU-operasjonalisering - 2 ’bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere’: Minimum 20% av bachelorprogram skal dekkes med førstestillingskompetanse. (Krav i forskrift.) Minimum 50% av masterprogram skal dekkes med førstestillingskompetanse, derav minimum 25% på professornivå. (Krav i forskrift.) Alle fagmiljøer som bidrar med undervisning innen bachelor - og masterprogrammer skal drive forskning i tråd med høgskolens og avdelingens satsningsområder. Alle faglærere har ikke nødvendigvis egen forskningskompetanse eller er selv aktive forskere. Alle programmer skal ha tydelige innslag av faglærere som underviser innen tema fra egen forskning, særlig på masternivå.

11 Studiekvalitetsdag 180912_aomdal 11 HiST sin FU-operasjonalisering - 3 ’gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og forskningsetikk’ Bachelorstudenter skal få kjennskap til forsknings – og utviklingsarbeid innen programområdet. De skal få innsikt i vitenskapelig tenkemåte, metode og forsknings – og yrkesetikk. Studentene skal videre få kunnskap om programområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Bachelorstudentene skal få kjennskap til relevant forskning ved HiST. Bachelorstudenter bør få erfaring med FoU-arbeid, der forholdene ligger til rette for det. Masterstudenter skal få inngående kunnskap om programområdets vitenskapelige teori og metoder. De skal få grundig innsikt i faglige problemstillinger med utgangspunkt i programområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. (Jfr. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.) Masterstudenter skal gjennomføre et vitenskapelig forskerarbeid (avhandling) i henhold til anerkjente vitenskapelige standarder og forskrift og studieplaner. Alle gradsgivende studier skal inneholde lærestoff og læringsprosesser der studentene reflekterer over kunnskapens sammenhenger, dens kunnskapssyn, vitenskapsoppfatning og yrkesetikk, tema som gir impulser til dannelsesprosesser innenfor en faglig sammenheng.

12 HiSTs kvalitetssystem HiSTs mål for kvalitetsarbeidet, jfr grunndokumentet for kvalitetssystem: stimulere til kontinuerlig kvalitetsbedring blant studenter og tilsatte ha tydelig forankring i ledelsen og entydige ansvars- og beslutningslinjer gjennom kvalitetssystemet være kjent for alle studenter og ansatte ved HiST sikre kontinuerlige forbedringer, gi god dokumentasjon av arbeidet og avdekke sviktende kvalitet bidra til å sikre at studienes innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer er dekkende for å nå læringsmål ha god og effektiv administrasjonstøtte, som samhandler nært med den faglige linjen. 12

13 Bakgrunn for møtet 2 – kvalitetsystemene i Uh-sektoren uh-loven og sentral forskrift: Universiteter og høgskoler skal ha et system for kvalitetssikring som: er tilfredsstillende inkluderer studentevalueringer sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier omfatter alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. (uh-loven § 1.6) (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, § 2-1.1-2) 13

14 Kvalitetssystemet som del av mål- og resultatstyringen 14

15 15

16 Kvalitetsrapport 2011: Oppsummering: Gode resultat Økning: uteksaminerte kandidater: økte fra 1423 (2010) til 1572 i 2011. - Dette er i samsvar med høgskolens strategi om å øke studenttallet. Inntakskvalitet, generell tilfredshet: 1. årsstudentene er generelt fornøyde med opptaket og mottaket ved HiST. Særlig fadderordningen Quak! får gode tilbakemeldinger. Samtidig økte indeksscoren for mottaket på programmet fra 3,6 til 3,8, = positiv utvikling. Gjennomføringsgrad høy ihht avtalte utdanningsplaner: 91%. Høgskolen ligger over eget mål, sektoren og gjennomsnittet for de statlige høgskolene med dette resultatet. Andel førstestillinger øker: Resultatet i 2011 er 41, 2 % mot et mål på 40 %. 16

17 Kvalitetsrapport 2011: Vær oppmerksom på: Strykandelen i praksis er fortsatt lav. - Flere avdelinger melder om at de skal ta tak i problemstillingen. Vurdering av helhetlige studiekvaliteten (2.,3. studieårs studenter): 3,4. Moderate tilbakemeldinger på viktige indikatorer: – Studiestedet totalt sett 3,5 – Faglærers pedagogiske evner 3,0. Adm.tjenester: totalscore på 3,1. 17

18 Kvalitetsrapport 2011: Største utfordringer 1.Forskningsbasert utdanning: I Studiekvalitetsundersøkelsen 2011 er tilbakemeldingen fra studentene på bruken av forskning i undervisningen lav: 2,8. [Tilsvarende lav score i 2012-undersøk.] Forskningsbasert utdanning var for øvrig tema for Studiekvalitetsdagen 2012, som ble arrangert i går. 2.FoU-innsatsfaktoren, andel FoU/faglige stillinger: For lav på flere avdelinger. 3.FoU-resultater: bør bli bedre: publisering, og Forskningsråds- uttellinger. 4.Internasjonalisering, studenter: størst gap mellom ambisjonsnivå og resultat. - Det arbeides med å etablere et eget prosjekt for å løfte den strategiske satsingen på internasjonalisering. 5.Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsårsverk : Høyt. HiST plasserer seg både noe over egne mål, og over gjennomsnittet for statlige høgskoler. 18

19 Kvalitetssystemene i uh’ene - 2 KS’ene evalueres syklisk av Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ut fra et 5-punkts kriteriesett: a)Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige. b)Mål, plan og ledelsesforankring NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov. c)Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene NOKUT skal vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier. d)Analyse, vurdering og rapportering NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå. e)Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring NOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. 19

20 Kvalitetsindikatorer INNTAKSKVALITET Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Karakternivå for frammøtte studenter Helhetlig tilfredshet med mottaket Studieforberedende mottak på programmet Rekrutteringstiltak på avdeling/program 20

21 Kvalitetsindikatorer UNDERVISNINGSKVALITET Studenter per undervisnings – forsker og formidlingsårsverk Publikasjonspoeng per undervisnings – forsknings og formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Internasjonalisering (antall utreisende studenter) Score fra studiekvalitetsundersøkelsen Studieevalueringer på avdelings/programnivå 21

22 Kvalitetsindikatorer LÆRINGSUTBYTTE Antall uteksaminerte kandidater Karakterer Karakterer fra praksis/antall som består praksis Score fra studiekvalitetsundersøkelsen Score fra kandidatundersøkelsen Vurderinger av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte 22

23 Kvalitetsindikatorer RESSURSER og LÆRINGSMILJØ Formell kompetanse i fagmiljøet Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studenter som slutter Andre evalueringer og vurderinger 23