Utfordrende atferd Hege Elstad Harstad 27.03.08. Hva forstår vi med atferd? Atferd kan defineres som: ”Aktiviteter og utsagn som har bakgrunn i individets.

Presentasjon om: "Utfordrende atferd Hege Elstad Harstad 27.03.08. Hva forstår vi med atferd? Atferd kan defineres som: ”Aktiviteter og utsagn som har bakgrunn i individets."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordrende atferd Hege Elstad Harstad 27.03.08

2 Hva forstår vi med atferd? Atferd kan defineres som: ”Aktiviteter og utsagn som har bakgrunn i individets personlige opplevelser av sanseuttrykk, behov, tanker og drømmer.

3 Utfordrende atferd Atferd som oppleves som et problem for omgivelsene, eller er til skade for pasienten selv.

4 Kategorier: Fysisk angrep: Pasienten slår, sparker, klorer, skaller, dytter, biter, lugger eller spytter Verbal atferd: Pasienten roper, skriker, kjefter, banner, truer, sjikanerer eller har vedvarende uartikulert lyd som f. eks sutring, ynking, syngelyder, stønning, osv

5 Forts. Kroppslig uro: Pasienten vandrer hvileløst og tilsynelatende formålsløst omkring, mangler evne til å være i ro, beveger seg kontinuerlig i stol eller seng, banker, rister eller plukker på gjenstander, endret døgnrytme Tilbaketrekking, apati, initiativløshet.

6 Forts. Annen utfordrende atferd: Pasienten griper tak og klamrer seg fast, stadig kler av og på seg, ”kliner” med avføring, uhemmet/kritikkløs seksuell atferd

7 Hva kan være årsak til utfordrende atferd? Ofte sammensatte årsaker Sykdomstilstand og symptomene tilstanden medfører Omgivelsenes forståelse og årsaker Manglende språkforståelse

8 Somatisk sykdom + Infeksjoner Svingninger i blodsukker Lavt blodtrykk Smerter Feber Kroniske smertetilstander Plager og ubehag ved forstoppelse’ Sult og tørst

9 Huskeregel: Utred aller først om det kan være somatisk sykdom eller smerter som kan være en grunn for atferden!!!!!

10 Når møter vi utfordrende atferd? Problemer i samhandling med omgivelsene – f.eks stell og toalettbesøk I det daglige der personale må tett inn på pasienten for å kunne hjelpe. Brå irettesettelser kan medføre aggressiv atferd

11 Forståelse Hva er problemet, og hvem er det et problem for?

12 Kartlegging Metode for å systematisere observasjoner Mål: Å hjelpe pasienten Kan vi finne et mønster? Forebygge ved avledning

13 Hva bør registreres Type atferd – Hva skjer? Tidspunkt for atferden – Når tid? Varighet av atferden Hvilke situasjoner skjer den i Hva skjedde forut for situasjonen? Hvordan avledet vi situasjonen?

14 Registrering av trivsel Fokusere på situasjoner og perioder der pasienten synes å trives, og hva som skal til for at han/hun virker rolig og avslappet. ”Det vi fokuserer på, får vi mer av”

15 Aktuelle lover Kommunehelsetjenesteloven med forskrifter Sosialtjenesteloven Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Nødrett og nødverge Lovendring i pasientrettighetsloven

16 Gjeldende rett Generelt forbud mot tvang Nødrett/nødverge i akutte faresituasjoner Sykehjemsforskriften hjemler ”beskyttelsestiltak” (ex: sengehest Helsepersonellovens § 7 om øyeblikkelig hjelp kan brukes i enkelte tilfeller, men hjemler ikke bruk av tvang

17 Lovendring i pasientrettighetsloven Kapittel 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse Personell må skoleres i hva loven innebærer og krever av bl.a saksbehandling før denne iverksettes. Trer i kraft 01.01.2009

18 Aktuelle problemstillinger Pasienter som motsetter seg nødvendig helsehjelp og/eller pleie og omsorg. Eldre som pga.demens eller andre årsaker ikke har nødvendig samtykkekompetanse Eldre pas. som skader seg selv eller andre gjennom aggressiv atferd

19 Former for skadevoldende atferd Atferd som fører til at pasienten ikke får dekket sine grunnleggende behov (mat/drikke, personlig hygiene, søvn, helsehjelp ) Atferd som fører til at pasienten eller andre blir utsatt for fysisk skade i akutte situasjoner (selvskading, vold mot andre)

20 Lovendringens formål Sikre strengt nødvendig helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse Hindre vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang tillitskapende tiltak skal være prøvd først. Tiltak må stå i forhold til behovet for helsehjelp.

21 Noen etiske og faglige vilkår De positive konsekvensene må klart overstige de negative Det må ikke være mangler ved tjenestene som helt eller delvis utløser behovet for tvangsbruk Helhetsvurdering: Hva er den klart beste løsningen for pasienten?

22 Tiltak med tvang Tvangsbegrepet er ikke nærmere definert Det er ikke spesifisert hvilke tiltak som kan iverksettes – på hvilken måte kan vi utføre tvang? Helsehjelpen skal være faglig forsvarlig Tiltak må være alminnelig akseptert i fagmiljøet.

23 Andre konsekvenser Saksbehandling: Skal fattes vedtak av kvalifisert helsepersonell Pasienten og pårørende får klagerett Helsetilsynet i fylket skal orienteres om alle tiltak og skal føre tilsyn i enkeltsaker

24 Vi kan havne i flere grøfter: Avstanden mellom Unnlatelsessynder og rettighetsbegrensninger er kort

25 Rettighetsbegrensninger Er forhold som hindrer privatliv, personlig frihet og rett til å bestemme over enkle daglige aktiviteter

26 Tvang..er bruk av redskap som hindrer en pasients bevegelighetsfrihet, eller tilgang til egen kropp, fysisk holding ved undersøkelse og behandling, og i forbindelse med omsorgstiltak, overvåkning med elektroniske hjelpemidler og tilsetting av medisiner i mat og drikke – som utøves daglig eller av og til.

27 Kommunikasjon i møte med utfordrende atferd På hvilken måte møter vi pasienten ? Hvordan kan vi forebygge utfordrende atferd?

28 Verbal og nonverbal kommunikasjon Verbal: språket, det vi sier Nonverbal: vi kommuniserer ved hjelp av kroppspråk, som mimikk, kroppsholdning, tonefall etc.

29 Hva oppfatter vi Ord: 10% Stemme:20% Kroppsspråk:70% Stemmer kroppsspråket og det vi sier bestandig overens?

30 Kroppsone – ”det personlige rom” Tegn inn et åttetall her

31 Samhandling Sørg først for oppmerksomhet – bruk navnet Blikkontakt Rolig stemme Rolig kroppsspråk Korte, enkle setninger, gi kun en beskjed om gangen Bruk tid – husk ”latenstid”

32 Unngå: Å gå i forsvar La deg ikke vikle inn i verbale ord-kriger etter decibel-prinsippet” Hvorfor – spørsmål Konfrontasjon – avled heller hvis mulig, gi alternativ

33 Husk: Si før du gjør – gjør det du sier Si hva ikke si ”ikke”

34 Terapeutisk mestring av vold Løvstadskolen Terapeutisk og ikke-straffende måte å forebygge og redusere vold. Forståelse Forebygging Håndtering Oppfølging Behandling

35 Forebygging viktigst Demente har ofte problemer med å kommunisere med andre Se på utfordrende atferd som en måte å gjøre seg forstått på Hva er det beboeren egentlig prøver å formidle til oss?

36 Forebygging av utfordrende atferd Still deg ikke foran, men på siden – husk ”det personlige rom” Hva kan vi som personal gjøre annerledes? – Hvis vi gjør det vi alltid har gjort, blir resultatet bestandig det samme.

37 Forebygging- fortsettelse Skjerme fra for mange stimuli på en gang – forenkle miljøet Tydeliggjøre Trygge Tilpasse aktivitet til den enkeltes forutsetning

38 ”Fast, men kjærlig hånd” Unngå å bruke gripetaket. Hold tommelen inntil resten av hånden. Oppleves som godt og omsorgsfullt. Gripetaket medfører smerte

39 Kroppshåndteringsmetodikk Praktiske løsninger med minst mulig inngripen i beboernes integritet og verdighet. Takle utageringer / vold på en mest mulig omsorgsfull og terapeutisk måte. Eksempel: Lugging, fastholding i klær

40 En huskeregel: Det er stor forskjell på å være vanskelig og det å være i en vanskelig situasjon!