Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 European Palliative Care Research Centre (PRC) Palliativ medisin Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 European Palliative Care Research Centre (PRC) Palliativ medisin Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 European Palliative Care Research Centre (PRC) Palliativ medisin Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care research Centre, PRC Kreftklinikken, St. Olavs Hospital og IKM, NTNU Seminar IA «Å la dø eller å drepe?» 16. desember 2015

2 2 European Palliative Care Research Centre (PRC) Kasuistikk 76 år gammel kvinne Brystkreft og lungekreft tidligere, kurert Nå tykktarmskreft –Tumorrettet behandling –Palliativ behandlingsintensjon –«Siste linje» –Redusert allmenntilstand Syk datter og et barnebarn som trenger pasientens omsorg

3 3 European Palliative Care Research Centre (PRC) Palliativ medisin Palliasjon Lindrende behandling Palliative care

4 4 European Palliative Care Research Centre (PRC) Forebygging Tidlig diagnostikk Kurativ Palliativ Omsorg ved livets slutt Sykdomsforløp for kreftpasienter

5 5 European Palliative Care Research Centre (PRC) Kort om onkologien i dag Generell befolkningsvekst Insidens og prevalens av kreft øker Stadig nye behandlingsmuligheter Estimater viser at 40 % av kostnadene til kreftbehandling siste leveår brukes siste levemåned Behandling og oppfølging tilstrebes så lokalt som mulig Stor grad av poliklinisk behandling Anshushaug et al. Acta Oncol 2014 Ho et al.. J Clin Oncol 29: , 2011 Earle et al. 22: , 2004 Nasjonal kreftstrategi Samhandlingsreformen

6 6 European Palliative Care Research Centre (PRC) WHOs definisjon av palliasjon Palliative care is an approach that improves the quality of life of patients and their families facing the problem associated with life- threatening illness, through the prevention and relief of suffering by means of early identification and impeccable assessment and treatment of pain and other problems, physical, psychosocial and spiritual. Palliative care is applicable early in the course of illness, in conjunction with other therapies that are intended to prolong life, such as chemotherapy or radiation therapy, and includes those investigations needed to better understand and manage distressing clinical complications.

7 7 European Palliative Care Research Centre (PRC) Behandlingsintensjon Kurativ = helbredende –Kombinerer gjerne flere modaliteter Neoadjuvant/ adjuvant Palliativ = lindrende –Livsforlengelse –Symptomforebygging –Symptomlindring –Omsorg ved livets slutt

8 8 European Palliative Care Research Centre (PRC) Existential/spiritual issues Loss of function Psychological and social issues Symptoms Curative treatment intention Life- prolonging treatment intention Palliative treatment intention End-of-life care The competence of palliative care

9 9 European Palliative Care Research Centre (PRC) Hva kjennetegner god palliasjon? Symptomreduksjon og bedre livskvalitet for pasient og pårørende God informasjon til pasient og pårørende om prognose og medisinske realiteter Behandlingsvalg i tråd med personlige verdier og ønsker og hva som er klinisk mulig å oppnå God organisering av palliativ virksomhet

10 10 European Palliative Care Research Centre (PRC) Hva kjennetegner palliasjon av dårlig kvalitet? «Aggressive medical interventions in the last weeks of life, such as emergency room visits, hospital and intensive care unit admission and death, and chemotherapy administration, are generally considered to be indicators of poor-quality-care» Hui et al. Impact of timing and setting…. Cancer 2014

11 11 European Palliative Care Research Centre (PRC) Parikh NEJM 2013

12 12 European Palliative Care Research Centre (PRC) Von Roenn JNCNN 2013

13 13 European Palliative Care Research Centre (PRC) Integrasjon mellom onkologi og palliasjon Fokus på palliasjon til kreftpasienter tidlig i forløpet medfører –bedre livskvalitet for pasienter og pårørende –bedre overlevelse –at pasientene (og legene) lettere avstår fra aggressiv medisinsk behandling i livets sluttfase Jordhøy et al. Lancet 2000 Ringdal et al. Pain Symptom Manage. 2002;24(1):53-63 Temel et al. NEJM 2010 Zimmermann et al. Lancet 2014 Hui et al. Annal Oncol 2015 Ahlner-Elmqvist et al. Pall Med 2004;18(7): Ringdal el al. Palliat Med 2004;18(2):

14 14 European Palliative Care Research Centre (PRC) Temel et al. NEJM 2010

15 15 European Palliative Care Research Centre (PRC) Integrasjon palliasjon og onkologi Temel et al 2010: Målsetting å se på effekt av tidlig palliasjon på –Pasientrapporterte data –Bruk av helsetjenester –Kvalitet på omsorg ved livets slutt Hypotese: de som får tidlig palliasjon oppnår: –Bedre livskvalitet –Lavere forekomst av depressive symptomer –Mindre aggressiv behandling på slutten av livet

16 16 European Palliative Care Research Centre (PRC)

17 17 European Palliative Care Research Centre (PRC) Palliasjon fører til….. optimal diagnostikk, behandling og omsorg for pasienten og pårørende i hele sykdomsforløpet

18 18 European Palliative Care Research Centre (PRC) Kreftpasienten i palliativ fase

19 19 European Palliative Care Research Centre (PRC) –To forhold er viktigst: Dels er det å kunne være her i verkstedet å kunne arbeide Og så er det å være sammen med min nærmeste kjernefamilie 24. mars 2014 Kjell Nupen

20 20 European Palliative Care Research Centre (PRC) Kommunikasjon

21 21 European Palliative Care Research Centre (PRC) Hva vet vi om kommunikasjon om prognose med alvorlig syke? Diskrepans mellom hva legen tror pasienten ønsker å vite og hva pasienten faktisk ønsker å vite De fleste pasienter ønsker å bli informert om dårlig prognose. Men: kommunikasjonsmåte er viktig Prognostisering er utfordrende Pasienter blir ofte ikke tatt med på «decision making» fordi de mangler informasjon Pasienter identifiserer håp som et viktig element i samtalen om prognose

22 22 European Palliative Care Research Centre (PRC) Utfordringer ved kommunikasjon av dårlig prognose Manglende informasjon om prognose kan bli til hinder for god behandling og i verste fall føre til negative konsekvenser for pasienten Hvordan løser legene dilemmaet å gi prognostisk informasjon uten å skade pasienten? –«Telling what the patient want to know» –«Telling what the patient need to know» –«Translating information into terms that the patient can bear» Usikkerhet rundt hvordan kommunisere dårlig prognose virker stressende på legen Redsel for at feil prognostisering vil bli brukt mot dem

23 23 European Palliative Care Research Centre (PRC) Er det mulig å gi sannfull informasjon og samtidig bevare håp? Håp

24 24 European Palliative Care Research Centre (PRC) Hvordan kommunisere avslutning av behandling?

25 25 European Palliative Care Research Centre (PRC) Barrierer for kommunikasjon om behandlingsmål og prognose Pasientfaktorer: –Angst, fornektelse, ønske om å beskytte familien Klinikerfaktorer: –Manglende trening, mangel på bekvemmelighet og mangel på tid, vanskelig å prognostisere Systemfaktorer: – Livsforlengende behandling er normalen, ikke system for omsorg ved livets slutt, dårlig system for å dokumentere pasientens ønsker, uklart hvem som har ansvar for behandlingen

26 26 European Palliative Care Research Centre (PRC) Graden av dårlig nyhet vil være lik avstanden mellom forventning og formidlet realitet

27 27 European Palliative Care Research Centre (PRC)

28 28 European Palliative Care Research Centre (PRC) Avslutning av livsforlengende behandling styres av: Sykdomsutbredelse Sykdommens naturlige forløp Pasientens alder og komorbiditet Pasientens preferanse Familiens preferanse

29 29 European Palliative Care Research Centre (PRC) ”Den vanskelige samtalen” 1.Ved diagnose 2.Ved overgang til tumorrettet, livsforlengende behandling 3.Ved avslutning av tumorrettet, livsforlengende behandling 4.Ved avsluting av all livsforlengende behandling

30 30 European Palliative Care Research Centre (PRC) Robert Buckman (2000) ”SPIKES” protokoll Setting –Privat og uforstyrret. Øye til øye. Pasient og lege rimelig bekvemme. Bør andre enn lege og pasient være til stede? Perception –Hva er pasientens oppfatning av situasjonen? Invitation –Hva ønsker pasienten å vite? Knowledge –Gi informasjon og kunnskap i tilpassede doser. Empathy –Ta del i pasientens reaksjoner. Forhold deg aktiv til pasientens emosjonelle respons. Summary –Summèr opp. Legg strategi for videre handling.

31 31 European Palliative Care Research Centre (PRC)

32 32 European Palliative Care Research Centre (PRC) Litteratur generelt Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, revideres fortløpende: Kaasa (red): Palliasjon, Gyldendal 2007/2016 Kjell Erik Strømskag: Og nå skal jeg dø, Pax 2012 Nasjonal kreftstrategi, inkl. fagrapporten Kåresen, Wist (red): Kreftsykdommer, Gyldendal Artikkelsamling fra 2006 Tidsskrift for den norske legeforening om palliativ medisin Aktuelle artikler

33 33 European Palliative Care Research Centre (PRC) Litteratur om kommunikasjon Cancer J Sep-Oct;16(5):521-3: Communication skills for discussing treatment options when chemotherapy has failed. Saraiya B, Arnold R, Tulsky JA. Cancer Institute of New Jersey, UMDNJ-Robert Wood Johnson Medical School, New Brunswick, NJ, USA.Cancer J. Saraiya BArnold RTulsky JA Ann Oncol Apr;23 Suppl 3:29-32: Palliative communications: addressing chemotherapy in patients with advanced cancer. Kadakia KC, Moynihan TJ, Smith TJ, Loprinzi CL. Division of Internal Medicine, Mayo Clinic, 200 First Street SW, Rochester, MN 55905, USA.Ann Oncol. Kadakia KCMoynihan TJSmith TJLoprinzi CL BMC Cancer Oct 28;10:592. Preferences for active and aggressive intervention among patients with advanced cancer. Maida V, Peck J, Ennis M, Brar N, Maida AR. Division of Palliative Medicine, William Osler Health System, Toronto, Ontario, Canada.BMC Cancer. Maida VPeck JEnnis MBrar NMaida AR CMAJ Nov 22;183(17): Chemotherapy versus supportive care alone in pediatric palliative care for cancer: comparing the preferences of parents and health care professionals. Tomlinson D, Bartels U, Gammon J, Hinds PS, Volpe J, Bouffet E, Regier DA, Baruchel S, Greenberg M, Barrera M, Llewellyn-Thomas H, Sung L. Child Health Evaluative Sciences, The Hospital for Sick Children, Toronto, Ont.CMAJ.Tomlinson DBartels UGammon JHinds PSVolpe JBouffet ERegier DA Baruchel SGreenberg MBarrera MLlewellyn-Thomas HSung L N Engl J Med Aug 19;363(8): Early palliative care for patients with metastatic non-small-cell lung cancer. Temel JS1, Greer JA, Muzikansky A, Gallagher ER, Admane S, Jackson VA, Dahlin CM, Blinderman CD, Jacobsen J, Pirl WF, Billings JA, Lynch TJ.N Engl J Med.Temel JS Greer JAMuzikansky AGallagher ERAdmane SJackson VADahlin CMBlinderman CDJacobsen JPirl WFBillings JALynch TJ J Clin Oncol Jun 10;29(17): doi: /JCO Epub 2011 May 9. Longitudinal perceptions of prognosis and goals of therapy in patients with metastatic non-small-cell lung cancer: results of a randomized study of early palliative care. Temel JS1, Greer JA, Admane S, Gallagher ER, Jackson VA, Lynch TJ, Lennes IT, Dahlin CM, Pirl WF.J Clin Oncol. Temel JSGreer JAAdmane SGallagher ERJackson VALynch TJLennes ITDahlin CMPirl WF Cancer Jun 1;120(11): Impact of timing and setting of palliative care referral on quality of end-of-life care in cancer patients. Hui D, Kim SH, Roquemore J, Dev R, Chisholm G, Bruera E.Cancer.Hui DKim SHRoquemore JDev RChisholm GBruera E JAMA Intern Med Oct 20. doi: /jamainternmed Communication About Serious Illness Care Goals: A Review and Synthesis of Best Practices. Bernacki RE1, Block SD2; for the American College of Physicians High Value Care Task Force.JAMA Intern Med.Bernacki REBlock SDfor the American College of Physicians High Value Care Task Force Oncology (Williston Park) Nov 30;25(13): , 1262, The integration of palliative care and oncology: the evidence. Von Roenn JH1, Temel J.Oncology (Williston Park). Von Roenn JHTemel J BMJ Support Palliat Care Dec;4(4): doi: /bmjspcare Epub 2014 Oct 24. How to communicate with patients about future illness progression and end of life: a systematic review. Parry R, Land V, Seymour J.BMJ Support Palliat Care.Parry RLand VSeymour J Acta Oncol Aug 27:1-8. Characterization of patients receiving palliative chemo- and radiotherapy during end of life at a regional cancer center in Norway. Anshushaug M1, Gynnild MA, Kaasa S, Kvikstad A, Grønberg BH.Acta Oncol.Anshushaug MGynnild MAKaasa SKvikstad AGrønberg BH Lotte Viktoria Rogg doktorgrad 2010: Communicating medical prognosis. Concepts, attitudes, practice. Faculty of Medicine, UiO May-Lill Johansen doktorgrad 2012: A doctor close at hand. A qualitative analysis of GPs’ work in cancer care. Faculty of health sciences, UiT


Laste ned ppt "1 European Palliative Care Research Centre (PRC) Palliativ medisin Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google