Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rett til helsehjelp for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger 6. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rett til helsehjelp for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger 6. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rett til helsehjelp for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger 6. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

2 Helsedirektoratet 2 Visjon God helse – gode liv Verdier Faglig styrke Åpenhet Samarbeid Overordnede mål Bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Redusere forskjellene i helse og levekår Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

3 Helsedirektoratets roller: 3 Fagorgan på folkehelse og helsetjenesteområdet Forvaltningsorgan med myndighet til å anvende og fortolke lover og regelverk innenfor sektoren Iverksette vedtatt politikk i tråd med føringer fra departementet Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, faglig normerende Rundskriv til lover og forskrifter bl.a Følge opp strategier og handlingsplaner, tilskuddsforvaltning mv.

4 Helselovgivning for alle Helse- og omsorgstjenesteloven Tannhelsetjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevern loven Pasient- og brukerrettighetsloven 4

5 Likeverdige helse- og omsorgstjenester Et tjenestetilbud som:  Ta r hensyn til at folk er forskjellige  Tilrettelegger og tilpasser systemene sine etter menneskene de er til for å tjene

6 | 6 Lovgrunnlag: Likeverdige tjenester Diskrimineringslovverket (indirekte diskriminering) Forvaltningsloven Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter: innebærer at informasjon må tilrettelegges for ulike brukergrupper, tilrettelegging for god kommunikasjon og verktøy for å se brukernes behov og synspunkter Krav om likeverdige tjenester går som en rød tråd gjennom helselovgivningen

7 Hvem er de og hvor kommer de fra? 7

8 Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) Asylsøkere som helhet defineres som en sårbar gruppe EMA spesielt sårbare – 0-15 år: Bufdir har ansvar – år: UDI har ansvar WHO: – Reaksjon etter flukt: opplevelse av sorg, akutt stress, søvnløshet og andre somatiske reaksjoner. – Etter hvert depresjon og/eller PTSD

9 Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) UDI anslår inntil EMA i 2015 EMA utgjør i underkant 20 prosent av alle asylsøkere og omtrent 85 prosent er gutter 75 prosent av asylsøkerne i Norge kommer til å få opphold

10 Asylsøknader per uke 2015

11 Antall asylsøkere, siste fire uker, fem største land 11 Uke 41Uke 42Uke 43Uke 44 Afghanistan Syria Irak Eritrea Iran Andre Totalt

12 Asylsøknader enslige mindreårige per uke

13 Ukestall – enslige mindreårige Uke 41Uke 42Uke 43Uke 44 Afghanistan Syria Eritrea Andre Total Andel11% 14%11%

14 Hvilken helsehjelp trenger de? Helse-stasjons- og skolehelsetjeneste – Vaksiner i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet Fastlege Forebyggende tjenester – Psykososial helse – Somatisk helse – Seksuell helse 14

15 § 4. Barns rett til helse- og omsorgstjenester Personer under 18 år som ikke oppfyller vilkårene etter § 2 har, i tillegg til øyeblikkelig hjelp som nevnt i § 3, rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter § 2-1b andre ledd første og andre punktum, med mindre hensynet til barnet tilsier at hjelpen ikke skal ytes. I tillegg gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3 til §

16 Barns rett til helsehjelp Barn uten oppholdstillatelse har samme rett til helsetjenester som andre barn med unntak av: Rett til å stå på fastlegeliste og reisekostnader 16

17 | 17 Helseerklæringer og torturdokumentasjon Helseerklæringer i utlendings- og asylsaker er nødvendig for å ivareta rettsikkerhet i behandling av søknad om beskyttelse og tilrettelegging av opphold i landet. Helseerklæringer kan være viktig, både i forhold til å dokumentere tortur, forfølgelse og andre menneskerettighetsbrudd, samt i forhold til opphold på humanitært grunnlag. Ved dokumentasjon av torturskader, se Istanbul- protokollen og IR Om behandling av utlendingssaker med anførsler om helsemessige forhold (UNE).Istanbul- protokollenUNE

18 | 18 Enkelte som søker om beskyttelse i Norge er allerede registrert som asylsøkere i andre land Ifølge Dublin-konvensjonen skal en søknad om beskyttelse behandles i det landet søker først ankom.Dublin-konvensjonen Konsekvenser for rett til helsehjelp for søkere med dublinstatus er et fortolkningsspørsmål:

19 | 19 Dublin-saker Alternativ 1: Når det er konstatert at Norge ikke er første søkerland for vedkommende, er ikke vedkommende lenger å betrakte som asylsøker i Norge og har følgelig ikke de rettigheter som følger av forskrift om asylsøkere. Vedkommende skal derfor returneres fra Norge til dette landet, og har i det landet status som asylsøker, jamfør AID som hadde ansvar for forskriften inntil forskrift Alternativ 2: En person som har søkt beskyttelse (i Norge eller i et konvensjonsland) er i den perioden søker oppholder seg i landet under søknadsbehandling per definisjon asylsøker i Norge med tilhørende rettigheter i henhold til forskrift, jamfør UDI (JD overtok forskriften fom )forskrift

20 Hvor finnes informasjon? 20 God og tilpasset informasjon om hva man kan forvente av helse- og omsorgstjenestene, hvilke rettigheter man har til helsehjelp og hvordan man går frem for å få nødvendig helsehjelp og behandling er viktig. Informasjonen tilpasses den enkelte slik at den blir forstått. Det finnes også informasjon på engelsk om rett til helsetjenester rettet mot utlendinger i Norge. Health care rights - helsenorge.no

21 Taushetsplikt 21

22 Taushetsplikt, videresending av helseopplysninger, tolkebruk Generell taushetsplikt gjelder Taushetsplikt er ikke til hinder for effektivt samarbeid Opplysningsplikt Tolkeportalen Pårørende og barn skal ikke benyttes som tolk Ansvarlig for helsetjenesten skal bestille og betale for tolk. | 22

23 | 23 Taushetsplikt og menneskehandel Helsepersonell som mistenker at noen er utsatt for menneskehandel bør melde fra til mottaket. Taushetsplikten skal ivaretas, og hvis personen er over 18 år må vedkommende samtykke til å sende slik melding. Dersom personen er under 18 år, har ansatte i helsetjenesten plikt til å melde fra til barnevernet ved mistanke om menneskehandel. I slike tilfeller er det ikke nødvendig med samtykke, jamfør helsepersonellovens § 33. helsepersonellovens § 33

24 | 24 Taushetsplikt & Samtykke Den som yter helsehjelp, skal føre journal etter bestemmelsene i helsepersonel­lovens kapittel 8 - §§ 39 flg. og forskrift om pasientjournal.journal forskrift om pasientjournal Journaler skal ikke håndteres av andre enn helsepersonell. Pasienten har rett til innsyn i egen journal. Pasienten har videre rett til retting og sletting av journal i henhold til visse vilkår. Pasienten har også rett til å motsette seg utlevering av journal eller opplysninger i journal, jamfør pasientrettighetslovens kapitel 5.pasientrettighetsloven Oversendelse av helseopplysninger forutsetter i utgangspunktet samtykke fra pasient.

25 Finansiering av helsetjenester 25

26 | 26 Finansiering av helsetjenester I transittmottakene er helsetjenestene gratis for beboerne, og de betaler ingen egenandel. – Egenandel ved henvisning til spesialisthelsetjenester dekkes av helsekontorene og refunderes av UDI. – Samme refusjonsordning gjelder for legemidler til akutt tannhelsebehandling. I ordinære mottak – Barn er fritatt for egenandeler opp til 16 år

27 Rett til helsetjenester for asylsøkere og flyktninger Veileder IS

28 Nasjonal strategi for innvandrerhelse Helseutfordringer Kunnskap hos helsepersonell Kunnskap hos innvandrerbefolkningen Kommunikasjons- problemer 28

29 | 29 Kunnskap hos helsepersonell For lite systematisk kunnskap om sykdom/helse og bruk av helsetjenester blant innvandrerbefolkningen. For lite fokus på minoritetsperspektiv i relevante spørreundersøkelser og brukererfaringsundersøkelser pga manglende tilrettelegging og manglende registrering av landbakgrunn. Andre sykdomsmønstre og høyere sykelighet blant enkelte innvandrergrupper. For eksempel generelt dårligere psykisk helse. Sårbarhet ved migrasjon og tilpasning til nytt samfunn. Helsemessige konsekvenser av marginalisering og diskriminering.

30 TNS Politikk & samfunn Kartlegging av tolkebruk © TNS Helsedirektoratet By-kommunene og kommuner med over 9000 innbyggere oppgir i størst grad at de har rutiner for bruk av tolk innenfor helsetjenester ved asylmottak Q9_5: Helsetjenester ved asylmottak (Hvordan vurderer kommunen at rutinene følges innenfor følgende tjenesteområder?) 30

31 31 Takk for oppmerksomheten !


Laste ned ppt "Rett til helsehjelp for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger 6. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google