Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kultur, livskvalitet og folkehelse Brekstad 10. september 2010. Spesialrådgiver Margunn Skjei Knudtsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kultur, livskvalitet og folkehelse Brekstad 10. september 2010. Spesialrådgiver Margunn Skjei Knudtsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kultur, livskvalitet og folkehelse Brekstad 10. september Spesialrådgiver Margunn Skjei Knudtsen

2 Sentrale politikkområder: velferd, kultur og folkehelse Helse-, livskvalitet- og folkehelsebegrepet Sosiale og geografiske forskjeller i deltakelse i frivillige lag, organisasjoner og kulturdeltakelse Sammenhenger kulturdeltakelse og helse

3 Velferd, kultur og folkehelse Regjeringas velferdspolitiske mål Alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Rettferdighet, god fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for regjeringen. ….en politikk som reduserer forskjellene i samfunnet og sikrer at alle kan delta aktivt i fellesskapet med sine ressurser.

4 Målet er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve meningsfylte liv.

5 ”Kulturlova” Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (KKD 29. juni 2007): Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.

6 Kulturpolitikk fram mot 2014 (St.meld. nr. 48, ): Hele folket skal sikres tilgjengelighet til kulturtilbud Rett til deltakelse og likeverd. Kunst og kultur av god kvalitet skal bli tilgjengelig for flere. Også de som har redusert funksjonsevne. Kulturfeltet skal være inkluderende. Kunst og kultur: Akseptert metode i forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeid.

7 Folkehelsepolitiske mål Sosial inkludering og utjamning av sosiale ulikheter i helse Å være ekskludert fra det sosiale liv og bli behandlet som mindre verdt, fører til dårligere helse og større risiko for tidlig død Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St. melding nr. 20 ( ).

8 Helse, livskvalitet og folkehelse Helse. Defineres ofte som evnen til å mestre hverdagens krav. Livskvalitet. Subjektiv vurdering av eget liv, tilfredshet med livet, følelse av lykke og glede. Videre begrep enn helse, men mye felles. Mange vil dessuten si at god helse og god livskvalitet kan være til stede til tross for sjukdom. Folkehelse: Befolkningas samlede helsetilstand. Måles på ulike måter (dødelighet, sjukelighet, sjølopplevd helse osv.). Geografiske og sosiale ulikheter i helse, sjukelighet og dødelighet.

9 Deltakelse – hvorfor? sosialt tilhørighet nettverk opplevelser kunnskap mestring kommunikasjon felleskap velvære

10 Frivillighet – deltakelse i lag og foreninger Bernard Enjolras og Dag Wollebæk: Frivillige organisasjoner, sosial utjevning og inkludering (Kulturdepartementet 2010): Sosiale ulikheter preger organisasjonsdeltakelsen i alle vestlige land; jo høgere inntekt og utdanning, desto flere medlemskap og aktive medlemskap pr. individ.

11 De største sosiale forskjellene finner vi i den anglosaksiske del av verden og på kontinentet. De sosiale forskjellene er større i Norge enn i de andre landene, særlig er det stor kontrast til Sverige. Idrett, trim, kultur og fritid – disse områdene som vokser mest - har de klareste sosiale forskjellene i deltakelse.

12 Frivillige lag og foreninger, forts. Sterk overrepresentasjon av høginntektsgruppene innen idrettslag. Idretten skiller seg klart ut med den minst egalitære fordeling av medlemskap. Aktiv medlemskap i kulturorganisasjoner er også preget av ulikhet, men i mindre grad enn idretten. Norge er preget av mye større forskjeller mellom inntektsgrupper enn i Sverige og Finland når det gjelder deltakelse i idrettslag.

13 Kulturdeltakelse Kulturdeltakelse: ”Gå på” (passiv) og drive selv (aktiv) – omdiskutert definisjon Geografiske forskjeller Sosiale forskjeller

14 Forskjeller i kulturdeltakelse Cultural Participation and Communities: The Role of Individual and Neighborhood Effects Mark J. Stern, Susan C. Seifert, October 2000

15 Deltakelse regionalt Kulturdeltakelse i befolkningsundersøkelse i Nord-Trøndelag – HUNT3.

16 HUNT 3 n= ca Alder: 20 +

17 Kvinner vært på MUSEUM, KUNSTUTSTILLING i løpet av de siste 6 måneder Prosentandel kvinnelige deltakere Deltakelsesfrekvens 1= aldri 2= 1-6 ggr

18 Menn vært på MUSEUM, KUNSTUTSTILLING i løpet av de siste 6 måneder Prosentandel mannlige deltakere1= aldri 2= 1-6 ggr

19 Kvinner vært på KONSERT, TEATER, KINO i løpet av de siste 6 måneder Prosentandel kvinnelige deltakere Deltakelsesfrekvens 1= aldri; 2= 1-6 ggr; 3= 1-3 ggr i måned

20 Menn vært på KONSERT, TEATER, KINO i løpet av de siste 6 måneder Prosentandel mannlige deltakere Deltakelsesfrekvens 1= aldri; 2= 1-6 ggr; 3= 1-3 ggr i måned

21 Steinar Krokstad Førsteamanuensis dr. med Daglig leder

22 Kulturdeltakelse, siste 6 måneder – sosioøkonomisk fordeling (Museum, kunstutstilling, teater, konsert, kino, forening, kirke/bedehus og idrettsarrangement). 0: ingen opp til 3: 3 aktiviteter i gjennomsnitt

23 Selv drevet med flere kulturaktiviteter i de siste 6 måneder 0: ingen, opp til 4: 4 kulturaktiviteter i gjennomsnitt

24 Drevet med friluftsliv

25 Sosioøkonomisk fordeling; drevet med idrett og trening

26 Kulturdeltakelse i HUNT 3 Voksne Sosial yrkesklasse % Cuypers K, upubliserte data

27 Sammenhenger mellom kultur, livskvalitet og helse - individ, gruppe og samfunn

28 Sammenhenger Kunst- og kulturuttrykk benyttet i behandling og rehabilitering gir effekt: musikkterapi v/spiseforstyrrelser (Trondalen) kunst-terapi ved psykosomatiske lidelser (Theorell) dans og bevegelse – demente (Nyström)

29 Ekstra musikkundervisning - barn reduserer stresshormoner (Theorell) Dans og bevegelse - unge: reduserer Tv-titting, dårlige matvaner, vekt (Robinson) styrker balansen hos eldre (Judge) Kulturell stimulering – demens og Parkinson (flere studier) Billedkunst – heimeboende eldre (Wikstrøm) Drama – forbedrer livskvalitet demente (Lepp) positive for mestringsfølelse blant personale (Lepp )

30 Befolkningsundersøkelser Helseeffekt av kulturdeltakelse menn og 6374 kvinner år i , follow-up til menn og 314 kvinner døde Relativ dødelighet: – Sjelden kulturdeltakelse 1.57 (1.18 to 2.09) – Av og til kulturdeltakelse 1.24 (0.95 to 1.63) – Ofte kulturdeltakelse 1.00 Reference Bygren LO, Konlaan BB, Johansson SE. Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival. Swedish interview survey of living conditions. BMJ 1996;313(7072):

31 Cuypers m.fl., HUNT forskningssenter NTNU: Hvordan er sammenhengen mellom kulturell deltakelse og - sjølopplevd helse -Hvordan er helsa di nå? - angst (HADS) - depresjon (HADS)

32 Conclusions MEN: - Both receptive and creative cultural activities is predictor of good/ very good health - Both receptive and creative cultural activities is predictor of low depression-score. WOMEN: - Only creative cultural activities is predictor of good/ very good health. Anxiety: no statistically significant relationship was found.

33 ”A significant association between cultural activities and self-reported health (SRH) was observed” US social survey

34 ”Health promotion programmes should not only focus on conventional health risk factors but also lower threshold of leisure participation in social, cultural and religious activities”. Mini-Finland Health Survey N=8000

35 Ny intervensjonsstudie i Sverige Cultural Participation and Health: A Randomized Controlled Trial Among Medical Care Staff Lars Olov Bygren, et al Objective: To study affects of attending cultural events on health. Methods: Staff in the health services in Umeå, Sweden. N=101, 51 cases, 50 controls. Fine arts visits once a week for 8 weeks. Health was assessed before and after (SF)-36 Saliva–cortisol and immunoglobulin. Results: SF-36 physical health, social functioning and vitality improved. No effect on biology.

36 Hvorfor kan kunst- og kulturopplevelser gi bedre helse og livskvalitet? Selve opplevelsen – beskrives på ulike måter; kick, flyt, gode øyeblikk osv. Kroppslige reaksjoner: immunsystem, blodtrykk, puls osv. Nøkkel til kommunikasjon og velvære Utvikler symboliseringsevnen hos barn Differensiering av følelser - viktig for mestring av påkjenninger og opprettholdelse av god helse og livskvalitet Systematisering, reorientering og omfortolkning av tilværelsen

37 Oppsummering Sosiale ulikheter i medlemskap i lag og organisasjoner Geografiske ulikheter i kulturdeltakelse Sosiale ulikheter i kulturdeltakelse Sammenhenger mellom kulturdeltakelse og helse Konsekvenser?

38 Å ikke delta Knyttet til alder, sosial gruppe og helse Utfordring for kultursatsinga og folkehelseproblem Politisk dilemma – hvordan forsvare sosiale ulikheter i helse og deltakelse? Hvordan forsvare at mange av de svakeste gruppene faller utenfor samfunnslivet? Moralsk dilemma for hver og en av oss – hvordan kan vi akseptere at noen ikke deltar?

39 Konsekvenser enkelte grupper av befolkningen kan miste gode opplevelser, blir ikke medskapende, mister nødvendig felles kunnskap og får ikke hentet ut mulige helseeffekter ved kulturdeltakelse mens andre grupper i befolkningen får både et opplevelses-, informasjons - og helseforsprang de sosiale ulikhetene øker, vi mislykkes i deler av arbeidet vårt, velferdspolitiske mål nås ikke.


Laste ned ppt "Kultur, livskvalitet og folkehelse Brekstad 10. september 2010. Spesialrådgiver Margunn Skjei Knudtsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google