Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arbeid skaper helse? Temadag Ålesund, Colorline stadion 14.01.2015 Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arbeid skaper helse? Temadag Ålesund, Colorline stadion 14.01.2015 Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeid skaper helse? Temadag Ålesund, Colorline stadion Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB

2 Bakgrunn for egne meninger: Arbeidsmedisin: Bedriftslege Oslo Sporveier Bedriftslege og daglig leder Alna HMS- senter Konsernoverlege NSB 2003 – 2011 Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB 2011 – forts. Leder av fagutvalg og styre i norsk arbeidsmedisinsk forening Landsstyret Dnlf Representant i den europeiske forening for spesialistforeninger (UEMS) Styret i den internasjonale jernbanelegeforeningen (UIMC) PULS, NRK: Spør Ørn Gyldendal Akademisk: Jobbhelsa

3 Temadagen Arbeid skaper helse? Litt om Jobbhelsa Det viktigste en kan gjøre for å bevare god helse i voksen alder er å være i jobb Det forutsetter et godt arbeidsmiljø, hvor det psykososiale arbeidsmiljøet og det grupperettede, helsefremmende arbeidet er viktigst Endringer i arbeidsmiljøloven Hva «små» endringer i ansettelses- og arbeidstidsbestemmelser kan bety for arbeidshelse IA og sykefravær Hva vet vi om hva som virker og hva som ikke virker

4 Jobbhelsa Hva menes med det? 1.Forord 2.Arbeid og helse 3.Jobben som helsebelastning 4.Helsefremmende arbeidsplasser 5.Jobben som problemarena 6.Sykefravær og jobbnærvær 7.Arbeidsmiljøarbeid 8.Førstehjelp på jobben 9.Arbeidsmiljøressurser Kildehenvisninger Register

5

6

7 Fornuftsmedisin Hvis du vil bevare god helse, så følger du disse enkle rådene etter KISS- prinsippet (Keep It Simple, Stupid) : Arbeidsplassen kan påvirke: Hold deg i jobb+++ Fysisk aktivitet ++ Mental aktivitet++ Utvid og hold ved like dine sosiale nettverk+(+) Drikk vann, ikke brus++ Moderat alkoholinntak++(+) Spis frokost++ Spis mer fisk og grønnsaker++ Spis ikke mer enn du trenger+ Unngå kjente kreftfremkallende og sykdomsfremkallende faktorer++ Nyt livet++ Arbeidsplassen som arena for folkehelsearbeid+++

8 Hva virker helsefremmende? Noe mer enn det enkelte individs selvstendige valg innen livsstilsområdet Individrettede tiltak: Hvordan kan arbeidsgiver legge til rette for å gjøre de beste valgene? Trening, kost/ernæring (fredagskake), alkohol/rusmidler (vinlotteri), røyking….. Kanskje heller sørge for arbeidstidsordninger som sikrer tilstrekkelig rekreasjonstid til at det er mulig for den ansatte å foreta de beste valgene for sin helse. Grupperettede tiltak: Personalpolitikk som er Klar og tydelig Rettferdig Godt kommunisert og lett tilgjengelig og er avhengig av at en har gode og godt fungerende ledere Nærværs- og trivselstiltak Spør heller hvorfor folk er på jobb enn hvorfor de er borte Tillit mellom leder og den enkelte medarbeider Åpen og god kommunikasjon i avdelingen Meningsfylte arbeidsoppgaver Kake Humor

9 Arbeidsmiljøloven – vår viktigste folkehelselov!

10 Arbeidsgivers ansvar eller individets ansvar? Aml § 3-4. Vurdering av tiltak for fysisk aktivitet Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne.

11 Arbeidsgivers ansvar eller individets ansvar? Hva synes du en skal gjøre for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom? Bare ansette de som har god fysisk form Ingen får arbeide mer enn 40 timers arbeidsuke Bare de med god fysisk form får jobbe lange dager med mer enn 45 timers arbeidsuke De med dårlig fysisk form må følge obligatorisk treningsprogram Ingen spesielle tiltak, det som skjer, det skjer

12 Hvordan opprettholde god helse i arbeidslivet? Tre parallelle tanker i hodet på en gang for at det skal gå på skinner: Fjerne sykdomsfremkallende faktorer i arbeidsmiljøet Finnes det uønskede eksponeringer eller elementer som fremmer stress og utbrenthet på våre arbeidsplasser i dag? Prioritere forebyggende arbeid like høyt som reparasjoner Er det viktigere å ha et tilbud til alle som rammes og prøve å rydde opp enn å unngå at noen nye får arbeidsrelaterte sykdommer? Styrke helsefremmende arbeid Finnes det tiltak som kan iverksettes på arbeidsplassen som kan styrke faktorene som reduserer risikoen for å bli syk?

13 Mangelfull oversikt kan true sikkerheten Seks av ti virksomheter har ikke kartlagt hva som kan utgjøre en risiko for arbeidstakerne sine, samfunnet og miljøet. Mer enn halvparten har ikke gjort en risikovurdering. Det vil si at de ikke vet hva som er de største farene i virksomheten og hva det er viktigst at de tar tak i først. Halvparten har ikke iverksatt tiltak for å hindre at farlige situasjoner oppstår, og de mangler rutiner for å rette opp og begrense skaden dersom kritiske hendelser skjer. Manglende risikokartlegging og –vurdering: Arbeidstilsynet.no, 16. november 2012:

14 Det er André som har ansvaret! Arbeidstakers medvirkningsplikt – Aml § 2-3: ”Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal: b) straks underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet d) sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen, e) melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet, f) medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner ved helt eller delvis fravær fra arbeidet på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende,

15 Et eks. på at økt fokus på innrapportering av nesten-uhell og farlige forhold (tilløp) kan gi redusert forekomst av skader/hendelser (Hydro Aluminium Sunndal)

16 Jobben som helsebelastning: ”Klassisk arbeidsmedisin” 3.1 Klassiske arbeidsrelaterte sykdommer

17 Jobben som helsebelastning: 3.2 Moderne arbeidslivssykdommer

18 Aml § 2-1. Arbeidsgivers plikter Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. ( Men vet arbeidsgiver hva bl.a. arbeidstidsbestemmelsene er når det ser ut til at arbeidsmiljøloven blir endret med flere avgjørelser overlatt til arbeidsgiver?)

19 § 13-2 Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

20 Endringer i arbeidsmiljøloven Mange brudd på arbeidsmiljøloven i sykehus-Norge I 2013 ble mer enn brudd eller varsler om brudd på arbeidsmiljøloven registrert hos 15 av landets største helseforetak. NTBNTB Publisert: :19 Oppdatert: :20 – Når det er så mange lovbrudd, betyr det at arbeidsmiljøloven i praksis er umulig å etterleve. Det viser at det er behov for å myke den opp, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeids- og sosialdepartementet, til Dagsavisen, som har hentet inn tallene.

21 Aml kapittel 10. Arbeidstid § Definisjoner § Arbeidstidsordninger § Arbeidsplan § Alminnelig arbeidstid § Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid § Overtid § Oversikt over arbeidstiden § Daglig og ukentlig arbeidsfri § Pauser § Søndagsarbeid § Nattarbeid § Unntak § Tvisteløsning

22 Hviletidsbestemmelsene (aml § 10-8) – Arbeidsmiljøloven slår fast at en arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder, og loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt. Utfordringer: - Utfordring 1 er at tillitsvalgte på vegne av de ansatte i mange virksomheter forhandler seg bort fra minst elleve timer til bare åtte - Utfordring 2 er at arbeidsgivere argumenterer for økt fleksibilitet og tilgjengelighet uten å skjønne at det er forskjell på at noen ansatte tåler mye og at arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal hindre at også de mest utsatte får helseskader av jobben.

23 Vet vi noe om arbeidstid og helseeffekter? STAMIs rapport: Arbeidsforhold av betydning for helse (2004) Arbeidstid og helse Skiftarbeid og helse Midlertidig ansettelse, nedbemanning og helse Psykologiske og sosiale faktorer og helse Rapport om internasjonal forskning på området arbeid og helse utarbeidet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som bidrag til myndighetenes videre arbeid med ny norsk arbeidslivslovgivning.

24 STAMI-rapport 21/2008 Generelle konklusjoner:

25 STAMI-rapport 21/2008 Forenklet oversikt

26 STAMI-rapport 21/2008 Forenklet oversikt (forts.)

27 Risiko for ulykker – arbeidstidens lengde

28 Søvnforstyrrelser (STAMI-rapport 1/2014) Konklusjon Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Søvn om dagen er ofte kortere og mer oppstykket enn nattesøvn. Å mestre arbeidstidsordning og søvn er av kritisk betydning for den som holder på med skiftarbeid. Toleranse for skiftarbeid varierer mellom individer, og det kan se ut som om typiske A-mennesker og eldre er de som får størst problemer med søvn i forbindelse med skift og særlig nattarbeid. Artikler som vurderer ulike skiftsystem, konkluderer nokså entydige med at et skiftsystem som roterer forover er bedre enn et som roterer bakover.

29 Skift- og nattarbeid – les!! STAMI-rapportene Den siste rapporten fra 2014: litteraturstudie NOU 2008:17 Skift og turnus Idébankens temahefte:

30 Ser vi sammenhengene og summen (eller produktet) av alle endringene? 1.Lange dager 2.Skiftende arbeidstider (skift og turnus) 3.Midlertidige ansettelser 4.Usikre arbeidstider for tilkallingsvikarer og de med ufrivillig deltid 5.Vanskelig å skille arbeid og fritid 6.Det fleksible arbeidslivet 7.Omstillinger, nedbemanning, effektivisering 8.Mindre egenkontroll over bl.a. arbeidstid 9.Manglende kompetanse hos ledere (aml § 2-1 !) 10.«Krav» til organisert fysisk aktivitet 11.Sosiale medier og andre tidstyver

31 Arbeidstilsynets høringsuttalelse til endringer i arbeidsmiljøloven høsten 2014 https://www.regjeringen.no/contentassets/8ca0c73b19624d3f8ab0df6bb49eb9b7/m_ atil_aml_juni_2014.pdf Arbeidstid og midlertidig ansettelse «Det er viktig å se forslagene om endring i arbeidstidsbestemmelsene i sammenheng med utvidelsene i adgangen til å benytte midlertidige tilsettinger. Kombinasjonen av midlertidig ansettelse og lange arbeidsdager gir samlet sett et resultat som kan være belastende for arbeidstaker. De konsekvensene Arbeidstilsynet forventer av de foreslåtte endringene i arbeidstidsbestemmelsene vil kunne forsterkes i negativ retning av endringsforslagene som gjelder adgangen til å benytte midlertidige ansettelser.» Foredrag på Arbeidsmiljøsenterets HMS-seminar Bergen 2014 om dette temaet:

32 Arbeidstilsynets høringsuttalelse Arbeidstid: «Når det gjelder endringsforslagene om arbeidstid, er Arbeidstilsynet bekymret for de helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser forslagene har. Selv om det finnes enkeltvirksomheter som vil kunne oppnå en forsvarlig ordning innenfor foreslåtte rammer, vil det etter Arbeidstilsynets vurdering ikke være slik for de fleste. Lange arbeidsdager kan være skadelig både for arbeidstakers helse og sikkerhet selv om totalbelastningen pr. år ikke øker.» Helsekonsekvenser – lange arbeidsdager og skift/turnus

33 Helsekonsekvenser - midlertidige ansettelser: Arbeidstilsynets høringsuttalelse: «Særlig kombinasjonen av midlertidig ansatte og økt mulighet for lengre arbeidsdager, herunder ved overtid og gjennomsnittsberegning, gir samlet sett et resultat som kan være uheldig. Dette vil særlig gjelde i de bransjer som allerede i dag har høy risiko for utnyttelse av arbeidstakerne og i bransjer som har stor ulykkesrisiko. Forslaget synes i så måte å vanskeliggjøre vår innsats mot å redusere antall ulykker, sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet.» «Helsekonsekvensene av midlertidig ansettelse vil variere med hva slags arbeidsforhold det dreier seg om. Høylønte, etterspurte oppdragstakere vil ha færre problemer og mindre utrygghet enn eksempelvis tilkallingsvakter i såkalte «0%-stillinger» (arbeidsgiver tilkaller når det er arbeid å utføre). Fordelingen etter kjønn, alder og nasjonalitet varierer for de forskjellige typene av midlertidighet, og det er også bransjeforskjeller. Det er derfor vanskelig si noe generelt om hvilke faktorer som kan føre til negative helsekonsekvenser for midlertidig ansatte, men følgende fire faktorer er viktige [neste bilde]:»

34 Helsekonsekvenser - midlertidige ansettelser: Arbeidstilsynets høringsuttalelse: 1. Arbeid gjennomføres kontinuerlig på nye arbeidssteder. Arbeidets tidsbegrensede karakter skaper risiko fordi arbeidere ikke er kjent med farer i stadig endrede og ukjente omgivelser. 2. Mangelfull HMS-opplæring HMS-opplæring for arbeidstakere på tidsbegrenset oppdrag blir ofte sløyfet. Mangel på HMS-opplæring er en kjent risikofaktor for arbeidsskader. 3. En betydelig del av arbeidstakerne på midlertidige oppdrag har ikke norsk som morsmål. Med dette kommer språk- og kulturelle utfordringer. HMS-opplæring kan skje på et språk arbeidstakerne ikke forstår. 4. Arbeidstakere i midlertidig arbeid mangler ofte kunnskap om lovpålagt opplæring og verneutstyr. Noen arbeidstakere kjenner til kravene, men velger å se bort fra dem fordi de helst vil bli betraktet som «samarbeidsvillige og ikke bråkete» for å øke sannsynligheten for å få det neste oppdraget eller fast ansettelse.

35 Den daglige arbeidsfrie perioden Arbeidstilsynets høringsuttalelse «Forslagene om gjennomsnittsberegning og overtid innebærer lengre arbeidsdager i perioder for arbeidstakerne. Det er i høringsnotatet vist til at de foreslåtte endringer ikke øker totalbelastningen for arbeidstakerne. Arbeidstilsynet vil presisere at det ikke bare er den totale mengde arbeid og fritid som har betydning for arbeidstakernes helse og sikkerhet, men også fordelingen av den. Det er eksempelvis mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre perioder fri, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig belastning.» «Arbeidstilsynet understreker i den forbindelse at søvn og restituerende hvile er et daglig behov. Derfor er maksimumslengden for daglig arbeidstid og minimumslengden av den daglige arbeidsfrie perioden viktigst for arbeidstakers helse og sikkerhet. Belastningen ved ufullstendig restitusjon før ny arbeidsdag, kan ikke fullt ut oppveies av lange friperioder på et senere tidspunkt.»

36 Hvile? Arbeidstilsynets høringsnotat: Høringsnotatet bruker delvis begrepet «hvile» synonymt med arbeidsfri periode. Arbeidstilsynet viser til at denne perioden ikke nødvendigvis er en hvileperiode. De fleste arbeidstakere kan bare bruke en del av perioden (vanligvis rundt 50 %, med store variasjoner) til hvile og søvn. Kortere arbeidsfri perioder enn lovens minimum på 11 timer, vil vanligvis ikke gi tilstrekkelig tid for søvn og restituerende hvile, selv når perioden legges med start i timene før midnatt og dermed optimal mulighet for søvn. Hvis den arbeidsfrie perioden legges til dagtid, vil de færreste oppnå mer enn noen få timers søvn.

37 Det grenseløse arbeidsliv, «alltid» på jobb Du blir fanget opp i fritiden din, og den onde sirkelen blir selvforsterkende. Enten kutter du i søvnperioden og bygger opp søvnunderskudd som hindrer deg i å utnytte neste friperiode til fysisk aktivitet, eller du kutter ned på deltagelse i andre sosiale nettverk blant venner og lokalsamfunn. Idrettslag Frivillige organisasjoner Politikk Kulturaktiviteter Er det en grunn til at det er stadig vanskeligere å rekruttere folk til oppmenn, sanitetsforeningen, lokalpolitikken og sangkoret, eller å få ansatte til å «ta ansvar for egen helse» med økt fysisk aktivitet?

38 Vet alle arbeidsgivere nok? Aml § 2-1: Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Arbeidstilsynets høringsnotat: «Arbeidstilsynet erfarer at mange virksomheter ikke har tilstrekkelig kunnskap om den risiko lange arbeidsdager og uker medfører. Etter Arbeidstilsynets vurdering er det således et behov for å ivareta arbeidstakernes helse- og sikkerhet utover forsvarlighetskravet i arbeidsmiljøloven § 10-2 første ledd.»

39 IA og sykefravær: Plikten til tilrettelegging i arbeidsmiljøloven Aml § 4-6: Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått attføring eller lignende.

40 Arbeid og helse - utfordringer i dagens arbeidsliv Psykiske sykdommer 20 % av alle sykefravær, nesten nordmenn sykmeldt for dette hver dag Til en hver tid har over nordmenn problemer med sin psykiske helse i form av angst, depresjon og andre psykiske lidelser. Angst og depresjoner er blant de hyppigste årsakene til langtidsfravær, og det som fører til flest tapte arbeidsår blant befolkningen i Norge. Halvparten av oss vil oppleve psykiske helseproblemer i løpet av livet. Alkohol står for milliarder kr. i tap årlig for norsk arbeidsliv Narkotika og misbruk av legale medikament problem, men alkohol er fortsatt det største rusmiddelproblemet

41 Er det arbeidsmulighetene eller sykdomsdiagnosene vi kartlegger og vurderer? Arbeidsmedisin vs. Fritidsmedisin Hva betyr det å tilrettelegge jobben?

42 1.Noe sykefravær vil det alltid være 2.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at ingen skader oppsto 3.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at ingen arbeidsrelaterte sykdommer oppsto 4.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke har så mange eldre ansatt 5.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke har så mange kvinner i kjønnsmoden alder ansatt 6.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke ansetter folk med dårlig helse, høy BMI, lav fysisk aktivitet, røykere, A-mennesker, uten høyere utdannelse 7.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke legger til rette for at ansatte som får sykdom med dårlig funksjonsevne får fortsette 8.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke kjører tog, buss, verksteddrift og vedlikehold utover dagarbeidstid 9.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke transporterer vanskelige personer eller passasjerer i det hele tatt 10.Noe sykefravær kunne vært unngått hvis vi ikke håndterer pengeverdier, billettsalg o.l. 11.Noe sykefravær kunne vært unngått ved bedre ledelse Hvordan jobber dere med å redusere sykefraværet ? «Alle» snakker om at vi må redusere sykefraværet, men er målet 0 i sykefravær? Hvis ikke 0, så hvilket tall da?

43 Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke har så mange eldre ansatt 5.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke har så mange kvinner i kjønnsmoden alder ansatt 6.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke ansetter folk med dårlig helse, høy BMI, lav fysisk aktivitet, røykere, A-mennesker, uten høyere utdannelse 7.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke legger til rette for at ansatte som får sykdom med dårlig funksjonsevne får fortsette Hvordan jobber dere med å redusere sykefraværet ? Noe «nulles ut» av arbeidsmiljøloven og IA-avtalen: Flere syke inn i og fortsatt i arbeid, flere eldre i arbeid

44 Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke ansetter A-mennesker Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke kjører tog, buss, verksteddrift og vedlikehold utover dagarbeidstid 9. Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke transporterer vanskelige personer eller passasjerer i det hele tatt Hvordan jobber dere med å redusere sykefraværet ? Noe «nulles ut» av transportavtaler og transportvedtekter Døgnkontinuerlig drift og rusete/psykisk ustabile passasjerer

45 1.- 2.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at ingen skader oppsto Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke kjører tog, buss, verksteddrift og vedlikehold om vinteren 9.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke transporterer vanskelige personer eller passasjerer i det hele tatt 10.Noe sykefravær kunne vært unngått hvis vi ikke håndterer pengeverdier 11.- Hvordan jobber dere med å redusere sykefraværet ? Hvor mye av sykefraværet skyldes skader med fravær(H1)? I 2013: 0,3 % av totalt antall sykefraværsdager?

46 1.Noe sykefravær vil det alltid være 2.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at ingen skader oppsto 3.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at ingen arbeidsrelaterte sykdommer oppsto 4.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke har så mange eldre ansatt 5.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke har så mange kvinner i kjønnsmoden alder ansatt 6.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke ansetter folk med dårlig helse, høy BMI, lav fysisk aktivitet, røykere, A-mennesker, uten høyere utdannelse 7.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke legger til rette for at ansatte som får sykdom med dårlig funksjonsevne får fortsette 8.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke kjører tog, buss, verksteddrift og vedlikehold utover dagarbeidstid 9.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke transporterer vanskelige personer eller passasjerer i det hele tatt 10.Noe sykefravær kunne vært unngått hvis vi ikke håndterer pengeverdier, billettsalg o.l. 11.Noe sykefravær kunne vært unngått ved bedre ledelse Hvordan jobber dere med å redusere sykefraværet ? What’s left? If what’s left is right, why is what’s right wrong?

47 1.Noe sykefravær vil det alltid være 2.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at ingen skader oppsto 3.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at ingen arbeidsrelaterte sykdommer oppsto 4.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke har så mange eldre ansatt 5.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke har så mange kvinner i kjønnsmoden alder ansatt 6.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke lar ansatte med dårlig helse, høy BMI, lav fysisk aktivitet, røykere, uten høyere utdannelse få fortsette med det? 7.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke legger til rette for at ansatte som får sykdom med dårlig funksjonsevne får fortsette 8.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke kjører tog, buss, verksteddrift og vedlikehold utover dagarbeidstid 9.Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke transporterer vanskelige personer eller passasjerer i det hele tatt 10.Noe sykefravær kunne vært unngått hvis vi ikke håndterer pengeverdier, billettsalg o.l. 11.Noe sykefravær kunne vært unngått ved bedre ledelse Hvordan jobber dere med å redusere sykefraværet ? Selv om ikke det er mulig å «sile ut» ansatte med høy risiko for å utvikle sykdom ved ansettelse, er det mulig å innføre tiltak for å motvirke sykdomsutvikling hos ansatte

48

49 På landsbasis: Hittil i år er sykefravær på 6,4 (i 1. kvartal 6,7 og i 2. kvartal 6,0). 6,5 i I transportbransjen: Hittil i år er sykefravær på 7,1 (i 1. kvartal 7,4 og i 2. kvartal 6,7). 7,2 i Ad 1. Noe sykefravær vil det alltid være Hva er normalt for transportbransjen? (Prioritert bransje fra Arbeidstilsynet 2015)

50 Noe sykefravær vil det alltid være:

51

52 Sykefravær benchmark 2013

53 1.Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? 2.Har vi fullstendig risikokartlegging av arbeidsmiljøforhold av betydning for utvikling av sykefravær (OBS: Psykososiale faktorer)? 3.Synergi – til forebygging: Hvor mange farlige forhold avdekkes og tiltak gjennomføres på bakgrunn av avdekkede forhold (saken lukkes) 4.Prioriterer vi «plunder og heft» høyt nok? 5.Er de ansatte opptatt av at høyt sykefravær er et problem? Mer at det skal rapporteres, opptatt av overtidsbruk, men ellers lite på forholdene som ligger bak hoveddelen av fraværene. (men noe om turnusordninger, lange økter, seniorpakker osv.) 6.Hvis ansatte kommer opp med tiltak eller problemer, blir de tatt til følge? Kan det være at de har foreslått noe før uten at det er fulgt opp, og derfor ikke gidder mer?  Nytt lederkurs i 2015: Arbeidsmiljøsaker i Synergi Ad 3. Noe sykefravær kunne vært unngått ved at ingen arbeidsrelaterte sykdommer oppsto

54 Bruker vi dagens skade- og sykdomsstatistikk til å prioritere de riktige tiltakene? 1.H1 og H2 Sykefravær som følge av fraværsskader inkludert i H1 utgjør 0,3 % av samtlige sykefraværsdager i NSB AS.. 2.Sykefraværsstatistikker Dårlig korrelert til arbeidsmiljøforhold siden så stor andel av sykefraværet er ikke-arbeidsrelatert (eks. Østlandsforsk) Korttidsfravær mer påvirket av psykososiale forhold enn langtidsfravær 3.Vold og trusler Statistikken med trusler og «nesten-ulykker» gjenspeiler ikke fullt ut alvorlighetsgraden siden det er så store tilfeldigheter som avgjør konsekvens 4.Manglende evaluering av tiltak Gjelder både effekten av IA-tiltak på sykefravær og korrigerende tiltak for å lukke avvik for å redusere ulykkesrisiko 5.Har vi gjort tilstrekkelige risikoanalyser av alle faktorer som virker inn på arbeidsmiljøet og besluttet hva som er akseptabelt risikonivå?

55

56 Ad 6. Noe sykefravær kunne vært unngått ved at vi ikke lar ansatte med dårlig helse, høy BMI, lav fysisk aktivitet, røykere, uten høyere utdannelse få fortsette med det? Hva med stressmestringskurs, livsstilsendring, helsefremmende tiltak på individnivå for å motvirke sykefravær som kan være forårsaket av slike forhold? Det er vanskelig å få dokumentert at tiltak for å styrke helse har den effekten vi ønsker og tror at de skal ha: 1.STAMI: Systematic review of active workplace interventions to reduce sickness abscence Liten effekt av mange kostbare tiltak 2.Stress management, physical exercise: Ingen effekt av tiltakene på sykefravær 3.Utbrenthet Tidligere psykisk helse og familieproblemer viktigere enn jobb 4.Egen vurdering av plager og arbeidskrav og motivasjon til å fortsette i arbeidet viktigere enn selve helsetilstanden (målt i diagnose) når den ansatte må velge mellom å fortsette i arbeid eller gå over på uførhet

57

58 1.Følger vi alle interne rutiner for god sykefraværsoppfølging? Blir fagkompetansen til HR lokalt og sentralt benyttet fullt ut? Blir fagkompetansen til BHT benyttet fullt ut? Blir Ressurssenteret benyttet fullt ut? 2.Hvorfor kan vi ikke la ansatte bruke egenmelding ved egen sykdom i hele arbeidsgiverperioden (eller et helt år som i Mandal)? 3.Har vi for mange ansatte å følge opp pr. leder? 4.Hjelper det på sykefraværstallet å opprette en fraværskategori kalt «non-fit»? 5.Hvorfor er det store forskjeller fra enhet til enhet? I stedet for å se hva som er «galt» der sykefraværet er høyt, må vi bli bedre til å lære hva som blir gjort riktig der sykefraværet er lavt 6.Skal ledere måles på om de har mange ansatte som får sykefravær som ikke har oppstått som følge av forhold i arbeidsmiljøet? 7.Hva kan vi lære av MTA (Medarbeider - Tilfredshet - Attraktivitet)? Ad 11. Noe sykefravær kunne vært unngått ved bedre ledelse

59 For begge typer fravær, men antagelig av størst betydning for korttidsfraværet, minner jeg om analysen fra MTA 2013 mot NSBs sykefraværstall fra samme år: Statistiske analyser viser at det på en rekke områder er en sammenheng mellom medarbeidernes tilfredshet og sykefravær, og da spesielt korttidsfraværet. Tre arbeidsmiljøfaktorer påvirker imidlertid sykefraværet sterkere enn øvrige faktorer som vi måler gjennom de årlige medarbeiderundersøkelsene, og det er disse man bør jobbe med for å redusere den delen av fraværet som er arbeidsmiljørelatert. Noe sykefravær kunne vært unngått ved bedre ledelse - Analyse MTA 2013

60 1.Tillit, ansvar og forutsigbarhet Egenkontroll, involvering, medvirkning Egenmelding 365 dager, hensiktsmessig sykefraværsoppfølging Rettferdig og god personalpolitikk med prosedyrer som er akseptert, forståelige og som følges Sikkerhetskultur basert på innsikt og tillit, ikke frykt for å bli tatt for brudd på regler og prosedyrer 2.Gode risikoanalyser Behov for faglig gjennomgang av alle risikoforhold i virksomheten inkludert psykososiale forhold Etablering av akseptkriterier for risikonivå, tiltak ved alle avvik over akseptnivå Sykefravær og skader som er arbeidsmiljørelatert må registreres, kategoriseres og prioriteres! «Risiko er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier.» 3.Kontinuerlig forbedring Positiv holdning til innmelding av alle avvik, ingen sanksjoner verken mot ledere eller ansatte som melder inn «for mange» saker, analyse av bakenforliggende årsaker når retningslinjer brytes Samme klassifisering av sammenlignbare saker – krever antagelig samme avvikshåndteringssystem og samme definisjoner/inklusjonskriterier Konsekvent oppfølging med korrigerende tiltak for å lukke avvik for å redusere ulykkesrisiko Alltid tilbakemelding til innmelder 4.Gode ledere og god samhandling leder-TV/VO/ansatt Oppsummering – hva gir bedre arbeidsmiljø?

61 «Jobbhelsa» burde være pensum for alle VO og ledere!

62 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Arbeid skaper helse? Temadag Ålesund, Colorline stadion 14.01.2015 Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google