Medvirker partnerskapsmodellen til mobilisering og folkehelsearbeid? Marte Hanche-Dalseth Folkehelsekonferanse, Alta 03.09.09.

Presentasjon om: "Medvirker partnerskapsmodellen til mobilisering og folkehelsearbeid? Marte Hanche-Dalseth Folkehelsekonferanse, Alta 03.09.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Medvirker partnerskapsmodellen til mobilisering og folkehelsearbeid? Marte Hanche-Dalseth Folkehelsekonferanse, Alta 03.09.09

2 Om undersøkelsen Møreforsking og NIBR har evaluert folkehelsearbeidet Fire hovedsatsninger innen folkehelse er blitt evaluert:  Partnerskap for folkehelse  Helse i plan  Kommunehelseprofiler  Tilskuddsordning til lavterskel fysisk aktivitet Datagrunnlag for evalueringen av partnerskap for folkehelse:  8 fylker  16 kommuner

3 Folkehelsesatsingen Målet med satsingen på folkehelse (Folkehelsemeldingen ”Resept for et sunnere Norge”): 1)Politikk som skal medvirke til å bedre den generelle helsetilstanden, og 2) medvirke til en utjevning av helsesituasjonen mellom ulike sosiale lag

4 Arbeidsverktøy i folkehelsearbeidet Folkehelsemeldingen omtaler: Samfunnsplanlegging som et sentralt virkemiddel Partnerskap som ønskelig arbeidsform  Et verktøy for å se helse i en helhetlig sammenheng gjennom samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og helst også frivillig sektor og folkevalgte

5 Partnerskapsmodellens kjennetegn Forpliktende samarbeid mellom selvstendige partner Fremforhandlet interessefelleskap Forsøk på å styrke relasjoner på tvers av tradisjonelle skillelinjer Gjensidig avhengighet mellom aktørene Tillit Likestilte partnere

6 De regionale partnerskapene Administrativ organisering Stor variasjon i hvor langt fylkene er kommet med partnerskap for folkehelse Alle fylkene har en folkehelsekoordinator, folkehelserådgiver eller lignende Organiseringen internt er ofte et samarbeid mellom fylkeskommune og fylkesmann Tre ulike adm. organiseringer er mest vanlig: 1)I stab hos fylkesdirektør/rådmann 2)I kulturavdelingen 3)I avdeling for regional utvikling

7 Politisk organisering Ca halvparten av fylkene har egne politiske organ knyttet til folkehelse, som et: folkehelseutvalg, folkehelseråd eller folkehelsekomite I fylker som ikke har opprettet egne politiske organ innenfor folkehelsefeltet, så ligger det politiske ansvaret hos allerede etablerte organ innenfor politiske råd/utvalg Planer for folkehelsearbeidet er utarbeidet i alle de åtte fylkene

8 Økonomi Vanskelig å få oversikt over hvor mye og hvilke typer midler som blir brukt til folkehelsearbeid i fylkene utover midlene fra Helsedirektoratet, og spesifikt i de regionale partnerskapene i fylkene  Men: Stor variasjon i ressursbruk og økonomiske midler Oppfatning om at for lite midler til de regionale partnerskapene, legger føringer for antall partnere og type partnere som kan mobiliseres inn  Dette gjelder særlig kommuner

9 Aktører i de regionale partnerskapene I de regionale partnerskapene er mobilisering av kommunene hovedprioritet  Men: Frivillige lag og organisasjoner er også representert  Lag og organisasjoner som er representert: Mental Helse, Nasjonalforeningen for folkehelse, Frivillighetssentraler, politi, høgskoler, friluftsorganisasjoner og Sanitetsforeninger Fylkesmannen er en sentral aktør NAV og Helseforetak er viktige i folkehelsearbeidet  Men: Vanskelig å mobilisere

10 Satsningsområder Valg av tema i de regionale partnerskapene er tydelig styrt av signal fra sentralt hold  I de fleste fylker er det også et krav at kommunene velger minst et eller to av fylkets satsningsområder i det lokale folkehelsearbeidet På fylkesnivå er det mest handling på systemnivået

11 Erfaringer Folkehelsekoordinatorene i fylkene er opptatt av at partnerskapet ikke må bli for stort Representanter fra frivillige organisasjoner opplever at de har fått økt tilgang på midler, samt sterkere legitimitet og posisjon gjennom partnerskapet Partnerskapet har skapt entusiasme, kontakt, koplinger og arenaer for samarbeid og dialog mellom offentlig og frivillig sektor

12 Erfaringer forts. Noen fylke har folkehelseteam med flere ansatte, mens andre opplever å være alene om arbeidet Ikke grunnlag for å kunne si at en organisatorisk plassering av folkehelsearbeidet er mer formålstjenelig enn en annen I kommunene og fylkene blir det stilt spørsmål ved hvor mye av folkehelsemidlene som skal brukes på fylkesnivået  Behov for klarere definering og avklaring av fylkets rolle  Skal fylket sette i verk egne konkrete tiltak eller bør det konkrete arbeidet skje lokalt?

13 Utfordringer Økonomi er en utfordring, og da spesielt når det legger begrensninger på hvilke og hvor mange partnere som mobiliseres inn i partnerskapene  Differensiere mer mellom partnere når det gjelder rolle i partnerskapet, samt hvor mye midler de ulike partnerne skal få?  Hvor stor del av midlene som bør gå til kommunene i forhold til å balansere rollefordelingen med fylkesnivået? Likeverdige partnere – ideal eller realitet? Tidsbruk, aktivitet og kvalitet sees ikke i sammenheng med tildeling av midler  Mulig løsning: Penger i fond som tildeles etter dokumentasjon av aktivitet eller konkrete forslag til aktivitet kan være en mulighet

14 D e lokale partnerskapene Vilkår for deltakelse i partnerskapet Et viktig vilkår lokalt er folkehelsekoordinator stilling Midler fra fylket er nødvendig for å drifte arbeidet lokalt Betydningen av politisk forankring er oppfattet i kommunene, men ikke alle har lykkes like godt  Forankring i politisk og administrativ ledelse blir oppfattet som viktig for statusen til folkehelsearbeidet Kommunene har i liten grad utviklet partnerskap i den meningen som partnerskapsbegrepet er definert tidligere i presentasjonen De fleste bruker ikke partnerskapsbegrepet lokalt

15 Lokal bruk av partnerskap Folkehelsearbeidet er i liten grad organisert med forpliktende avtaler, både internt i kommunene og på tvers av offentlig og frivillig sektor Mange kommuner ”famler” med hvordan de skal organisere seg og gå frem i arbeidet Lokale partnerskap oppfattes mer formålstjenelig for store og mer profesjonelle organisasjoner Koblingen mellom prioriterte folkehelsetema i de regionale partnerskapene og folkehelsetema lokalt er relativt tydelig

16 Erfaringer Folkehelsesatsningen har initiert aktivitet  Mer fokus på lavterskel aktivitet Erfaringene med fylket ser ut til å ha sammenheng med hvor langt kommunene er kommet i folkehelsearbeidet Trolig har fylket større betydning for kommunene i startfasen Nettverkssamlingene oppleves positivt i kommunene Tilfredshet med fylket blant lokale folkehelsekoordinatorer  Men: Noen kommuner opplever for sterk styring fra fylket

17 Kommunenes behov Folkehelsekoordinatoren har små stillingsprosenter til folkehelsearbeidet, og er relativt ”alene” om arbeidet Sterkere grad av intern tverrsektoriell forankring av arbeidet i kommunene Kommuneleger, NAV, helsesøster er bl.a. aktører som i sterkere grad må mobiliseres lokalt Problematiske grenselinjer for mange kommuner i etablering av formelle partnerskap med frivillige organisasjoner  Behov for diskusjon rundt frivillig sektor sin rolle og grad av formalisering i partnerskap (spes. lokalt) på et høyere nivå

18 Utfordringer fremover Inntrykk av at bredden i satsningsområdene er for stor Andre ”typer” partnerskap lokalt  Behov for avklaring lokalt om ”hva en legger i et partnerskap” og deltakelse der  Manglende formalisering av partnerskapene lokalt trenger ikke være av betydning for samarbeidet og folkehelsearbeidet  Balanse i prioritering av tidsbruk på modellutvikling vs. kommunal tilpasning, spesielt i startfasen

19 Utfordringer fremover forts. Felles målsetninger og dialog med partnerne i partnerskapet Kommunene må avklare forventninger til fylkets rolle og oppfølging

20 Tilbakemelding fra forsamlingen på utfordringer 1)Vilkårene for de lokale partnerskapene 2)Hvilken rolle skal fylket ha 3)Bredden i satsningsområder 4)Bruk av partnerskapsmodellen lokalt – realistisk eller ønskelig å få partnerskap til å fungere lokalt slik partnerskap blir definert?

21 Takk for meg! www.moreforsk.no mhd@moreforsk.no