Utkast 4 2.februar 20061 Strategisk plan Åsgård Skole 2006 - 2009 Fellesskap på tvers av alder og trinn er viktig i arbeidet med å skape et positivt skolemiljø.

Presentasjon om: "Utkast 4 2.februar 20061 Strategisk plan Åsgård Skole 2006 - 2009 Fellesskap på tvers av alder og trinn er viktig i arbeidet med å skape et positivt skolemiljø."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utkast 4 2.februar 20061 Strategisk plan Åsgård Skole 2006 - 2009 Fellesskap på tvers av alder og trinn er viktig i arbeidet med å skape et positivt skolemiljø Det å utrykke seg gjennom kunst er et viktig mål Ingen ting er bedre enn en vellykket sommeraktivitetsdag

2 Utkast 4 2.februar 20062 OPPSTARTKRITISK SUKSESSFAKTOR STRATEGISK INITIATIV TILTAK STYRINGS- PARAMETER HVA ER MÅLET I 2009. HVA ER MÅLET FOR 2006 RESSURSBRUK SKOLENIVÅ - Strategisk plan for hjem – skole - samarbeid er kjent for alle - At informasjonen legges ut på hjemmesiden. - Bruk av foreldrekontakter og foreldremøter. -Brukerundersøkelser- At foreldrene opplever reelle muligheter for innflytelse - At det fungerer bedre enn i 2005 - At vi har et godt fungerende foreldreutvalg/FAU - Årshjul for alle møter(inkl. temamøter). Ansvar fordeles. - Det gjøres valg av repr. tidlig på høsten, også av SFOkontakter. - Det settes ned arbeidsgrupper. -Brukerundersøkelser - At foreldrene opplever reelle muligheter for innflytelse - Bruker- undersøkelser - At det fungerer bedre enn i 2005 - Ansvars – og oppgavebeskrivelse for foreldrekontaktene brukes aktivt. - Håndbok for foreldrekontakter som de forplikter seg på å sette seg inn i. - God håndbok. - Klare instrukser. - At foreldrene opplever reelle muligheter for innflytelse - At det fungerer bedre enn i 2005 - Foreldrekontaktene har et forpliktende ansvar ved mottak av nye foreldre. (Spesielt de minoritetsspråklige.) - HåndbokenBrukerundersøkelse- Alle nye foreldre gir positiv tilbakemelding - Flere nye foreldre gir positiv tilbakemelding. STRATEGISK PLAN FOR ÅSGÅRD SKOLE 2006 – 2009 Strategisk mål: Hjem – skolesamarbeid

3 Utkast 4 2.februar 20063 TRINNIVÅ -Skolen har gode rutiner for hjem - skole samarbeid på alle trinn -Det avholdes min. to foreldremøter i året. -Foreldrekontaktene og kontaktlærer møtes i forkant av møtene. -Brukerundersøkelse-Alle elevene er representert på foreldremøtene -Minimum 80% av elevene er representert på foreldremøtene -Plan for sosiale tiltak på trinnet utarbeides av foreldrekontaktene og kontaktlærere -Det utarbeides en plan over sosiale tiltak på trinnet. Foreldre- kontaktene samarbeider med skole og sfo -Referanser og anbefalinger ligger i håndboka for foreldrekontaktene. - FAU lager mal for innbydelser og bruk av familiegrupper -Planene gjennomføres og har positiv effekt. -Hjem og skole samarbeider om tiltak for elevene. -Stor grad av engasjement rundt planen. -Det er utarbeidet plan på alle trinn som følges. -Møtetid mellom foreldre- kontaktene og kontaktlærerne - Tid satt av i lærernes arbeidsplan -Årsplaner sendes hjem før det første foreldre- møtet om høsten med åpning for foreldreinnspill. -Planene lages i god tid.-At planene sendes hjem og at foreldrene responderer. -Foreldre gir tilbakemelding på sine faglige bidrag (jfr. årsplanene) -Stor grad av foreldre- engasjement og deltagelse. -Flere foreldre har vist engasjement og deltatt -Økt foreldre- medvirkning rundt ulike tema ELEVNIVÅ -Skolen har gode tilbakemeldings- rutiner på elevenes utvikling. - Godt samarbeid SFO – lærerne. -Utviklingssamtaler - Felles mal for utviklingssamtalene brukes på alle trinn. - SFO inn med supplerende informasjon -Elevundersøkelsen 4.-7. trinn - Miljøundersøkelse 1.-3. trinn -Skolen har innført digital mappevurdering for alle elevene. -Alle bruker felles mal for utviklingssamtalene -Forpliktende foreldreansvar/ medvirkning. -Foreldrene får relevant informasjon. -Foreldreansvaret synliggjøres gjennom strukturen i elevutviklingssamtalene. - Elevundersøkelsen 4.-7. trinn - Miljøundersøkelse 1.-3. trinn -Alle foreldre møter til elevutviklings- samtalene -Foreldrene viser positivt engasjement rundt elevutviklings- samtalene.

4 Utkast 4 2.februar 20064 STRATEGISK PLAN FOR ÅSGÅRD SKOLE 2006 – 2009 Strategisk mål: positivt skolemiljø OPPSTARTKRITISK SUKSESS FAKTOR STRATEGISK INITIATIV TILTAK STYRINGS- PARAMETER HVA ER MÅLET I 2009. HVA ER MÅLET FOR 2006 RESSURSBRUK Høsten 06 - Handlingsplanen for positivt skolemiljø er forpliktene for personalet. - Trekke ut de viktigste tiltakene - Felles tid for gjennomgang ved skolestart om høsten - Lage håndbok -At alle ansatte, elever og foresatte kjenner skolens verdiplattform forankret i sosial læreplan. - Måles ved skolebasert vurdering/elev- undersøkelsen. -Alle opplever skolen som et trygt sted å være. -Alle uttrykker trivsel og at de har venner på skolen -Alle forplikter seg på gjennomføring av tiltak i sosial læreplan. -Håndbok er klar og tatt i bruk -Plangruppen - God ledelse av alle grupper - lærerne forplikter seg på å gi informasjon om fraværende barn til SFO -Aksjonslærings- metoden brukes effektiv. - Lærerne på 2.-4. trinn sørger for at det ved endt skoledag leveres fraværslister til SFO -Målt gjennom brukerundersøkelse/ elevutviklings- samtalen og utviklings- samatalene for personalet -SFO har fått beskjed om hvem som er fraværende. Informasjon glipper ikke. Foreldrene er trygge på at barna er der de skal være -Internveiledning er i bruk på alle arbeidslag/grupper. -Lærerne oppleves av elevene/ foreldrene som gode ledere. - Systemet er godt innarbeidet -Aksjonslæring videreføres i skolen og tas i bruk i SFO. - Det utvikles et godt system for den daglige overgangen fra skole til SFO - Det settes av fast tid til aksjonslærings- gruppene - Settes av fast tid til opplæring av SFO ansatte -Personalet har kunnskap om, og kan håndtere De ”stille” elevene ! Nye områder for mobbing! -Innhente kompetanse -Personalet har fått noe kompetanse - Personalet greier å fange opp og sette inn relevante tiltak -Øke bevisstheten i personalet og se på gode forebyggende tiltak.

5 Utkast 4 2.februar 20065 -Elevrådet er aktiv medspiller i skolesamfunnet -Bruke elevrådet som referansegruppe ved utforming av nye tiltak. Representantene ansvarliggjøres i forhold til rollen som tillitspersoner for elevene. - Elevundersøkelsen-Elevene i elevrådet har kompetanse som synes i skolehverdagen, og som er kjent og verdsatt som en del av hva skolen er kjent for. - Elevrådet er synlig i skolesamfunnet. - Representantene opplever å ha innflytelse. - Det settes av tid til trinnråd - Trinnrådene brukes aktivt i arbeidet med å utvikle skolemiljøet -Trinnråd gjennomføres på alle trinn etter oppsatt plan -Elevundersøkelsen-At trinnrådene styres i stor grad av elevsrepresentantene - Alle har satt av tid til trinnråd. Minimum to ganger i måneden.. - Trinnråd brukes til å ta opp aktuelle saker og temaer knyttet til trinnet og skolemiljøet Mars 06- Målark i sosial kompetanse brukes. - Målark for sosial kompetanse lages. - Målarkene er tatt i bruk som en prøveordning. - Målark er en integrert del av skolehverdagen. - Det er faste prosedyrer for redigering - En arbeidsgruppe lager utkast til målark for sosial kompetanse. - Tid for arbeidsgruppen. -Skolen har forpliktene aldersblandede aktiviteter. -De som har ansvaret for aktivitetene planlegger og klargjør i god tid. -Faste aktiviteter; Høst,- vinter og vår- aktivitetsdager og miljøuke. -Andre aktiviteter i regi av skolen i fellesskap. (beskrevet i årshjulet). Faste skoleomfattende aktiviteter i regi elevrådet; kanonballcup/ fotballcup/ -At det er satt av fast uke/dato for disse dagene i årshjulet. -Satt opp oversikt over hvem som gjør hva når. - Aldersblandede grupper brukes aktivt i mange sammenhenger for å styrke elevmiljøet -Det er satt opp faste tidsangivelser for de ulike aktivitetsdagene. - Det er laget rutiner for hvem som har ansvaret. - Gjennomføre to temauker..

6 Utkast 4 2.februar 20066 STRATEGISK PLAN FOR ÅSGÅRD SKOLE 2006 – 2009 Strategisk mål: Alle elever får et fleksibel og tilpasset opplæringstilbud OPPSTARTKRITISK SUKSESSFAKTOR STRATEGISK INITIATIV TILTAK STYRINGS- PARAMETER HVA ER MÅLET I 2009. HVA ER MÅLET FOR 2006 RESSURSBRUK - Februar 06 -Det legges til rette slik at elevene får tilpasset opplæring - Felles forståelse av hva tilpasset arbeidsplan betyr -Lærerne har ulike læringsverktøy for tilpasset opplæring - Ha en felles gjennomgang av maler for tilpassede arbeidsplaner - Det sette av tid til felles gjennomgang av innhold og begrep -Ulike metoder og læringsverktøy brukes aktivt. -Elevene har faglig fremgang på individuelle tester. -All undervisning er tilpasset fag, stoff, og utviklingsnivå for den enkelte elev og grupper. -Tilpasset opplæring synliggjøres i alle arbeidsplaner. -Økt variasjon i metodevalg. - Alle lærerne kan lage tilpassede arbeidsplaner -lærerne som veiledere -Flere elevsamtaler. -Differensierte arbeidsplaner. - Intern opplæring -Mer samarbeid med hver enkelt elev. -Kompetanse på differensiering. - elevsamtaler blir brukt mer systematisk -Læreren er veileder i forhold til måloppnåelse/ stegark. -Alle elevene skal ha arbeidsplaner som er tilpasset. - Elevsamtaler ….ganger pr.mnd. -Lærerne har kompetanse i å lage arbeidsplaner. -Minimum en elevsamtale pr. semester. -Godt kollegasamarbeid - Forbedret SFO- skolesamarbeid -Systematisk bruk av samarbeidstid. - SFO deltar på et avtalt antall trinnmøter -SFO deltar på samarbeidsmøter. -Elevene får en mer helhetlig undervisning og oppfølging. - Det er innarbeidet gode rutiner for at den totale kompetansen utnyttes på tvers av trinnene, og mellom skole og SFO -Lærerne på trinnet samarbeider godt om felles mål. -Alle lærere og SFO ansatte er elevutviklere. - I større grad benytte lærernes kompetanse på tvers av trinn - Faste møtetider med SFO

7 Utkast 4 2.februar 20067 -Elevene opplever at de har innflytelse på egen læring. -Tilpasset arbeidsplan med muligheter for valg i forhold til metode og oppgaver. - Bevisstgjøring av elevene -Elevene gir uttrykk for at de har innflytelse. (Elevsamtaler/bruker- undersøkelse) -Alle har reel valgmulighet i forhold til læringsarena/metodevalg. -Alle elevene opplever større grad av innflytelse på egen læring. Høst 06-Elevene har innsikt i egen læringsstil. -Kartlegge elevenes læringsstil. -Lærerne og elevene får kompetanse på området. -Elevene bruker ulike læringsarenaer. -Systematisk kartlegging av alle elevenes læringsstil. -To trinn kartlegger elevenes læringsstiler. -Elevene organiseres fleksibelt. -Skolen er tilrettelagt for fleksibel organisering -Informasjon til hjemmene. -Pedagogisk begrunnet bruk av storgrupper, smågrupper, primærgrupper, verksted, nivågrupper og aldersblandede grupper. -Elevene organiseres på ulike måter etter behov. -Ulike organiseringsmåter er en naturlig del av skolehverdagen for alle involverte. -Fleksibel organisering i forhold til fag og innhold på alle trinn - Skolen er fysisk tilrettelagt for fleksibel organisering -Rive vegger. -Ominnrede rom. -Bruksendring av rom. - Eksterne besøk - Nybygg -Synlige endringer. -Rom tilpasset ulike aktiviteter/behov - Aktiv og forpliktende bruk av spesialrom -En skole tilpasset dagens behov der fleksibel organisering er en naturlig del av skolehverdagen. -Aktiv bruk av spesialrommene på ”Rødskolen”.

8 Utkast 4 2.februar 20068 STRATEGISK PLAN FOR ÅSGÅRD SKOLE 2006 – 2009 Strategisk mål:Elevene har lese, skrive og matematikk kompetanse over landsgjennomsnittet. OPPSTARTKRITISK SUKSESSFAKTOR STRATEGISK INITIATIV TILTAK STYRINGS- PARAMETER HVA ER MÅLET I 2009. HVA ER MÅLET FOR 2006 RESSURSBRUK NORSK -I alle teoretiske fag må lærerne også fokusere på norskfaget. -Øke personalets kompetanse og motivasjon i forhold til norskfaget - Alle lærerne følger skolens arbeid med Kunnskapsløftet - Avsatt tid til veiledere i norsk. -Fortsatt skolering av personalet fra veiledere. -Aktiv bruk av håndboka ”Ta ordet” - Alle lærerne følger kommunens etterutdanningskurs Skolen har kvalifiserte veiledere i norsk. - Norskfaget synliggjort på tvers av fag i årsplanene. -Alle lærerne har god kunnskap om hvordan drive god og forskningsbasert leseopplæring. - Alle lærerne oppfatter seg som ”norsklærer” og følger ”Ta ordet” -Mer tid til veileder - Veileders tids- ressurs er fastlagt for elever og kolleger. - Mer effektiv bruk av veilednings- ressursene i norsk -Opplæring i hvordan tester skal utføres og resultater brukes -Eksterne kurs og intern veiledning -Gjennomføre nødvendige tester på en kompetent måte -Resultatene av testene analyseres sammen med rektor og veileder. På bakgrunn av dette legges det planer for videre organisering og tilpasning. -Utvide kompetansen og gjennomføre pålagte tester. -Bruk av testene for i større grad å tilpasse opplæringen til den enkelte elev

9 Utkast 4 2.februar 20069 - Gode og tilgjengelige bøker tilpasset alle lesenivåer. - ”Lesekvarten” - Boklogger - Undervisningsopplegg som ”grip boka” ”Prosjekt leselyst” - Aktiv bruk av Ås bibliotek og eget bibliotek -.Lesevake - Eget bibliotek rustes opp. - Tidemann installeres - Resultater fra tester. (Leseforståelse og hastighet) - Tilbakemeldinger fra elevene og foresatte. - Leselyst synliggjøres i skolesamfunnet - Alle elevene har mulighet til å finne bøker på sitt nivå. - Gjennom dette skal alle elevene like å lese bøker. - Leselysten er større enn i 2005 - Synliggjøres (bokmerker, diplomer, bokorm eller lignende) - Ressurser til innkjøp av barnelitteratur tilpasset alle lesenivåer. - Innkjøp av dataprogrammet Tidemann. - Gode metoder som støtte i opplæringen. - Få i gang gode rutiner i organiseringen av tilpasset lese- og skrive opplæring. -1.-2. trinn språk leker. -2.-3. trinn nivådelte grupper -4.-7. trinn intensive lesekurs. - Økte språkferdigheter. - Alle elever får god og riktig oppfølging i sin leseutvikling - Vidregående norskopplæring - Tar metodene i bruk etter råd fra veileder - Økt fokus på videregående leseopplæring - Nivådeling i norskopplæringen på alle trinn - Deler av trinntiden brukes til å arbeide med organiseringen for å få til en best mulig tilpasset opplæring MATEMATIKK -Økt fokus på matematikk- faget -Avsatt tid til veiledning i matematikk. -Kompetanseheving. -Relevant læringsverktøy (konkretiseringsverktøy) -Demonstrasjon og praktiske råd om bruk av konkretiserings- materiell. - Skolen har kvalifisert veileder i matematikk. -Konkretiseringsverktøy brukes i matematikk- undervisningen - Matematikkbaser er godt utstyrt og tilrettelagt. -Relevant læringsverktøy på alle trinn. Egen veileder i matematikk.

10 Utkast 4 2.februar 200610 OPPSTARTKRITISK SUKSESSFAKTOR STRATEGISK INITIATIV TILTAK STYRINGS- PARAMETER HVA ER MÅLET I 2009. HVA ER MÅLET FOR 2006 RESSURSBRUK Velutstyrte matematikk- baser Innkjøp av konkretiserings- materiell Funksjonelt innredede lokaler i pav. 5 og pav.2. - Basene er utstyrt og i bruk Velutstyrte matematikk- baser som tilbyr ulike verktøy for tilpasset opplæring for alle. -Basene brukes aktivt Funksjonelt innredede lokaler i pav. 2 og pav.5 Midler satt av til matematikkbaser -Utstyr/konkretiserings- materiell i undervisningsrom - Innkjøp av utstyr-Utstyret brukes hensiktsmessig - Trinnene prioriterer innkjøp i henhold til tiltak - Tilgjengelig konkretiserings- matriell på trinnene - Starte å utstyre trinnene - Midler settes av -Gode og varierte undervisningsmetoder (veksler mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter.) -Samling av undervisningsopplegg (papir og digitalt) -Tester - - Økt forståelse for matematikk vist gjennom pålagte og nødvendige tester. - Frigjøre seg fra den tradisjonelle læreboka - Konkretiserings- materiell brukes i stor grad i matematikk- undervisningen - Elevene opplever matematikkfaget som meningsfylt og inspirerende - Små og store prosjekter gjennom hele året hvor matematikk kobles til dagliglivet, og hvor resultatene munner ut i konkret produkter. (teknologi og design) - Prosjektene synliggjøres gjennom produktene. - Matematikk er gøy for alle - Matematikkdag for alle trinn

11 Utkast 4 2.februar 200611 STRATEGISK PLAN FOR ÅSGÅRD SKOLE 2006 – 2009 Strategisk mål: Alle elever bruker IKT målrettet og fleksibelt i læringsarbeidet OPPSTARTKRITISK SUKSESS-FAKTOR STRATEGISK INITIATIV TILTAK STYRINGS- PARAMETER HVA ER MÅLET I 2009. HVA ER MÅLET FOR 2006 RESSURS BRUK -Tilstrekkelig antall maskiner til elevene -Alle hus og ”klasserom” koples til nettet. -Maskinparken økes og er et naturlig læringsverktøy -Alle undervisningsrom er koplet til nettet. -Tilstrekkelig antall maskiner i grupperom og klasserom (ca 100 maskiner) -Maks3-4 elever pr.maskin (nettilkoplet) -1 multimediemaskin som kan koples til prosjektor pr. klasserom på mellomtrinnet Småtrinnet: -Alle hus og ”klasserom” koplet til nettet. - maskiner i småskolen koples til nettet. -5 ”nye” terminaler -Et datarom med ca.10 maskiner Mellomtrinnet til nettet. -5-6 elever pr.maskin på mellomtrinnet. - Minimum 2 multimedia - maskiner i pav.3 (1.trinn) - Minimum 2 multimedia- maskiner i pav. 2. (2. og 3. trinn) -Læringsplattform (LMS) er tatt i bruk -”It`s learing” er tilgjengelig på serveren. Lærere har gått kurs. -”LMS” brukes som en del av undervisnings- opplegget. -Mellomtrinnet bruker ”LMS”. - Minst to trinn bruker ”LMS” aktivt.

12 Utkast 4 2.februar 200612 -Oppdatert programvare. -Tilgang til digitale/nett- baserte læringsverktøy. - Innkjøp av egnet programvare (læringsprogram på nettet, eventuelt cd – rom) -Elevene bruker Word, Excel, Power Point, Internett og pedagogisk programvare i skolearbeidet. -Alle elever i småskolen bruker Word og diverse programvare. -Alle elever på mellomtrinnet benytter pedagogisk programvare, Word, Excel, Internett og Power Point i oppgaver og presentasjoner. Klassene bruker systematisk undervisningsopplegg hentet fra Internett. -Elevene i småskolen bruker Word og pedagogisk programvare til læring. -Elevene på mellomtrinnet benytter pedagogisk programvar, Word, Power Point og Internett i oppgaver og presentasjoner. -Økt tilgang på skoleserveren. - Elevene bruker animasjonsprogram -Lærerne har tistrekkelig IKT- kompetanse -Kurs i pedagogisk og praktisk bruk av IKT gjennomføres etter behov - I planleggingen av hver undervisnings- sekvens vurderes det om IKT vil gi læringen merverdi. -Lærerne bruker IKT aktivt i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen -Lærerne kjenner programmene de har tilgang til -Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi inngår som et integrert element i undervisningen i samsvar med ny læreplan og ”Program for digital kompetanse2004-2008” -Gode planer for bruk av IKT i Årsplanene -Utarbeide planer for bruk av IKT i emnene/fagene -Det lages en egen mappe for undervisningsopplegg som kan brukes -Elevene bruker IKT aktivt der det er hensiktsmessig. -IKT er en integrert del av årsplanene -Planer for bruk av IKT synliggjøres i årsplanene

13 Utkast 4 2.februar 200613 -Skole – hjem samarbeid -Skolen informerer hjemmene og kommuniserer elektronisk der dette er hensiktsmessig. -Skolen informerer hjemmene elektronisk. -Skolen kommuniserer elektronisk med hjemmene når dette er hensiktsmessig. -Hjemmesiden brukes kontinuerlig til informasjon. -Klassene redigerer egne hjemmesider. -Arbeidsplaner med linker til aktuelt stoff ligger på nettet. -Noen klasser (1-2trinn) har etablert elektroniske klasserom. -Alle trinn legger ut arbeidsplaner på nettet. -Det legges ut mer og hyppigere informasjon på hjemmesiden. -Tilgjengligheten til hjemmesiden økes. -Tilstrekkelig ressurser til vedlikehold av IKT-utstyr, -Tilrettelegging av programvare og opplæring - Dataansvarlig på skolen -Datafaglig hjelp er raskt tilgjengelig. -Lærerne får veiledning/støtte av dataansvarlig -Datastøtte maskinelt og m.h.t. veiledning i bruk gis raskt og effektivt -IKT – ansvarlig veileder etter behov.

14 Utkast 4 2.februar 200614 OPPSTARTKRITISK SUKSESSFAKTOR STRATEGISK INITIATIV TILTAK STYRINGS- PARAMETER HVA ER MÅLET I 2009. HVA ER MÅLET FOR 2006 RESSURSBRUK - Det arbeides systematisk med dokumentasjon i vurderingsarbeidet - Felles mal for elevutviklingssamtalen e videreutvikles - Sfo deltar i vurderingen for 1.-4.trinn - Mappevurdering - Læringsmål legges inn i arbeidsplanene - Samtaler gjennomføres etter malen. - Vurderingsformen er i bruk - Sfo har deltatt - Mappe- vurdering i bruk på alle trinn - To elevutviklings- samtaler i året - Lærerne har nok kunnskap til å ta i bruk mappevurdering. - En gruppe lærere gjør seg kjent med bruken av digitale mapper. - Læringsmål synliggjøres i arbeidsplanene -Innføres - Læringsmål og presentasjon i mappene - Samsvar mellom læringsmål og presentasjon i mappene Læringstrapper er tatt i bruk i basisfag - Utvikling av læringstrapper starter i basisfagene - Lærerne har kunnskap om mappevurdering og arbeidsplan- arbeidet - Kurs - Erfaringsdeling - Hospitering - Kunnskapen anvendes - Digital mappe er i bruk - Lærerne har nok kunnskap til å ta i bruk mappevurdering og lage tilpassede arbeidsplaner STRATEGISK PLAN FOR ÅSGÅRD SKOLE 2006 – 2009 Strategisk mål: Elevvurdering

15 Utkast 4 2.februar 200615 - Elevsamtalene prioriteres og blir en del av rutinene i det daglige arbeidet - Tidsressursen brukes fleksibelt slik at samtalen kan gjennomføres ofte - At samtalene gjennomføres for alle elevene - En godt innarbeidet rutine - Samtalene er en del av praksis -

16 Utkast 4 2.februar 200616 OPPSTARTKRITISK SUKSESSFAKTOR STRATEGISK INITIATIV TILTAK STYRINGS- PARAMETER HVA ER MÅLET I 2009. HVA ER MÅLET FOR 2006 RESSURSBRUK Den kulturelle skolesekken brukes aktivt - Akershus fylke; - Rikskonsertene - Akershus teater - Pilotgalleriet - Gymsalen klargjort til kulturarrangementer mht. blending, rigging og strømuttak -Informasjon og forberedende/ avsluttende arbeid. - Alle elever får jevnlig kulturelle opplevelser innen både - Musikk - Teater - Kunst Alle elever får minst en kulturell opplevelse innen både - Musikk - Teater - Kunst Kulturkontakt en time i uken Aug. 2006 + Aug. 2008 Den kulturelle skolesekken brukes aktivt -Samarbeidet med kulturskolen fungerer godt - Rulleringsplan - - Alle elever får delta i aktiviteter innen - musikk, - teater, - bilde/skulptur - At elever på minst to trinn får delta i en aktivitet innen musikk, teater, bilde/skulptur. - 30% stilling kommunalt i 2006-07 og i 2008-09. -Medieverkstedet-Tilgjengelig opptaksutstyr og ”kino- lokale” - Film i skolesekken - Er i bruk. - Min. fire trinn på skolen har skapt film. - Alle elever har opplevd filmkunst - 6.trinn skal få oppleve og forstå filmkunst og skape film STRATEGISK PLAN FOR ÅSGÅRD SKOLE 2006 – 2009 Strategisk mål: Alle elever deltar i kunst- og kulturaktiviteter

17 Utkast 4 2.februar 200617 OPPSTARTKRITISK SUKSESSFAKTOR STRATEGISK INITIATIV TILTAK STYRINGS- PARAMETER HVA ER MÅLET I 2009. HVA ER MÅLET FOR 2006 RESSURSBRUK - Kunst i skolen; vandreutstilling. - Galleri - Tilrettelegge et sted for kunstutstillinger - Elevene får oppleve utstillingen - Informasjon Pedagogisk undervisnings- opplegg for lærerne - Alle elevene blir kjent med ulike typer billedkunst - Alle elevene er på kunstutstilling 450 kr/pr.år - Lærerne har kompetanse i dans og musikk - Kor Arti; - Kom og dans. - Intern og ekstern kursing - Norsk kulturskoleråd - Lett tilgjengelige danselokaler - Kurs og aktiviteter gjennomføres - Alle elevene har fått kjennskap til og deltatt i ulike danseformer - Alle elevene har fått delta på minimum et danseopplegg. 900,- pr.kurs - ”Musikk i skolen” brukes aktivt; - En ressursperson for å koordinere - Et godt samarbeid med Sfo - Etter skoletid tilbud til elever om å spille i band - Bruk av musikk- instrumenter - Aldersblandet teater-/dramakurs for elever i skole/sfotid -Brukes aktivt - Forestilling hvert semester - Alle elevene har fått prøve seg på ulike band- instrumenter - Alle elevene får tilbud om å få stå på scenen gjennom deltagelse i dans/drama - Noen elevene har fått prøve seg på ulike band- instrumenter - Noen elevene får tilbud om å få stå på scenen gjennom deltagelse i dans/drama - Forskjøvet arbeidstid for kulturkontakt -9% frikjøp av lærerressurs