Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP 11.90 LEFT MARGIN 11.90 RIGHT MARGIN Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP 11.90 LEFT MARGIN 11.90 RIGHT MARGIN Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter."— Utskrift av presentasjonen:

1 3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter TNS Gallup Knut-Arne

2 2  Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den inneholder blant annet dekningstall for norske aviser, radiostasjoner, TV-kanaler, web-TV, tekst-TV, Internett, mobilt medieinnhold, magasiner, fagblader, direkte reklame og kino.  F&M gir mulighet til å sammenligne medier med hverandre, og å relatere mediedata direkte til folks forbruk, interesser og holdninger. Den er dermed det viktigste arbeidsredskapet for reklamebyrå, kommunikasjonsbyrå, mediebyrå, annonsører og medier når markeder og målgrupper beskrives, og medier velges for reklamekampanjer.  Totalt er personer 12 år eller eldre blitt intervjuet per telefon (CATI) i perioden – (2015, 16/1).  Tallene for denne rapporteringen (2015, 16/1) er sammenlignet med forrige periode (2014, 15/1).  1% av befolkningen tilsvarer personer 12 år eller eldre.  Alle lesertallene gjelder for alle avisenes utgaver. Tallene for f.eks. VG og Aftenposten, som utgis syv dager i uka, er altså mandag-søndag.  Informasjon om metode finnes her: Forbruker & Media

3 3 Sterk tilbakegang for papiravisene Nisjeavisene: Nationen, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Finansavisen, Klassekampen, Morgenbladet, Dagen og Vårt Land.  53% leser minst en papiravis en gjennomsnittlig dag (mandag-søndag). 56% leser minst en avis på hverdager. Vi leser i snitt 0,8 papiraviser daglig.  Av de 151 avistitlene som ble rapportert, har bare 11 titler fått flere lesere og 79 færre. Samlet sett er det en tilbakegang på 8,9% fra 2014 til  Samlet sett går de største avisene tilbake med 11,0% fra 2014 til Nisjeavisene har en tilbakegang på 6,8%.  De 132 lokal- og regionavisene, som har under lesere, har samlet sett en tilbakegang på 6,5%. 10 titler har fått flere og 62 færre lesere.  De fire målte lørdagsutgavene går samlet tilbake med 14,3% og de fire søndagsutgavene går tilbake med hele 16,1%.  Avisenes målte nettaviser i F&M har en stabil utvikling (0,5%) fra 2014 til  De målte mobile tjenestene til avishusene i F&M øker samlet sett med hele 9,9% fra 2014 til  Flere avishusenes opplever en stagnasjon, og i snitt er det en tilbakegang på rundt 3,4%. Prosentene for avisgruppene er bruttotall.

4 4 Medieutviklingen 1960 – 2015 Kilde: Daglig oppslutning om avis, radio, fjernsyn, tekst-TV og Internett Data fra Forbruker & Media fra Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum (Futsæter 1998). Mobilt innhold gjelder alle norske mobile utgaver som er målt i F&M, både fra aviser, TV og andre. Prosent

5 5 Kilde: Daglig oppslutning om papiravis og nettaviser Data fra Forbruker & Media fra Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum (Futsæter 1998). Nettavisene gjelder kun MBLs nettaviser som også utgir papiraviser og som blir målt i F&M. Nettaviser gjelder alle digitale plattformer (mobil, nettbrett og desktop). * De aller fleste av avisene mobile utgaver ble målt i F&M fra 3Q er derfor første gang vi kan rapportere et samlet tall for mobil for norske avishus. Daglig dekning for papir- og nettaviser: 1960 – 2015 Prosent *

6 6 Antall leste papiraviser Antall Kilde: Forbruker & Media.

7 7 Indekserte endringer i forhold til år 2000 (brutto) Prosent TNS Gallup Kilde: Forbruker & Media. Sammenlignbare standard titler, unntatt bilag og helgeutgaver, som er målt i hele perioden. Brutto tall i tusen.

8 8 Antall i tusen Kilde: Forbruker & Media. Sterk tilbakegang for de største avisene

9 9 Endringer i tusen Kilde: Forbruker & Media. Endringer i antall lesere 2014 – 2015 for de 18 største avisene. Utregningene er gjort med bakgrunn i de absolutte tallene, altså inkl. desimaler. Mange av endringene ligger innenfor feilmarginene. Antall i tusen

10 10 Kilde: Forbruker & Media. Endringer i antall lesere 2014 – 2015 for de 18 største avisene. Utregningene er gjort med bakgrunn i de absolutte tallene, altså inkl. desimaler. Mange av endringene ligger innenfor feilmarginene. Endringer i prosent Prosent

11 11 Utviklingen for tre største avisene Kilde: Forbruker & Media. Antall i tusen

12 12 Kilde: Forbruker & Media. Papir, nett og mobil: VG Antall i tusen

13 13 Kilde: Forbruker & Media. Antall i tusen Papir, nett og mobil: Dagbladet

14 14 Kilde: Forbruker & Media. Antall i tusen Papir, nett og mobil: Aftenposten

15 15 Forholdet mellom opplag og faktisk lesing Det finnes ikke noen direkte og absolutt sammenheng mellom opplag (trykte og godkjente eksemplar) og faktisk lesing (målt gjennom spørreundersøkelser). Generelt kan man si følgende:  Abonnementsaviser har færre lesere per eksemplar enn løssalgsaviser og jobbrelaterte aviser som DN og Finansavisen.  Gratis flydistribusjon, fulldistribusjon i enkelte kommuner og på enkelt dager vil medføre at forholdet mellom lesing og opplag ikke alltid er konstant.  Aviser som jobber med å holde opplaget oppe gjennomfører ofte markedstiltak som gir flere lesere, men ikke nødvendigvis tellende opplag.  Gratisaviser har desidert færrest lesere per eksemplar, da de som mottar en avis gratis ikke vil lese avisen like ofte og grundig som de som betaler for den selv.  Nr.2 aviser har nesten alltid relativt sett høyere antall lesere per eksemplar enn nr.1 aviser. Mange leser nr.2 avisen gratis på jobb eller hos naboen.  Endring av format og antall legg i en avis kan øke tilgjengeligheten og muligheten for at flere kan lese samme eksemplar.  I noen tilfeller kan opplagsendringene være større enn endringene i lesertallene. F.eks. kan mange av de som slutter å abonnere/kjøpe avisen, likevel lese den ved å låne avisen. Dvs. at det på kort sikt kan være et etterslep i antall lesere per eksemplar ved endringer.  I andre tilfeller kan lesertallet relativt sett (i prosent) falle mer enn opplaget ved at for eksempel færre personer i en husstand eller bedrift leser avisen selv om den er tilgjengelig.

16 3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Interbuss Q © TNS Feilmarginer Matrisen viser at feilmarginene øker jo mindre utvalget er (antall obs.), og jo nærmere prosentresultat er 50%. Denne oversikten over feilmarginer angir et intervall for prosentresultatet som med 95% sannsynlighet inneholder det sanne resultat. F.eks. vil dekningen (den sanne verdi) for et medium som viser 15% med intervju, ligge mellom 19,6% og 20,4%. Feilmarginen er her altså +/- 0,4%, som tilsvarer +/ personer (1% av befolkningen svarer til personer). Lokalaviser, som har betydelig lavere antall intervju – ofte rundt 1.000, har relativt sett langt høyere feilmarginer. Antall intervju 1/99%3/97%5/95%10/90% 20/80% 30/70% 40/60% 50/50 % 1002,03,34,35,97,9 9,0 9,6 9,8 2001,22,43,04,25,56,46,8 6,9 4001,01,72,23,03,94,54,8 4,9 8000,61,21,52,12,83,23,4 3, ,61,11,41,92,52,83,0 3, ,61,01,21,72,32,62,8 2, ,40,60,91,21,61,81,9 2, ,40,60,81,11,51,71,8 1, ,20,30,40,60,80,91,0 1, ,10,10,20,40,40,50,5 0, ,10,20,20,30,40,40,5 0,5


Laste ned ppt "3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP 11.90 LEFT MARGIN 11.90 RIGHT MARGIN Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google