Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006 Prosjekt 585784 Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006 Prosjekt 585784 Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006 Prosjekt Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen

2 2 Om undersøkelsen TNS Gallup har gjennomført en omnibusundersøkelse om uadressert reklame. Formålet har vært å se: Hvor stor andel av Norges befolkning som har klistrelapp på postkassa med nei takk reklame. Hvor stor andel av Norges befolkning som ville gitt forhåndsgodkjenning til uadressert reklame. Metode: Undersøkelsen er blitt gjennomført på CATI (Computer Assisted Telephone Interviewing) på kveldstid i perioden til Målgruppe: Landsrepresentativt i Norge Det ble gjennomført 1005 intervjuer i perioden. Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi. Alle forskjeller som er beskrevet i rapporten er signifikante på minimum 95%- nivå. I tillegg til rapporten i PowerPoint er det tabellrapport med diverse nedbrytninger.

3 Oppsummering

4 4 Ca. 70% av Norges befolkning får i dag uadressert reklame i posten. De har ikke en klistrelapp på postkassa, med ”nei takk” til reklame. 27% bekrefter at de har en slik klistrelapp (2% vet ikke/ubesvart). Men kun 29% av Norges befolkning vil ha slik uadressert reklame. De har svart at de ville satt opp en klistrelapp med ”ja takk” til reklame hvis det ble et krav om forhåndsgodkjenning fra den enkelt husstand. 68% ville ikke satt opp en slik klistrelapp, mens de resterende 3% er usikre. Det er de eldre, over 60 år, som i større grad enn andre ikke vil ha uadressert reklame. De har i større grad enn andre reservert seg for uadressert reklame i dag, og det er også færre blant de eldre som ville sagt ja takk til uadressert reklame.

5 5 Hvor sto andel har reservert seg mot uadressert reklame?

6 6 Totalt sett er det 27% av Norges befolkning som har reservert seg mot uadressert reklame Spm. 1. Har husstanden du bor i reservert seg for uadressert reklame? Det betyr at det er satt opp en klistrelapp mot uadressert reklame på postkassa. Prosentandeler OBS: Relativt små baser for menn i ulike aldergrupper

7 7 Det er personer fra 60 år og eldre som har reservert seg mest mot uadressert reklame (signifikant forksjellig fra de under 60 år som gruppe). Spm. 1. Har husstanden du bor i reservert seg for uadressert reklame? Det betyr at det er satt opp en klistrelapp mot uadressert reklame på postkassa. Prosentandeler OBS: Relativt små baser for menn i ulike aldergrupper

8 Hvor sto andel ønsker uadressert reklame?

9 9 Totalt sett er det 29% av Norges befolkning som ønsker å få uadressert reklame. Nesten 70% svarer at de ikke ville vært aktive, dvs. satt opp en klistrelapp, for å få uadressert reklame Spm. 2. Dersom det istedenfor reservasjon ble innført forhåndsgodkjenning, dvs. at en måtte sette opp en klistrelapp på postkassa med ”ja takk til reklame. Ville du satt opp en slik klistrelapp, eller ville du ikke satt opp en slik klistrelapp? Prosentandeler OBS: Relativt små baser for menn i ulike aldergrupper

10 10 Det er mindre ønske om uadressert reklame jo eldre en blir. Det er kun 23% av personer fra 60 år og eldre som ville sagt ja til å sette opp klistrelapp for å få uadressert reklame. (signifikant forksjellig fra de under 60 år som gruppe). Spm. 1. Har husstanden du bor i reservert seg for uadressert reklame? Det betyr at det er satt opp en klistrelapp mot uadressert reklame på postkassa. Prosentandeler OBS: Relativt små baser for menn i ulike aldergrupper

11 11 Om feilmarginer og usikkerhet knyttet til tallene

12 12 Utvalgsundersøkelser gir usikkerhet: Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av befolkningen. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i befolkningen ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene. Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at 40 prosent i et utvalg på 1000 personer er for at Norge skal søke om medlemskap i EU, gir dette en feilmargin på +/- 3 prosentpoeng. I befolkningen er det da mellom 37 og 43 prosent som er for medlemskap, men det mest sannsynlige resultatet er 40 prosent. Gallup har ikke foretatt nøyaktige beregninger av størrelsen på feilmarginene for denne undersøkelsen. Tabellen på neste sider kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av tabellene.

13 13 Tabell med feilmarginer


Laste ned ppt "PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006 Prosjekt 585784 Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google