Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Knut-Arne Futsæter TNS Gallup

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Knut-Arne Futsæter TNS Gallup"— Utskrift av presentasjonen:

1 Knut-Arne Futsæter TNS Gallup
Medieutviklingen En oppdatering av medieutviklingen –med fokus på de unge i alderen år. Jeg har noen ganger brukt år og andre ganger år. F&M byttet til 12 år høsten 2004. Kilder: F&M, PPM og TV-meter Folks Medievaner 2006 Knut-Arne Futsæter TNS Gallup

2 1. Avislesing

3 Færre avislesere 84% leser minst en avis en gjennomsnittlig dag (mandag-søndag) som er en tilbakegang på seks prosentpoeng fra toppåret 1997 hvor det var 91% som leste minst en avis. Vi leser i snitt to aviser daglig. Av de 154 avistitlene som ble målt, har 29 titler fått flere lesere og 68 færre. Samlet sett er det en tilbakegang fra 2004/2005 til 2005/2006. Samlet sett går de 18 største avisene tilbake fra 2004/2005 (05/2) til 2005/2006 (06/2). VG og Dagbladet taper hver for seg over lesere. Nisjeavisene har en forholdsvis stabil utvikling. Morgenbladet og Klassekampen øker relativt sett mye, mens Dagsavisen taper flest lesere. Av de 113 lokal- og regionavisene, som har under lesere, har 21 aviser fått flere lesere og 24 færre. Samlet sett er det en stabil utvikling for denne gruppen. De målte lørdagsutgavene går samlet tilbake med 4% og søndagsutgavene går tilbake hele 6%. Flere helgebilag går også tilbake. Videre er det slik at det leses færre aviser på mandager. Nisjeavisene: Nationen, Fiskaren, Fiskeribladet, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Finansavisen, Klassekampen, Morgenbladet og Vårt Land. Kilde: Forbruker & Media.

4 Antall leste aviser: Vi leser to aviser hver dag
I snitt leser vi 2,0 aviser på en gjennomsnittlig dag. Menn (2,1), de i aldersgruppen år (2,3) og de med mer enn 4 års utdanning på universitet eller høyskole leser flest aviser (2,5). Det er ingen større endringer fra 2004/2005 til 2005/2006. Kilde: Forbruker & Media.

5 Utvikling for de største avisene
Antall i tusen Kilde: Forbruker & Media.

6 Dagbladet og VG taper flest lesere
Kilde: Forbruker & Media. Endringer i antall lesere 2004/2005 – 2005/2006 for de 18 største avisene. Utregningene er gjort med bakgrunn i de absolutte tallene, altså inkl. desimaler. Mange av endringene ligger innenfor feilmarginene (se siste side).

7 Avislesing blant 13-19 åringer i 1996 og 2005/2006
Dagsavisen og Vårt Land har relativt sett tapt mest fra til 2005/2006. Deretter følger de fleste regionavisene (med unntak av Romerikes Blad), Aftenposten og Dagbladet. Dagens Næringsliv og Finansavisen har derimot fått flere lesere blant ungdom. Kilde: Forbruker & Media. Prosent

8 Avislesing blant alle og 13-19 åringer
Relativt sett står nisjeavisene og Aftenposten svakest blant tenåringene. Deretter følger de større regionavisene. VG og Dagbladet står derimot like sterkt blant tenåringene som blant resten av befolkningen. Nisjeavisene har indeks på 22-55% Regionavisene 63-85% VG og Dagbladet 98-99% Kilde: Forbruker & Media. Prosent

9 De unge har andre preferanser
Use of the internet in Norway (1): Access to the internet Det er flere som er interessert i å lese både redaksjonelt stoff og annonser blant ungdom nå enn for 5 år siden. Dette gjelder for eksempel nyheter, helse og samliv, data/Internett og kultur. Andre preferanser: Mindre nyhetsorientert. Med unntak av viktige og dramatiske hendelser, krim Musikk, kino, data/mobil,IKT, sport, kjente personer Moter, trender, reiser Skole utdanning Elektronikk: Det nyeste innenfor, pc, mp3, mobil osv. Forbrukertester og utprøvning MEN DE ER BETYDELIG MER INTERESSERT I Å LESE ANNONSER, SPESIELT INNEN BIL, DATA, MOBIL, BRUNVARER, SPORT, UTELIV, KLÆR, SKO, UNDERHOLNING Uttrykksform og språk Større skrift og flere bilder, faktaruter, overskrifter Korte intervjuer og artikler Bruk farge Fokus på hva ungdommen er opptatt av, og hva som skjer rundt dem. Snakke ungdommens språk på en ukomplisert måte Prosentandel som er ”Meget interessert” blant åringer Kilde: Forbruker & Media 05/2. 9

10 2. Radiolytting

11 Lavere lyttertid i 2006 Første halvår i år har vi brukt 135 minutter i snitt per dag, mot 145 minutter for tilsvarende periode i 2005 (1Q - 2Q). Alle ukedager. Kanal 24 kom på lufta i 2004. Kilde: TNS Gallup Radio F&M. 1Q-2Q 2005/2006. Alle ukedager. Minutter

12 Lyttertid 1992-2005: Hverdager
Tid i min Radio NRK P4 Lyttertiden har økt fra 142 minutter til rekordåret 2004 med 162 minutter. Mens det var lokalradioene som tapte for P3 I 1993, var det P4 som tapte lyttertid til Kanal 24 I 2004 – dog LANGT mindre enn de aller fleste hadde trodd. Lokalradio Kanal 24 Kilde: TNS Gallup Radio intervju pr. år. Hverdager. 9 år eller eldre.

13 Lyttertid 1997-2005 blant 9-19 åringer
Tid i min Den totale lyttertiden er stabil på rundt 1 time. MEN Petre har redusert sin lyttertid fra 28 min. til bare 8! P4 går fra 18 min. til 13. Lokalradio øker fra 11 til 21. Radio 1/SBS og Energy har økt mye de siste åra. Det har de siste åra skjedd profesjonalisering av radiobransjen med fokus på unge målgrupper. De unge bruker også mer tid på spill, data og MP3. Kilde: TNS Gallup Radio intervju pr. år. Alle ukedager.

14 Daglig dekning august: PPM
70% av åringene lytter på radio. NRK P1 og P4 er størst med 35% dekning. Deretter følger NRK P3 med 17% og Kanal 24 med 12%. NRK P3 er den eneste kanalen som står sterkere blant de unge. Alle ukedager. Betydelig høyere tall med PPM, spesielt for P1 og P2. Det ligger nok en feilkilde i CATI i at de unge hører på P1 pga at noen andre har valgt kanalen, men de greier ikke å huske det når vi spør. Kilde: PPM August Alle ukedager. Prosent

15 3. TV-seing

16 Stabil TV-seing Første halvår i år har vi brukt 169 minutter i snitt per dag, mot 172 minutter for tilsvarende periode i 2005 (1Q - 2Q). Forholdet mellom TV-kanalene er relativt stabilt. Minutter Kilde: TNS Gallup TV-Meter Panel. 1Q-2Q 2005/2006. Alle ukedager.

17 Daglig seertid 1983-2005: Økt seertid
Minutter Vi bruker betydelig mer tid på TV totalt nå enn for 10 år siden. I 2004 var det både fotball VM og OG LIGNENDE, og nordmenn har aldri tidligere brukt så mye tid på TV. Kilde: TNS Gallup TV-Meter Panel , NRK Forskningen (Norsk TV Meter Panel) Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) og Daglig mediebruk - en oppdatering (Høst 1991).

18 Seertid 2000-2006 blant 12-19 åringer
Tid i min Tilbakegang fra 113 min til 95 min som er 16%. TVNorge og TV3 har tapt mest. Kilde: TNS Gallup TV-Meter Panel Alle ukedager blant åringer.

19 Daglig dekning for TV-kanaler
TV2 er den desidert største kanalen blant de unge. Deretter følger NRK1 og TVNorge. Så kommer TV3 og NRK2. TV3 kanalene, barnekanalene og ikke minst musikkanalene MTV og Voice er det som relativt sett står sterkest blant de unge. De norske kanalene har en meget sterk posisjon også blant de unge. Andre kanaler enn de fem store har kun 15% samlet av den totale seertiden – altså 15% markedsandeler. Prosent Prosent Kilde: TNS Gallup TV-Meter Panel. 1Q-2Q Alle ukedager.

20 4. Blader og magasiner

21 Dekning for blader og magasiner
En rekke tradisjonelle ukeblader og magasiner står relativt sett sterkere blant åringer i forhold til resten av befolkningen. Ungdomsblader som Topp, Playboard, Inside, Spirit og mag har 5-6 ganger høyere dekning blant de unge. Play, PC Games, D!, Film Magasinet, C! og Det Nye har 2-3 ganger høyere dekning blant de unge. Blader og magasiner har høyere indekser enn de aller fleste andre medier. Indekser Prosent Kilde: F&M 06/1.

22 5. Bruk av Internett og mobile tjenester

23 Bruk av Internett 1996 – 2006 Hele 78% av åringene bruker Internett daglig Prosent Mens kun 24% hadde tilgang til Internett I 1996, er det I 4Q 2005 hele 82% som har tilgang. Nå er det også over halvparten av befolkningen som er på nettet daglig. Kilde: Forbruker & Media. Blant alle.

24 Daglig antall lesere i tusen 1996 – 2006
Antall personer i tusen *TV2 Nettavisen/TV2.no/Spraydate/Side2 Kilde: Forbruker & Media.

25 Ukentlig bruk av Internett blant 12-19 åringer
De unge bruker de aler fleste tjenestene på nettet hyppigere enn de eldre. Dette gjelder særlig: nedlasting av logo/ringetoner til mobil, nedlasting av musikk, chat/messanger, søk etter data utstyr, info om studie. Det er rimelig å anta messanger, nedlasting av lyd og bilder, spill tar mye tid og kommer i direkte konkurranse med TV, radio og avislesing. iPod, opptakk Det er interessant at de unge i større grad bruker nettet til informasjonsinnhenting for varer og tjenester og for kjøp og salg. Kilde: Forbruker & Media 05/2. 25

26 Daglig dekning for mobile innholdsleverandører
personer eller 3% bruker minst en mobil innholdsleverandør i løpet av en dag. VG Mobil har daglige brukere, NRK Mobil og TV 2 Mobil Samlet er det som bruker andre innholdsleverandør enn de seks målte. Tall i tusen Kilde: Forbruker & Media 2Q

27 Ukentlig dekning av mobilt medieinnhold
10% bruker mobilt medieinnhold minst en gang i løpet av en uke. 14% av mennene bruker mobilt medieinnhold , mens kun 6% av kvinnene er brukere. 18% av aldersgruppen år og 16% av aldersgruppen år, bruker mobilt medieinnhold minst ukentlig. Prosent Kilde: Forbruker & Media. 2Q

28 6. Mediehusanalyser

29 Dagbladet nett større enn papir!
Dagbladet samlet totalt (trykt og/eller Internett) personer i løpet av en dag. I 2005/2006 leste Dagbladets trykte utgave, mens leste Dagbladet.no på nettet. Kilde: Forbruker & Media. Daglig antall tusen lesere

30 Daglig dekning for Dagbladet
Dagbladet samler 30,9% av befolkningen daglig, og 35,7% i aldersgruppen år. Dagbladet Nett og Mobil har høyere dekning blant ungdom enn resten av befolkningen. Kilde: Forbruker & Media. 06/2 2005/ Prosent

31 Samlet daglig dekning for nasjonale mediehus
TV 2 gruppen samler 75% av åringene. TV 2: TV2, TV2 Tekst-TV, TV2/ Nettavisen/Spraydata /Side2, Kanal 24, TV2 Mobil NRK samler hele 82% av befolkningen daglig, men bare 59% av åringene. NRK: NRK1, NRK2, Tekst-TV, P1, P2, P3, andre stasjoner, NRK.no, NRK Mobil VG samler 47%. VG: Papir, VG Nett og VG mobil. Dagbladet samler 31%. Dagbladet: Papir, Dagbladet.no og Dagbladet mobil. Aftenposten samler 24%. Aftenposten: Aftenposten Morgen, Aftenposten Aften, Aftenposten.no og Aftenposten Mobil . Prosent Kilde: Forbruker & Media. 06/2 2005/

32 7. Samlet mediebruk og medietrender

33 Medieutviklingen /2006 Kilde: Daglig oppslutning om avis, radio, fjernsyn, tekst-TV og Internett / Data fra Forbruker & Media fra Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum (Futsæter 1998).

34 Internett er større enn papiravisene blant tenåringene
Den daglige dekningen for TV er stabil og ligger i 2005/2006 på 87%. Papiravisene taper terreng, og 73% leser aviser. Internett fortsetter å vokse, og hele 76% av åringene bruker nettet daglig. Radiolyttingen er forholdsvis stabil og 53% lytter på radio en gjennomsnittlig dag. Kilde: Forbruker & Media. Daglig dekning år. Prosent.

35 Dekning blant ungdom TV2 (66%) er Norges desidert største medium blant ungdom. Deretter følger TVNorge (44%) og NRK1 (36%). Førts kommer det tre radiokanaler, så VG papir, Tv3 og deretter to nettaviser. Først på 8 plass kommer den første radiokanalen. Prosent Kilde: Forbruker & Media 2005/

36 Oppsummering (1) Avis Radio TV
Færre leser aviser. VG og Dagbladet taper flest lesere. De aller fleste avisene har tapt mange unge lesere de siste 10 åra. De unge leser aviser, men de har andre stoffpreferanser. Radio Lavere lyttertid i 2006. NRK taper blant de unge, mens de kommersielle radiokanalene vinner. TV Stabilt TV-konsum i 2006, men tenåringene bruker mindre tid på TV.

37 Oppsummering (2): Medietrender blant ungdom
Papiravisene taper lesere TV-kanalene taper seere Radioen står svakt Internett vokser fremdeles sterkt Går vi fra passiv til aktiv mediebruk – interaktivitet og selvproduksjon Fra massekommunikasjon til mellommenneskelig kommunikasjon Youth (9-19 years) could inform us of emerging cultural and social changes and youth tend to be early adopters and innovative users of new technology and media (Livingstone 2002).


Laste ned ppt "Knut-Arne Futsæter TNS Gallup"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google