Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering Helse Bergen 24. mai 2016 Migrasjon og helse Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

Presentasjon om: "Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering Helse Bergen 24. mai 2016 Migrasjon og helse Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI"— Utskrift av presentasjonen:

1 Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering Helse Bergen 24. mai 2016 Migrasjon og helse Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

2 Oversikt over presentasjonen Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen – Mortalitet – Multi-morbiditet – Helsetilstanden i 10 utvalgte innvandrergrupper – Psykisk helse – Smerter Hvilke sosiale forhold har mest betydning?

3 Mortalitet Registerstudie, befolkningen i Norge i alderen 25-79 år, i perioden 1990 – 2012 4,4 millioner personer, 451 000 dødsfall Syse, A. et al (2016) Differences in all-cause mortality: a comparison between immigrants and the host population in Norway 1990-2012 Demographic Research Vol 34, Article 22, pp 615-656

4 Mortalitet, resultater Korrigert for kjønn, alder og kalenderperiode, hadde innvandrere 8% lavere dødsrisiko (OR 0,92) Ytterligere korrigert for sosio-demografiske faktorer som utdanning, ekteskapelig status og forsørgerstatus var forskjellen nærmere 20% (OR 0,81) Dødsrisikoen var lavest for innvandrere fra Iran, Irak og Vietnam, mens dødsrisikoen for de fra Pakistan og Thailand var på linje med vertsbefolkningen

5 Mortalitet, resultater forts. Dødsrisikoen økte med oppholdets lengde – Nyankomne (0-1 år) hadde svært liten dødsrisiko. – Dødsrisikoen for de som hadde bodd her i 25-29 år var lik vertsbefolkningens – De som hadde bodd her lenger enn 30 år hadde høyere dødsrisiko Forskjellen i overlevelse var størst for de ugifte og de barnløse Forskjellen i overlevelse mellom høyt og lavt utdannede var forholdsvis liten, sammenlignet med vertsbefolkningen

6 Multi-morbiditet Registerstudie basert på HELFO og Folkeregisteret, forts. Forekomsten av multi-morbiditet blant innvandrere er generelt lavere enn blant norskfødte – For de fra Øst-Europa (n= 99 301) OR 0,38 – fra Asia, Afrika og Latin-Amerika (n=181 068) OR 0,58 – fra Vest-Europa og Nord-Amerika ( n= 109 428) OR 0,67 Diaz, E. et al (2015) Multimorbidity and Its Patterns According to Immigrant Origin Plos One Dec. 18, 2015 Øst-europeiske flyktninger (Bosnia, Kosovo) hadde høyest forekomst av multi-morbiditet, mens østeuropeiske arbeidsinnvandrere (Polen) hadde lavest For alle grupper var forekomsten av multi-morbiditet fordoblet etter 5 år i Norge Diaz, E et al (2015) Multimorbidity among registered immigrants in Norway: the role of reason for migration and length of stay Tropical Medicine and International Health Vol. 20 No 12, pp. 1805- 1814

7 Multi-morbiditet Registerstudie basert på HELFO og Folkeregisteret, forts. Mulige forklaringer: Arbeid som krever lite utdannelse, med høy risiko Økt sykdomsbyrde på grunn av kronisk stress Mer adekvat bruk av helsetjenester Mindre bruk av helsetjenester i hjemlandet Andre faktorer assosiert med forhold i mottakerlandet Diaz, E et al (2015) Multimorbidity among registered immigrants in Norway: the role of reason for migration and length of stay Tropical Medicine and International Health Vol. 20 No 12, pp. 1805-1814

8 SSBs levekårsundersøkelse 2005/2006 Bosnia-Herzegovina Serbia-Montenegro Tyrkia Irak Iran Pakistan Sri Lanka Vietnam Somalia Chile Alder: 16 – 70 år, Bosatt i Norge: minst 2 år Undersøkte grupper :

9 Helsetilstanden I: Det er betydelige helseforskjeller, ikke bare mellom majoritetsbefolkning og innvandrere fra lavinntektsland, men også de ulike nasjonalgruppene imellom Innvandrerbefolkningen frembyr et sykdomsmønster som på mange måter skiller seg fra majoritetsbefolkningen. Færre av innvandrerne rapporterer om kronisk somatisk sykdom sammenlignet med resten av befolkningen. De innvandrere som er syke rapporterer om mer alvorlige lidelser og et større antall sykdommer. (Blom and Ramm 1998, Blom 2008)

10 Helsetilstanden blant innvandrere II I aldersgruppen 55 - 70 rapporterte 25% diabetes mellitus type II, versus 8 % i befolkningen Der var høyere prevalens når det gjaldt hjerte/kar-sykdom, fedme, muskelsmerter og leddsmerter, jernmangelanemi og rakitt (vitamin- D mangel) men tilsynelatende lavere når det gjelder kreft, eksem og allergier (SSB 2008/35)

11 Helsetilstanden III Kjønnsforskjellene er store. Innvandrerkvinner rapporterer om betydelig mer sykdom enn innvandrermenn, både når det gjelder somatisk sykdom, psykosomatiske lidelser og psykiske problemer Innvandrerjenter ser ut til å være spesielt utsatt i balansegangen mellom storsamfunnets krav og lojaliteten til egen etniske gruppe. Helsen reduseres med økende alder, og dette skjer i langt sterkere grad blant innvandrere enn i befolkningen forøvrig

12 Andel med minst én sykdom (prosent). Befolkningen og innvandrere, 16 – 70 år etter alder og kjønn. Prosent. (etter Blom 2008) 16 – 2425-3940-5455-70 Befolkningen 2002 Begge kjønn Menn Kvinner 45 44 45 46 42 50 49 44 58 66 63 71 Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Begge kjønn Menn Kvinner 37 33 42 40 36 45 57 50 68 78

13 Jeg skal nå nevne en del vanlige plager. Har du de siste 14 dagene vært svært plaget, ganske plaget, litt plaget eller ikke plaget av… … nervøsitet og indre uro? … stadig å være redd eller engstelig? … følelse av håpløshet med tanke på fremtiden? … å være nedtrykt og tungsindig? … å være mye bekymret eller urolig? PSYKISK HELSE HSCL-5 SSB 2005/6

14 Andel med psykiske helseproblemer, 16 – 70 år, etter landbakgrunn og kjønn. Prosent Psykiske helseproblemer BefolkningenInnvandrere, samlet TyrkiaIrakIranPakistanVietnamSomalia Antall personer30072995292352263304305235 Begge kjønn927343942252116 Menn924303240171514 Kvinner932395345332619 SSB, Blom(2008)

15 SSB, Blom(2008): Andel med psykiske helseproblemer. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16-70år, etter alder og kjønn, i prosent PSYKISK HELSE OG ALDER

16 NorgeTyrkiaIranPakistanSri LankaVietnam Menn21417151716 Kvinner82624212021 Andel (%) med selvrapportert kronisk muskel/skjelett- lidelse (Kumar 2008)

17 Egenvurdert helse. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16 – 70 år, etter antall rapporterte sykdommer. Prosent (etter Blom 2008) Ingen sykdom Én sykdom To sykdom mer Tre sykdom mer Fire + sykdo mmer Befolkningen 2002 Innvandrere og etterkommere 2005/2006 92 81 87 64 82 46 65 20 60 9

18 Proportions (%) of WOMEN with good/very good self-reported health by age group

19 Samlet helseindeks Helseindikatorer: 1.Egenvurdert helse 2.Virkningen av dårlig helse på hverdagen 3.Forekomst av 15 oppgitte sykdommer 4.Forekomst av psykosomatiske plager 5.Forekomst av psykiske plager 6.Besøk hos fastlege/ allmennlege Korrelasjonen mellom de ulike indikatorene er i sterkere grad tilstede i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen som helhet. (Pearsons r 40-49 versus 30-39). Det tyder på en sterkere ”hopning” eller polarisering av helseproblemer blant innvandrere. Graden av intern konsistens mellom de fem første indikatorene viser at de meget vel kan slås sammen i et felles mål (Chronbachs alfa 0,82)

20 LivsstilsfaktorerBegge kjønnMennKvinner Røyker daglig eller av og til*** Fedme (BMI> 29,9)****** Mosjonerer i ulik grad (positiv)*** Antall besøk hos fastlege/allmennlege *** Livsstilsfaktorer og samlet helseindeks * p< 0,05. **p<0,01.*** p< 0,001

21 LivsstilsfaktorerBegge kjønn MennKvinner Eget utdanningsnivå** Norskferdigheter******** Sosial kontakt*** Har ektefelle/samboer i Norge God økonomi* Var sysselsatt forrige uke*** ** Boligstatus*** Religiøsitet (neg)** Opplevd diskriminering (neg)*** Vold og trusler (neg)*** Flukt (neg)* * p< 0,05. **p<0,01.*** p< 0,001 Sosiale faktorer og samlet helseindeks

22 LivsstilsfaktorerBegge kjønn MennKvinner Eget utdanningsnivå* Norskferdigheter* Har ektefelle/samboer i Norge******** Sosial kontakt*** Sysselsetting (forrige uke)*** Økonomi*** Boligstatus** Religiøsitet Opplevd diskriminering (negativ)*** Vold og trusler (negativ)*** Flukt * p< 0,05. **p<0,01.*** p< 0,001 SOSIALE FAKTORER OG PSYKISK HELSE

23 21% av innvandrerkvinner har store vansker med å snakke med sin doktor om helseproblemer (Pakistanske 33%, Iranske 10%) Innvandrere som er i arbeid snakker bedre norsk enn de som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet NORSKFERDIGHETER

24 Sosial kontakt: Selv om familiefølelsen ser ut til å være sterkere enn blant ikke-innvandrere, rapporterer 38% av innvandrerne at de lider av ensomhet (22% av ikke-innvandrere) SOSIALE HELSEDETERMINANTER

25 20% rapporterer diskriminering på husmarkedet (42% av somaliere) 18% på arbeidsplassen, menn mer enn kvinner. (33% av somaliere) 13% på skole eller ved universitet 7% i helseinstitusjoner DISKRIMINERING

26 Ukjente trossystemer og kulturelle praksiser Forskjellig klima og ukjente omgivelser Vanskelige samhandlingsmønstre i møte med det offentlige Norge Et nytt språk PSYKOSOSIALE FORHOLD

27 KONSEKVENS 27 Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor.

28 Migrasjon, globalisering og ”utvidelsen av Europa” skaper større og større mangfold. Innvandrergrupper er mer sårbare, dels på grunn av svak sosialøknomisk status, dels på grunn av traumer før/under migrasjonen og dels på grunn av mangel på adekvat sosial støtte.

29 Prinsippene for behandling er like, men jo mindre en helsearbeider kan ta for gitt når det gjelder sykdomsforståelse og forkunnskaper, jo større krav stilles til språk, kommunikasjonsferdigheter og tid UTFORDRINGEN I

30 Det handler om å kunne respondere på individuelle behov, anerkjenne den enkeltes egne ressurser og evne til å ta normativt konsistente valg UTFORDRINGEN II

31 Det handler om å kunne forholde seg til et stadig økende mangfold i en tid preget av effektivisering, innstramninger og standardløsninger UTFORDRINGEN III