Heldøgns omsorg – kommunenes dekningsgrad Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester FoU 9342.

Presentasjon om: "Heldøgns omsorg – kommunenes dekningsgrad Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester FoU 9342."— Utskrift av presentasjonen:

1 Heldøgns omsorg – kommunenes dekningsgrad Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester FoU 9342

2 Bakgrunn I Norge er det store kommunale forskjeller på heldøgnsomsorg til eldre. De andre nordiske landene har trappet ned den klassiske institusjonsmodellen, mens Norge langt senere er kommet i gang med alternative tilbud til heldøgns omsorg.

3 Mandat og problemstillinger KS er opptatt av å ikke svekke incentivene til kommunenes arbeid med forebygging i eldreomsorgen. En storstilt utbygging av heldøgnsomsorg er ikke bærekraftig. Overordnede spørsmål 1.Er det er mulig å tenke seg en mer lik praksis for beregning av behovet i kommunene? 2.Lar en slik praksis seg overføre til et nasjonalt nivå?

4 Problemstillinger 1.Hva slags dekningsgrad tar kommunene utgangspunkt i når de beregner behov for heldøgns omsorg i en planperiode? 2.Hva forklarer forskjellene mellom kommunal innretning av heldøgns tilbudet? 3.Hva er praksis for tildeling av tjenester enten i eget hjem eller som heldøgns omsorg? 4.Hva forklarer ulik ventetid mellom vedtak og vurdering av behov for heldøgns plass og tildeling av plass?

5 Metode og gjennomføring Som grunnlag for arbeidet formulerte vi hypotesen om at en dekning av heldøgns omsorg på mellom 16 og 20 % (av befolkningen over 80 år) bør være en anbefalt norm. Vi benyttet litteratur og tilgjengelig statistikk, intervjuer med ledere og planleggere på strategisk nivå i 26 casekommuner. Videre ble det gjort vurdering av omsorgsbehov til eldre med omfattende omsorgsbehov* (N=56). Det ble gjennomført intervju med de pårørende samt ledere i praktisk utføring av tjenester. I tillegg har det vært gjennomført en dialogkonferanse. * Resident Assesment Instrument for Home Care (RAI-HC), www.interrai.org

6 Eldre i risiko for heldøgnsomsorg Pasientene (N=56) i dette materiale er i snitt 87 år, 2/3 er kvinner. De eldre bor ofte alene i egen bolig. De har hatt ett eller flere korttidsopphold i sykehjem. Ca. 1/3 har hatt et sykehusopphold i løpet av de siste tre månedene og 1/3 har hatt hjemmesykepleie i mer enn 5 år.

7 Borte bra, men hjemme best Case Mann 95 år bodde i tilrettelagt bolig. En morgen var han slapp, orket ikke stå opp. Omsorgs­arbeideren hadde ikke tid til å være hos han. Hun fikk derfor assistanse fra en sykepleier og kontaktet fastlegen som la pasienten inn på sykehus. På sykehuset ble det gjort full utredning, men ingen diagnose ble stilt.

8 Borte bra, men hjemme best (fortsetter) Case Han fikk antibiotikabehandling for sikkerhets skyld. Han hadde tegn på underernæring. For sikkerhets skyld ble det og startet med bleier, noe han aldri hadde brukt tidligere. Etter ti dager kom han på korttidsopphold og deretter fast plass i sykehjem.

9 Akutt medisinsk oppfølging i hjemmet Hjemmetjenesten bør i større grad ha et beredskapsteam, som kan gitt tett oppfølging. Den medisinske behandlingen som blir gitt på sykehus, kan ofte bli utført i pasientens hjem. Institu­sjons­innleggelse er i seg selv et traume som er med på å svekke den eldre ytterligere.

10 Hva mener pasienten selv? Et godt validert «Global assessment question» predikerer en persons livslengde. Hvordan vurderer du din egen helse?

11 Hvordan vurderer pasienten sin egen helse?

12 Å måle kognitiv fungering Når de eldre bor i sitt eget hjem, så er de «herre» i eget hus. De har ofte faste rutiner for dagliglivets aktiviteter som de klarer å følge opp. Reduksjon i kognitiv evne blir kanskje undervurdert av pårørende og helsepersonell. IPLOS (skala 1-5)*RAI-HC (skala tilpasset ulike spørsmål) Kognitiv svikt Hukommelse Kommunikasjon Evne til å styre av egen økonomi Evne til å administrere medikamenter Korttidshukommelsen intakt Evne til å gjøre seg forstått Evne til å forstå andre Prosedyre hukommelse Evne til å ta beslutninger i dagliglivet

13 «Få» hadde en demensdiagnose I vårt materiale hadde 7 % Alzheimers sykdom, 30 % ble vurdert til å ha andre typer demens og 21 % var oppført med diagnosen kognitiv svikt. Det og ikke kunne mestre administrering av egne medisiner er ofte sammenfallende med fravær av evne til å styre økonomien. Begge disse variablene er med i interrai sin algoritmen for kognitiv svikt i (se vedlegg i rapporten)

14 Kognitiv fungering er hyppig årsak til sykepleie- og pårørendestøtte

15 Pleietyngde for ulike omsorgsnivå RAI-HC har en algoritme som karakteriserer pleietyngden: MAPLe (Methods for Assigning Priority Levels). I algoritmen inngår kognitive fungering, IADL og ADL funksjoner, inkontinens, tidligere opphold i institusjon, ute i løpet av siste uke, forvirringstilstander, atferdsproblemer, fall og generell reduksjon i allmenn- tilstanden (jf. Hires 2008, Sørbye 2003, 2009). Korttidsopphold

16 Klinisk beslutningstakning MAPLe er testet og validert, og brukt som veiviser for tildeling av sykehjemsplasser, beregning av stressbelastning for omsorgs- giver og vurderinger om hvorvidt en pasient ville hatt det bedre i en bolig med mer service. MAPLe kan brukes på individnivå for å støtte klinisk beslutnings- taking, men kan også brukes på systemnivå for å informere om den totale omsorgsbyrden og behov for helsepolitiske endringer i en kommune.

17 Figur 7.4. Pleietyngde målt i MAPLe (skala fra 1-5) relatert til boligtype. N=56 (%) (her er ingen på de lavere nivåene 1-2)

18 Ektefelle og andre omsorgspersoner Der ektefellene bor sammen med pasienten, klarer de seg langt lengre i egen bolig. Mannen tar seg av bilkjøring, handling og litt tyngre løft. Kvinnen tar seg av matlaging og stell av klær. Når den ene begynner å skrante, glir tradisjonelle kjønnsroller over i hver andre. Utad ser det ut til at de fungerer relativt bra. Dersom den ene ektefellen får en oppblussing av en kronisk lidelse, blir akutt syk eller faller – blir det svært tydelig at hverdagen rakner. Selv voksne barn kan ha problemer med å forstå hvor marginal situasjonen har vært.

19 Omsorgspersonen% Ikke i stand til å fortsette omsorgen14 Opplever for lite støtte16 Uttrykker uro/overveldet14 Andel som har scoret på et eller flere av disse utsagnene30 % Tabell 8.4. «Care burden stress». N=56

20 Figur 8.1 Antall timer den eldre er alene. N=56

21 Eldre hjemmeboende Situasjonen til eldre skrøpelige er kompleks. Ofte kan det være små endringer som fører til et markert skille. For å kunne planlegge behovet for rett omsorgsnivå, så er det nødvendig med gode kartlegginger for å vurdere mindre endring i den enkeltes situasjon. Vårt materiale viser at eldre med alvorlige medisinske tilstander får plass i sykehjem. Rett omsorgsnivå er ikke avhengig av en spesiell type bolig. Det avgjørende er at kvalifisert personalet kan bistå den eldre, i den boligen pasienten til enhver tid befinner seg i. Kartlegging ved hjelp av RAI-HC er mer omfattende enn ved bruk av IPLOS, men er en bedre veiviser for pleiebehov og anbefales derfor brukt i klinisk praksis. Oppsummering

22 Pårørende Pårørende er fornøyd med den kommunale hjemmetjenesten. De pårørende mener at den eldre har det vedkommende trenger av hjelpemidler. De opplever at den eldre trives i eget hjem, samtidig bekymrer «barna» seg over at den gamle blir mye alene. Bekymringen over at det kan skje en ulykke, eller at det blir en akutt endring i den eldres allmenntilstand er alltid til stede. Det er høy korrelasjon mellom pårørendes tegn på stress og deres ønske om at brukeren får en bolig med mer tilsyn eller kommer på institusjon Oppsummering

23 Veien videre Vi trenger mer evidensbasert omsorg og flere av de gode rollemodellene! Liv Wergeland Sørbye, Sidsel Sverdrup og Birgit Brunborg, Per Schanche og Svein Lyngroth