Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barnehuset Trondheim 2  Rapport fra Redd Barna i 2004 påpeker bl.a. at systemet slik det fungerer i dag kan utsette barnet for store påkjenninger.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barnehuset Trondheim 2  Rapport fra Redd Barna i 2004 påpeker bl.a. at systemet slik det fungerer i dag kan utsette barnet for store påkjenninger."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Barnehuset Trondheim

3 2

4  Rapport fra Redd Barna i 2004 påpeker bl.a. at systemet slik det fungerer i dag kan utsette barnet for store påkjenninger.  Ønsket og målet er et mer helhetlig og samordnet tilbud til barn som har væt utsatt for overgrep.  Opprettelsen av Barnehus i Norge er et samarbeid mellom Justis-, Helse og Omsorg-, samt Barne og likestillingsdepartementet.  Prosjektet er forankret ved Justisdepartementet og politidirektoratet. Barnehuset Trondheim er administrativt tilknyttet Sør-Trøndelag politidistrikt  Det er i dag 7 Barnehus i Norge,  Ålesund i

5 DOMMERAVHØR SAMRÅD MEDISINSK UNDERSØKELSE OPPFØLGING VEILEDNING OG KONSULTASJON 4

6 5  Alle barn opp til 16 år.  Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep  Barn som har blitt utsatt for vold  Barn som har vært eksponert for vold  Barnehuset tar også mot voksne psykisk utviklingshemmede til dommeravhør og oppfølging  Barnehuset Trondheim jobber også med unge overgripere

7 6 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland politidistrikt Møre og Romsdal Barn under 17 år : Møre og Romsdal: Sør-Trøndelag: Nord-Trøndelag: Helgeland politidistrikt:17.062

8 En organisatorisk modell hvor barnet står i sentrum hvor alle involverte etater er under ”samme tak”. En ønsker å oppnå bedre ivaretakelse av barnet og øke dets rettssikkerhet Ivaretakelse av barn og omsorgsperson/ er uavhengig av utfall av en eventuell straffesak. Barnet skal i utgangspunktet bare behøve å fortelle sin historie en gang for å igangsette tiltak for og rundt barnet Barnehuset skal være et kompetansesenter for overgrepsutsatte barn og unge Sette fokus/søkelys på rettssikkerheten til barna ( ref. Kristoffer- saken) 7

9 8 - Daglig leder - 3 rådgivere (barnefaglig bakgrunn, klinisk sosionom/familieterapeut) - 100% konsulent/tekniker (data/video)/kontor/merkantil - Medisinsk personell - Psykolog

10  Oppdage gamle og nye skader  Teste for eventuelle seksuelt overførbare sykdommer  Forsikre / berolige barnet og foreldrene om at kroppen er frisk tross det som har hendt  Dokumentere funn  Sikre spor  Følge opp i forhold til ulike problemstillinger av fysisk karakter 9

11  Norsk undersøkelse viser at 20% av jentene som ble spurt hadde vært utsatt for vold en el flere ganger, tall for guttene var 14%.  Det er ikke særlig skille mellom hvem av foreldrene som slår, 50% far og 43% mor  Ulike typer mishandling: shaken baby-syndrom, alvorlige hodeskader, (mest vanlig), brudd og stor utbredelse av blåmerker og arr. Også forgiftninger…  I en undersøkelse sendt rundt til alle sykehus i Norge, rapporterte 15 av 21 avdelinger saker.  Totalt var det 70 saker i landet. 17 saker var alvorlige hodeskader, hvorav bare 10 ble meldt til bnv.  16 barn ble akuttplassert  Altfor få barn blir undersøkt, og bør kun gjøres av leger med spes.kompetanse (Kristoffersaken)  Foreldre juger 10

12  Indikasjoner på å at slike overgrep utgjør et samfunnsproblem fordi:  Barn og unge under 18 år begår mellom % av alle seksuelle overgrep mot barn  For å kunne forebygge må vi jobbe med denne gruppen  Over halvparten av voksne overgripere forteller at de debuterte som overgripere i tenårene  Hvem som blir overgripere finnes det lite tall på, men at ca 30% av barna har blitt utsatt for vold i hjemmet eller har vært vitne til vold. 11

13 12 I. Saker inntatt på Barnehuset er politianmeldte saker, tingrettene som booker avhør og oversender kopi av anmeldelse II. En kontaktperson pr. barn/familie som følger hele saken. Denne er også kontaktansvarlig opp mot samarbeidspartnere III. Barnehuset koordinerer et samrådsmøte i forkant av avhør, om dette er nødvendig. IV. Kontaktperson og kommunalt barnevern er tilstede ”bak speilet” under dommeravhør, hvis dommeren tillater dette V. Ellers er det første samrådsmøte rett etter avhør. Barnehuset koordinerer dette mellom sentrale aktører, og vi har laget en egen mal for dette møte.

14  Samtaler med barnet/traumekartlegging  Samtaler med foreldrene  Terapi for barna  Grupper ifht barn som er vitne til vold  Grupper for jenter som utsettes for overgrep via nettet  Samtale/terapi for unge overgripere  Nettverksmøter i vanskelige familiesituasjoner 13

15 14

16 15

17 Barnehuset Trondheim

18 J- -foreldre og barn i krise, krisearbeid kartlegging mtp ettervirkninger av hendelsene -behandling/bearbeiding ift ettervirkninger -samarbeid med øvrige deler av tjenestetilbudet for barn og unge -særlige utfordringer der omsorgspersonene ikke fungerer godt nok

19 19

20  Sunnmøre politidistrikt : 61 saker 92  Nordmøre og Romsdal politidistrikt: 52 saker 54  Sør-Trøndelag politidistrikt: 197 saker 225  Nord-Trøndelag politidistrikt: 103 saker 99  Totalt for region Midt-Norge i 2008 er det 413 saker, mens det i 2009 var 470 saker.  I perioden 2005 til 2008 var det sammenlagt 1531 ulike ungdommer knyttet opp til disse sakene, hvorav 538 (35,1%) var jenter og 993 (64,9%) var gutter. 22

21  43 saker var mishandling i fam.forhold m/legemskrenkelse 120  43 saker var trusler 34  14 saker var trusler med kniv 5  4 saker var trusler med skytevåpen 6  247 saker var legemsfornærmelse 237  30 saker var legemsbeskadigelse 56  1 sak var lov om kjønnslemlestelse 1 23

22 35-45 % av barna som har erfart vold i familien trenger behandling. Vitne til vold er like skadelig som å selv bli slått 6-8 barn dør hvert år som følge av mishandling/omsorsgsvikt Mange saker blir ikke politianmeldt, vanskelig etterforskning pga manglende åstedsgranskning eller for sent. Lovendring på gang Sjelden det brukes varetektsfengsling og dermed går bevis tapt/eller forspilles. Ofte 2 mulige gjerningspersoner, vanskelig å bevise hvem som har gjort hva. Nær halvparten av alle mishandlingssaker mot barn blir henlagt, 42 % etter bevisets stilling, tilsvarende for vold mot voksne 28%. Liten rettssikkerhet for døde barn, ingen oppnevnelse av bistandsadvokat. 24

23  Praksis v/ norske sykehus om ikke å anmelde vold mot barn, er ulovlig. (Kristoffer-saken)  Det viser seg at sykehus tolker taushetsplikten ulikt og at leger til tross for pålegg fra helsetilsynet unnlater å melde fra.  Praksis v/ sykehus og i barnevernet har ført til at en rekke barn har blitt utsatt for vold på nytt. I noen tilfeller har barn blitt drept fordi barnevernet ikke har anmeldt sakene til politiet.  Taushetsplikt-tolkningen i helsevesenet setter stopper for at åstedene der små barn dør, blir undersøkt av eksperter.  Dette blir det nå endringer på takket være b.la. Professor Torleif Rognum  I Sverige anmeldes 8000 saker om vold mot barn, hvert år. Tilsvarende tall i Norge var 1994 i

24  Kort info om bakgrunn for saken  Betydningen av dommen:  -høyesterett har styrket barns rettsvern i saker som gjelder vold i nære relasjoner- (familie-vold)  Betydning for straffeutmålingen.  Etterforskning og straff er et av flere virkemidler for å bedre barns vern

25 Når barn under 18 år dør plutselig og uventet skal politiet innlede etterforskning. Etterforskningsplikten gjelder ikke dersom det er åpenbart at dødsfallet ikke skyldes en straffbar handling. Riksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer om hvordan etterforskningen skal skje og om begrensninger i plikten.

26  Vold er forbudt! Og straffbart!!!  Vold er sterkt skadelig og kan være dødligt!  Vold aktiverer sterk angst hos utsatte barn  Det er alltid voldsutøverens ansvar at volden forekommer, dvs: Barna skal ALDRI godta sin situasjon og det skal ikke du som hjelper heller  Barnet skal aldri rådes til å forsøke å unngå å komme i situasjoner hvor en blir utsatt. BARNET SKAL IKKE VOKSE OPP I ET HJEM HVOR VOLD FOREKOMMER. Barnehuset Trondheim

27  Se volden  Få slutt på volden  Beskytte her og nå  Hindre ny vold  Fremme en trygg omsorgssituasjon for barnet  En kan ikke drive spesialisert behandling med redde mennesker  Hvorfor sier de ingenting? Eks. fra barnehuset  - redde, utsatt for trussler  Traumatisert- har ikke ord å sette på det som skjer/ hvordan det kjennes følelsesmessig 27

28  Vanskelig å bare gjennom samtaler bryte den makt traumene og redselen har på de utsatte.  NØDVENDIG MED FYSISKE SIKKERHETSRAMMER; - Varetekt, besøksforbud, offentlig påtale, skjult adresse, flykte til krisesenteret, trygge samvær via rettsapparatet med tilsyn, omsorgsovertakelse om nødvendig.  Politi og barnevern er nødvendige samarbeidspartnere for å få dette til. 28

29  Frykt: jeg tør ikke snakke med deg  Trusler: ”redd mor skal få det verre om jeg snakker”  Lojalitet  Normalisering  Mangler ord  Traumatisert, hukommelsessvikt  Vondt å fortelle  Ingen tro på endring  Liten erfaring med å bli trodd  Barns kjærlighet til foreldre 29

30 Positive faktorer: - Ikke grov vold - Sjelden - Barn lite eksponert, og fått god omsorg - Få brudd og gjenforeninger mellom foreldre - Volden er er kjent av overgriper - De som har behov har fått nødvendig hjelp - Utøver evner å se barna 30

31  Grov vold, terror og kontroll  Høyfrekvent vold  Seksualisert vold  Barnet eksponert for volden og mangelfull omsorg  Barnet direkte utsatt for vold  Mange brudd og gjenforeninger mellom foreldre  Volden er ikke erkjent  Ingen har fått hjelp 31

32 33

33  Barneloven er endret fra  Barn skal ikke under noen omstendigheter utsettes for vold, heller ikke lette klaps selv om det skjer som ledd i barneoppdragelsen.  Heller ikke skremmende eller plagsom adferd eller annen hensynsløs opptreden. Eks på dette er – innlåsing i rom, bruk av trusler om straff eller at en skal forlate barnet, eller skade det,  Ingen latterliggjøring av barnet i andres påhør  Ei heller følelsesmessig avvisning 34

34  Mor som er følelsesmessig fraværende  Far som oppleves som truende  Barna bruker energi på å være stemmning  Tør ikke ta med lekekamerater hjem  Lojalitetskonflikt  Tør ikke snakke med noen  Mødrene sier ofte at barna ikke har sett/hørt  Ingen til å romme barna ifht det følelsesmessige  Mor har nok med sitt  Hjelpesløshet 35


Laste ned ppt "Barnehuset Trondheim 2  Rapport fra Redd Barna i 2004 påpeker bl.a. at systemet slik det fungerer i dag kan utsette barnet for store påkjenninger."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google