Ranelva som revisjonsobjekt – et utviklingspotensial Mo i Rana 26. 5

Presentasjon om: "Ranelva som revisjonsobjekt – et utviklingspotensial Mo i Rana 26. 5"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ranelva som revisjonsobjekt – et utviklingspotensial Mo i Rana 26. 5
Ranelva som revisjonsobjekt – et utviklingspotensial Mo i Rana Jan Sørensen, NVE

2 Agenda NVEs arbeid med vilkårsrevisjoner
Vilkårsrevisjonen i Ranavassdraget Sentrale «rammer» og føringer for revisjonen OEDs retningslinjer for vilkårsrevisjoner Nasjonal gjennomgang og prioritering (Rapport 49/2013) Nasjonale føringer fra OED/KLD Miljømål i forvaltningsplanen ( ) for Nordland Oppsummering Innlegget vil fokusere på de overordnede rammene rundt vilkårsrevisjonen i Ranavassdraget – og hvilke muligheter og begrensninger som disse gir. Siden saken er under behandling i NVE, har jeg ikke mulighet til kommentere kravene eller konkrete konkrete forhold som gjelder selve saken, ev. spå noe om utfallet av revisjonen. Har selv begrenset kunnskap om forholdene i vassdraget. Saksbehandler i konsesjonsseksjonen er Ragnhild Stokker.

3 Mange vilkårsrevisjoner!
430 vannkraftkonsesjoner kan revideres innen 2022 Ca. 340 er reguleringskonsesjoner Omfatter ca. 187 vassdrag/vassdragsavsnitt 4 revisjoner er gjennomført: Vinstra, Tesse, Selbusjøen og Årdal 41 revisjonssaker er til behandling i NVE 23 av disse er vedtatt åpnet for revisjon

4 Vilkårsrevisjonen i Ranavassdraget
Kgl.res. av : Statsregulering av Bjerka- Pluravassdragene m.v. med senere tilleggsreguleringer, planendringer og endringer i vilkår Vilkårene, post 1: Reguleringsbestemmelsene gjelder i ubegrenset tid, men kan tas opp til alminnelig revisjon etter 50 år Nye vilkår mulig fra 2012 Konsesjonen omfatter reguleringene av: Gubbeltåga, Ranelva fra sammenløpet med Gubbeltåga, Virvasselva, Plura, Tverråga, Småvasselva, Dalselva, Bjerkaelva og Leirelva Reguleringsmagasiner: Kalvatn, Store Akersvatn, Tverrvatn, Gressvatn, Kjensvatn og Store Målvatn Nye vilkår mulig fra 2012

5 Revisjonsprosessen Revisjonskrav Rana og Hemnes kommuner mars 2012
NVE åpnet revisjon mai 2013 Utkast til revisjonsdokument januar 2014 Videre prosess: Ferdigstilling av endelig revisjonsdokument Utsendelse på høring Eventuelle utredninger Befaring NVE skriver innstilling til OED Avgjørelse av Kongen i Statsråd Revisjonsarbeidet har gått sakte til nå og det vil fortsatt være situasjonen en tid fremover. Fokus har vært på behandling av nye vannkraftprosjekter for å nå målene i fornybardirektivet (andel på 67,5 % fornybar energi i 2020), og i forhold til el-sertifikatordningen som er et viktig virkemiddel for å nå målene, hvor støtten avhenger av at ny kraft må være på nett innen 2020 (26,4 TWh i Norge og Sverige innen 2020).

6 Mange revisjonskrav, bl.a.
- minstevannf. - terskler - fond Laksetrapper (Reinforsen, Plura) Biotoptiltak Forbygninger mot erosjon Terskler Utredninger Fond for opphjelp av fisk, friluftsliv m.v. Ferdselstiltak Minstevannføringer (i flere av elvene) Magasinrestriksjoner (i flere av magasinene) Oppjustering av konsesjonsavgifter Næringsfond En god del av kravene vil kunne oppfylles gjennom innføringen av moderne standard naturforvaltningsvilkår. Foreløpig er det ikke lovhjemmel for å kunne innføre standardvilkår før hele revisjonen er gjennomført, men vi registrerer at mange mener at dette ville ha vært en stor fordel. Enkelte av revisjonskravene synes allerede å være dekket av de eksisterende vilkårene, og vil således kunne gjennomføres med hjemmel i disse. Det som må vurderes særskilt er kravene om minstevannføring og magasinrestriksjoner som inngår i manøvreringsreglementet. Konsesjonsavgifter og næringsfond er som tidligere nevnt normalt ikke temaer som inngår i revisjonen, men det vil likevel bli gjort en konkret vurdering av om det foreligger særskilt grunn for å revidere de økonomiske vilkårene.

7 Hva er formålet med en revisjon?
Konsesjonsvilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren og de allmenne interessene Større vekt på miljøhensyn nå enn tidligere Hovedformålet er å modernisere vilkårene for å rette opp miljøskader som følge av reguleringen Som en hovedregel skal det likevel ikke pålegges tiltak som medfører vesentlig reduksjon i kraftproduksjonen Alle konsesjoner er gitt med et sett vilkår som regulerer forholdet mellom konsesjonæren og de allmenne interessene. Mange av de gamle konsesjonene ble gitt på et tidspunkt da det ikke var like stor fokus på miljøet som i dag. Det er derfor behov for å modernisere vilkårene for å rette opp miljøskader som følge av reguleringen. Det forutsettes at det gjelder skader som skyldes reguleringen, ikke andre skader som er forårsaket av andre påvirkningskilder. Som en hovedregel skal det likevel ikke pålegges tiltak som medfører vesentlige reduksjoner i kraftproduksjonen. Det kan heller ikke pålegges tiltak som innebærer «urimelige» kostnader for regulanten. Det innebærer at det må gjøres en samlet vurdering av både nytteeffekter og kostnader. Videre må det forutsettes at effekten av tiltakene kan dokumenteres tilstrekkelig.

8 ”…ikke vesentlig reduksjon”
Sterk fokus på fornybar kraft, spesielt regulerbar vannkraft Fornybardirektivet Fornybarandel i Norge på 67,5% i 2020 El-sertifikater: Mål om 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige innen 2020 «Verdien av regulerbar vannkraft er stor… ….vi ønsker å få på plass mer regulerbar kraftproduksjon i Norge» En fornybarandel i Norge på 67,5% i 2020 vil være en økning på om lag 9,5% fra 2005. EU nylig vedtatt ambisiøse fornybarmål på 27% i 2030

9 Hva inngår i en revisjon?
Innføring av moderne «standardvilkår» for naturforvaltning Pålegg om f.eks. fiskepassasjer, fiskeutsetting, biotoptiltak/gytegrus, undersøkelser m.v. Fond for miljøformål (fisk, friluftsliv m.v.) Terskler (vannspeil) Tiltak for å bedre ferdsel Inntaksarrangement, omløpsventil Minstevannføring for å sikre tilstrekkelig vannføring for fisk m.v. Magasinrestriksjoner (sommervannstand) Moderne såkalte «standardvilkår» for naturforvaltning vil bli pålagt i alle saker som åpnes for revisjon. Vilkårene gir Miljødirektoratet (anadrome vassdrag) eller Fylkesmannen mandat til å kunne pålegge ulike miljøforbedrende tiltak og undersøkelser etter behov. Minstevannføring og magasinrestriksjoner, for eksempel krav om høy og stabil vannstand i magasinene i sommerperioden av hensyn til landskap og friluftsliv, er gjenstand for en konkret vurdering i hver enkelt sak, og pålegges eventuelt gjennom manøvreringsreglementet. KLD og OED har gitt nasjonale føringer som sier noe om hvor det er mest aktuelt å vurdere minstevannføring og magasinrestriksjoner, dvs. tiltak som har konsekvenser for kraftproduksjonen. Jeg kommer tilbake til dette senere – og hvor Ranavassdraget kommer inn i dette bildet.

10 Minstevannføring I følge retningslinjene for vilkårsrevisjoner er minstevannføring særlig aktuelt å vurdere der: Vassdraget ligger sentralt i områder av stor verdi for friluftsliv og landskapsopplevelse Vassdraget er av stor verdi for fisk og fiske, eller har et stort potensial Vassdraget er viktig for utvalgte naturtyper eller prioriterte arter etter naturmangfoldloven Når det gjelder vilkår om minstevannføring som kan medføre produksjonstap, så sier retningslinjene fra OED at dette er særlig aktuelt å vurdere der…

11 Hva som normalt ikke inngår
Selve konsesjonen kan ikke revideres, kun vilkårene HRV og LRV i magasiner kan ikke endres Manøvreringsrestriksjoner som umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen Konsesjonens varighet, eller nedlegging Normalt ikke økonomiske vilkår Privatrettslige forhold Det er kun vilkårene som kan endres ikke selve konsesjonen. Det er ikke aktuelt å nedlegge et reguleringsanlegg, for eksempel fjerne et regulringsmagasin. Restriksjoner: For eksempel pålegg om høy vannstand i et reguleringsmagasin utover seinvinteren av hensyn til islegging og ferdsel på isen kan begrense muligheten til å kjøre magasinet ned mot LRV før en ikke får utnyttet hele reguleringshøyden. Økonomiske vilkår, eksempelvis konsesjonsavgifter og næringsfond, omfattes normalt ikke. Det finnes likevel eksempler der en har sett på fde økonomiske vilkårene på nytt, eksempelvis der regulanten selv har bedt om det, eller hvor revisjonen har vært kombinert med nye O/U-prosjekter. Privatrettslige forhold må tas opp gjennom avtaler og skjønn.

12 Nasjonal gjennomgang (revisjonsprosjektet)
Samlet gjennomgang av 395 konsesjoner/ 187 vassdrag som kan revideres Bestilling og mandat fra OED og KLD I hvilke vassdrag får vi størst miljøgevinst i forhold til tapt kraftproduksjon? Faglig kunnskapsgrunnlag og forslag til prioritering Gjennomføring av NVE og Miljødirektoratet Innspill fra Vannregionmyndighetene Mange revisjonssaker i årene som kommer. De kommer ”spredt i tid og rom”. Behov for oversikt – ikke bare se hver sak isolert. Forbedre kunnskapsgrunnlaget til både saksbehandling og til hjelp i arbeidet med vanndirektivet. Indikasjon på muligheter for miljøforbedring og avveininger mot produksjonstap. Oversikt over vassdrag der gevinster av miljøforbedringer antas å overstige kostnadene i form av tapt produksjon, tapt reguleringsevne m.v. Faglig råd om hvilke vassdrag som bør prioriteres med vilkår som vil kunne medføre redusert kraftproduksjon. Gjøre det lettere å fatte avgjørelser i revisjonssakene. Bidra til realistiske forventninger lokalt og regionalt, og styrke samarbeidet mellom vassdrags- og energiforvaltningen og miljøforvaltningen.

13 Metode Verdier og potensiale Påvirkninger (fra vannkraft)
Fisk/fiske Naturmangfold Landskap og friluftsliv Påvirkninger (fra vannkraft) Aktuelle tiltak for miljøforbedring Anslått produksjonstap Samlet vurdering og prioritering

14 Hovedresultater 50 vassdrag «høy prioritet»
53 vassdrag «lavere prioritet» 84 vassdrag «ikke prioritet» Anslått produksjonstap i de prioriterte vassdragene er 2,3 - 3,6 TWh/år Nordland: Ca. 50 konsesjoner som kan revideres 28 vassdrag vurdert 6 av vassdragene «høy prioritet»

15 Verdivurdering av Ranavassdraget
Følgende forhold ble vektlagt: Nasjonalt laksevassdrag Lang anadrom strekning på 55 km (potensial) Ål er registrert Viktige naturtyper (deltaområder) Særpregede landskapselementer (Sprutforsen) Store fiskeinteresser i nedre del Svært viktig friluftsområde i øvre del Nasjonalt laksevassdrag som har spesielt beskyttelsesregime Ål (rødlisteart) er registrert; spesielt Langvatn antas å ha potensielt stor verdi for arten Viktige naturtyper (deltaområder) i Langvatn (A og B-verdi) Sprutforsen øverst i Plura er en særpreget foss Nedre del av Ranavassdraget har store fiskeinteresser og er også nærområde til Mo i Rana Øvre del er et regionalt svært viktig friluftsområde, mange hytter ved Akersvatn og Kalvatn

16 Påvirkninger Følgende påvirkninger ble registrert:
Bestandstilstanden for laks er «moderat», for sjøørret «redusert» Vassdragsregulering er én av flere bestemmende faktorer Status for ål er ukjent Viktige vanntilknyttede naturtyper antatt påvirket Økologisk tilstand er dårlig Redusert vannføring og store reguleringshøyder påvirker landskap og opplevelsesverdier Bestandstilstanden for laks er «moderat», for sjøørret «redusert», og vassdagregulering er avgjørende faktor, men også rømt oppdrettsfisk og gyro. Status for ål er ukjent Viktige vanntilknyttede naturtyper trolig noe påvirket, men lite dokumentasjon på dette Den økologiske tilstanden er klassifisert som dårlig i de fleste påvirkede vannforekomstene i vassdraget Redusert vannføring og store reguleringshøyder, spesielt i Akervatn og Kalvatn som har 43 m regulering, påvirker landskap og opplevelsesverdier Ranavassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Langvatn kraftverk som har utløp i munningen av Ranaelva frafører et nedbørfelt på 1232 km2 av totalt 3875 km2. Når Langvatn kraftverk kjøres og Langvatnet tappes ned renner utløpselva Langvassåga inn i Langvatnet istedenfor ut av vatnet. Mellom Reinforsen/Reinforsen kraftverk og utløpet av Rana kraftverk er vannføringen sterkt redusert vinter og sommerstid pga av bortføringen til Langvatn kraftverk. Nedstrøms Rana kraftverk er sommervannføringen redusert mye, mens vintervannføringen er mindre endret. Det er pålegg om minstevannføring over Reinforsen på 10 m3/s i tiden og 20 m3/s i tiden Fastsatt ved kgl. res. av 12. mai 1961.

17 Aktuelle tiltak Minstevannføring i Plura, Tverrelva, og Leirelva
Ev. tvungen kjøring av Bjerka kraftverk Sikre myke overganger mellom vannføringer Magasinrestriksjoner i Akersvatn Reparasjon/ombygging av laksetrapper Biotoptiltak på anadrome strekninger Tiltak for å hindre feilvandring av fisk inn i Langvatn Ev. tiltak for utvandring av ål Dette er tiltak som NVE og Miljødirektoratet mener bør vurderes nærmere. Vi har ikke tatt konkret stilling til om tiltakene bør gjennomføres. Minstevannføring i Plura for å bedre forholdene for laks og for å ivareta Sprutforsen som landskapselement Minstevannføring i Tverrelva Minstevannføring i Leirelva, fra inntak i Leirbotnelva, ev. tvungen kjøring av Bjerka kraftverk Sikre myke overganger mellom vannføringer Magasinrestriksjoner i Akersvatn (mer enn i dag) Reparasjon/ombygging av laksetrapper Biotoptiltak på anadrome strekninger Tiltak for å hindre feilvandring av fisk inn i Langvatn Ev. tiltak for utvandring av ål (dersom det er et problem)

18 Ranavassdraget (anadrom strekning)
Samlet vurdering Anslått krafttap av aktuelle tiltak (slipp av Q95 minstevannføring: GWh/år, < 5% av samlet produksjon (KT-gruppe 3) Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP4 SS M 3 Ranavassdraget (anadrom strekning) Øvrig naturmangfold VP3 S 1 Langevatn Landskap/friluftsliv 2 Akersvatn, Kalvatn Samlet VPS5 Minst ett tema i VP5 eller flere i VP4

19 Prioritering Kategori Prioritet Forklaring 1.1 Høy prioritet
Vassdrag med stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst. 1.2 Lavere prioritet Vassdrag med middels potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt større krafttap (sammenlignet med vassdrag i kat. 1.1.) i forhold til forventet miljøgevinst. 2.1 Ikke prioritet Vassdrag som i mindre grad omfattes av prioriteringskriteriene (mindre viktige miljøverdier og påvirkning). 2.2 Vassdrag med viktige miljøverdier, men som har begrensede gjenstående miljøutfordringer, eller der særskilte hensyn setter grenser for hvilke tiltak som i praksis kan gjennomføres.

20 Oppfølging av rapporten - nasjonale føringer
Nasjonale føringer fra OED/KLD, brev 24. januar 2014 Hensynet til miljøet og kraftproduksjonen skal balanseres Minstevannføring og magasinrestriksjoner i hovedsak aktuelt i de «høyt prioriterte» vassdragene Andre vassdrag (regionale prioriteringer) må begrunnes særskilt ut fra kost-nytte Nasjonale føringer fra OED/KLD til VRM i forbindelse med fastsettelse av miljømål i regulerte vassdrag som kan medføre produksjonstap.

21 Forvaltningsplan for Nordland 2016-2021 (utkast)
Miljømål for Ranavassdraget Styrke bestandene av laks og sjøørret, høstbare overskudd Sikre selvreproduserende og høstbar stamme av innlandsørret Måloppnåelse i 2027 (utsatt) Fylkestinget, endelig godkjenning av Kongen i Statsråd Planen vil være retningsgivende for NVEs revisjonsbehandling Forvaltningsplanen vil være retningsgivende for NVE i vår behandling av revisjonssaken for Ranavassdraget. Hvilke tiltak som skal gjennomføres avgjøres gjennom selve revisjonen. 2. Gangs høring 23. juni til ca. 11. september.

22 Oppsummering Ranavassdraget gitt «høy prioritet» både nasjonalt og regionalt Betydelig utviklingspotensial Vilkårsrevisjonen viktig virkemiddel, vil sikre en grundig gjennomgang Moderne naturforvaltningsvilkår vil bli innført Det er åpnet for å vurdere tiltak som påvirker kraftproduksjonen, bl.a. minstevannføringer for å styrke fiskebestandene m.v. NVE vil gjøre en samlet avveining der de ulike hensynene balanseres