Lærerutdanning for ungdomstrinnet – en lærerutdanning for fremtiden!

Presentasjon om: "Lærerutdanning for ungdomstrinnet – en lærerutdanning for fremtiden!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lærerutdanning for ungdomstrinnet – en lærerutdanning for fremtiden!
Anne Fængsrud – studieleder

2 Lærerutdanning for morgendagens skole – et forsøk fra HVE
Bakgrunn Studiemodell ALU Ungdomsskolelærerutdanningen – hva har vi sagt vi skal gjøre? Studiemodell LUT Erfaringer fra studiet – hva har vi gjort?

3 Bakgrunn Ledelsen ved HVE LUs konklusjon i egenevalueringen i NOKUTs evaluering KDs oppsummering Kunnskapsministerens etterlysning av radikale forslag i dagspressen og i UH-rådet Professor Svein-Erik Hanséns konklusjon

4 Konklusjon professor Hansén
De fem kompetanser faglig didaktisk sosial endrings- og utviklingskompetanse yrkesetisk kompetanse Samfunnsorientering Helhet og sammenheng Forskningstilknytning

5 Konklusjon fra studentene
Studentene skriver følgende i sin oppsummering s.36 Skolen satser på et tettere samarbeidmed praksis og på mange av de fagene som er etterspurt i yrkeslivet/grunnskolene. Som konklusjon mener vi at skolen vår langt på vei er en fremtidsrettet utdanning med studenten i sentrum. T

6 TID/FAG matematikk norsk pedagogikk KRL GLSM * Praksis
Allmennlærerutdanningen Praksis er obligatorisk. T TID/FAG matematikk norsk pedagogikk KRL GLSM * Praksis 8. semester Valgfrie enheter i skolefag el. skolerelatert fag 60 stp** 4. år 7. semester 6. semester Valgfrie enheter i skolefag - 60 stp ** 4 uker 3. år 5. semester 4. semester 10 stp. 10 NB stp. 2. år 3. semester 10 sp. 2. semester 1. år 1. semester 10 stp NB    Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring ligger helt på slutten av 4. semester. Det betyr at eksamen

7 Ungdomsskolelæreren T
fag Studentene skal ha minimum 60 studiepoeng fordypning i sine fag profesjon praksis 28 ukers praksis – årsplanssamarbeid ulike læringsarenaer ledelse av læringsprosesser forskningsbasert

8 T Obligatorisk Praksis Sp 5. studieår 60 4. studieår 2. sem.
Skolefag-FOU/ Mastermoduler 4 uker 1. sem. 3. studieår Skolefag 8 uker 2. studieår Pedagogikk 30 Matematikk eller Norsk for ungdomstrinnet VLSM[1] 1. studieår Profesjonsportal ungdomstr. - pedagogikk T [1] VLSM – videregående lese-, skrive- og matematikkopplæring

9 Ungdomsskolelærerutdanning – 4 år
2 obligatoriske fag pedagogikk 60 sp norsk eller matte inkl VLSM 60 sp 2 valgbare fag Skolefag 60 sp Skolefag 60 sp/mastermoduler Praksis 28 uker T

10 Studenten i arbeid Nettstedet Fagplanen Årsplanen
Digitale mapper, Eks 1– for å sikre Kunnskapsdeling og samarbeidslæring Refleksjon over egen faglige og profesjonelle utvikling IKT som basisferdighet og digital kompetanse

11 Erfaringer med LUT så langt
Fokus rundt profesjonsutvikling og st.meld 16. Intervju og transkribering som metode for didaktisk utviklingsarbeid Solid innføring i bruk av film

12 Erfaringer med LUT så langt
Større vekt på formativ vurdering Opplæring og bruk av digitale mapper Eks 1, 2, 3, 4 Fokus på klasseledelse og lærerrollen i klasserommet Sterk tilknytning til praksis

13 Profesjonsrettede praksisoppgaver:
Oppgave 1 (Gruppeoppgave). Dere skal 1 og 2 november observere en sammenhengende undervisningsøkt dokumentert gjennom filmopptak. Fokus for observasjonene skal være de fem grunnleggende ferdigheter i LK-06. Oppgave 2 (Individuell oppgave). Du skal gjennomføre en oppstart av en ledelse - og undervisningsøkt i klassen. Du skal etter endt økt sørge for tilbakemeldinger fra elevene. Tilbakemeldingene og dine refleksjoner rundt disse dokumenteres skriftlig i arbeidsmappen for pedagogikk. I tillegg skal du sørge for tilbakemelding fra øvingslærer (ikke plenum) på den samme økten. Dette dokumenteres på samme måte i arbeidsmappen for pedagogikk. Oppgave 3 (Individuell oppgave). Du skal intervjue elever om deres erfaringer med overgang fra barnetrinnet til ungdomstrinnet.

14 Erfaringer med LUT så langt
Fokus på ungdom og kommunikasjon Dialog med ungdom Populærkultur og uformelle læringsarenaer Student veileder student peer assessment & Formativ vurdering

15 Tilbakemeldinger fra studenter desember 2007:
Trives med ungdommer Marius Dahl (20) er strålende fornøyd med sitt studievalg. Og han ble langt fra skremt etter sin første runde i praksis som ungdomsskolelærer. For en som søker utfordringer er dette studiet midt i blinken. – Jeg liker å jobbe med ungdom, og har alltid hatt lyst til å bli lærer, foreller han. For Marius var det avgjørende at han kunne bli en faglig trygg lærer. At studiet består av tre fordypningsfag, var viktig for ham. I år tar han matte og pedagogikk, neste år går han videre med naturfag.

16 Tilbakemeldinger* fra studenter desember 2007:
– Få fag som gir faglig tyngde, vil gjøre meg til en bedre lærer. Det er lettere å være trygg i lærerrollen når man kan faget godt, mener han. Marius Dahl er så langt meget godt fornøyd med studiet. Han trekker blant annet frem at studentene er med å forme faget og har innflytelse på undervisningsopplegget. Like viktig er det at lærerteamet setter høye krav til studentene. Han skryter også av gode forelesere som er med å prege klassemiljøet, og gjøre studentene til en sammensveiset gjeng. * Fra lokalavis utdanningsbilag som publiseres i januar.

17 Tilbakemeldinger fra studenter desember 2007:
Marius har ennå mange år igjen på Høgskolen i Vestfold, men får rikelig anledning til å praktisere som ungdomsskolelærer i løpet av studiet. Han har alt prøvd seg, og det ga mersmak. – Heldigvis er studiet en fin blanding av praksis og fag, i tillegg til at vi lærer mye om bruk av digitale verktøy. Det er nyttig både overfor den målgruppen vår, og for å kunne bruke nyttige og moderne hjelpemidler i undervisningsøyemed.

18 Hva nå? Nivåtilpasset? 5-årig integrert eller BA/MA?
Profesjon og pedagogikk Lærerutdannere og læringsarenaer

19 Oppsummerende vurdering fra HVE LU til NOKUTs evalueringspanel
En sentral utfordring for norsk LU generelt er å fremstå både mer differensiert og samtidig tydelig. Dette kan virke motsetningsfylt. Vi mener det betyr at studenten ikke skal utdannes til en litt diffus generalist som skal kunne arbeide med barn fra 6-16 i de fleste fag. Ved en tydeligere målretting… vil man kunne bedre rekruttering og ikke minst gi bedre lærere. T

20 Departementets oppfølging - II
Finansiere forsøk med samarbeidsmodeller i praksis mellom lærerutdanning og skole. Vurdere hvordan utdanningen kan differensieres mot fag og nivå. Vurdere anbefalingen om femårig utdanning T Det er naturlig også å se på allmennlærer­ut­dan­ningens nåværende struktur og rammer. Jeg vil sette meg inn i de resonnementene evalueringspanelet har rundt disse. a)     Jeg er enig i at det er uheldig at allmennlærere underviser i fag de ikke har utdanning i. Jeg mener derfor det er nødvendig å slå fast at den tiden er forbi da en og samme utdanning kan kvalifisere for undervisning i hele grunnskolens 10-årige løp. Fag- og nivådifferensiering er allerede innført, men på ”frivillig” basis, basert på studentens valg og skolens etter­spørsel. Det er nå ønskelig at det formaliseres som krav både i utdanningen og i kompetanseforskriften, og jeg vil sette i gang et arbeid i høst med å utrede hvordan det bør gjøres og hvilke konsekvenser endringene vil medføre. b)     Jeg vil vurdere panelets anbefaling om at femårig utdanning utredes. Panelet anbefaler også snarlig gjennomføring. Men det er en sak med mange og store konsekvenser, som i alle fall vil kreve grundig utredning.

21 Ulike grader av kunnskap og forståelse
Faktakunnskap, kompetanse og kreativitet Faktuell viten vil si viten om fenomener i omverdenen og er relatert til faktakunnskap og kvalifikasjoner. Refleksiv eller situert viten - kompetanse er sentralt ift. hvordan man bruker sin viten, og er relatert til kompetanse. Systemisk viten - kreativitet vil si at man innehar viten om viten som ofte vil si viten om det som ofte er det uutalte vitensgrunnlaget. Denne siste vitensformen er knyttet til evnen til å kunne endre vitensfelt og er relatert til kreativitet. T

22 Digitale mapper Basiskunnskaper - HVE skal gjennom rene basiskunnskapstester sikre at den enkelte student innehar de nødvendige grunnleggende kunnskaper i det aktuelle skolefag.Testene vil danne grunnlaget for en videre progresjon mot neste vitensform, som er kompetanse. Kompetanse betyr at studentene er i stand til å operasjonalisere teoretiske kunnskaper i praksis i skolen og i læringsfellesskapet. Kreativitet er den siste vitensformen. Kreativitet i denne sammenhengen betyr systemisk viten om viten, f. eks. overordnede politiske og kulturelle faktorer som regulerer og endrer faget. T

23 Dispensasjon fra rammeplanen
Praksis økes fra 20 til 28 uker. GLSM byttes ut med VLSM (videregående lese-, skrive- og matematikkopplæring for ungdomsskolen – lese- og skrivevansker) Studenten velger enten norsk eller matematikk som obligatorisk skolefag med fordypning på 60 studiepoeng. Nytt navn er norsk for ungdomsskolen eller matematikk for ungdomsskolen.

24 Ungdomsskolelærerutdanningen
Og slik følger vi deg opp... Og dette sa NOKUT i sin konklusjon om oss... Undervisningskompetanse trinn T