Årsakssammenheng og adekvans

Presentasjon om: "Årsakssammenheng og adekvans"— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsakssammenheng og adekvans
Advokat Are Stenvik Universitetet i Oslo, 23. mars 2015

2 Årsakssammenheng – utgangspunkter
Terminologi: «årsaksfaktorer», «årsaker», «ansvarsbetingende årsaker» Årsakskravets legislative begrunnelse Rettferdighetsoppfatninger Hensynet til trygghet for borgerne Økonomiske betraktninger – ansvaret bør legges på den som har hatt mulighet til å forhindre skaden Faktiske og normative årsaksbetraktninger Faktisk årsakssammenheng – årsakssammenheng som bevisspørsmål Årsakssammenheng kan ikke observeres eller påvises ved naturvitenskapelige metoder Årsakssammenheng kan ikke påvises ved statistiske metoder Bedømmes som regel på grunnlag av erfaringssetninger Normativ avgrensning – skadevolder hefter ikke for alle skadefølger Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Bevisbyrde og beviskrav for faktisk årsakssammenheng

3 Sammenheng mellom hva? Medisinske utgifter Tapt arbeids-fortjeneste
Årsaksfaktor Realskade Fremtidig inntektstap Fremtidige utgifter

4 Årsakskravets rettslige innhold
Årsakskravets innhold følger i de fleste tilfeller av alminnelige erstatningsrettslige prinsipper («voldt», «forårsaket», «gjer» osv.) Betingelseslæren, jf. Rt s. 64 (p-pilledom II): En handling eller unnlatelse anses som årsak hvis den har vært en «nødvendig betingelse for at skaden inntrer» (conditio sine qua non) Årsak = nødvendig betingelse Sammenligning med det relevante hypotetiske hendelsesforløp (uten den påstått ansvarsbetingende årsaksfaktoren) Alle nødvendige betingelser anses som årsak (ekvivalensteorien) Tilstrekkelige og utilstrekkelige årsaksfaktorer Unntak fra betingelseslæren Ikke alle nødvendige betingelser anses som årsak (f.eks. uvesentlige årsaksfaktorer – «foranledninger») Noen faktorer anses som årsak selv om de ikke har vært nødvendige betingelser (f.eks. overtallige årsaksfaktorer)

5 Typetilfeller (1) Samvirkende årsaksfaktorer
Flere årsaksfaktorer, ingen tilstrekkelige Betingelseslæren anvendes på vanlig måte, jf. Rt s. 64 (p-pilledom II) – alle behandles som årsaker Disponerende og utløsende årsaker likestilles Ansvarlige og hendelige årsaker likestilles Særregelen for skadelidtes medvirkning, jf. skl. § 5-1 Overtallige årsaksfaktorer Flere årsaksfaktorer, minst én unødvendig (overtallig) for at skaden skulle inntre (gifteksempelet) Betingelseslæren fravikes, jf. forurensnl. § 59 annet ledd Alle behandles som årsaker

6 Typetilfeller (2) Konkurrerende samtidige årsaksfaktorer
Flere tilstrekkelige årsaksfaktorer som inntrer samtidig Flere ansvarlige årsaksfaktorer: Betingelseslæren fravikes, jf. Rt s (Vestfos-dommen) Minst én hendelig årsaksfaktor: Uklart, men trolig legges betingelseslæren til grunn Konkurrerende suksessive årsaksfaktorer Flere tilstrekkelige årsaksfaktorer som inntrer til ulik tid En årsaksfaktor kan aldri anses som årsak til fortidig skade (i samsvar med betingelseslæren) En årsaksfaktor behandles alltid som årsak til skade oppstått mens den har virket alene (i samsvar med betingelseslæren) A fritas ikke for ansvar for skadefølger som inntrer etter at en ny ansvarlig årsaksfaktor B inntrer: Betingelseslæren fravikes Begge de ansvarlige årsaksfaktorene A og B anses som årsaker i perioden hvor de har virket sammen A fritas for ansvar for skadefølger som inntrer etter at en ny hendelig årsaksfaktor B inntrer: Betingelseslæren legges til grunn («tidsbegrenset årsakssammenheng»), jf. Rt s. 736 (Eystein) og Rt s (Stokke) Gjelder også om den senere årsaksfaktor B ikke har fått anledning til å virke (hypotetisk årsak) Gjelder bare for samme skade Hva anses som samme skade?

7 Typetilfeller (3) Alternative årsaksfaktorer
To eller flere tilstrekkelige årsaksfaktorer, men uvisst hvem som har virket Bevistvil som ansvarsgrunn? Klassisk problemstilling – ulike oppfatninger, men tendens til å behandle ansvarlige alternative årsaksfaktorer som årsaker Rt s. 64 (p-pilledom II): p-pillen måtte være «mer sannsynlig som årsak … enn de øvrige alternativer samlet» Rt s (nabobråk): Forutsetter at betingelseslæren og alminnelige bevisregler gjelder

8 Typetilfeller (4) Skadelidtes sårbarhet som årsaksfaktor
Prinsippet om at «skadelidte må tas som han er», jf. Rt s. 1 (Rossnes) Hvis skadelidtes sårbarhet var tilstrekkelig til å volde skaden, anses den ansvarlige årsaksfaktor ikke som årsak, jf. Rt s (Lie) – i samsvar med betingelseslæren Hvis skadelidtes sårbarhet har vært en samvirkende årsak, anses den ansvarlige årsaksfaktor som årsak, jf. Rt s. 915 (Dispril) – i samsvar med betingelseslæren Selvforskyldt sårbarhet vurderes etter medvirkningsregelen i skl. § 5-1 Preventive og avbøtende tiltak Behovet for tiltaket må være utløst av den ansvarlige årsaksfaktor, jf. Rt s. 690 (Lillestrøm) Tiltaket må være egnet til å forhindre eller begrense skaden eller til å begrense skadevirkningene Utgiften må stå i rimelig forhold til risikoen eller skaden, jf. Rt s (leiebil) Medvirkning på skadevoldersiden Utgangspunkt: Vurderes etter betingelseslæren, jf. Rt s (nabobråk) Unntak: Fellesforetak, jf. Rt s (NOKAS)

9 Uvesentlighetslæren Bare ansvar for en årsak som har vært «så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den», jf. Rt s. 64 (p-pilledom II) Merk: Intet krav om «hovedårsak» Normativ avgrensning av ansvaret Snever unntaksregel, jf. f.eks. Rt s. 915 (Dispril)

10 Adekvanslæren – utgangspunkter
Ansvaret avgrenses mot inadekvate skadefølger «Sentralt i adekvansvurderingen står spørsmålet om skaden er en så upåregnelig, fjern og avledet følge av den skadevoldende handling at det ikke er rimelig å knytte ansvar til den», jf. Rt s. 172 (schizofreni) Elementene i adekvanskravet Påregnelighet Nærhet Rimelighet Forholdet til kravet om vernet interesse: I kravet om vernet interesse ligger den prinsipielle avgrensningen av erstatningsvernet, mens adekvanslæren tjener til å begrense tapets omfang Legislativ begrunnelse Rettferdighetsoppfatninger, jf. «rimelig» Hensynet til trygghet for borgerne

11 Påregnelighetsvurderingen
Baseres på tidspunktet for skadevoldelsen (evt. da skaden kunne vært forhindret) Baseres på den kunnskap skadevolder hadde eller burde hatt Både årsaksforløpet, skadens art og skadens omfang tas i betraktning, jf. Rt s (hesjetråd) og Rt s (Gol Bygg) Det foretas en viss abstraksjon på skadesiden: Skaden må «ligge i farens retning» Ingen abstraksjons på årsakssiden, jf. Rt s. 1 (Rossnes) Den grad av påregnelighet som kreves, avhenger av de øvrige elementer og av den skadde interesse

12 Prinsippet om at skadelidte må «tas som han er»
Skadevolder kan ikke forutsette at skadelidte er «normalt robust», jf. Rt s (abort) Følgene av person- og tingsskader anses i utgangspunktet som adekvate Noen grensetilfeller Uvanlige og sammensatte hendelsesforløp, jf. Rt s. 172 (schizofreni) Skadelidte har medvirket til skadeutviklingen, jf. Rt s. 158 (pseudoanfall) «Rentenevroser» o.l., jf. Rt s (Ask) Sjokkskader, jf. Rt s. 357 (Bergsagel), Rt s. 163 (Sola) og Rt s (Hauketo) Særlig om «økonomisk sårbarhet» Utgangspunkt: Skadelidte «tas som han er», jf. Rt s. 338 (metningsdykker) Skadelidtes tapsbegrensningsplikt etter skl. § 5-1 (2), jf. Rt s. 697 (Lier) Opplysningsplikt, jf. Rt s. 299 (Henrik Lunds raderplater)

13 Vurderingen av nærhet Retrospektiv vurdering
Senere inntrådte uavhengige årsaksfaktorer kan gjøre skaden inadekvat, jf. Rt s. 814 (Elida) Årsakssamvirke og tidsforløp, jf. Rt s. 158 (pseudoanfall) og Rt s (schizofreni)

14 Rimelighetsvurderingen
Tilfeldig sammenfall av begivenheter (erstatning vil innebære en «tilfeldig fordel») Ekstraordinært store tap, jf. Rt s. 407 (poståpner) – forholdet til lemping, jf. skl. § 5-2 Forsikringsdekning Skyldgraden, jf. Rt s. 324 (abort) og Rt s. 786 (mobbing) Andre forhold

15 Den skadde interesse Tre kategorier: Personskade, tingsskade og rene formuestap Strengere norm for rene formuestap (herunder tredjepartstap) Den prinsipielle avgrensning skjer etter interesselæren Påregnelig tredjepartstap kan likestilles med integritetsskade, jf. Rt s (Lillestrøm) Særlig om tap av «nøkkelmedarbeider» o.l., jf. Rt s (skiltmaker) Særlig om skade på eierinteresse i selskapsforhold, jf. Rt s (skiltmaker) og Rt s. 543 (Bastesen)

16 Slutt