FUG-konferanse for tillitsvalgte

Presentasjon om: "FUG-konferanse for tillitsvalgte"— Utskrift av presentasjonen:

1 FUG-konferanse for tillitsvalgte
Takk for invitasjonen. Hilsen til målgruppa Takk for invitasjonen. Jeg er glad for denne muligheten til å treffe engasjerte foreldrerepresentanter fra hele landet. Tre overordna mål: Betydningen av å investere i humankapital, sosial utjevning, gjennomføring i praksis. Om overgangen fra finansminister til kunnskapsminister: Et bevisst valg for å kunne konsentrere innsatsen om det viktigste for framtida: Mennesker og kunnskap. Humankapitalen er den største delen av nasjonalformuen, selv i et oljeproduserende land som Norge (80 pst mot under 10 pst) Derfor må den forvaltes klokt, slik at vi som fellesskap får dra nytte av denne verdien. I økonomisk forstand, fordi utdanning er nøkkelen til arbeidslivet, til gode velferdstjenester og til omleggingen til et lavutslippssamfunn. Men også utdanning er også viktig for kvaliteten på fellesskapet: Etikk, verdier, refleksjon. Statssekretær Lisbet Rugtyvedt 30. Oktober 2010

2 Ordskyen er laget på et veiledningsnotat som retter seg mot skoleeiere, skoleledere og lærere.
Det handler om hvordan man skal jobbe lokalt med læreplaner etter Kunnskapsløftet. Mange abstrakte begreper som trenger forklaring for folk som ikke er fortrolige med skolens språk og begreper.

3 Stammespråk? Kompetansemål Formålsparagraf Skoleeier Kontaktlærer PPT
Tilpasset opplæring Enkeltvedtak Individuell opplæringsplan Fag- og timefordeling Klassekontakt Kommunikasjon skole-hjem Her har jeg tatt med noen ord og begreper som brukes i den norske skolen. Jeg er kunnskapsminister, men det har tatt meg tid å bli fortrolig med ”stammespråket”. Fremmedgjørende og ekskluderende. Vi må snakke om skolen på en enkelt og begripelig måte. En som sitter på et foreldremøte og blir møtt med mange ukjente termer, får beskjed om at skolen ikke er en arena der en passer inn. Det er å støte folk fra seg. Det er en utfordring for mange foreldre som ikke behersker norsk (i Norge) godt, men det kan sannelig være vanskelig for andre også! Det kan godt være slik at lærere kommuniserer best med dem som ligner dem selv mest. Her må vi være bevisst.

4 God leksepraksis 1. Gi lekser som engasjerer
2. Gi kjent stoff som lekse 3. Gi lekser som passer den enkelte elev 4. Gi rask tilbakemelding på leksene 5. Sett tydelig mål for leksene 6. Lær elevene gode arbeidsmetoder 7. Tilby leksehjelp som passer for alle 8. Legg til rette for godt samarbeid med hjemmet Jeg har tatt dette initiativet fordi jeg er trygg på at bedre bruk av lekser vil gi mer læring. Men skolene må ha et bevisst forhold til hvordan de bruker lekser slik at elevene lærer mer enn i dag. Når skolen og lærerne er opptatt av hvilke lekser som gis og hvilken funksjon de skal ha, og ikke minst – følger opp med konkrete tilbakemeldinger til elevene, kan leksene gi bedre utbytte. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har SSB laget en rapport om effekten av lekser. Rapporten er basert på norske data fra TIMSS 2007 i matematikk og naturfag, og viser at lekser har en positiv effekt på elevenes læring, men effekten er liten. Effekten er dårligst for elever med svært lite utdanningsressurser hjemme. Den internasjonale studien TIMSS har vist at norske lærere i mindre grad enn lærere i andre land gjennomgår lekser med elevene, men det har vært en positiv utvikling de siste årene. Skal elevene få et positivt utbytte av lekser, må skolene ta i bruk det vi fra internasjonal forskning vet virker, for eksempel at leksene følges godt opp av læreren. I gratis leksehjelp ligger det et stort potensial for bedre læring for mange barn og for å sikre at lekser ikke bidrar til sosiale forskjeller i skolen. Kommunene og skolene må organisere en leksehjelp med god kontakt mellom lærerne og de som skal bistå elevene med leksehjelp. God praksis om lekser 1-4 trinn Hva kjennetegner god praksis om lekser og leksehjelp 1-4 trinn, konsensuspunkt basert på konferansen 22. april 2010 1. Gi lekser som engasjerer Lekser må ha et omfang og et innhold som engasjerer eleven. Lekser skal oppleves som positivt og ikke trøtte ut eleven, og må derfor være overkommelig i omfang. 2. Gi kjent stoff som lekse Lekser skal handle om stoff som er gjennomgått. Dette betyr for eksempel bruk av lekser som innebærer eksemplifisering, aktualisering, utdypning og automatisering. Selv om lekser ikke skal innebære innlæring av nytt stoff, kan de brukes for å skape nysgjerrighet for nytt stoff. 3. Gi lekser som passer den enkelte elev Lekser bør tilpasses den enkelte elevens behov for støtte i læringsarbeidet. Det faglige innholdet i leksene skal være lagt til rette og følges opp slik at eleven er villig til og i stand til å møte utfordringene leksene innebærer. Oppgavene skal være tilpasset det hun eller han er i stand til og interessert i å gjøre. 4. Gi rask tilbakemelding på leksene Lærerne skal følge opp leksene og gi elevene konkrete tilbakemeldinger. For elevene på 1-4 trinn bør lekser gis fra dag til dag. Det vil si at de må forberedes i undervisningen og følges opp på skolen den dagen de er aktuelle. 5. Sett tydelig mål for leksene Skolen må ha et bevisst forhold til hva som skal oppnås med leksene. Når skolen og lærerne er opptatt av hvilken funksjon leksene skal ha, kan de gi bedre utbytte. 6. Lær elevene gode arbeidsmetoder Riktig bruk av lekser er viktig for at arbeidet med leksehjelp skal fungere. Skolen må lære elevene hvordan de skal arbeide med leksene. Leksehjelperne må arbeide i samsvar med de samme prinsippene som elevene har lært på skolen. 7. Tilby leksehjelp som passer for alle Leksehjelpen må bli en naturlig aktivitet for alle elevene, både de som er motivert for skolearbeid og de som ikke er det. 8. Legg til rette for godt samarbeid med hjemmet Godt samarbeid mellom hjem, skole og leksehjelp er en forutsetning for at leksehjelpen skal fungere. Det må være en sammenheng mellom hvilke lekser som gis, og den hjelp leksehjelpen kan tilby elevene. Foreldre er nøkkelaktører for å få til rekruttering, motivasjon og gode holdninger til opplæringen. Om God praksis -konferansen om lekser: Lekser har vært gjenstand for mye debatt i media de siste månedene. Kunnskapsdepartementet inviterte til konferanse 22. april for å rette søkelyset mot hvordan lekser og leksehjelp kan brukes på 1-4. trinn slik at elevene får størst mulig utbytte. Forskere og erfarne praktikere belyste spørsmålene om hva som kjennetegner god praksis for lekser og hvordan leksehjelp på 1-4. trinn bør innrettes slik at målet om læring og sosial utjevning realiseres. På bakgrunn av innleggene på konferansen oppsummerte ordstyrer professor Peder Haug det som kom frem av konsensuspunkt om hva som kjennetegner god praksis om lekser og leksehjelp. Disse punktene refereres ovenfor. Rådene for god praksis om lekser og leksehjelp skal kunne diskuteres og brukes videre i sektoren. Det var enighet om at det er mangel på systematisk og forskningsbasert kunnskap om lekser og leksehjelp, og at det bør rettes på. Avslutningsvis ble det fremhevet at et godt læringsmiljø ved skolen er en viktig forutsetning for at lekser skal gi ønsket utbytte.

5 Pondus er en populær figur
Pondus er en populær figur. Han kunne med fordel ha vært litt mer oppmuntrende overfor sin frustrerte fjortissønn. Skolen kan ikke erstatte foreldre, foreldre kan ikke erstatte skolen. Familiestruktur ikke avgjørende for barns læring, men foreldrenes interesse og engasjement for skole er viktig. En godt organisert skolehverdag påvirker skoleprestasjoner hos barna, og gode skoler med godt læringsmiljø kan langt på vei kompensere for elevenes familiebakgrunn, slik at de presterer på nivå med elever med mer ressurssterke foreldre (Nordahl). Men, vokte oss for å kalle foreldre uten akademisk ballast for ressurssvake; Alle foreldre kan ha tilstrekkelige omsorgsressurser; de kan spørre, vise at de følger med og bryr seg, bygge opp under skolen som viktig og vise at de har sunne forventninger til ungene sine. Foreldreressursen gir barnet det utgangspunktet det trenger. Ikke alle vokser opp med foreldre som føler seg trygge og kjent med skolekulturen og skolens språk. Færre og enklere beskjeder til foreldrene. Disse foreldrene må få oppleve at de ved å være oppmuntrende og gode omsorgsgivere, er gode nok, og slik kan påvirke barnas skolegang positivt. Faksimile: Pondus.no,

6 Hva er det viktigste foreldre bidrar med?
Interesse og forventinger Positiv omtale og engasjement for skolen Grunnleggende omsorg: Kosthold, døgnrytme, fysisk aktivitet, gode arbeidsvaner Varsle om mistrivsel – på vakt mot mobbing Lesing og lekser – trening! Peder Haug: Hva er det viktigste foreldre og foresatte kan tilby? Helt grunnleggende omsorg og trygghet. Det er flere forhold som må ha kontinuerlig oppmerksomhet for å sikre gode læringsvikår og gode læringsmiljø: Det gjelder mobbing: Vi skal ha 0-toleranse for mobbing. Derfor må vi ha god beredskap og god kompetanse til å avdekke uønsket adferd og til å snu negative trender. Foreldrene må inngå i aktivt samarbeid med skolen for å lykkes med å bekjempe mobbing. Vi har utviklet et nytt veiledningsmateriell for å gi skolene gode verktøy i anti-mobbingsarbeidet. I høst skal det settes i gang en utredning om behovet for å styrke den støtten og veiledningen som tilbys elever og foreldre i saker som omhandler mobbing. Vi har også oppnevnt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til hvordan vi best kan bekjempe antisemittisme og rasisme i skolen. Uønsket adferd og negative holdninger skal møtes med kunnskap og innsikt av kloke voksne. Suksesshistorier om god praksis må ”være på alles lepper”. Det jeg mener er at foreldre bør være de første til å forsterke positivt arbeid og samarbeid som gjøres i skolen. Vi må sette ord på alt vi strever med, men det er like viktig – om ikke viktigere – at vi blir flinkere – mye flinkere – til å snakke skolen og lærerne opp. Det fortjener de! Det fortjener ungene våre! Vi arrangerte den første ”God praksis –konferansen” i april i år. Da var lekser og leksehjelp tema. 9. november er det motivasjon og skoleinnsats på ungdomstrinnet, som er tema. Gratis leksehjelp for alle elever på 1-4 trinn er innført fra i høst. Dette er ett av flere eksempler på iverksatte ”tidlig-innsats-tiltak” i grunnskolen. (Det er aldri for seint med ”tidlig innsats”. Tidlig innsats betyr å sette inn tiltak eller ta affære så snart man blir oppmerksom på et problem eller avdekker læringshindringer.) Leksehjelpen er fullfinansiert fra staten og er i ferd med å innarbeides nå. Hanne Knudsen: Har vi en aftale? (U)mulighetsbetingelser for mødet mellem folkeskole og familie. Ph.d.-afhandling Danmarks Pædagogiske Universitetsskole 2008 Knudsen ser på kommunikasjon mellom skole og hjem i ulike settinger. Hun konkluderer blant annet med at det gjerne skjer en opphoping av forventninger mellom hjem og skole som lett fører til gjensidige bebreidelser. Skolen ser i stor grad på foreldre som subjekter som enten taler skolens språk, eller er ofre som må hjelpes eller er en motstand som skal bekjempes. Hun peker på stor grad av monolog fra skolens side. Når skolen inviterer foreldre til å overlate myndigheten til skolen og samtidig forventer at foreldrene skal delta på den måten skolen definerer, kaller hun møtene mellom skole og hjem som umulighetsbetingelser istedenfor mulighetsbetingelser.

7 Ca 70 % fullfører i løpet av fem år
Gjennomført VKII/ gått opp til fagprøve, ikke bestått Fremdeles i VGO Gjennomført og bestått

8 Ny GIV i arbeidet mot frafall
Kunnskapsdepartementets nye satsing – i tett samarbeid med kommuner og fylkeskommuner Foreldre og foresatte på lag. Oppfølging og motivasjon. 5-9 mrd NKR å spare hvert årskull hvis vi får ned frafallet med 10 pst. Sikrer mer sosial mobilitet og at flere får ta del i utdanningsgodet

9 Ny GIV på ungdomstrinnet
Egen melding ungdomstrinnet Sikre overgangen Fleksibilitet og variasjon

10 Ny GIV i videregående opplæring
Tettere oppfølging Bedre rådgiving Mer relevant og praksisnær fag- og yrkesopplæring Utrede rett til læreplass Økt tilskudd til lærebedrifter Flere læreplasser

11 Store sosiale forskjeller i gjennomføring

12 Behovet for arbeidskraft
Framskriving av behov for arbeidskraft på videregående nivå (i tusen) Kilde: SSB, 2010

13 ALLE kan bidra! Skole-hjem samarbeid:
Mange kan føle seg fremmedgjorte i skolen. Innholdet er forandret, nye fag kommet til – mange ganger kan elevene mer enn sine foreldre/foresatte i et fag. Men det er ikke grunn til å gi opp. Interessen for skolen og positiv oppmerksomhet fra hjemmet er avgjørende. Det har Loveleen prentet inn i meg! Og det er veldig oppmuntrende for de fleste av oss. Faksimile Pondus.no