Hvorfor øpp? KOMPETANSESENTER RUS -REGION ØST ØPP

Presentasjon om: "Hvorfor øpp? KOMPETANSESENTER RUS -REGION ØST ØPP"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor øpp? KOMPETANSESENTER RUS -REGION ØST ØPP
ET FORELDRERETTET FOREBYGGINGSPROGRAM Hvorfor øpp? Atle Holstad Spesialrådgiver Valdres

2 Tverrdepartemental satsing på tidlig innsats – medfører mange styringsdokumenter og veiledere
Med stor fare for at man slår hverandre i hjel. Disse dokumentene har felles målsetning: Venstreforskyving. tidlig innsats, slik at problemer ikke får utvikle seg. Regjeringens strategi for forebygging: 2009 Opptrappingsplanen for rusfeltet Revidert statusrapport – opptrappingsplan (2008) Samhandlingsreformen Gode krefter- handlingsplan for kriminalitetsforebygging Psykisk helsevern for barn og unge i kommunen Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Nasjonal_strategiplan_arbeid_psykisk_helse_ pdf Fra bekymring til handling Kvalitet i barnehagen St.meld. nr. 41 ( ) Stortinget har ikke bestemt behandlingsdag enda. Er til Komitebehandlingi Stortinget- Debatt og vedtak Regjeringen har fremmet en melding til Stortinget. Melding fra Kunnskapsdepartementet Saken er til behandling i Familie- og kulturkomiteen Viktigst er kapitell Koordinert innsats for barn som har behov for særskilt oppfølging 13.1 Barnet og familien 13.2 Mange aktører og tjenester Pedagogisk–psykologisk tjeneste Statlig spesialpedagogisk støttesystem Barnevernstjenesten Helsestasjonstjenesten Kommune- og spesialisthelsetjenesten 13.3 Samarbeid mellom tjenestene 13.4 Vurderinger og tiltak – Styrke samarbeidet mellom tjenestene Styrke samarbeidet mellom barnehage og barnevern Pårørende –en ressurs

3 RUSMIDLER SØTE BITRE POSITIVT NEGATIVT GLEDE SORG/ GLEDESLØSHET
VELSIGNELSE FORBANNELSE BRUK MISBRUK MÅTEHOLD AVHOLD RUSFRIHET SKADEREDUKSJON

4 ”Barna nå for tiden er tyranner.
Forebyggende arbeid Hvor skal vi ha fokuset? ”Barna nå for tiden er tyranner. De trosser sine foreldre, hiver maten i seg og tyranniserer sine lærere.” Sokrates f. kr

5 NORGE - I ET EUROPEISK PERSPEKTIV 16 ÅRINGER - LAVT PÅ SIGARETTRØYKING
- LAVT PÅ ALKOHOLKONSUM PR.ÅR - HØYT PÅ DRIKKEMENGDE PR. ALKOHOLSITUASJON GJENSPEILER VOKSNES DRIKKEKULTUR - FLERE POSITIVE FORVENTNINGER KNYTTET TIL DET Å DRIKKE - OPPLEVDE PROBLEMER LIGGER HØYT OPPE FOR DE UNGE: SER BRA UT Hvordan forklare dette spranget? ……… > TIDLIG INTERVENSJON FOR DE TUNGE: STORE PROBLEMER Men ungdomsundersøkelser Synnovate har gjort for Hdir tyder på: - Ungdom drikker sjeldnere i dag Færre ungdommer drikker seg fulle i dag Færre ungdommer kjenner noen med alkoholproblemer i dag Flere ungdommer i dag mener at foreldre ikke bør gi unge alkohol med på fest eller gi alkohol hjemme - Like mange unge ønsker grensesetting fra foreldrene i dag som for fem år siden

6 SAMFUNNS- OG RUSUTVIKLING
Alkoholkonsumet øker - avkopling fra travle karrierer – rekreasjonsbruk - økning i gruppen unge voksne – 18 – 23 år Ritualer i bevegelse – helgefylla - vs - kontinentale drikkemønstre Voksnes drikkemønstre overføres til de unge Ungdom 14 / 15 eksperimenterer - skilt i pannen: ”under ombygging” - ikke ensbetydende med at en bruker eller misbruker, men at en har prøvd hasj en eller to ganger

7 Og ………… ….. Velfylte barskap og kjellerhyller …. Trenger ikke vanne ut lenger? ….. Avhold: på vei ut … eller ny trend?? Men ….. Fortsatt best i klassen hva gjelder konsum – mengde Derfor ………… ….. Mer fokus på skadene? - det er kaldt i Norge om vinteren - du får gå, men jeg henter deg - og dette snakker jeg med andre foreldre om

8 Risiko og beskyttelse

9 Hva gir beskyttelse Positivt selvbilde/egenverd

10 Andre gode voksne rollemodeller

11 Minst EN betydningsfull person som har brydd seg reelt

12 BEKYMRINGSFULLE TREKK
mer liberalt syn – holdninger på glid lett tilgjengelighet på ulike typer stoff ALKOHOLBRUKEN FORTSATT DET STORE PROBLEMET økningen drikkemønsteret jentene haler inn på guttene

13 Universelle tiltak Selektive tiltak Indikative tiltak
Totalpopulasjonen Personer i risiko Selektive tiltak Personer med problem Som nevnt befinner tidlig intervensjon seg et sted mellom forebygging og behandling, tidlig intervensjon befinner seg mellom selektiv og indikativ tilnærming, og er ikke en del av det vi kaller universell forebygging Universell forebygging henspeiler på strategier som henvender seg til hele befolkningen med det formål å forebygge problemer knyttet til bruk rusmidler generelt i befolkningen uten noen form for differensiering. (henvender seg til hele befolkningen, folkehelse) Tidlig intervensjon befinner seg mellom selektiv forebygging og indikativ forebygging. (personer i risiko) Selektiv forebygging henspeiler på strategier som henvender seg til spesielle grupper som er mer utsatt enn andre for å utvikle rusproblemer. Slik forebygging er rettet mot hele målgruppen uansett hvilken risiko den enkelte i gruppen måtte være utsatt for. Hensikten med selektiv forebygging er å forebygge rusbruk ved å styrke beskyttelsesfaktorer, f.eks. selvbildet og evnen til å løse problemer, samt ved å hjelpe mennesker til effektivt å takle risikofaktorer som blant annet det å leve i et miljø preget av rusbruk. Selektiv intervensjon bygger på forutsetningen om at vi kan identifisere utsatte grupper og iverksette tiltak som reduserer risikoen for at de utvikler rusproblemer. Intervensjonene henvender seg i dag for eksempel til grupper som ble nevnt tidligere. Vurderte målgrupper ; (Personer med problem) Indikativ forebygging henspeiler på strategier som rettes mot individer hvor rusproblemer eller risikofaktorer allerede er observert eller opplevd. Det kan for eksempel dreie seg om barn med atferdsvansker, eller barn med ADHD. Selv om universelle tiltak er rettet mot befolkningen generelt, kan slike tiltak forebygge og regulere rusbruk også hos personer i risiko, blant annet gjennom å redusere tilgjengelighet til rusmidler. Forskning påviser effekt av universelle tiltak i forbindelse med forebygging er god (undersøkelser i forhold til skrumplever/alkoholpolitikk)- og lav tilgjengelighet og høy pris/regulative tiltak er dokumentert at det virker forebyggende Det er derfor også god grunn for å arbeide godt med universelle forebyggende strategier med tanke på personer i risiko. Universelle tilnærminger ser likevel ikke ut til å være tilstrekkelige for å nå blant annet ungdom i risiko. (altså personer i det gule og røde feltet) (Men vi vet at om vi får ned det totale rus/alkoholkonsumet i totalpopulasjonen så vil det også minske forbruket hos personer i risiko og personer med problem….) Indikative tiltak

14 Hvorfor skal vi jobbe universelt – er ikke dette
foreldrenes ansvar og de fleste klarer seg vel uansett! eller?

15 ET REGNE- EKSEMPEL Her har vi en skole med 100 elever
Den preventiva paradoxen –ett räkneexempel Knut Sundell, IMS, brukar använda detta räkneexempel för att förtydliga att universella insatser behövs eftersom det är svårt att i förväg förutsäga och uttala sig om vilka som kommer att problem. Källa: Sundell, K & Forster M (2005) En grund för att växa. Forskning om att förebygga beteendeproblem hos barn. FoU-rapport 2005:1. Socialtjänstförvaltningen. Stockholms stad. 15

16 Normalgruppe 90 % Risikogruppe 7 % Problemgruppe 3%
Om utgångspunkten är 100 barn så tillhör i normalfallet; - 90 barn till normalgruppen, dvs. de har inte några synliga problem eller riskfaktorer. - Sju barn tillhör en riskgrupp (t ex att barnen är bråkiga och störande) - Tre barn tillhör problemgruppen med svåra problem (barn som är aktuella för samhällets stödinsatser). Fördelningen är inte exakt utan en uppskattning. Problemgruppe 3% 16

17 For å utvikle en asosial personlighet
Relativ risiko (RR) For å utvikle en asosial personlighet De fleste med problemer finnes i normalgruppen …men de som har de mest alvorlige problemene, som også er vanskelig å avhjelpe, finner vi i problemgruppen RR = 10% RR = 25% Man kan räkna ut hur stor risk en grupp har att utveckla ett viss problem i detta fall en asocial personlighet. I detta exempel antas att den relativa risken att ett barn från normalgruppen ska utveckla allvarliga normbrytande beteenden är 10 procent, barn ur riskgruppen 25 procent och barn ur problemgruppen 40 procent. Det betyder att nio barn ur normalgruppen kommer att utveckla en allvarlig problematik (90 x 10% = 9), två från riskgruppen (7 x 25% = 1,75) och ett ur problemgruppen (3 x 40% = 1,2). Av de 12 barn som utvecklar ett normbrytande beteende kommer således majoriteten, nio, från normalgruppen. Detta fenomen - att en liten insats till många har större preventiv effekt än stora insatser till få - har även kallats för den preventiva paradoxen. Lärdomen från detta exempel är; ”genom att vända oss till alla så når vi fler”. Källa; Sundell, K & Forster, M (2005) En grund för att växa. Forskning om att förebygga beteendeproblem hos barn. Socialtjänstförvaltningen, Stockholm. FoU-rapport 2005:1. RR = 40% 17

18 ÖPP er et universelt forebyggingsprogram
Det retter seg mot alle foreldre ÖPP –ett universellt preventionsprogram ÖPP är ett universellt preventionsprogram som riktar sig till alla föräldrar oavsett om deras barn har några problem eller ej. 18

19 Ørebro preventionsprogram – Ørebro forebyggingsprogram
ØPP en kunnskapsbasert foreldremøtemetode forebygge tidlig alkoholdebut og normbrudd metoden må sees som en viktig del i et generelt og langsiktig lokalt forebyggingsarbeid testet og evaluert i fire ungdomsskoler i Ørebro i perioden Prøves nå ut i en rekke kommuner i Norge – skal evalueres i regi av SIRUS, KoRus-Øst og Rogaland A-senter

20 ØPP: foreldre er viktige foreldres holdning til ungdom og alkohol har stor betydning om å la barn smake risiko forbundet med ungdom og alkoholpåvirkning det er ikke for sent Hva kan foreldre gjøre? skape forutsetninger for en god og åpen kommunikasjon være føre var være tydelige på hvor en står - i handling: ikke tilby sine barn alkohol - i ord: forklare med varme, tydelighet og engasjement at det ikke er ok å drikke alkohol når man er ung – ikke hjemme og ikke sammen med venner

21 Avtaler mellom foreldrene
ØPP Avtaler mellom foreldrene - konflikter mellom foreldre og tenåringer har ofte med regler og grensesetting å gjøre - mange foreldre har redusert denne type bråk og konflikter hjemme gjennom å komme frem til avtaler med andre foreldre, eksempelvis i en klasse, om felles regler - felles grensesetting i vennegjengen gjør det lettere for ungdommen å praktisere dem - innetider - overnatting hos andre - avtaler om kjøring og henting i helgene - datavett

22 ØPP – oppsummering forskning viser at varme og tydelige voksne kan påvirke tydelige foreldre gir effekter på alkoholbruk som foreldre påvirker man sitt barns alkoholbruk og annen risikabel atferd mer enn man tror det har stor betydning at man som foreldre tydeliggjør sin restriktive innstilling til ungdom og alkohol barn og ungdommer setter pris på omtenksomme og klare beskjeder Øvrige resultater av ØPP- undersøkelsen normbrytende atferd som tyverier, naskerier og skulk ble redusert effektene av forebyggingstiltaket var merkbare selv blant ungdommer som allerede hadde etablerte alkoholvaner

23 Hva krever dette av innsats:
20 minutter på hvert foreldremøte i ungdomsskoletida ( 6 møter) sertifisere ØPP formidlere til foreldremøtene – ( kan være SLT koordinator, helsesøster, politi, ruskonsulent, miljøarbeider, lærer …etc) metodepakker fås med fra kurset til bruk på foreldremøtet kurs av ØPP`ere: I Korus-Øst sin regi, 2 dagers kurs. Gratis for deltakerne. Nettverkssamling for ØPP i regi av KoRus-Øst Nettadresser for mer info.

24 atle.holstad@sykehuset-innlandet.no www.rus-ost.no
……ET TASTETRYKK UNNA ……