Hvordan kan vi bruke den ved Nyfødtintensiv Lillehammer.

Presentasjon om: "Hvordan kan vi bruke den ved Nyfødtintensiv Lillehammer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan kan vi bruke den ved Nyfødtintensiv Lillehammer.
Kengurumetoden Hvordan kan vi bruke den ved Nyfødtintensiv Lillehammer. Her er notatene

2 Disposisjon Bakgrunn for valg av tema Familiesentrert omsorgsfilosofi
Tilknytning Kengurumetoden teori Foreldrenes ønsker og behov Hvordan bruke metoden hos oss Kengurumetodens ”ti bud” Roller og holdninger Konklusjon Praktiske øvelser Litteratur februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

3 Bakgrunn for valg av tema
Være med å føre barnet ”tilbake” til foreldrene Hvem eier barnet? Tilknytning Mor-barn-vennlig prosessen Familien i fokus ”Ny” avdeling Trondheim, Sverige Foreldrene er de viktigste personene for barnet , og vår oppgave er å hjelpe de i tilknytningen til barnet deres. Et barn som legges inn hos oss er ofte sykt eller for tidlig født, og i de fleste tilfeller er foreldrene ikke forberedt på det. Foreldrene kan være engstelige og redde, og de har kanskje aldri opplevd noe lignende før. De er vant til å mestre det meste i livet sitt, alt har hittil vært nøye planlagt, og så skjer noe som ikke er tatt med i beregningen. Barnet de har drømt om lenge er kanskje ikke det samme barnet som de fikk, for tidlig født eller sykt. Det hele føles like dramatisk for et foreldrepar som har fått et barn med en, for oss ”enkel” diagnose som hyperbilirubinemi eller infeksjon, og må være her en liten uke, som de foreldrene som må være her i månedsvis med et for tidlig født barn. Foreldrene kan ha skyldfølelse, mor føler seg ikke bra nok som kvinne som ikke klarer å holde på barnet sitt, og de lurer på om de kunne gjort noe annerledes. Når barnet er født og foreldre og barn har sitt første møte kan det føles skremmende. De vet kanskje ikke engang at avdelingen vår finnes. Tanken har streifet i løpet av svangerskapet at det kan skje noe med barnet, men ”sånt skjer aldri oss”. Barnet ligger med overvåkning, det er ledninger overalt. Det tekniske miljøet er skremmende og foreldrene blir stresset. Det var ikke slik det skulle være å få barn. Foreldrene kan kanskje føle det som de er fratatt barnet sitt. Hvem eier barnet? Sykepleieren og legen er rutinerte i det de gjør, men for foreldrene føles alt skremmende. De vet ikke engang om barnet overlever. Vi må ikke glemme at det som er hverdagslig og rutine for oss er jordskjelv og katastrofe for foreldrene. Vår oppgave som helsearbeidere er å hjelpe foreldrene å bli kjent med barnet sitt, uansett hvor stort eller lite det er, og uansett hvor lenge det skal være hos oss. Høsten 2005 ble vi mor-barn-vennlig godkjente i forhold til amming. Vi hadde en prosess hvor vi aktivt fordypet oss i ammefaget over en lang periode. Prosessen var god, og vi har i det siste snakket på om vi ville bli godkjente nå. Nå når vi skal få ”ny” avdeling må vi bygge videre på erfaringene fra mbv-prosessen. Vi ønsker å ikke bare være mb-vennlige, men å ha hele familien i fokus. Vi har forventninger i forhold til nye familierom, og håper det vil fungere etter intensjonen, at det vil føre til økt tilknytning mellom foreldre og det lille barnet. For et års tid siden var jeg i Trondheim på en dags hospitering, hvor jeg fikk se hvordan de jobbet i forhold til familierom, tilknytning og kengurumetoden. Vi var også i Sverige i høst hvor vi fikk en liten smak av samvård og familievård. februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

4 Familiesentrert omsorgsfilosofi
Nyfødtsykepleierens rolle Familiesentrert omsorg Fra det akutt premature eller syke nyfødte barnet til hjemreise Hva er nyfødtsykepleierens rolle? I min definisjon i dag er alle sykepleiere som jobber hos oss nyfødtsykepleiere. Sitatet er tatt fra studieplanen ved videreutdanning til nyfødtsykepleiere. ”Nyfødtsykepleieren skal ivareta familien som helhet og inkludere foreldrene i samarbeid om barnet. Dette krever spesielle kunnskaper og bevisst holdning til egen yrkesutøvelse. For å fremme tilknytning er det viktig at foreldrene deltar aktivt i pleien av barnet sitt fra starten av innleggelsen. Foreldrene skal lære barnet sitt å kjenne mens det er på sykehuset og gradvis overta omsorgsansvaret.” Sykepleieren er viktig i modellen fordi hun er nær barnet og kjenner det ofte bedre enn foreldrene. Hun skal gå i partnerskap med familien ved å støtte, undervise og lytte. Sykepleieren og legen har sammen det medisinfaglige ansvaret for barnet. Men familien blir invitert til å være aktivt deltagende, og det skal være et likeverdig samarbeidsforhold mellom foreldre og helsearbeidere. Det er selvfølgelig ikke alltid det lar seg gjøre, i akuttsituasjoner for eksempel. Det hele er en prosess som går fra det akutt syke til det friske hjemreiseklare barnet. I hele prosessen er det forskjellige omsorgsmodeller som gjelder, og de er i sin helhet beskrevet i en artikkel om ”Foreldre og sykepleiere i nyfødtomsorgen” som finnes i Kengurupermen. februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

5 Tilknytning Hva går foreldrene og barnet glipp av?
Barnet skilles fra foreldrene før de er klare til å bli foreldre Tidlig kontakt verdifull men ikke avgjørende Tilknytning viktigst for foreldrene Hormoner Kengurumetoden Tilknytning dreier seg om barnets følelsesmessige binding til omsorgspersoner. Selv om barnet er mye sammen med foreldrene sine i nyfødtavdelingen vil det bli begrenset voksenkontakt de første ukene, i forhold til det et vanlig friskt fullbårent barn får. Kari Gloppestad, sykepleier ved Rikshospitalet og forsker, har undret seg over hva foreldre til for tidlig fødte barn gikk glipp av. Hun har gjennom en tyve-års periode snakket med foreldre til premature om deres opplevelser i forhold til tilknytning og det å bli kjent med barnet sitt, og utgitt det i bokform. Foreldrene til premature er ofte ikke klare til å bli foreldre når barnet blir født. Fra naturens side skjer det de siste fire ukene, ca. Det tar kanskje lang tid før det går opp for paret at de har fått barn og er blitt foreldre, og de er i hvertfall ikke klare til å knytte seg til et barn de ikke vet om kommer til å overleve engang. Tidlig kontakt er viktig, men ikke avgjørende for tilknytningen, barnet er veldig robust følelsesmessig, og det skal mye til for at det ikke knytter seg til en eller flere voksenpersoner. Tilknytning er viktigst for foreldrene for at de skal føle at barnet er deres og at det er virkelig, ikke kun noe de ser på gjennom vinduet i kuvøsen. Først når de kjenner varmen fra barnet hud til hud, og får snust på det, begynner det å virkelig gå opp for foreldrene at de har fått et barn. Hormoner spiller også en viktig rolle i tilknytningen. Både oxytocin og prolactin fremmer omsorgsevnen og øker tilknytningen. Til og med far har økt nivå av disse hormonene etter fødselen. Kengurumetoden er et av flere tiltak som kan brukes for å fremme tilknytning. februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

6 Kengurumetoden Historikk. Colombia Teorier Forskning Begreper
Uppsala - Trondheim Historikk. Kengurumetoden har vel egentlig alltid vært der, siden tidenes morgen. En klok kenguruguru har sagt at mor og barn aldri bør skilles fra hverandre, nesten uansett. Nyere kengurumetode ble satt i system i Colombia på slutten av 70-, begynnelsen av 80-tallet. Det var høy dødelighet blant de minst premature, man hadde manglende utstyr og personale og foreldrene forlot barna sine på sykehuset. De opplevde endringen hvor mor ble mer delaktig og satt med barnet sitt. Barnet la bedre på seg, ammet tidligere, reiste tidligere hjem og mor følte tilknytning til barnet og tok det med hjem. Metoden har bredt seg om i hele verden, mer i u-land enn i i-land. Teoretisk sett er metoden basert på ideen om at tidlig hudkontakt mellom barnet og foreldrene øker tilknytningen dem i mellom. Det er gjort mye forskning siden metoden startet i moderne tid. Susan Ludington som vi hørte på Neonatal sykepleiedag er en av dem. Nils Bergman, Sør Afrika er en annen. I Skandinavia er Kerstin Hedstrøm Nyqvist kjent for både Kenguru og NIDCAP-metodene. Man har undersøkt premature med kuvøsepleie i forhold til kengurupleie, flere atskilte forskningsrapporter, og all forskning sier det samme. Friske premature barn som får kengurupleie har bedre respirasjon, bedre temperaturkontroll, bedre fordøyelse, bedre vektoppgang, lengre dyp søvn, foreldrene føler økt tilknytning og de har også tidligere hjemreise. Ludington har også forsket på nevrologisk utvikling hos premature barn både med kuvøsepleie og kengurupleie. USA har streng kriterier for å implementere nye pleiemetoder, og det skal mye forskning og ”evidens” til før nye ideer får innpass. Hun har også skrevet de ”ti bud” for kengurumetoden, som nylig er godkjent og tatt i bruk. Vi kommer nærmere inn på det senere. Jeg har snakket mye om ordet kenguru. Det kommer som kjent fra hvordan kengurumor bærer barna sine. Ofte har de tre barn på en gang! Et som er i ferd med å forlate mor, hopper ut og inn av pungen, et som nettopp har forlatt livmoren og sugd seg fast i en spene hvor det vokser videre før det blir stort nok til å hoppe og et ”nylaget” embryo. I avdelingen har det vært spørsmål om det er målet at alle mødre eller fedre skal gå rundt med sjal, er det kengurumetoden? På ingen måte, men bare en liten del av det hele. Metoden er ikke et nytt hokus pokus, men det vi har gjort i alle år. Hud til hud med mor eller far under en dyne eller teppe. Det finnes forskjellige begreper i metoden. K-posisjon, hvordan barnet legges på brystet. K-ernæring, bare eller nesten bare amming, små tette måltider som barnet slikker eller suger til seg. Ettersondes om det er for lite til å få all mat selv. Tidlig hjemreise, reiser når det fullammer og går opp i vekt, uansett alder. Forskjellige nivåer ut fra når k-pleien begynner, tidlig, intermediær eller sen. Tidlig er den vanligste, begynner så snart som mulig etter fødselen, helst innen 24 timer, eller når foreldre og barn er klare til det. Uppsala er det sykehuset i Skandinavia som startet med fulltidsmetoden først. Foreldrene får tilbud om å være sammen med barnet hele døgnet. De sover med det om natta, i seng, enkelte ligger til og med i lys med barnet sitt! Trondheim har også kengurumottak av barn over 32 uker på visse indikasjoner, i tillegg til aktivt bruk av familierom. Der samarbeider føde-barsel og nyfødtavdelingene om kengurumetoden, både leger, sykepleiere, jordmødre og barnepleiere. februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

7 Foreldrenes ønsker og behov
Være lydhøre for foreldrenes ønsker Foreldrenes trygghet Informasjon om tilknytningsprosessen og kengurumetoden både skriftlig og muntlig Det er viktig å høre på hva foreldrene sier når vi informerer om bruk av metoden. Foreldregruppen er ingen homogen gruppe, men alle er forskjellige med ulike behov og ønsker. Ikke alle synes like mye om å sitte timevis bak et skjermbrett med et barn på brystet med bar overkropp. Vi må komme foreldrene i møte og ta hensyn til at mor kan være nyoperert, syk eller i dårlig form ellers. Trygghet er viktig når barnet skal ut til foreldrene. Når de ikke er komfortable og trygge på situasjonen, går det ut over kosen ved å ha et barn hud til hud. Det er viktig å informere foreldrene om viktigheten av å sitte med barnet sitt, både for deres del og barnets del. Skriftlig og muntlig. Gjerne i sykepleiersamtalene. Men vi kan ikke tre noe ned over hodet som de ikke ønsker, kun et tilbud. februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

8 Hvordan kan metoden brukes i vår avdeling
”Ny” avdeling Kuvøserommet Familierommene Praktiske tiltak, hva gjør vi? Stabilt barn Hvem skal ikke? God stol eller seng Hvor lenge? Overvåkning Avslutte stunden når? Små barn - store barn Nå er vi heldige å få en ”ny” avdeling med foreldrerom hvor foreldre og barn kan være mer sammen. Det vil ta en tid før vi helt kommer fram til ”riktig” bruk av rommene, og hvordan vi kan bruke kengurumetoden på best mulig måte. Det meste blir som før, foreldrene tar barnet ut av kuvøsen og sitter ved siden av med barnet på brystet. Vi må likevel kunne tenke alternativt, ta senger i større grad inn på kuvøserommet om det er plass, kun fantasien setter begrensninger. Likevel bør vi ha visse prosedyrer og forholde oss til. Alfa og omega er et stabilt barn, for alles trygghet. Når det er ute hos foreldre skal det overvåkes på samme måte som når det ligger i kuvøse eller seng. Den som sitter med barnet sitter i en god stol eller muligens seng. Hud til hud med barnet. Kun bleie, teppe og lue. Eventuelt dyne. De bør sitte minst en time, fordi den størst påkjenningen er å løftes til foreldrene. Det er godt å være to pleiere, særlig om barnet er lite og ligger på CPAP, for å støtte slanger og ledninger. Gode hender, varme tøybleier. Foreldrene forbereder seg på å sitte en stund, toalettbesøk, spist og drukket, noe å lese på, lydbok, speil, skjermbrett, forknappet skjorte. Spl aldri langt unna, for å beholde den medisinske sikkerheten. Hun har ansvaret for barnet mens det er ute hos foreldrene. Tegn til stress overvåkes, foreldrene lærer tidlig å lese barnets signaler. Ved ustabilt barn avsluttes eller utsettes kengurupleien. Akuttsituasjoner i avdelingen kan også hindre oss i å ta ut barnet. Barnet kan være hud til hud så lenge foreldrene synes det er greit. Naturlig avbrudd når de skal spise, toalettbesøk eller annet. Ofte slutten man å sitte hud til hud når barnet kommer i seng og får på klær. Kan vi gjøre noe for å endre på det? Sjal eller omslagsjakke med tubetopp kan være et av tilbudene. Noen foreldre fortsetter å sitte selv om barnet får på klær og synes det er fint. Hvilke barn skal ikke? Ustabile barn med metningsfall og pulsfall, pågående sepsis, dårlige barn hvor verken barn, foreldre eller pleier har glede av kengurupleie. Intuberte barn, barn med sentrale katerere, thoraxdren. februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

9 Kengurumetodens ”ti bud” Susan Ludington
Pleieplaner Ferdigheter og kunnskaper hos personalet Informere alle gravide om fordeler og tiltak ved kengurupleie Hjelpe mødre med hud til hud kontakt så snart som tilrådelig Vise mødre hvordan barnet skal ligge/sitte Bestrebe 24/7 sitting (Hele døgnet, hele uka) Gi mulighet til hud til hud minst 1 time pr vakt, om ikke 24/7 Oppmuntre til hud til hud i forhold til oppvarming, trøst og velvære for barnet Gi adekvat temperaturstøtte Fremme etablering av kengurupleie for mødre ved informasjonsmateriell og samtaler og anbefale bruk også etter hjemkomst På samme måte som mor-barn-vennlig-initiativ har sine ti trinn for vellykket amming, ønsket Susan Ludington å skrive ”ti trinn for vellykket kengurupleie”. Alle som ha ansvar for barn i avdelingen skal 1) Ha skrevet pleieplaner i forhold til kategorier nyfødte og for tidlig fødte. 2) Personalet bør ha de nødvendige ferdigheter og kunnskaper for å implementere pleiemetoden i avdelingen. 3) Informere alle gravide om fordeler og tiltakene ved kengurupleie. 4) Hjelpe mødre med terminbarn til hud til hud snarest mulig etter fødselen, samt oppfordre keisersnittmødre og mødre til premature barn eller syke nyfødte snarest hud til hud kontakt. 5) Vise mødre hvordan barnet skal ligge kenguru, samt løftes. Hodet plasseres i midtlinjen, ikke flekset eller overekstendert og barnet sikres så det ikke faller ned eller ut av kenguruposisjon. 6) Bestrebe 24/7 kengurusitting. La mor og barn få muligheten til å sitte hud til hud 24 timer om dagen, 7 dager i uken inntil utskrivning. 7) Gi muligheten til minst 1 t hud til hud pleie x 1 pr vakt om ikke muligheter for 24/7. 8) Oppmuntre til kengurupleie i forhold til oppvarming, trøst og velvære for barnet. 9) Gi adekvat temperaturstøtte, som lue, varme tepper, ellers varmt over etter behov til barnet gjennom kengurustunden. 10) Fremme etablering av kengurupleie for mødre ved informasjonsbrosjyrer og samtaler og anbefale bruk også etter hjemreise. Om ønskelig kan denne skrives om og brukes i avdelingen. Diskuteres? februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

10 Roller og holdninger Sykepleierens rolle Foreldrenes rolle
Bevisstgjøring av personalet ved innføring av ”nye” pleiemetoder Målet er at foreldre og barn skal bli bedre kjent med hverandre Sykepleierens rolle er, som jeg har snakket om tidligere, blant annet å hjelpe foreldrene å bli kjent med barnet sitt. Hun har kunnskap om viktigheten av tidlig kontakt mellom familien og barnet. Hun skal også hjelpe familien til å føle trygghet og mestring i det å få et prematurt eller sykt nyfødt barn. Det skal være et klart skille mellom sykepleiefaglige og medisinske oppgaver som sykepleier og lege gir, og omsorg som foreldrene gir. Det er helt og holdent vi som har ansvaret for barnet, mor og far skal bare være foreldre. Personalet skal bevisstgjøres i kengurumetoden og bakgrunnen for bruken for å hjelpe foreldre og barn skal bli bedre kjent. Gjerne ved undervisning som dette, i praksisforum, og samtaler ellers. Familiesentrert omsorgmodell innebærer at familien mer og mer tar over pleien av barnet med sykepleieren som trygg støtte etterhvert som barnet nærmer seg hjemreise. Vi får kanskje mer en vertinnefunksjon etter hvert? Men vi må fortsatt kunne ta i barnet og gjøre observasjonsstell… Vi må likevel ikke være redde for å bli arbeidsledige, får bare en litt annen veilederrolle kanskje…Målet er nok en gang at foreldre og barn skal bli kjent med hverandre. februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

11 Konklusjon Økt kunnskap om kengurumetoden og filosofien rundt kan fremme tilknytning Barnets liv og helse må ikke være i fare ved bruk av metoden Fra mor-barn-vennlig til familievennlig avdeling Nye pleiemetoder - større krav - meningsfullt februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

12 Praktiske øvelser Bilder av sjal, tubetopper, skjorter
Øve på å knyte sjal, ta på tubetopp, skjorte februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer

13 Litteratur Susan Ludington Lars Wallin WHO 2003
Kangaroomothercare.com Hjemmesiden til Nils Bergman, barnelege i Sør Afrika Kerstin Hedberg Nyqvist Henning Rye Liv Fegran Kari Gloppestad Renee Flacking februar 2009 Synnøve Eriksen, Nyfødtintensiv Lillehammer