Rettigheter til helsehjelp for personer uten fast opphold i Norge

Presentasjon om: "Rettigheter til helsehjelp for personer uten fast opphold i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettigheter til helsehjelp for personer uten fast opphold i Norge
19. September 2013 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

2 Min bakgrunn Fysioterapeut Helsesjef i Ski kommune Kommunepolitiker
Ansatt i Helsedirektoratet siden 2003 Nå: avdelingsdirektør i avdeling minoritetshelse og rehabilitering

3 Helsedirektoratets overordnede mål
Bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Redusere forskjellene i helse og levekår Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

4 Helsedirektoratets roller:
Fagorgan på folkehelse og helsetjenesteområdet Forvaltningsorgan med myndighet til å anvende og fortolke lover og regelverk innenfor sektoren Iverksette vedtatt politikk i tråd med føringer fra departementet

5 Helselovgivning for alle
Helse- og omsorgstjenesteloven Tannhelsetjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevern loven Pasient- og brukerrettighetsloven

6 Hva er likeverdige helse- og omsorgstjenester?
Hva menes med likeverdige tjenester? Et tjenestetilbud som tar hensyn til at folk er forskjellige – og som tilrettelegger og tilpasser systemene sine etter menneskene de er til for å tjene. Sikre at pasienter/brukere og pårørende med innvandrerbakgrunn har lik tilgang til og bruk av helsetjenester som befolkningen for øvrig Sikre at de er kjent med og forstår strukturer og organisering av helsetjenestene Sikre at de tar del i aktuelle helse- og behandlingstilbud Sikre at de nyttiggjør seg og involveres i tilbud som gis

7 Lovgrunnlag: Likeverdige tjenester
Diskrimineringslovverket (indirekte diskriminering) Forvaltningsloven Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter: innebærer at informasjon må tilrettelegges for ulike brukergrupper, tilrettelegging for god kommunikasjon og verktøy for å se brukernes behov og synspunkter Krav om likeverdige tjenester går som en rød tråd gjennom helselovgivningen

8 Om innvandrerbefolkningen

9 SSB definerer innvandrerbefolkningen som: ” personer med to utenlandskfødte foreldre, både de som selv har innvandret til Norge og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre.” De største gruppene: SSB 2012 Polen Sverige Pakistan Irak Somalia Tyskland Vietnam Danmark Iran Tyrkia

10 Faktagrunnlag- innvandrerbefolkningen
Landsgjennomsnitt 14% innvandrere, 12% norskfødte med innvandrerbakgrunn, 2% Oslo , 30% Drammen 25% Lørenskog 23% Innvandrerbefolkningen består av arbeidsinnvandrere, familiegjenforente, flyktninger og asylsøkere, og papirløse SSB april 2013

11 Personer uten fast opphold i Norge – hvem er de?
Turister – turistvisum 3 mnd Utenlandske studenter Arbeidsinnvandrere for periode < 6 mnd Asylsøkere Flyktninger Ofre for menneskehandel «Papirløse» Arbeidsinnvandrere som kommer for inntil 6 mndr regnes ikke som bosatte (SSB) Stadig flere kommer til Norge for å studere De siste to årene har utdanningsinnvandring økt betraktelig. En viktig grunn til dette er de lave studieavgiftene her i landet. Flere av våre naboland har innført skolepenger for utenlandske studenter de siste årene. I 2011 hadde personer utdanning som innvandringsgrunn. EØS-borgere trenger ikke lenger søke oppholdstillatelse for å studere i Norge fordi de i stedet skal registrere seg som studenter hos politiet. Blant de EØS-studentene som innvandret i 2011, var det klart flest fra Tyskland, med 330 personer, men også mange fra Frankrike og Spania, med 250 i hver gruppe. Fra land utenfor EØS-området var det som tidligere år flest studenter fra Filippinene (1 500), Kina (400) og Russland (250). At det er så mange fra Filippinene, har sammenheng med at au pair-tillatelse også blir regnet som en type utdanningstillatelse. Færre kom av fluktgrunner Rundt færre kom til Norge av fluktgrunner i 2011 enn i De personene som i 2011 kom på grunn av flukt, utgjorde kun 10 prosent av de ikke-nordiske innvandrerne. De fleste av dem kom fra Eritrea, Somalia og Afghanistan, og utgjorde samlet 68 prosent av alle med flukt som innvandringsgrunn i 2011. Høy andel bosatte I perioden har ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge. Per 1. januar 2012 var 75 prosent av disse fortsatt bosatt i Norge. Utflyttingsmønsteret varierer sterkt med innvandringsgrunn. Det er blant personer som har kommet på grunn av flukt vi finner den høyeste andelen som fortsatt var bosatt i Norge ved utgangen av 2011, med 84 prosent som et gjennomsnitt for hele perioden. Tilsvarende andel blant dem som kom på utdanningstillatelse i samme periode, var kun 42 prosent. En utdanningstillatelse gir i utgangspunktet ikke mulighet til å få permanent oppholdstillatelse. Det er meningen at studentene skal reise hjem etter studieoppholdet. Det har vært knyttet stor interesse til hvordan bosettingsmønstret til de nye arbeidsinnvandrerne vil bli. Blant dem som kom for å arbeide i 2005, er fortsatt 66 prosent registrert bosatt, og så stiger andelen til henholdsvis 92 og 98 prosent blant dem som innvandret i 2010 og 2011.

12 Rett til helsehjelp for personer uten lovlig opphold i Norge
Generelt har personer uten lovlig opphold (turister som ankommer på visum uten å forlate landet når visum utløper, familie på besøk blir værende uten å få fornyet turistvisum / besøksvisum / innvilget oppholdstillatelse; asylsøkere med endelig avslag på søknad; personer som ankommer som arbeider / arbeidssøker, personer som smugles inn / ankommer uten å bli registrert, osv) har rett på hjelp fra både primær- og spesialisthelsetjeneste. I forbindelse med skjønnsmessige juridiske og helse- og sosialfaglige vurderinger må gjeldende regelverk som blant annet sektoransvarsprinsippet, norsk lov og ratifiserte internasjonale konvensjoner avveies i forhold til hverandre. Regelverket gir sjelden entydige fasitsvar, og helsetilstanden berører ofte komplekse problemstillinger omkring rettigheter, som tjenester til gravide, vern om det ufødte liv, svangerskapsavbrudd, kreft, forebygging, kroniske sykdommer som diabetes, rehabilitering, reumatisme, planlagte inngrep, øyeblikkelig hjelp, barn, EMA, ”papirløse barn”, nødvendig helsehjelp, mv. Generelt er det slik at asylsøkere har rett til helsehjelp på (så nær som) lik linje med bosatte borgere i Norge. Nevnte grupper har som hovedregel medlemskap i folketrygden, og har slik rett til gratis helsetjenester / kun betaler egenandeler (refusjonsordninger, osv) som den øvrige befolkning. Det lar seg knapt gjøre å gi generelle regler for ulike ”oppholdsstatus”- grupper uten å legge en medisinskfaglig vurdering til grunn. Regelverket er åpent for bruk av skjønn i fortolkning. I tillegg kommer spørsmål om betaling for tjenester.

13 FOR nr 1255: Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 1. Rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten § 2. Fulle rettigheter til helsehjelp § 3. Rett til øyeblikkelig hjelp § 4. Barns rett til helse- og omsorgstjenester § 5. Rett til helsehjelp som ikke kan vente mv. § 6. Rett til nødvendige omsorgstjenester § 7. Rett til helse- og behandlingsmessige opplysninger § 8. Ikraftsetting

14 § 1. Rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten
Rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. På bakgrunn av henvisning, om nødvendig skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten innkalles. Raskere vurdering ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom

15 § 2. Fulle rettigheter til helsehjelp
Rett til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 gjelder fullt ut bare for personer som har lovlig opphold i riket og som enten a) har fast opphold i riket, det vil si opphold som er ment å vare eller har vart minst 12 måneder, unntatt opphold som omfattes av folketrygdloven § 2-17, eller b)er medlemmer av folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester, eller c)har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat (konvensjonspasienter).

16 § 3. Rett til øyeblikkelig hjelp
Rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen Rett til øyeblikkelig hjelp i spesialisthelsetjenesten

17 § 4. Barns rett til helse- og omsorgstjenester
Personer under 18 år som ikke oppfyller vilkårene etter § 2 har, i tillegg til øyeblikkelig hjelp som nevnt i § 3, rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter § 2-1b andre ledd første og andre punktum, med mindre hensynet til barnet tilsier at hjelpen ikke skal ytes. I tillegg gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3 til § 2-5. § 2.3 Rett til fornyet vurdering § 2.5 Rett til individuelle plan

18 Barns rett til helsehjelp
Barn uten oppholdstillatelse har samme rett til helsetjenester som andre barn med unntak av: Rett til å stå på fastlegeliste og reisekostnader

19 § 5. Rett til helsehjelp som ikke kan vente mv.
Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til følgende helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd og § 2-1b andre ledd første og andre punktum: a) helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har vedkommende uansett rett til psykisk helsevern b) nødvendig helsehjelp før og etter fødsel c) svangerskapsavbrudd etter bestemmelsene i abortloven d) smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1 e) helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er opphørt, dersom vedkommende er undergitt frihetsberøvelse som nevnt i folketrygdloven § 2-17.

20 § 6. Rett til nødvendige omsorgstjenester
Personer som ikke er norske statsborgere, som har lovlig, men ikke fast opphold i riket, jf. § 2 bokstav a, og som ikke kan dra omsorg for seg selv, har kun rett til nødvendige omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet, med mindre annet følger av avtale som Norge har inngått med vedkommende persons hjemland eller av multilaterale avtaler eller konvensjoner. Personer som ikke har lovlig opphold i riket, og som ikke kan dra omsorg for seg selv, har rett til nødvendige omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd inntil vedkommende etter utlendingsloven og forskrifter gitt i medhold av loven, har plikt til å forlate landet. Asylsøkere som er i statlig mottak, eller personer som har tilbud om opphold i statlig mottak, har ikke krav på omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd, med mindre de er bosatt i kommune i henhold til særlig avtale mellom utlendingsmyndighetene og den enkelte kommune.

21 § 7. Rett til helse- og behandlingsmessige opplysninger
Helse– og omsorgstjenestene skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. Dette gjelder alle nivåer i helsevesenet

22 § 8. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves § 1 i forskrift 1. desember 2000 nr om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften) og kapittel 1 i forskrift 4. desember 1992 nr. 915 til lov om sosiale tjenester mv.

23 Rettigheter til helsetjenester for turister
Rett til øyeblikkelig hjelp Europeiske helsetrygdkortet

24 Helseerklæringer og torturdokumentasjon
Helseerklæringer i utlendings- og asylsaker er nødvendig for å ivareta rettsikkerhet i behandling av søknad om beskyttelse og tilrettelegging av opphold i landet. Helseerklæringer kan være viktig , både i forhold til å dokumentere tortur, forfølgelse og andre menneskerettighetsbrudd, samt i forhold til opphold på humanitært grunnlag. Ved dokumentasjon av torturskader, se Istanbul-protokollen og IR Om behandling av utlendingssaker med anførsler om helsemessige forhold (UNE). Retten til beskyttelse mot forfølgelse og retten til å bli vurdert med vektlegging av sterke menneskelige hensyn ved spørsmål om oppholdstillatelse, er forankret i norsk lov. Konsekvensen av mangel på relevant dokumentasjon kan særlig bli alvorlig i forhold til søknad om beskyttelse. Her kan

25 asylsøkere / reflektanter VS papirløse / udokumenterte / uten lovlig opphold:
På hvilket tidspunkt defineres asylsøker som ”papirløs” / å være ulovlig i landet? Eksempel på personer uten lovlig opphold: blir boende i statlig mottak, endelig avslag uten fast bopel (UFB), ingen identifikasjonspapirer, refleksjonsperioden utløpt, osv. Asylsøkere med endelig avslag som oversitter utreisefrist er uten lovlig opphold. Imidlertid er asylstatus taushetsbelagt og kun asylsøker selv kan opplyse andre (som helsepersonell) om oppholdsgrunnlag. Antatte ofre for menneskehandel tilbys å søke refleksjonsperiode (det er ikke anledning til å være både reflektant og asylant samtidig). Medlemskap i trygden opphører når saken er ferdigbehandlet i siste instans, dvs ”datoen for endelig avslag på klage”. Pasienten har etter dette tidspunkt rett på øyeblikkelig helsehjelp, og skal som hovedregel betale for tjenestene selv. Noe helsehjelp gis det fortsatt refusjon for (til tidligere medlemmer i folketrygden) etter folketrygdloven kap. 5 (lab, røntgen og poliklinikkbehandling. Sykehusbehandling refunderes ikke) ”fram til vedkommende faktisk forlater landet” (jamfør Forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer §2).

26 Enkelte som søker om beskyttelse i Norge er allerede registrert som asylsøkere i andre land
Ifølge Dublin-konvensjonen skal en søknad om beskyttelse behandles i det landet søker først ankom. Konsekvenser for rett til helsehjelp for søkere med dublinstatus er et fortolkningsspørsmål:

27 Dublin-saker Alternativ 1:
Når det er konstatert at Norge ikke er første søkerland for vedkommende, er ikke vedkommende lenger å betrakte som asylsøker i Norge og har følgelig ikke de rettigheter som følger av forskrift om asylsøkere. Vedkommende skal derfor returneres fra Norge til dette landet, og har i det landet status som asylsøker, jamfør AID som hadde ansvar for forskriften inntil Alternativ 2: En person som har søkt beskyttelse (i Norge eller i et konvensjonsland) er i den perioden søker oppholder seg i landet under søknadsbehandling per definisjon asylsøker i Norge med tilhørende rettigheter i henhold til forskrift, jamfør UDI (JD overtok forskriften fom )

28 Taushetsplikt

29 Taushetsplikt, videresending av helseopplysninger, tolkebruk
Generell taushetsplikt gjelder Taushetsplikt er ikke til hinder for effektivt samarbeid Opplysningsplikt Tolkeportalen Pårørende og barn skal ikke benyttes som tolk Ansvarlig for helsetjenesten skal bestille og betale for tolk.

30 Taushetsplikt og menneskehandel
Helsepersonell som mistenker at noen er utsatt for menneskehandel bør melde fra til mottaket. Taushetsplikten skal ivaretas, og hvis personen er over 18 år må vedkommende samtykke til å sende slik melding. Dersom personen er under 18 år, har ansatte i helsetjenesten plikt til å melde fra til barnevernet ved mistanke om menneskehandel. I slike tilfeller er det ikke nødvendig med samtykke, jamfør helsepersonellovens § 33.

31 Taushetsplikt & Samtykke
Den som yter helsehjelp, skal føre journal etter bestemmelsene i helsepersonel­lovens kapittel 8 - §§ 39 flg. og forskrift om pasientjournal. Journaler skal ikke håndteres av andre enn helsepersonell. Pasienten har rett til innsyn i egen journal. Pasienten har videre rett til retting og sletting av journal i henhold til visse vilkår. Pasienten har også rett til å motsette seg utlevering av journal eller opplysninger i journal, jamfør pasientrettighetslovens kapitel 5. Oversendelse av helseopplysninger forutsetter i utgangspunktet samtykke fra pasient.

32 Finansiering av helsetjenester

33 Finansiering av helsetjenester
I transittmottakene er helsetjenestene gratis for beboerne, og de betaler ingen egenandel. Egenandel ved henvisning til spesialisthelsetjenester dekkes av helsekontorene og refunderes av UDI. Samme refusjonsordning gjelder for legemidler til akutt tannhelsebehandling.

34 Finansiering – betaling Spesialisthelsetjenesteloven
Regelverket pålegger sykehuset å dekke behandlings- og forpleiningskostnader hvis det er på det rene at pasienten ikke kan betale dette selv. Det kan ikke kreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente

35 Rett til helsetjenester for asylsøkere og flyktninger
Veileder IS-1022

36 Nasjonal strategi for innvandrerhelse
Helseutfordringer Kunnskap hos helsepersonell Kunnskap hos innvandrerbefolkningen Kommunikasjons-problemer

37 Kunnskap hos helsepersonell
For lite systematisk kunnskap om sykdom/helse og bruk av helsetjenester blant innvandrerbefolkningen. For lite fokus på minoritetsperspektiv i relevante spørreundersøkelser og brukererfaringsundersøkelser pga manglende tilrettelegging og manglende registrering av landbakgrunn. Andre sykdomsmønstre og høyere sykelighet blant enkelte innvandrergrupper. For eksempel generelt dårligere psykisk helse. Sårbarhet ved migrasjon og tilpasning til nytt samfunn. Helsemessige konsekvenser av marginalisering og diskriminering.

38 Kunnskap hos deler av innvandrerbefolkningen
Dårlig kjennskap til organisering av helsetjenesten - Underforbruk/feil bruk av tjenester (noen innvandrergrupper er underrepresentert i bruk av enkelte tilbud/bruker feil tjenestenivå) Helseinformasjon og informasjon om helsetjenester er ikke tilrettelagt og når ikke frem. Aktuelle brukere vet for lite om helse/sykdom og aktuelle helsetjenester.

39 Norskferdigheter

40 Mangelfull kommunikasjon
Forebyggende helsearbeid når ikke frem til utsatte grupper Risiko for feilbehandling/-diagnostisering pga dårlig kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient/bruker. Underforbruk av kvalifiserte tolker. Familiemedlemmer og andre ikke-kvalifiserte personer brukes av helsepersonell som tolk.

41 Utfordringer knyttet til bruk av tolk
Mangelfulle rutiner for bestilling av tolk Begrenset tilgjengelighet på kvalifiserte tolker Tilstedetolk Nettolking Telefontolking Tidkrevende Kostnader

42 Takk for oppmerksomheten !