Vi vil ha bedre inneklima

Presentasjon om: "Vi vil ha bedre inneklima"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vi vil ha bedre inneklima
fordi det handler om helsa til oss alle Sted Dato Navn Foto: Colourbox Utdanningsdirektoratet har gitt tilskudd til prosjektet: Opplæringsmateriell – astma og allergi. Denne lysarkserien inngår i det. NAAFs inneklimateam, med assistanse fra politisk rådgiver Ellen D. Bugge, har bidratt med det faglige innholdet på denne delen.

2 Temaer vi skal gjennomgå
Inneklima generelt 8 enkle krav til godt inneklima i skolen/barnehagen(SFO Alle skoler/barnehager/SFO bør også være... Praktiske tiltak (Se veiledningen) INNHOLD – TEMAER VI SKAL GJENNOMGÅ Inneklima generelt Hvorfor bryr vi oss om inneklima Hva er egentlig inneklima Hva vet vi om inneklima i norske skoler Det mangler ikke på forskrifter og lover Dagens problem Hva er egentlig «godt inneklima» 8 enkle krav til godt inneklima i skolen/barnehagen Hva med din skole/barnehage/SFO 1. Fritt for fukt og mugg 2. Begrenset med støv og smuss 3. Inneluften er frisk og ren 4. Temperatur som fremmer konsentrasjon og læring 5. Lysforhold som fremmer konsentrasjon og læring 6. Lydforhold som fremmer konsentrasjon og læring 7. Ingen helseskadelig kjemisk forurensning 8. Radonstråling innenfor regelverket Spørsmålsark: I tillegg til de 8 kravene bør alle skoler/barnehager være…. Alle skoler/barnehager bør også være… (Andre kriterier for universell tilrettelegging av bygg med tanke på astma/allergi) Praktiske tiltak Hva kan elever(/foresatte) gjøre Praktiske tiltak for elever og ansatte Hold avstand til kald yttervegg Meld fra om fuktproblemer Innesko og ytterklær på gangen Bruk moppen – ikke kosten – flittig Hold orden – tilrettelegg for renhold Luft aktivt Følg med på temperaturen Plasser pulten riktig Jobb sammen om akustikken Reduser vond lukt og avgassing Velg parfymefrie produkter Etterspør radonmålinger Spørsmålsark: Hva med din skole/barnehage/SFO Mer informasjon NAAF har utviklet en rekke verktøy Rådgivningstjenesten i NAAF Avslutning Take home message Takk for oppmerksomheten

3 Hvorfor bryr vi oss om inneklima
Vi vet at dårlig inneklima har sammenheng med: økt forekomst av luftveisplager, luftveisinfeksjoner og astma at de som allerede er syke, blir sykere økt fravær blant elever og ansatte dårligere skoleprestasjoner og karakterer lavere trivsel ... godt inneklima er viktig for alle! Foto: Colourbox Inneklima Alle har en viss idé om hva inneklima er, i alle fall hva som er dårlig inneklima. Vi sitter kanskje i et møterom eller klasserom med mange mennesker, det er varmt og lite frisk luft, vi blir ekstra trøtte, ukonsentrerte og får etterhvert kanskje også vondt i hodet. Det er derfor vi bryr oss om inneklima – fordi det handler om alles helse og trivsel. Vår moderne livsstil har ført til at vi bruker stadig mer tid innendørs, samtidig har astma- og allergiforekomsten blant barn i vestlige land økt dramatisk de siste 50 årene. Stadig mer forskning peker i retning av at det er en sammenheng mellom inneklima, vår vestlige livsstil og økningen i disse sykdomsforekomstene. I dag vet vi nemlig at dårlig inneklima har sammenheng med.... (se kulepunktene ovenfor). Dårlig skoleprestasjoner Studier fra Danmark har vist at dårlig luftkvalitet i klasserommet, som manglende ventilasjon og dermed høye konsentrasjoner av CO2, bidro til hele 15 – 30 prosent dårligere prestasjoner på skolearbeidet. Høyst sannsynlig er det de svakeste barna som rammes mest. Studiene: David P. Wyon, Pawel A. Wargocki, Jørn Toftum og Geo Clausen. Classroom ventilation must be improved for better health and learning. The REHVA European HVAC Journal (ISSN: ) (DOI: ) , vol: 47, issue: 4, pages: 35-39, 2010. Indoor environment and learning in school. Preliminary results of studies investigating the the effects of IEQ on the performance of schoolwork by children.

4 Hva er egentlig inneklima
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er inneklima et samspill mellom: temperaturforhold - temperatur, luftfuktighet, trekk lufta vi puster i - gasser, støv, partikler stråling - lys, elektriske felt fra utstyr, radon lydforhold - støy, sus fysisk utforming - fysiske gjenstander, plassering Foto: Hentet fra presentasjonen kalt ”Inneklimaakademiet”, holdt 20. nov i Strømstad av NAAF v/BAH og KG Før vi går videre skal vi vise en kort oversikt over de viktigste miljøfaktorene ved inneklima, slik at vi alle har et felles utgangspunkt når vi snakker om inneklima. Senere i presentasjonen skal vi utdype hva vi legger i et ”godt inneklima”.

5 Hva vet vi om inneklima i norske skoler
Mange undersøkelser viser at svært mange skoler har dårlig inneklima, og at mange elever og ansatte har helseplager, bl.a.: Arbeidstilsynets undersøkelser ( ) Inneklima i skoler og barnehager - en kartlegging av ansattes vurdering av inneklima på arbeidsplassen Norges Astma- og Allergiforbund, Utdanningsforbundet, Oslo, 2009 Vedlikehold i kommunesektoren. Areal, tilstand, oppgraderingsbehov, vedlikeholdsstrategi, 2008 Utallige medieoppslag – f.eks. NRK Brennpunkt: Det er noe i luften, 28.aug. 2012

6 Det mangler ikke på forskrifter og lover
Folkehelseloven, kap. 3 Miljørettet helsevern (1. jan. 2012) - kommunens plikter og ansvar videreføres i ny lov for å forebygge og styrke befolkningens helse Opplæringsloven, kap. 9a (1. apr. 2004) - elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø - Kunnskapsdepartementets veileder gir mer konkrete retningslinjer Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (1. jan. 1996) - ment som en slags ”arbeidsmiljølov” for barn/elever - Helsetilsynets veileder gir mer konkrete retningslinjer Vi har forskrifter og lover som skal ivareta barns fysisk miljø på skolen og i barnehagen. Likevel er det mange barn som ikke har et godt og helsefremmende skole- eller ”arbeidsmiljø”... Forskrift om miljørettet helsevern er det nærmeste vi kommer en slags ”arbeidsmiljølov” for barn. Kap. 9a kom inn som nytt kapittel i opplæringsloven f.o.m Det er i stor grad en lovfesting av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og sier at alle barn skal ha et godt fysisk og psykososialt skolemijø! Skolen skal ha et systematisk opplegg for å kontrollere om skolen oppfyller myndighetenes krav til det fysiske miljøet for elevene. Dette kalles internkontroll. Skolen må kunne dokumentere at det fysiske miljøet tilfredsstiller disse kravene. Skoleeier har det overordnede ansvar for skolene – for grunnskolen er det kommunen som er skoleeier. Rektor er skoleeiers representant på den enkelte skole og har ansvar for systematisk HMS-arbeid.

7 Dagens problem Inneklimaet er for dårlig i alt for mange skoler og barnehager Dagens regelverk gir ingen klar definisjon på hva ”godt inneklima” er Kontroll/godkjenning er ikke god nok mange steder Kriteriene for godkjenning er ikke tydelige ”Bukken og havresekken” på eier-/kontrollsiden gjør at det ikke blir nok ”trøkk” på nødvendige utbedringer I dag er kommunene pålagt å gjennomføre tilsyn med inneklima i skoler og barnehager. Forskrift og lov er imidlertid ikke tydelige på hva som menes med et godt inneklima, men det er klare pålegg om å gjennomføre regelmessige tiltak for å kontrollere og etterleve inneklimaforholdene. Samtidig viser en undersøkelse at 70 prosent av spurte ordførere/rådmenn savner et verktøy for planlegge og gjennomføre vedlikeholdet og utbedringene av inneklimaet. Problemet kommunene står overfor er dermed å få til riktige endringer, når det ikke er klart hva et godt inneklima faktisk innebærer! Og så har vi problemet med at kommunene både skal føre tilsyn og godkjenne sine egne skoler. Skoleelever får selvsagt ikke rette sine egne prøver, det ville være helt urimelig. Hvorfor får da eierne av skolene selv definere om de overholder barnas rett til godt fysisk arbeidsmiljø? NAAF ønsker at kontroll av inneklimaet gjennomføres av en ekstern tilsynsmyndighet hvert 3. år.

8 Hva er egentlig “godt inneklima”
Regelverket er tidvis komplisert og upresist ...men ut fra summen av forskrifter, lover og veiledere kan vi utlede tydelige og enkle krav til barns inneklima NAAF foreslår 8 enkle krav til godt inneklima i skolen/barnehagen Vi trenger tydelige kriterier for hva som er og regnes som «godt inneklima». Norske myndigheter må enes om basiskriterier som gjelder for alle kommuner/skoler. De må være enkle å forstå for alle (rektor, elev, foreldre, beslutningstaker, vaktmester….) Hver enkelt skole må oppfylle disse kriteriene for å få godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern. Det kan ikke være slik at inneklimaet i en skole/barnehage i en kommune kan være dårligere enn i en annen kommune og likevel bli godkjent. Alle barn uavhengig av kommuneøkonomi og lokal kunnskap, bør ha rett til det samme gode inneklimaet!

9 8 enkle krav til godt inneklima i skolen/barnehagen/SFO
Fritt for fukt og mugg Begrenset med støv og smuss Inneluften er frisk og ren Temperatur som fremmer konsentrasjon og læring Lysforhold som fremmer konsentrasjon og læring Lydforhold som fremmer konsentrasjon og læring Ingen helseskadelig kjemisk forurensning Radonstråling innenfor regelverket Vi skal nå gå gjennom disse kravene mer i detalj; først ved å utdype kravene og fortelle hvordan forholdene innvirker på helsa vår. Deretter ved å vise med spesifikke eksempler hva vi mener. Men først la oss tenke på vår egen skole/barnehage…

10 Hva med din skole/barnehage/SFO
Er det… Fritt for fukt og mugg Begrenset med støv og smuss Inneluften er frisk og ren Temperatur som fremmer konsentrasjon og læring Lysforhold som fremmer konsentrasjon og læring Lydforhold som fremmer konsentrasjon og læring Ingen helseskadelig kjemisk forurensning Radonstråling innenfor regelverket Her kan deltakere diskutere i vei og tenke på hva som kan forbedres i sin skole/barnehage/SFO…

11 1. Fritt for fukt og mugg Synlig mugg og mugglukt, samt fukt og råteskader, skal ikke forekomme. Fuktskader må utbedres umiddelbart og lenge før muggen begynner å vokse og bli en helserisiko. Sammenheng med helse: Fukt/muggsopp er den enkeltfaktoren som bidrar mest til dårlig inneklima og helseplager, utenom røyking. Kan framskynde astma og luftveisallergier, gi flere og verre luftveisinfeksjoner, og generelle plager som tretthet, hodepine og konsentrasjonsproblemer.

12 Eksempel: Ra skole uten godkjenning
Østlandsposten juni 2009: Frykter at taklekkasjene som har pågått siden skolen åpnet i 2003, har ført til fuktskader og muggsopp. Helsesjefen i kommunen godkjenner ikke skolen. Foto: Anne Skalleberg Gjerde Foto: Østlandsposten og Anne Skalleberg Gjerde (nå DN) gitt tillatelse til bruk På denne nybygde skolen, har man latt være å gjøre noe med taklekkasjer – sannsynligvis fordi man ikke har prioritert årlig befaring av det nye bygget eller skjønt viktigheten av å vedlikeholde også nye bygniger. Man må ikke la seg blende av nye bygg. Nye bygg kan også forfalle fort, hvis man ikke prioriterer vedlikehold.

13 Eksempel: Befaring og vedlikehold er nøkkelen
Årlig befaring av hele bygget for å se etter fukt/muggsoppskader obs: bad, toalett, vaskerom, kjeller Jevnlig sjekk av tilførsels- og avløpsrør obs: takrenner, taknedløp og sluk Foto t.v.: Rikke Åserud, bladet Hus og bolig, tillatelse til bruk gitt Foto t.h.: - tillatelse til bruk gitt Regelmessig befaring og vedlikehold er alfa og omega, når det gjelder å forebygge fukt og muggsoppskader. Det kan være at vann renner andre steder enn der det skal, at takrenner eller rør er tette og skaper fuktskader over tid.

14 2. Begrenset med støv og smuss
Renholdet i klasserom og fellesarealer må være forsvarlig og regelmessig. Skolen må ha en renholdsplan som sikrer at alle områder, alle flater og alt utsyr rengjøres regelmessig og med riktige metoder. Sammenheng med helse: Støvpartikler kan irritere og gi betennelser i slimhinnen i nese, hals, luftveier. De kan gi både tørrhetsfølelse og tett, irritert nese/hoste. Støv binder også til seg allergener fra støvmidd, pollen, dyr og partikler fra kjemikalier (f.eks. rengjøringsmidler) og luftforurensning. Selv om daglig godt renhold koster, kan det fort koste enda mer å nedprioritere denne posten i form av sykefravær, lege- og medisinbruk m.m. I en undersøkelse av 815 elever (5. og 6.klasse) i 10 barneskoler (”Miljørenhold i Bærumskolene”) ble det vist en klar sammenheng mellom hodepine hos elevene og mengden av støv som lå lenge på høye flater og lister. Undersøkelsen viste også en sikker sammenheng mellom forekomst av slikt støv og økt tendens til luftveisinfeksjoner. Bedring av renholdet ga reduksjon av luftveisinfeksjoner. I ”Miljørenhold i Bærumskolene” ble det bl.a. vist at forekomsten av "hyppige forkjølelser" hos elevene var halvert ved renhold som fikk skår 1 eller 2 (”godt” og ”mindre godt, men akseptabelt”) i forhold til renhold som ble karakterisert som dårlig (skår 3 og 4). Også forekomst av f.eks. "hyppig hodepine på skolen" ble betydelig redusert. Pensjonert professor i barnemedisin Kjell Aas beskriver svevestøv som bitte små glidefly, hangglidere og paraglidere med kjemisk last. Når vi puster inn svevestøv, følger de kjemiske stoffene med inn i oss. Han gir mer informasjon om renhold og skole her:

15 Eksempel: Sand ute = sand inne?
Avskrapningsrister hindrer sand i å følge med inn. Det er lurt med sluk under risten for å unngå vannansamling. Fotoer: Kai Gustavsen Sand og bøss er som sandpapir, og øker kjemiske støvpartikler fra bonvoks og gulvbelegg. Man sparer også i vedlikeholdsutgifter om man sørger for at minst mulig sand følger med inn.

16 Eksempel: Elevskap og renhold
Fotoer: Kai Gustavsen Elevreol har hjul slik at de lett kan flyttes dit elever arbeider – og gjør rengjøringen enklere. Færre støvflater og effektivt renhold oppnås, når elevskap bygges inn.

17 Godt dokumentert at faste tepper i oppholdsrom gir økte helseplager for personer med astma/allergi, men også de som ikke har disse sykdommene.

18 Faste tepper skal ikke brukes i skolebygg
Helsedirektoratet i brev til alle (fylkes)kommuner (2011): ”... vi fortsatt fraråder bruk av alle former for teppegulv i barnehager og skoler.” Folkehelseinstituttet fraråder også bruk av tepper i skoler/barnehager NAAF har laget faktaark skolebygninger/ … og heller ikke i andre bygg

19 3. Inneluften er frisk og ren
CO2 er en indikator på om klasserommet tilføres nok frisk luft. Høye verdier indikerer mangelfullt luftskifte. CO2-verdier under 1000 ppm er akseptabelt nivå iflg forskriftsnormene. Frisk luft avhenger av fungerende og vedlikeholdte ventilasjonsanlegg, som fjerner fukt, lukt og forurensninger. Sammenheng med helse: Dårlig luftskifte kan gi trøtthet, nedsatt konsentrasjon, irriterte slimhinner og hyppigere luftveisinfeksjoner. Ppm = parts per million = benyttes for å angi svært lave konsentrasjoner av et stoff.

20 Eksempel: Vedlikehold av ventilasjonsanlegg
Ventilasjonssystem trenger filterbytte 1 gang pr år (utføres på høsten, etter pollensesongen) Anlegget må gi nok luftskifte ved full personbelastning i alle rom Regelmessig renhold av tillufts- og avtrekksventiler, og ev. kanaler Nattestenging av anlegg bør unngås Foto: Colourbox Hvis anlegget slås av nattestid, må det slås på i god tid før noen kommer i lokalene. Hvis f.eks. renholdere starter kl. 06, må anlegget settes på kl 04 (gjelder m.a.o. ikke bare tidspunkt for arbeidsstart for det pedagogiske personalet.)

21 Eksempel: Luftinntak er viktige ...
Plasseres: i god avstand fra forurensningskilder: - veitrafikk, skorsteiner, luftavkast, lufteledninger fra kloakk tilstrekkelig høyt over bakken på skyggefulle steder Skal være tørre og rene Fotoer: Kai Gustavsen Med «luftavkast» menes et uttak for brukt romluft (en slags ventil som slipper ut brukt luft fra bygget). Bildet t.v.: Luftinntaket er nær bakkenivå. Her gror diverse planter, som f.eks. burot, som kan gi helseplager for allergikere. Inntak nær bakken tar også lettere opp fukt, støv osv. Bildet t.h.: Luftinntaket er flyttet høyt nok opp over bakkenivå. Burot Luftinntak nær bakkenivå

22 4. Temperatur som fremmer konsentrasjon og læring
Temperaturen i klasserommet må være forsvarlig. Vinter: °C, sommer: °C. Temperaturen må kunne avleses og være godt synlig for alle. Sammenheng med helse: Er viktig for opplevelse av trøtthet, hodepine og velvære, og påvirker også konsentrasjon og læring. Lav lufttemperatur og trekk gir økte helseplager for personer med reumatiske lidelser. De fleste mennesker oppfatter en lufttemperatur mellom 20 og 22 oC som behagelig under forutsetning at det ikke finnes spesielt varme eller kalde flater i rommet. Nyere undersøkelser tyder på at konsentrasjon ved f. eks. undervisning er best ved innetemperatur 20 oC. Slagordet ”Tjue er bra for hue” ser ut til å stemme. Ikke for varmt eller for kaldt – rett og slett! Vi ser her at miljø og helsehensyn har sammenfallende interesser.

23 Eksempel: Gode oppvarmingsløsninger
Renholdsvennlige varmekilder med lav overflatetemperatur Varmekilder som ikke brenner støv (ikke elektriske gjennomstrømningsovner) Gode inneklimavalg vil være gulvvarme, radiatorer eller lukkede panelovner Foto: Kai Gustavsen Med renholdsvennlige varmekilder menes at man effektivt kan renholde foran og bak varmekilden.

24 Eksempel: Solavskjerming
Solavskjerming stopper effektivt varmen ute Foto: Hovinhøgda skole v/Torun H. Skrimstad gitt tillatelse til bruk av bildet ”Endelig ordentlig solavskjerming!” Hovinhøgda skole

25 5. Lysforhold som fremmer konsentrasjon og læring
500 LUX på tavle/smartboard og 300 LUX på pult/arbeidsbord Lysstyrken må kontrolleres årlig i vernerunden Sammenheng med helse: Dårlige lysforhold kan gi hodepine, såre øyne, redusert konsentrasjon og derav redusert læringsutbytte, samt stressnakke.

26 Eksempel: Solavskjerming har dobbel funksjon
Foto: Avventer svar vdr tillatelse Dette er et godt eksempel på hvordan noe som kanskje ikke er så gøy i utgangspunktet, blir langt verre når inneklima-/lysforholdene er dårlige og dermed ødelegger for deltakelse. Jenta begynner til slutt å stille spørsmålstegn ved om synet hennes ikke er helt som det skal... Fra nettblogg: ”Nå sitter jeg på skolen å ser på film, vet egentlig ikke åssen film, men den var drit kjedelig så holder meg til facebook. Går ikke ann å se noe engang pga for mye lys... + sitter helt bakerst i klasserommet og synet mitt er ikke helt på plass.”

27 6. Lydforhold som fremmer konsentrasjon og læring
Støynivået fra tekniske installasjoner skal ikke overstige 32 dB og etterklangen i undervisningslandskap må være < 0,4 s og i oppholdsrom < 0,6 s Støynivået må måles jevnlig med tanke på installasjonssstøy og etterklang Sammenheng med helse: Støy fører ofte til nedsatt hørsel, øresus, stress, muskelspenninger, dårlig trivsel og kan bidra til blodtrykksøkning, hodepine og søvnvansker. Støy virker negativt inn på barns konsentrasjons- og yteevne, og kan forsinke problemløsning. dB = desibel = logaritmisk måleenhet for lydstyrke, støy S = sekund < = mindre enn Hva er etterklang og etterklangstid? Etterklangstiden er en måte å få opplysning om et lokales akustikk. Det er den tiden det tar fra en lydkilde avbrytes til selve lyden har falt med 60 desibel. Ved lang etterklangstid, f.eks. 0,60-0,73 sekunder, tar det altså mellom 0,60 og 0,73 sekund til selve lyden har falt med 60 desibel. Dårlig akustikk påvirker skolelærere negativt ( I en nylig publisert studie om støy og akustikk i klasserom, ved det danske arbeidsmiljøinstituttet, kommer det fram at lærere som underviser i lokaler med årlig akustikk trives dårligere i sitt arbeid enn kolleger som underviser i lokaler med bedre akustikk. Da er det helt klart at støyforholdene også påvirker elever negativt. Se Rogalandsavisen for en artikkel om studiet:

28 Eksempel: Støyreduserende tiltak
Er lydfeller installert i aggregat og kanaler? Støyreduksjon av teknisk utstyr Akustiske plater i vegg og himlinger Mellomlag mellom gulvbelegg og underlaget Helsemyndighetene anbefaler ikke faste teppegulv, fordi det forringer inneklimaet Lyddempende vindusglass Stolben og bordben som har ”sokker” som er effektive lyddempere Bilde: Kai Gustavsen

29 Eksempel: Støy handler også om oppførsel
Etablering av stille soner deler av dagen Fremelsking av god atferd! Som oftest er det støy fra medelever som er mest plagsomt Vurder ny rom- eller gruppeinndeling ved behov Foto: Colourbox

30 7. Ingen helseskadelig kjemisk forurensning
Lufta barna puster inn skal ikke inneholde helseskadelige kjemiske stoffer. Skolen må ha rutiner som sikrer at det velges inventar og utstyr, maling etc. som ikke avgir helseskadelige stoffer. Sammenheng med helse: Nyere studier viser at kjemiske stoffer i gassform fra bygningsmaterialer, leker, rengjøringsmidler osv., er koblet til økt risiko for allergi, astma og høysnue hos barn under skolealder. Vi viser til et par av disse studiene på de neste lysarkene.

31 Eksempel: Ftalater/mykgjørere fra materialer
Et svensk studie fra 2010 viser at det er en viss sammenheng mellom PVC-gulv i hjemmet og forekomsten av astma hos barn. Lenke til studien: NAAF anbefaler ikke vinylgulv! Larsson, M. et al. (2010), PVC – as flooring material – and its association with incident asthma in a Swedish child cohort study. Indoor Air, 20: 494–501.

32 PGE øker risiko for utvikling av astma og allergi
PGE (Propylenglykol og propylenglykol-etere) er tilsetningsstoffer i mange produkter som rengjøringsmidler, maling, polish, kosmetikk etc. Barn som lever i hus med høye nivåer av PGE har : 50% høyere sannsynlighet for astma 60% høyere sannsynlighet for eksem 180% høyere sannsynlighet for å ha høysnue Må være bevisst på hva vi drar inn i byggene våre! Viktig å ha fokus på å få til en kjemikaliefri rengjøring – så helsevennlig rengjøring som mulig. Artikkel i svensk presse om studiet: Selve studiet: Choi, H. et al. (2010) Sources of Propylene Glycol and Glycol Ethers in Air at Home. Int. J. Environ. Res. Public Health

33 Eksempel: Moderne renholdsmetoder
Bruk rengjøringsmetoder/teknikker som sikrer et godt renhold med minst mulig bruk av kjemikalier: Mikrofiberkluter og mopper (tørr og fuktig) Parfymefrie rengjørings-/hygieneprodukter Sentralstøvsuger eller støvsuger med HEPA-filter Fotoer: Colourbox Man bruker tørrmopp til støv og fuktig mopp til skitt, men med så lite kjemikalier som mulig! (Eksempler på parfymefrie produkter kommer på et lysark senere.)

34 8. Radonstråling innenfor regelverket
Skolen skal ikke inneholde helseskadelige mengder radongass. Alle oppholdsrom på skolen skal ha radonnivåer under 200 Bq/m3 (årsmiddelverdi). Det må innføres tiltak hvis målinger viser et radonnivå over 100 Bq/m3. Sammenheng med helse: Kan forårsake lungekreft. Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og oppholdstiden. Bq = becquerel = enhet for radioaktivitet Skolens radonnivå må være innenfor regelverket.

35 Eksempel: Radonreduserende tiltak
Det finnes 3 hovedtyper av tiltak som reduserer radon i inneluft. Ofte kombinerer man flere tiltak for å løse et radonproblem: Trykkredusering av grunnen - tiltak som ventilerer og reduserer lufttrykket under bygget  Tetting av åpninger og sprekker mot grunnen - eks. legge radonsperre, montere radonavsug Ventilasjon - eks. ekstra lufteventiler i kjeller Illustrasjon: Colourbox

36 I tillegg til de 8 kravene bør alle skoler/barnehager være....
Er det andre ting som ikke er nevnt til nå, men som kan være spesielt viktig for personer som har astma, allergi eller annen overfølsomhet? ? Spørsmål som kan diskuteres i summegruppe f.eks.

37 Alle skoler/barnehager bør også være....
Røykfrie - røykfritt på hele skolens/barnehagens område Dyrefrie - pelsdyr skal ikke tas med inn i bygget - unntak: private bondebarnehager etc. Parfymefrie - parfymefrie rengjøringsprodukter/ såper/ hygieneprodukter, ingen duftspredere osv. Ha allergivennlige planter inne og ute Bilde: NAAF En virksomhet må utforme og tilrette de fysiske forholdene slik at den kan benyttes av flest mulig. Dette for å hindre diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne – nemlig det at de ikke kan ferdes i bygget på lik linje med andre. Personer med astma, allergi og annen overfølsomhet regnes inn under gruppene med nedsatt funksjonsevne, når det er forhold i miljøet som gjør at de ikke kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Man må dermed søke å fjerne allergener og irritanter som begrenser folks bevegelsesfrihet. Jfr. kravet om universell utforming i Diskriminerings- og tilgjengelighets loven (1. jan. 2009)

38 Hva kan elever (/foresatte) gjøre
Utføre praktiske tiltak i skolehverdagen for å bedre inneklimaet Be om å få forhold ved skolen vurdert/rettet opp Send ev. en skriftelig henvendelse/klage til rektor - Be om at saken diskuteres i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalget (SU) ved skolen Hvis du fortsatt ikke er fornøyd, kan du klage videre til fylkesmannen Det er etter opplæringsloven tilstrekkelig at en ”ber om tiltak”, men vårt råd er at en klager skriftlig. Skolen er på sin side nødt til å følge forvaltningslovens regler . Det betyr at de må lage et skriftlig vedtak, svare innen 4 uker; de har informasjonsplikt om relevante opplysninger, om rettigheter og om saksbehandlingstid. Dersom en ikke får svar, eller en ikke er fornøyd med svaret, kan man klage videre til fylkesmannen. Barneombudet har en god redegjørelse av klagegangen, og har også maler man kan bruke for å skrive klagen: Dersom du ikke er fornøyd med svaret fra skolen kan du klage til fylkesmannen. Det samme gjelder hvis du ikke får svar fra skolen. Da kan du også klage til fylkesmannen. Det står i opplæringsloven §9a-3, 3. ledd. Denne klageretten direkte til fylkesmannen gjelder kun dersom skolen har latt være å svare innen fristen på en måned, slik de skal etter forvaltningsloven §11a. Og dessverre: Klage til fylkesmannen betyr ikke at fylkesmannen behandler klagen din. Det eneste som skjer er at fylkesmannen ber skolen utrede saken og lage et vedtak.

39 Praktiske tiltak for elever og ansatte
Hold avstand til kald yttervegg Meld fra om fuktproblemer Innesko og ytterklær på gangen Bruk moppen – ikke kosten – flittig Hold orden Luft aktivt Følg med på temperaturen Plasser pulten riktig Jobb sammen om akustikken Reduser vond lukt og avgassing Velg parfymefrie alternativer Etterspør radonmålinger Nå går vi over til å snakke om hva elever og ansatte selv kan gjøre for å bedre inneklimaet i sin skole. Tiltakene som er listet opp her skal vi ta for oss ett for ett.

40 Hold avstand til kald yttervegg
Sjekk at reoler, oppbevaringsløsninger, bilder o.l. ikke er plassert inntil yttervegg. Ha minst 5-10 cm klaring mellom møbler og kalde yttervegger. Der kald og varm luft møtes må det være luftig og god sirkulasjon. Ellers kan det dannes kondens, som igjen kan utvikle seg til muggsopp. Foto: Kai Gustavsen

41 Meld fra om fuktproblemer
Rapporter til styrer/eier dersom du oppdager fuktskader på gulv, i vegger og tak. Er det fukt/mugglukt i klasserom, garderobe, kjeller? Ser du pussavskalling, insekter eller blæring av gulvbelegg? Er det mye kondens på vinduene i den kalde årstiden? Foto: Colourbox

42 Innesko og ytterklær på gangen
Ytterklær og utesko blir igjen på gangen Innesko-ordning er godt for føttene og inneklimaet Ytterklær avgir fuktighet til rommet Foto: Kai Gustavsen Tørke av seg på beina før man går inn i bygningene. Våte ytterklær bør ikke henge inne i klasserom...selv om det er fristende for at de skal tørke.

43 Bruk moppen – ikke kosten – flittig
Fjern sand og smuss i gang og klasserom med mopp, ikke kost. Kosting øker støvspredningen, mens moppen binder til seg støvet. Sand og bøss er som sandpapir, og øker kjemiske støvpartikler fra bonvoks og gulvbelegg. Fotoer: Kai Gustavsen Andre praktiske tips som kan stoppe sand ute: lære barna å tørke av seg på beina før de går inn lære barna å børste sand av oljebukser, klær og hår alle som skal inn på SFO benytter skohetter som er plassert ved døra foreldre benytter skohetter på foreldremøter i gymsalen eller i klasserommet bilbørste bør monteres på vannslanger – et godt hjelpemiddel når oljebukser og gummistøvler rengjøres en mopp plasseres på gangen («gangmoppen») slik at elevene kan fjerne vann på gulvet etter behov

44 Hold orden – tilrettelegg for renhold
Elever og ansatte har rutiner for å rydde flater og reoler, slik at rengjøringspersonalet lett kan komme til. Tørk eller plukk opp søl/mat/ting man mister på inventar og gulv. Mikrofiberkluter bør være tilgjengelig i klasserom. Foto t.v.: Colourbox Foto t.h.: Kai Gustavsen Kontorarbeidsplasser så vel som klasserom må tilrettelegges for renhold.

45 Luft aktivt Det er etablert lufterutiner med vinduer og dører ved behov. Barna hjelper til med lufting av klasserommet. Det er beslag /hasper på alle vinduer, slik at de kan settes i låst lufteposisjon. Foto: Kai Gustavsen Den enkleste måten å få frisk luft inn i klasserommet, på er å lufte raskt og effektivt gjennom vinduer og dør i hvert friminutt. Lufting bør utføres ved behov, og er spesielt viktig ved dobbelttimer. Noen ganger kan det være vanskelig å få selv enkle ting gjort på visse skoler/barnehager, som f.eks. sørge for at det er hasper på alle vinduene. Da ser vi mange eksempler på at med frivillig innsats fra foreldre (litt skruing, snekring m.m.) blir ting gjort!

46 Følg med på temperaturen
Hvert undervisningsrom bør ha et termometer på innervegg i min. 1,5 meters høyde over gulvet Følg med på temperaturen - er det for varmt eller kaldt - er det daglige/periodiske temperatursvingninger ut over ca. 4oC som fører til ubehag Foto: Kai Gustavsen Temperaturmåler må plasseres på innervegg, ikke på kald yttervegg.

47 Plasser pulten riktig Møbler med tanke på kulde, varme og trekk (kaldras). Sjekk at pulten er ca. 80 cm fra yttervegg og ovner. Registrer om det er trekk fra vinduer, dører eller ventilasjon. Meld ev. i fra til “vaktmester”. Foto: Kai Gustavsen Det å ha pulten inntil vindu og panelovner/varmekilder er dessverre veldig vanlig. Kaldras Romlufta avkjøles på vindusflatene og raser ned mot pulten og eleven. Varm luft fra varmekilder stiger og treffer pultens underside og strømmer opp mot ansiktet. Resultatet er ubehagelige svingninger i temperatur og trekk.

48 Jobb sammen om akustikken
Ved å: vise hensyn til medelever og lærere ikke lage unødvendig bråk i timen som forstyrrer klassen begrense utenomprat med sidemannen unngå radio, mobilbruk etc. gå stille i dørene, unngå slamring ikke dra sand og grus unødvendig inn i klasserommet. Sand og grus på golvet gir skrapelyder.

49 Reduser vond lukt og avgassing
Melkekartongen skylles, brettes og fraktes ut av rommet til miljøstasjonen på skolen /barnehagen. Sørg for å vaske/skylle (utslags-)vasker godt slik at ting ikke ligger og råtner i vannlåsen, f.eks. melk fra kartonger. Matavfall/organisk avfall står usjenert til og tømmes jevnlig. Foto: Kai Gustavsen Vond lukt kan oppstå hvis matavfall blir stående. Sortering av søppel, bruk miljøstasjon

50 Velg parfymefrie produkter
Elever og ansatte velger hygieneprodukter med lite eller ingen parfyme Parfymefrie produkter gir bedre luft – et tiltak som gjør det bedre for alle Det blir lett for mye av det gode Parfyme kan forsterke astma, allergi og andre overfølsomhetsreaksjoner Foto: Produsentens nettsider Rent teknisk er parfyme et begrep som knyttes til en rekke kjemikalier, som enten kan fremstilles syntetisk eller utvinnes naturlig fra for eksempel planter i form av oljer eller vekstekstrakter. Kjemikaliene tilsettes oftest til vanlige forbrukerprodukter for både å gi produktet en egenlukt eller en duftsignatur. I følge parfymebransjens eget organ IFRA, har kosmetikkprodusentene i en frivillig tilbakemelding fra 2008 (transparency list) rapportert at det er ca 3200 stoffer som kan anvendes med formål å gi dufttilsatte produkter.

51 Etterspør radonmålinger
Er du i tvil om radonnivået på skolen/barnehagen, kan du etterspørre målinger Ved for høye nivåer kan du etterspørre planlagte / utførte tiltak og be om tilbakemelding når de er utført Foto: Colourbox

52 Hva med din skole/barnehage/SFO
Hva kan dere sammen gjøre for å bedre inneklimaet? Hva vil dere starte med? ?! Foto: Colourbox Spørsmål som kan diskuteres i summegruppe f.eks.

53 NAAF har utviklet en rekke verktøy
som skoler/barnehager kan bruke i sitt inneklimaarbeid: : et web-basert verktøy for å kartlegge hvordan elevene opplever inneklima ved sin skole. Enkle og praktiske råd for bedre inneklima i barnehagen. : Om å tilrettelegge for mennesker med astma, allergi og overfølsomhet. Veileder for universell utforming av offentlige bygg som tar hensyn til mennesker med astma, allergi og overfølsomhet.

54 Rådgivningstjenesten i NAAF
Sykepleiere med erfaring fra astma og allergi Inneklimaekspert Pollenforsker Advokathjelp til medlemmer Telefon: Rådgivningstjenesten er gratis og åpen også for ikke-medlemmer (unntak advokathjelp).

55 Take home message Godt inneklima = vinn vinn situasjon for alle!
Du har rett til et godt inneklima. Inngå dialog og bruk klageretten, når det trengs. Gjennomgå de 8 enkle kravene i din skole/barnehage/SFO Tenk på hva du kan bidra med for å bedre inneklimaet

56 Takk for oppmerksomheten og lykke til på veien til et godt inneklima!