Utkast til revidert kommunedelplan for klima og energi

Presentasjon om: "Utkast til revidert kommunedelplan for klima og energi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utkast til revidert kommunedelplan for klima og energi 2011-2023

2 Klimautfordringen Figur: Global middeltemperatur, 1880 – Kilde:

3 Rammebetingelser Både internasjonale, nasjonale, regionale og lokale mål og føringer gir grunnlag for Sarpsborg kommunes energi- og klimaplan.

4 Internasjonale, nasjonale og regionale føringer
Kyoto-protokollen Stortingsmelding nr. 34 (2006 – 2007) Norsk klimapolitikk og Klimaforliket av 17/1-08 Stortingsmelding nr. 39 ( ) Klimautfordringene - landbruket som en del av løsningen Plan- og bygningsloven – et viktig verktøy i kommunalt klimaarbeid Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Samarbeidsprosjektet ”Framtidens byer” Fylkesplanen ”Østfold mot 2050” Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glomma Kyotoprotokollen (eller Kyotoavtalen) er en oppfølging av Klimakonvensjonen. Protokollen fastsetter bindende og tallfestede rammer for utslipp av klimagasser for landene som i konvensjonen er kaldt vedlegg 1-parter, dvs. industiland og land med overgangsøkonomi. Kyotoprotokollen vart vedtatt 11. desember 1997 og trådte i kraft: 16. februar 2005 Norge vil etter Kyotoprotokollen være forpliktet til å sørge for at de totale klimagassutslippene i perioden ikke er mer enn 1 prosent høyere enn i 1990, da utslippene var 52,0 millioner tonn CO2-ekvivalentar. Hovedelement i Kyotoprotokollen er: Plikt for industrilandene til å holde utslippene på et nivå som er tallfestet for hver part. Målet er å redusere de samla utslippene av klimagasser fra industrilandene med minst 5 prosent i forhold til 1990-nivået i perioden Utslippene av klimagasser gjelder de seks viktigste klimagassene: karbondioksid (CO2), metan (CH4), lysgass (N2O), hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK), svovelheksafluorid (SF6). Protokollen regner òg med opptak av klimagasser, slik at netto bindingseffekter på areal med skogreising, nyplanting og avskoging utført etter 1990 skal regnes med som en del av reduksjonen i utslippene. Handel med utsleppskvoter mellom industriland Prosjektsamarbeid mellom industriland og utviklingsland St. melding 34 Norsk klimapolitikk Klimameldingen har mål om 30% reduksjon av klimagassutslippene i forhold til 1990 innen 2020 og at 50% av reduksjonen skal tas innenlands. Hovedtrekkene i klimaforliket er følgende: • Overoppfyllelsen av Kyoto-protokollen med 10% skal i sin helhet skje gjennom tiltak i utlandet. • Tiltak i Norge vil utgjøre en reduksjon i utslipp av klimagasser på mill. tonn CO2-ekv. pr. år i forhold til en referansebane fram til et tenkt utslipp i 2020 på ca. 59 mill. tonn CO2-ekv. (Utslippet i 1990 som er referanseåret for Kyoto var ca. 50 mill. tonn CO2-ekv.). Det hevdes at dette tilsier at om lag 2/3 av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt når binding i skog er inkludert. • Norge skal være karbonnøytrale innen 2030 (mot 2050 i klimameldingen). Dette innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner (les i utlandet) tilsvarende norske utslipp i 2030.

5 Lokale føringer Kommuneplan 2007 – 2020
Kommuneplanens arealdel, 2007 – 2020, høringsutkast av Planstrategi for Sarpsborg kommune, 2010 Klima- og energihandlingsplan, 2002 Framtidsbyen Sarpsborg Rapport for hovedveinett for sykkel i Sarpsborg, 2009 Prosjektet Handlingsrom 2016 Foto: Petter Stensgård

6 Energiforbruket i Sarpsborg kommune
Det totale energiforbruket i Sarpsborg var relativt stabilt i perioden , ca GWh pr. år. Sarpsborg har mye kraftkrevende industri. Elektrisitet er og har vært den dominerende energibæreren i Sarpsborg (utgjorde 46 % i av totalt energiforbruk i 2008). Foto: Erling Bakken

7 Energiforbruk i Sarpsborg
Fig. Utvikling av det totale energiforbruket i Sarpsborg kommune i perioden Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. Totalt energibruk for et utvalg bykommuner i Kilde: Statistisk sentralbyrå.

8 Energiforbruk skjer gjennom:
Stasjonært forbruk (fyring i boliger, kontorbygg, industri m.m.) Mobilt forbruk (privatbil, kollektivtransport, varetransport, skip m.m.)

9 Stasjonært energibruk i Sarpsborg
Stasjonært energibruk i Sarpsborg i 2008 var GWh. Industrien står for 74 % av det stasjonære energiforbruket i kommunen. Tungolje og el. er de dominerende energibærerne i industrien. Husholdninger står for 16 % av det stasjonære energiforbruket. Bruk av el. er dominerende. Fig. Stasjonært energiforbruk fordelt på ulike sektorer for Kilde: Statistisk sentralbyrå.

10 Mobilt energibruk i Sarpsborg
Mobilt energibruk i Sarpsborg i 2008 var 510 GWh. Veitrafikk utgjør 86 % av mobilt energiforbruk. (inkl. E6-trafikk) Fig. Mobilt energiforbruk i Sarpsborg kommune fordelt på ulike sektorer for Kilde: Statistisk sentralbyrå.

11 Klimagassutslipp er fordelt på tre hovedområder:
Stasjonær forbrenning (energi til oppvarming og produksjon) Mobil forbrenning (transport) Prosess (landbruk og deponier) Fig. Sektorvise klimagassutslipp for Sarpsborg kommune i Kilde:

12 Klimagassutslipp i Sarpsborg
I 2008 var det totale utslipp av klimagasser i Sarpsborg tonn CO2-ekvivalenter. I perioden har klimagassutslippet i Sarpsborg blitt redusert med ca. 23 %. (Målsetning i tidligere KE-plan; reduksjon på 20 % innen 2010) Til forskjell fra flertallet av norske byer er stasjonær forbrenning i industrien dominerende utslippskilde, og ikke veitrafikk. Men utslipp fra transport utgjør hele 34 % og er økende!!

13 Totale utslipp av klimagasser i Sarpsborg kommune i perioden 1991 - 2008 (utslipp etter sektor).
Kilde:

14 Villere, våtere, varmere – tilpasning til et endret klima
Nedbør og flom Skred og ras Havnivåstigning Vind Biologisk mangfold Ny NOU ”Tilpasning til eit klima i endring” (nov.2010). Utredningen gir et bilde av hvilke konsekvenser klimaendringer kan få for norsk natur, samfunn, og næringsliv.

15 Komité for teknisk 8. februar 2011
Kommunedelplan for klima og energi Diskusjon av planens ambisjonsnivå gjennom mål, strategier og tiltak Komité for teknisk 8. februar 2011

16 Planens innsatsområder
Planen fokuserer på de samme innsatsområdene som staten har valgt i Framtidens byer; Areal og transport Energibruk i bygg Forbruksmønster og avfall Tilpasning til klimaendringer Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid og

17 Handlingsrom og virkemiddelbruk
Reduksjon av klimagassutslipp fra industrien er avhengig av statlig, økonomisk virkemiddelbruk. Kommunenes reduksjonspotensial har sammenheng med kommunens roller og myndighetsutøvelse: Ansvar for en langsiktig areal- og transportplanlegging Eier og forvalter av en stor bygningsmasse Myndighet for å godkjenne nye bygningers energieffektivitet Ansvar for innsamling av avfall fra husholdningene i kommunen Stor innkjøper, og posisjon til å utvikle markedet ved å sette miljø- og samfunnskrav

18 Mål og strategier i ny plan
Forslag til nytt hovedmål for klima: ”For å bidra til bedre bymiljø og bedre folks helse skal Sarpsborgsamfunnet redusere de direkte utslippene av klimagasser med 50 % innen 2020”. (Reduksjonen gjelder i forhold til utslippene i 1991).

19 Areal og transport Målsetninger – Sarpsborg skal:
Redusere arealforbruket pr. innbygger. Redusere klimagassutslipp fra vegtrafikken. Bedre tilbud og framkommelighet for gange, sykkel og kollektivreiser for å endre reisemiddelfordelingen. Biltrafikken skal ikke øke, og helst reduseres selv om befolkningen og/eller antall arbeidsplasser øker. Andelen reiser med sykkel skal økes til 8 %. Strategier – slik gjør vi det: Nye bolig- og næringsområder skal ligge i nærheten av et effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem. Øke arealutnyttelsen i byområdet gjennom fortetting og bruk av nedslitte og ubenyttede bolig- og næringsområder på nytt. Lokaliserer attraktive boligområder i nærheten av skole. Lokaliserer næringsområder med ”rett virksomhet på rett sted”. Utvikler et transportsystem som gir reell mulighet til å velge mellom bil og kollektivtransport, sykkel og gange og stimulerer til miljøvennlig transport. Avklarer framtidig trasé for nytt dobbelspor jernbane. Utformer en parkeringspolitikk som bidrar til økt bruk av bysentrum. Legge til rette for bruk av fornybare og miljøvennlige drivstoff i kjøretøy, blant annet ved å stimulerer til elektrifisering av bilparken. Foto: Erling Bakken

20 Areal og transport Viktige tiltak vil være:
Samhandling med prosjektet Framtidens byer Samordning med kommuneplanens arealdel og sentrumsplan nødvendig. Viktige tiltak vil være: Legge klima-og energihensyn til grunn ved rulleringen av kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for sentrum. Gjennomføringen av Sarpsborgpakka ( totalt 3,3 milliarder) vurderes gjennom finansieringsanalyser. ( 3 milliarder til vei og 300 mill til gang- og sykkel) SK, FK og ØFK utarbeider en samarbeidsavtale som grunnlag for å søke om Belønningsmidler gjennom en 4-årlig rammeavtale Prioritere framkommelighet for kollektivtrafikken og gjennomføringen av hovedplanen for gang-og sykkel Parkeringspolitikk som ligger inne i belønningsordningen. Etablere flere sykkelparkeringsplasser og vurdere etablering av bysykkelordning Innkjøp av e-biler til bruk i kommunal transport og etablere flere ladepunkter Holdningsskapende miljøarbeide, info web, opplæring skole og barnehage m.m. Nytt forslag: Stasjon for måling av Nox i Sarpsborg. (jfr. Bergen og andre byer)

21 Energibruk i bygg Målsetninger – Sarpsborg skal:
Redusere sitt energiforbruk og redusere andelen ikke-fornybare energi. Redusere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 25 % innen 2020. Redusere oljeforbruket i kommunale bygg 25 % innen 2020. (Reduksjonene skal gjelde i forhold til 2008-nivå). Strategier – slik gjør vi det: Redusere energibehovet ved sterkere satsning på ENØK i bygninger og industri samt styrke bruken av fornybare energikilder. Økt satsing på fjernvarme basert på fornybar energi. Satse på utbygging av bygg og boliger med lavt energibehov hvor lokalisering i forhold til miljøeffektiv infrastruktur er ivaretatt. Kommunen bidrar til kunnskapsbygging og setter krav til mer energi- og miljøvennlige byggeløsninger. Redusere bruk av elektrisitet og olje ved oppvarming i kommunale bygg. Økt satsing på bioenergi fra landbruket.

22 Energibruk i bygg Viktige tiltak vil være:
Kommunen skal ha en ENØK-ansvarlig som rådgiver Det utarbeides en ENØK strategi med analyser og tiltaksplaner for alle kommunale bygg Vurdere etableringen av et lokalt kommunalt ENØK-fond Krav om klima-og miljøvennlige lavenergiløsninger i nybygg og ved hoved rehabiliteringer Videre utbygging av fjernvarmenettet i Sarpsborg Fase ut oljebaserte fyrkjeler i kommunale bygg Tilrettelegge for vannbåren varme i alle kommunale nybygg og ved hovedrenovering Borg Næring og Eiendom AS, utvikler en miljø-,klima- og energistrategi som grunnlag for kjøp og salg av eiendommer Ved innkjøp skal energisparing og miljøfremmende produksjon legges til grunn som kriterier Stimulere til økt bygging/ rehablitering av lavenergi- og passivhus i Nedre Glomma Kommunen skal utpeke pilotprosjekter til Framtidens bygg i regi av FB

23

24 Forbruksmønster og avfall
Målsetninger – Sarpsborg skal: Redusere den totale mengden husholdningsavfall pr innbygger sammenlignet med nivået i 2008. Gjenvinne mer husholdningsavfall sammenlignet med nivået i 2008. Øke gjenvinning av avfall i kommunale bygg. Miljøsertifisere alle kommunale enheter innen år 2020, der 1/3 skal sertifiseres i løpet av handlingsperioden Redusere miljøbelastningen ved kommunale innkjøp av varer og tjenester. Øke andelen økologisk landbruk til 15 % innen 2020. Strategier – slik gjør vi det: Bedrer innbyggernes kunnskap og holdninger til forbruk og avfall. Videreutvikler kommunens ordning for utsortering av husholdningsavfall. Øke produksjon av biogass- og biodrivstoff basert på ulike typer organisk avfall. Stimulere produsenter og leverandører til utvikling av mer miljøtilpassede løsninger. Prioritere bruk av produkter og tjenester med miljø-, energi- og klimatilpasset profil. Miljøfyrtårnordningen skal profileres for å spre erfaringer og kunnskap om hvordan miljøsertifisering kan bidra til økt konkurransekraft og bedre miljøprofil. Stimulere til økt produksjon og forbruk av økologisk mat gjennom eksisterende nettverk. Legge til rette for tiltak som reduserer utslipp av lystgass og forebygger tap av CO2 fra landbruksjord.

25 Forbruksmønster og avfall
Samhandling og framdriften av VAR-planen er nødvendig for gjennomføring av tiltakene. Viktige tiltak vil være: Økt kildesortering; innføring av plastsortering, vurdere innsamling av matavfall i ny VAR-plan, henting av spesialavfall m.m. Kommunen skal stimulere til ombruk eksempelvis et eget torg i Gatedalen vurderes i ny VAR-plan Innsamling av matavfall vurders i ny VAR-plan. Pilotprosjektet Grønnkommune starter miljøsertifisering av kommunale enheter innen år 2020, der 1/3 skal sertifiseres i løpet av handlingsperioden Samarbeid om utvikling av mer miljøtilpassede løsninger med lokale aktører, produsenter og leverandører eksempelvis gjennom Knutepunkt Østfold Som stor aktør setter kommunen krav om miljøsertifiserte innkjøp av varer og tjenster. Det settes fokus på villfyllinger ved å gjennomføre oppryddingsaksjoner-dugnader Ny landbruksplanen må omhandle klimautfordringene og tiltak mot de viktigste kilder for utslipp av bla. lystgass og metan

26 Tilpasning til klimaendringer
Målsetninger – Sarpsborg skal: Sikres mot skadevirkninger som følge av klimaendringer. Strategier – slik gjør vi det: Kommunen øker sin kunnskap om nødvendig tilpasning til klimaendringer lokalt og planlegger for å møte disse klimaendringene. Har nødvendig oversikt over mulige fareområder for ras, skred, flom og vannivåstigning i kommunen. Stiller nødvendige krav til prosjektering av fysiske anlegg slik at de tåler ekstremvær. Ivareta naturmangfoldet og grønne områder. Sikre god vannkvalitet. Foto: Erling Bakken

27 Tilpasning til klimaendringer
Dette må ses i sammenheng med bla. ny VAR-plan, kommunens ROS-analyse, landbruksplan m.m. Viktige tiltak vil være: Rehabilitering av avløpsnettet gjennomføres i samsvar med foreliggende planer. Bidra i prosjektet ”Urban flommodellering” i regi av Framtidens byer Modellering av avløpsnettet Utplassere nedbørsmålere-online målinger for å øke kunnskapen om lokal nedbør Under ROS-analysen for SK bidra i arbeidet med modell dambrudd Sarpsfossen. Utarbeide temakart –havnivåstigning. Basert på ”Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner”. Utarbeide flomsonekart og vurdere restriksjoner i lavtliggende soner gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel. Revidere ras-og skredfarekart, temakart i kommuneplanens arealdel. I tettbygde strøk med tette flater skal grøntområder og kantsoner sikres gjennom arealplanleggingen Delta i fellesprosjektet ”Vannområde Glomma sør for Øyeren”.

28 Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid
Målsetninger – Sarpsborg kommune skal: Tilrettelegge for at samfunnsutviklingen går i en klimavennlig retning. Bygge kunnskap om miljø og klima hos barn og unge. Skal ha tilstrekkelig kunnskap om miljø- og klimaforhold i kommunen, samt ha kompetanse til å gjennomføre riktige tiltak i egen virksomhet. Strategier – slik gjør vi det: Prioriterer klima- og miljøopplæring i skole og barnehage. Kommunen samhandler med næringslivet og frivillige lag og foreninger på miljøområdet. Kommunen skal aktivt profilere miljøsertifisering. Kommunen skal gi innbyggere og næringsliv god miljø- og klimainformasjon. Gjennomfører kampanjer og miljømarkeringer. Foto: Johnny Helgesen Foto: Charlotte Iversen

29 Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid
Viktige tiltak vil være: Utarbeide og gjøre kjent et årlig miljø-og klimaregnskap for Sarpsborg kommune. Etablere et samarbeid med Inspiria Science Center om skoleprogram som fokuserer på klima og energi Gjennomføre skoleprosjektet ”KlimaAvis”- klimakommunikasjon hos ungdom Kommunisere aktivt om hva innbyggerne selv kan gjøre for å redusere utslipp av klima-gasser bl.annet via kommunens nettportal,Ren Info m.m. Kommunen vurderer innføring av miljøledelse som et lederutviklingsprogram Klimaeffekten skal beskrives i alle politiske saksframlegg Gjennomføre gå- og syklekampanjer til jobb Gjennomføre ”Gå til skolen”kampanjer ved alle barneskoler Markere europeisk mobilitetsuke oh bilfri dag for å stimulere til miljøvennlige transporter Markering av ”Earth hour” –en symbolsk markering (dateing i mørket) Alle elever skal gjennomgå undervisningsopplegget til Regnmakerne Markering av Verdens Miljødag i Kulåsparken med barenhagene Nytt tiltak: Vurdere pilotprosjektet ”Vi starter i kjøkkenbenken”

30 Drøftingspunkter- Tilbakespill på følgende :
Klima- og energiplanens: - Ambisjonsnivå (mål, strategier og tiltak) - Helhetsinntrykk av planen - Handlingsdelen settes opp som 4-årig rullerende tiltaksdel Synspunkter til disse tre punktene meldes inn. Klima-energiplanen legges ut på høring etter møtet i TK 8.mars.

31 Veien videre…. Aktuelle kommunale planer Des. 2010 Jan. 2011 Feb. Mar.
Apr. Mai Jun. Kommunedelplanen for klima- og energi (rullering) Underveismeldning 1 utkast til plan av 26/11 14/12 Justering av planutkast mht. innpill Behandling i KT; Underveismelding 2 8/2 Høring-Etter møte i TK 8/3 Ferdigstilling av dokumentene Sluttbehandling KT 2/5 Plan og økonomiutvalget / bystyret 9 og 16/6 Kommuneplanens samfunnsdel, (rullering) Underveismelding, plan og økonomiutvalget 31/3 Sluttbehandling, Plan og økonomiutvalget / bystyret 9/6 og 16/6 Framtidsbyen Sarpsborg, (revisjon av HP) 16/6 ? Kommunens VAR-plan (ny plan) Underveismeldning 8/3? Behandling i KT; planen legges ut for høring, 7/6?