Organisasjonsteori En innføring i foreningsarbeid generelt og i Norsk Retrieverklubb spesielt Dag Wennesland og Jan Eyolf Brustad Kontaktmøte med lokalavdelingene.

Name: Organisasjonsteori En innføring i foreningsarbeid generelt og i Norsk Retrieverklubb spesielt Dag Wennesland og Jan Eyolf Brustad Kontaktmøte med lokalavdelingene.
Uploaded: 2017-12-24T18:20:49+00:00
Duration: PTM35S24
Channel: Ellinor Borgen
Description: Organisasjonsteori En innføring i foreningsarbeid generelt og i Norsk Retrieverklubb spesielt Dag Wennesland og Jan Eyolf Brustad Kontaktmøte med lokalavdelingene.

Organisasjonsteori En innføring i foreningsarbeid generelt og i Norsk Retrieverklubb spesielt Dag Wennesland og Jan Eyolf Brustad Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle
Innledning Formål med kurset Historikk Organisering av Norsk Retrieverklubb Organisasjonshåndboken Lovene Organisasjonsarbeid Økonomi Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Kildemateriale Norsk Retrieverklubb: Organisasjonshåndbok 2000 Organisasjonshåndbok for Norsk Kennel Klub og samarbeidende organisasjoner Tove Heggen Larsen: Organisasjonskunnskap - en håndbok i foreningsarbeid Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Formål med kurset Få kunnskap og informasjon om organisasjoner og deres plass i samfunnet Bli kjent med Norsk Retrieverklubbs lovverk Bidra med kunnskap til andre tillitsvalgte innen Norsk Retrieverklubb Få kunnskap til å gjøre en bedre jobb som tillitsvalgt i Norsk Retrieverklubb Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Historikk I Det norske Misjonsselskap 1842 ca. 250 lokallag i 1850 Det norske Afholdenhedsselskab 1844 77 foreninger og medlemmer i 1850 Thranitterbevegelsen 1849 (Marcus Thrane) ca. 400 foreninger og medlemmer i 1851 Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Historikk II Den Norske Turistforening 1868 Norges Jeger- og Fiskerforbund 1871 Redningsselskapet 1891 Norsk Kennel Klub 1898 Norsk Retrieverklubb 1960 Avd. Trondheim (Nordenfjeldske Retrieverklubb) startet i 1970 Avd. Sunnmøre startet 1970 Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

I vår tid Organisasjonslivet favner det meste av interesser og aktiviteter 2392 landsomfattende organisasjoner 1993 50% av organisasjonene er stiftet før 1960 Samfunnets tredje sektor I de siste åra har veksten kommet blant organisasjoner knyttet til vitenskap, kultur, hobby og fritid og natur- og miljøvern. Norges Idrettsforbund har ca. 1,7 millioner medlemmer og over lag. LO over medlemmer NAF med medlemmer Organisasjonslivet karakteriseres som en viktig nasjonal ressurs, også kalt samfunnets tredje sektor. Den første sektoren er ”markedet”, dvs. de private, kommersiele aktivitetene. Den andre sektoren er det ”offentlige”, det politiske og byråkratiske styre og stell Den fjerde sektoren er ”husholdningen”, familien og det individuelle. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Organisasjoner er ikke noe mål i seg selv. De er virkemidler for medlemmene og deres interesser. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Organisasjonstyper Frivillige organisasjoner Allmennyttige og ikke-økonomiske Interesse- og økonomiske organisasjoner Arbeidsliv, næringsliv og økonomi Politiske organisasjoner Politisk formål Uformelle organisasjoner ”Mangler formalisering” I norsk ordbruk er betegnelsen Frivillige organisasjoner etablert som betegnelse på den del av organisasjonslivet som også kalles allmennyttige og ikke-økonomiske organisasjoner og/eller ideelle organisasjoner. Ca. 60% av befolkningen mellom 16 og 74 år er medlemmer (2 millioner) Det tydeligste kjennetegnet på Interesse- og ikke-økonomiske organisasjoner er at de har arbeidslivet, næringslivet og økonomiske og politiske egeninteresser som formål. Flesteparten av ca personer som er sysselsatt i organisasjonsvirksomheten er sysselsatt innen denne type organisasjoner. Politiske organisasjoner har et politisk formål. Uformelle organisasjoner er for eksempel syklubber, vinklubber el.l. Bygger på personlig vennskap og har det sosiale samværet som drivkraft. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Medlemmene Den bærende kraften i all organisasjons-virksomhet Motiver og holdninger Ideelt Utfoldelse Sosial kontakt Kunnskap Tilfeldigheter Fordeler Makt, personlig prestisje og egen vinning Medlemmene bestemmer styrken, omfanget og kvaliteten av det en organisasjon har bestemt seg for å utrette. Begrepet Ideelt omfatter den sosiale samvittigheten, solidarisering og behovet for selvrealisering Utfoldelse handler om den aktivitetstrangen som også ligger i behovet for å realisere noe i seg selv og gjerne i samarbeide med andre. I Sosial kontakt ligger nærhet, fellesskap og vennskap. Kunnskapsbehovet er en viktig drivkraft for organisasjonsdeltakelse, for eksempel for å utvide sit kunnskapsnivå og sin kompetanse sammen med andre. Tilfeldighetene er alltid til stede og lever sitt eget liv. Å ha eller få fordeler kan i første omgang virke som et negativt ladet motiv, men slik vi her oppfatter det, er det legitimt. Makt, personlig prestisje og egen vinning er negativt ladede motiver. Vi kan imidlertid ikke velge bort de uedle motivene for medlemskap og organisasjonsengasjement. Kunsten er å takle dem. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Få organisasjoner befinner seg i den situasjonen at medlemmenes motiver og holdninger er ensartede. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Aktivitet Det er de frivillige organisasjonene som har de mest aktive medlemmene Flere faktorer har innflytelse på aktivitetsnivået Oppfyllelse av forventninger Opplevelsesverdi Mulighet for selvrealisering Sosial tilfredsstillelse Seriøsitet Overensstemmelse mellom medlemmets behov for å melde seg inn i organisasjonen og hva organisasjonen tilbyr. Ved siden av hovedmotivet for innmeldelse, vil det sosiale miljøet stimulere aktiviteten Høy aktivitet har sammenheng med mulighet for personlig engasjement og deltakelse Organisasjonens evne til omstilling Organisasjonskulturen, seriøsiteten og lederskapet er forhold som har stor innflytelse på om aktivitetspendelen slår ut positivt eller negativt. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Organisering av Norsk Retrieverklubb
Medlemmer Medlemmer Lokalavdelinger Hoved- Medlemmer Orientere om medlemstilknytning. Det er et viktig organisasjonsmessig prinsipp at den avgjørende makten ligger hos medlemmene. Oppbyggingen av organisasjonen må ivareta dette prinsippet. Klubben Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Organisasjonshåndboken
NKK Norsk Retrieverklubb Organisasjon Avlsråd Instrukser Regnskapsrutiner Styret Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Norsk Retrieverklubbs lover (kap. 6 i Organisasjonshåndboken)
Klubbens grunnlov Presist styrings- og beslutningsverktøy Sikre medlemmenes rettigheter og plikter En organisasjon må bygge på et konstitusjonelt grunnlag. Med det menes at den både har et formelt, nedskrevet og vedtatt regelverk og anerkjenner alminnelige demokratiske prinsiper. Lovene er organisasjonens grunnlov, og skal være et presist styrings- og beslutningsverktøy og en garanti for en seriøs ivaretakelse av organisasjonens virksomhet. Lovene skal dessuten sikre medlemmenes rettigheter og plikter i et organisatorisk fellesskap. Det er vanlig at sentrale lover er bestemmende for hele organisasjonen, og at disse må aksepteres av lokalavdelingene. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Norsk Retrieverklubbs lover
Kapittel 1. Navn og formål Kapittel 2. Organisasjon Kapittel 3. Medlemskap Kapittel 4. Lokalavdelinger Kapittel 5. Diverse bestemmelser Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Kapittel 4. Lokalavdelinger
§13 Navn og dekningsområde §14 Formål §15 Medlemskap §16 Årsmøte §17 Ekstraordinært årsmøte §18 Avdelingsstyret §19 Valgkomite §20 Revisor §21 Deling §22 Forholdet til Norsk Retrieverklubb Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Kapittel 4. Lokalavdelinger
§13 Navn og dekningsområde §14 Formål §15 Medlemskap Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

§16 Årsmøte Medlemsdemokratiets fremste forum Avholdes innen utgangen av mars måned Skriftlig innkallelse (styrets ansvar) Kun behandle de saker som er satt opp på sakslista Frister for saker og kandidater (31.12 foregående år) Ikke forslag til valgene under årsmøtet Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

§17 Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinært årsmøte innkalles når avdelingsstyret finner det ønskelig eller når minst l/l0 av lokalavdelingens medlemmer skriftlig forlanger det Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

§18 Avdelingsstyret Leder velges for 1 år 4 styremedlemmer velges for 2 år 2 varamedlemmer velges for 2 år Avdelingsstyret konstituerer seg selv og velger nestleder, sekretær og kasserer blant styremedlemmene Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

§18 Avdelingsstyret Beslutningsdyktighet Innkalling Oppgaver/plikter Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

§19 Valgkomite 3 medlemmer velges for 1 år 1 varamedlem velges for 1 år Avgir innstilling til årsmøtet Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

§20 Revisor Revisor og vararevisor velges av årsmøtet for 1 år om gangen Avgir innstilling til årsmøtet §21 Deling Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

§22 Forholdet til Norsk Retrieverklubb
Forpliktet til å holde hovedstyret i klubben løpende orientert om lokalavdelingens virksomhet Senest poststemplet 15. april hvert år sende inn kopi av årsberetning, regnskap, budsjett, samt referat fra lokalavdelingens årsmøte til NRKs hovedstyre. Heri inngår oversikt over lokalavdelingens valgte representanter til NRKs generalforsamling Protokoll for avholdte styremøter samt særskilt rapport om større arrangement Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Kapittel 5. Diverse bestemmelser
§23 Taushetsplikt §24 Lovendring §25 Oppløsning Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Styret Styreverv innebærer å påta seg en arbeidsoppgave som krever stor innsats, ofte mesteparten av fritida, og der utakknemlighet og kritikk er like vanlig som ros og heder Men styret er også en arena for berikelse, kunnskaper og opplevelsen av å være nyttig og delta i et kreativt samarbeid Styrearbeid i en organisasjon er ofte et spørsmål om å ”lære mens man gjør det” Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Styrets arbeide Ansvarlig for driften mellom årsmøtene Fatte beslutninger Må ha begrunnelser for sine vedtak som må komme frem for dem som undrer seg over vedtaket (gjelder ikke i personalsaker) Styret må sette frister Styremedlemmene må gjøre seg kjent i lokalavdelingen Saklig uenighet er en styrke og må ikke sees som et utslag av manglende lojalitet Antall styremøter i en lokalavdeling kan variere fra 4 til 10 i løpet av 1 år. Lederen har ansvaret for å sette opp saksliste Faste poster: Begynne med å godkjenne sakslisten og referatet fra forrige møtet. Deretter tar man saker til informasjon. Saker som ligger nær hverandre settes opp etter hverandre og i logisk rekkefølge. Viktige saker tas foran mindre viktige saker. Møteleder må allerede under godkjenning av sakslisten spørre om noen har noe under posten Eventuelt (gjelder ikke årsmøte!) Helt nye saker som kommer fram under møtet bør ikke tas opp til behandling på dette møtet. Men dette er det helt opp til styret å avgjøre. Saker som har saksfremstilling bør også ha Forslag til vedtak. Helst kort og konsist, og gjerne punktvis. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Styrevervene - Leder Lederen leder et kollektiv Krav til en leder dreier seg først og fremst om menneskelige egenskaper og evne til å være ”miljøarbeider” i styret og for organisasjonen Et ledervalg er et tillitsspørsmål Følge opp beslutninger Økonomi Påse at nestleder er godt informert Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Styrevervene - Nestleder
Er lederens stedfortreder Holde nær kontakt med leder Kunne tre inn og utføre lederrollen Være nær medarbeider til lederen, og understøtte, supplere og avlaste lederen i de daglige gjøremål For øvrig har vedkommende samme posisjon i styresammenheng som de øvrige styremedlemmene Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Styrevervene - Sekretær
Kontorsjef Særlig ansvar for protokollføring I samarbeid med leder utarbeide beretning I samarbeid med leder ekspedere saker og vedtak i protokollen I samarbeid med leder forestå lokalavdelingens korrespondanse Opprettholde og vedlikeholde arkivet Besørge rapportering til klubben Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Styrevervene - Kasserer
Økonomisjef Ansvaret for regnskapsføring forvaltningen og behandlingen av penger og andre verdier å være ajour med den økonomiske status å påse at utestående blir innkrevd og regninger betalt i tide utarbeide forslag til årsbudsjett utarbeide årsregnskapet Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Styrevervene - Styremedlemmer
Hvert enkelt styremedlem har et ansvar for at styrearbeidet har preg av kollegialt teamarbeid Styremedlemmer kan tildeles spesielle oppgaver Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Styrevervene - Varamedlemmer
Holdes orientert ved at de får tilsendt saksliste med saksdokumentasjon, samt referatene Kan innkalles til styremøter Går inn som styremedlem ved forfall eller når styremedlem trekker seg Har ikke stemmerett som varamedlem Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Styrehonorar Styrehonorar skal besluttes av lokalavdelingens øverste organ: Årsmøtet Et styre må aldri behandle og beslutte honorar til seg selv Skattetrekk og arbeidsgiveravgift! Pr er grensen for innberetning kr.2.000,- pr. person i løpet av året for ideelle organisasjoner I beretningen skal det alltid framgå hva som er betalt i honorar til tillitsvalgte Dekning av kostnader/utlegg skal dokumenteres og attesteres før utbetaling Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Revisjon Revisjonens oppgave er på vegne av årsmøtet å kontrollere regnskapene og forvaltningen av penger og andre verdier Skal påse at de økonomiske disposisjoner er i samsvar med protokollerte beslutninger Skal utarbeide en egen revisjonsrapport som vedlegges innkallingen til årsmøtet Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Komiteer og utvalg Lokalavdelingsstyret kan oppnevne komiteer og utvalg som de finner nødvendig Retningslinjer og mandat Arbeidsfordeling Opplæring av tillitsvalgte Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Organisasjonspraksis
Møter Styremøter Komitemøter Medlemsmøter Årsmøter Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Styremøter Antallet varierer med saksmengden Innkalles av lederen Saksliste med sakspapirer sendes ut på forhånd Faste poster Saker som trenger styrets beslutning Møteplan settes opp i første styremøte etter årsmøtet Referat/protokoll Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Komitemøter Antallet varierer med saksmengden Komiteleder innkaller Saksliste sendes ut på forhånd Møteplan settes opp for 1 år om gangen Referat/protokoll Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Medlemsmøter Innkalles av styret Saksliste/program sendes ut sammen med innkalling Kan være nødvendig med referat/protokoll Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Avstemming Vi stemmer over en sak, men vi velger en person (benytter betegnelsene Valg for valg av personer og Sak for avstemming i saksbehandling) Demokratiet fungerer på basis av de som tar standpunkt; De som avstår fra å ta standpunkt, teller ikke Dersom noen forlanger skriftlig/lukket avstemming, er det vanlig praksis at dette blir imøtekommet Valg - Sak Saken blir avgjort av de som tar standpunkt - selv om de som avstår utgjør et flertall av forsamlingen Skriftlig avstemming Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Flertall Simpelt flertall: Det forslaget som får flest stemmer, vinner Absolutt flertall: Det forslaget som får over halvparten av stemmene, vinner Kvalifisert flertall: Et forslag må oppnå et forutbestemt antall stemmer for å bli vedtatt (jfr. §24 Lovendring som krever 2/3 flertall for å bli vedtatt) Dersom lovene ikke krever noe annet, bør man tilstrebe Absolutt flertall. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Stemmelikhet Når det er stemmelikhet i en sak, anses saken som ikke avgjort, og den kan sendes tilbake til forslagsstiller/styret for nærmere utredning til neste møte Ved stemmelikhet ved valg skal det foretas omvalg av de tilstedeværende. Er det fremdeles stemmelikhet, skal det avgjøres ved loddtrekning (jfr. § 16, siste ledd) Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Utsettelsesforslag Hovedregelen er at et utsettelsesforslag umiddelbart skal tas opp til avstemming Et forslag om utsettelse av et vedtektsbestemt valg, f.eks. på årsmøtet, er vedtektsstridig, og skal avvises Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Avstemmingsrekkefølge
Hovedmotivet ved avstemminger er å få fram hva som er forsamlingens oppfatning og vilje Den saken som er mest ytterliggående, skal stemmes over først Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Protokoll En protokoll skal være strengt objektiv og fakta- og saks-orientert Protokollene er lokalavdelingens viktigste dokument Protokoller er historiske kildeverk Alle enheter i lokalavdelingen bør føre protokoll fra alle møter. Vil fungere som rapport til styret Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Protokollinnhold Hvilket møte gjelder protokollen for Når fant møtet sted Hvem var tilstede, og hvem førte protokollen Hva ble behandlet og besluttet Hver sak nummereres Protokolltilførsel Protokolltilførsel: En protokoll er ikke et referat. Hva den enkelte sier og mener skal ikke protokolleres. Ønsker et medlem av helt bestemte grunner å markere sitt synspunkt i en sak, kan vedkommende kreve en protokolltilførsel. En protokolltilførsl har ingen saksmessig gyldighet, og er de øvrige møtedeltakerne ”uvedkommende”; den står fullt og helt for vedkommendes regning. Den som ønsker en protokolltilførsel utformer den selv. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Protokollinnhold Forslag som kommer inn under behandlingen av en sak, skal protokolleres, sammen med navnet på forslagsstiller Vedtak føres inn tydelig framhevet og adskilt fra den øvrige teksten Ved avstemminger skal stemmetall angis Protokollen skal godkjennes av det møtet den er ført for, og deretter underskrives Vedtak: Det skal ikke være nødvendig å lete seg fram til hva som ble vedtatt. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Årsmøter Avholdes innen utgangen av mars måned Medlemmer med gyldig medlemskap Innkalling poststemplet senest 3 uker før Forslag til saker må være styret i hende senest foregående år Forslag til valg må være valgkomiteen i hende senest foregående år Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Planlegging og gjennomføring av årsmøtet
Bestille lokale Regnskapet avsluttes og oversendes revisor Beretning skrives inkl. komiteer Stemmesedler Innsjekking Møteleder Tellekorps Referenter Saksfremleggelse (leder, kasserer, sekretær) Foredrag Servering og utlodding Opprydding Signering av protokoll Innsending til Hovedstyret innen 15.april Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Organisasjonsarbeid Planlegging Møte- og aktivitetsliste Møter Forberedelser og tilrettelegging Kurs og aktivitetstilbud Organisering Informasjon Pressemeldinger, eget infoblad og stoff til RN Vervearbeid Planlegging og gjennomføring Arkiv Seriøst og enkelt å overføre Materialforvaltning Hvor, hva, når, hvem, hvor mye ……. Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Økonomi Styret og leder er ansvarlig overfor årsmøtet Budsjettet utarbeides i henhold til aktivitetsplan Bokføre etter Saldoprinsippet eller Kontantprinsippet Bilagsbehandling Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Gruppeoppgaver Kontaktmøte med lokalavdelingene 2. og 3. februar 2002 på Halvorsbøle

Organisasjonsteori En innføring i foreningsarbeid generelt og i Norsk Retrieverklubb spesielt Dag Wennesland og Jan Eyolf Brustad Kontaktmøte med lokalavdelingene.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Organisasjonsteori En innføring i foreningsarbeid generelt og i Norsk Retrieverklubb spesielt Dag Wennesland og Jan Eyolf Brustad Kontaktmøte med lokalavdelingene."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Organisasjonsteori En innføring i foreningsarbeid generelt og i Norsk Retrieverklubb spesielt Dag Wennesland og Jan Eyolf Brustad Kontaktmøte med lokalavdelingene.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Organisasjonsteori En innføring i foreningsarbeid generelt og i Norsk Retrieverklubb spesielt Dag Wennesland og Jan Eyolf Brustad Kontaktmøte med lokalavdelingene."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding