”et FALLSKJERMHOPP er strengt tatt ingen særlig risiko.

Presentasjon om: "”et FALLSKJERMHOPP er strengt tatt ingen særlig risiko."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”et FALLSKJERMHOPP er strengt tatt ingen særlig risiko.
Det er bare en etteraping av livets virkelige risiko. KJÆRLIGHET, INTIMITET og de andre er virkelig risiko. Hva er rafting mot en avvisning ? Hva er et strikkhopp mot den ELSKEDES telefon som aldri ringer ?” -Finn Skårderud

2

3 Mirakelmedisin; mosjon, fysisk aktivitet, trening (Lommelegen, internett 28.07.00)
Bedre evne til å takle stress Bedre sex Bedre muskelmasse og beinbygning Bedre humør Lavere blodtrykk Redusert insulinbehov ved diabetes Mer oksygen til hjernen Redusert risiko for tidlig demens Økt mengde fettforbrennende enzymer i kroppen Bedre kontroll med sult, mer effektiv fettforbrenning Mindre slitasje på hjertet Redusert risiko for de fleste kreftformer Økt selvtillit Økt energi Forsinkede alderstegn Bedre søvn Mindre angst

4 Trening bedre enn ”lykkepiller”
Trening bedre enn ”lykkepiller”? (Duke University, USA – Psychosomatic Medicine /sept.2000) 156 eldre pas. med alvorlige depresjoner. Etter 16 uker hadde de som trente betydelig større framgang enn de som tok medikamenter Etter 10 mnd hadde 8 % av treningsgruppa tilbakefall, mot 38 av de medisinerte. Kombinasjon av trening og piller økte risiko for tilbakefall. Klar sammenheng mellom økt treningsmengde og mindre grad av tilbakefall- (for hver 50 min. økning i treningsmengden, sank tilbakefallsprosenten med 50 %).

5 Fysisk aktivitet - i psykiatrien
Innbefatter alle bevegelser som påvirker oss fysisk og ikke minst psykisk og sosialt!  Med andre ord: Aktiviteter som både gir og ikke gir spesiell treningseffekt, men sikter mot en helsemessig tilfredsstillelse; - positiv livskvalitet. I psykiatrien vektlegges psykologiske og sosiale faktorer langt mer enn de fysiske som ellers er mest fremtredende. En person har høy grad av livskvalitet i den grad personen: er aktiv (noe å fylle hverdagen med) Noe meningsfullt å gå til. Å interessere seg for noe uten for seg selv. Å bare være opptatt av seg selv vil lett føre til avsporing fra andre. har samhørighet (fellesskap og samhørighet) Viktig å bety noe for andre, inngå i et fellesskap med forpliktelser har selvfølelse (gode relasjoner og mestring ) har en grunnstemning av glede (redusert angst og bekymring) -er aktiv, føler samhørighet, har selvfølelse & grunnstemning av glede

6 Fysiske symptomer (bivirkninger av medisiner og en passiv behandlingskultur)
Kroppslig uro Økt tretthet Hjerteklapp, snøring, skjelving, svetting, munntørrhet, hodepine, svimmel & kvalm Økt/redusert appetitt med vektendring Muskelspenninger stivhet & skjelvinger unormale, ufrivillige bevegelser Hjerteklapp & åndedrettsproblemer snøring i brystet ukontrollert svetting & munntørrhet Angstsymptomer Påvirker motivasjonen for fysisk aktivitet!?

7 Når er trening kontraindisert?
Trening passer ikke for alle pasienter; Har pas. ” de rette holdningene til aktivitet”? Har pas. aldri vært fysisk aktiv tidligere? Fysisk aktivitet krever og et visst kognitiv nivå Skal pas. ut i hardt fysisk arbeid ?? -Har pas. Hjertelidelser? / høyt blodtrykk ? Er pas. Sterkt overvektig ? Menn med overdrevet ”konkuranseinstinkt” ”Tvangspregede” kan bli ”obsessed” av treningsprogrammet. ”Uvanlige sårbare pasienter” vil gjennom trening kanskje oppleve nok et nederlag ? (De Fries (1991) sier at trening kan utløse psykoser hos ”unge, psykologisk sårbare jenter” Spiseforstyrrelser.

8 Norge er tilsynelatende et rusfiendtlig samfunn
I 1991 ble et utvalg av det norske folk spurt om de med ordet rus først og fremst forbandt noe positivt eller noe negativt. 84 prosent forbandt noe negativt med begrepet, 8 prosent svarte at de forbandt noe positivt med rus (Norsk Gallup 1991). 85 prosent av den voksne norske befolkning er alkoholbrukere; Har de fleste et forhold til alkohol hvor rus ikke står sentralt ? i selskaps- og festlivet; den norske alkoholkulturen som sterkt ruspreget, mer ruspreget enn alkoholvanene i en del andre land

9 Er rus bare negativt? Hva er rus?
rusen er en følelse av forhøyet sinnsstemning (ofte kalt eufori), en forsterkning av følelser, en opplevelse av mer og mindre intens spenning, eller en diffus følelse av fysisk og psykisk velbehag, av harmoni mellom ånd og materie, mellom sinn, kropp og omgivelser Rus kan være ekstase, men det kan også være en relativt svak heving av stemningsleiet, og alle grader imellom.

10

11 Rusgifter er bare én av de typene rusmidler som har vært i bruk.
Andre rusmidler : magi religiøs ekstase kunstneriske opplevelser, skaperglede seiersrus farts- og spenningsidretter rocke-konserter dans og annen kroppsutfoldelse. naturopplevelse forelskelsens rus seksuell utfoldelse,.

12 Men også mindre voldsomme former for rusopplevelse:
som Marie Bergmann synger: "Ljuset finns innom dig". Men også mindre voldsomme former for rusopplevelse: hører ei plate med god musikk, ser en sterk film føler samhørighet, varme og vennskap overfor de menneskene en i øyeblikket er sammen med.

13 Felles for disse rusmidlene er at de på forskjellig vis utvider eller endrer virkelighetsoppfatningen, sprenger rammene for det dagligdagse og velkjente Og det er vel nettopp det vi søker gjennom de kjemiske rusmidlene……

14 En forutsetning for naturlig rus:
..er at vår indre kjerne har full mottakelighet, at sansene våre er skjerpet, at hjernen vår er fri og ikke full av tilførte kjemikalier

15 Noen positive effekter av rusmidler:
Ruseffekt. Økt velvære, følelse av ro,avslappethet, balanse Bedre søvn Mindre angst Depresjon avtar, stemingsleie heves Tankestopper Mindre smerte Økt viljestyrke Bedre selvtillit Bedre selvbilde Følelse av bedre sosial fungeringsevne og bedre sosial kontakt. Følelse av bedret livskvalitet

16 Noen positive effekter av fysisk aktivitet:
Ruseffekt. Økt velvære, følelse av ro,avslappethet, balanse Bedre søvn Mindre angst Depresjon avtar, stemingsleie heves Tankestopper Økt viljestyrke Bedre selvtillit Bedre selvbilde Reell bedret sosial fungeringsevne og bedre sosial kontakt. Reell bedret livskvalitet og økt levealder.

17 David Hobler (grunnlegger og leder av org
David Hobler (grunnlegger og leder av org. “ runners in recovery”, USA) ; “To me, the calming hormones released during an hour`s run are the equivalent of drinking a pint of Vodka..”

18 Psykologiske korttidseffekter av fysisk aktivitet
reduserer angst er avstressende og avspennende har en euforiserende effekt

19 Psykologiske langtidseffekter av fysisk aktivitet
bedret konsentrasjonsevne økt tåle/yteevne fightervilje minsker depresjon bedret selvbilde bedret sosial fungering økt følelse av mestring

20 Dr. Fredrik Harper; Jogotherapy, ”Jogging av Psychotherapy” (”Running as Therapy” – Master Works1997) Problem Målsetting Distanse Intensitet Frekvens Tid på dagen Angst/ spenning Angst og spennings reduksjon, mindre stress 5 km + Moderat: 5 –7 dg / uke Ensomhet Unngå ensomhet, treffe andre 3 km + Moderat/ Sakte: 4 dg + Alkohol-problemer Alternativ til alkohol, bedre sjølbilde,sjøltillit Sakte:  4dgUke + Depresjon Redusere depresjon,øke produktivitet 9-10 km + Moderat/ sakte/ Variert:  5-7 dg Overvekt Mindre vekt, bedre selvtillit Moderat

21 Alkohol og fysisk aktivitet

22 Alkoholproblemer; effekter av fysisk aktivitet
Organisert fysisk aktivitet inngår i mange komplekse behandlingsopplegg. Positive effekter både ved akuttbehandling (abstinens) og i etterfølgende behandling av ”craving”, angst og depresjon. Trening er angst og depresjonsforebyggende +psykososial funksjon : å fylle tomrommet etter perioder med rusmiddelbruk og å bygge opp sjølbildet.

23 abstinens; Fysisk aktivitet lindrer somatiske abstinenssymptom og er angstdempende. Flere studier har vist signifikant reduksjon i skjelvinger, svetting, samt lavere angstnivå etter organisert lavintensitets kondisjonstrening. Viktig effekt i abstinensfasen er søvnforbedring.

24 langtidseffekter; ”Återställing” / forbedring av fysisk kondisjon, bedre hjertefunksjon, bedre kroppsoppfatning, medfølgende forbedring av neurologiske symptom. Trening påvirker stemningsleiet, lindrer angst. ”Movement therapy”( inneholder de tre grunnleggende bevegelsesmoment; løping, hopp og ballspill) har vist bedring i somatiske parametere - styrke/ kondisjon og reduksjon i neurologiske symptom- samt positive effekter i forhold til stresshåndtering og angst. Trening må kontinueres og være systematisk for å ha effekt.

25 ordinasjonsforslag

26 sammendrag; ”avhengighet” av rusmidler er ofte en kronisk tilstand, selv om det forekommer lengre perioder med ”nykternhet” Overforbruk av rusmidler både gir og øker fysiske og psykiske lidelser, og behandlingen må ta hensyn til dette. Fysisk aktivitet og strukturert trening utgjør en betydelig terapeutisk komponent i abstinens og i etterfølgende behandling av slike følgetilstander som angst, depresjon, samt behandling av somatiske lidelser som diabetes og hjerte/ kar sjukdommer. Treningen skal inneholde både kondisjonstrening, innledningsvis lavintensitet, og seinere høyere intensitet. Styrketrening og kondisjonstrening.

27 "runners high" Ti løperes beskrivning av ”runners high” (en forskningsrapport av L.Widenberg, Psykologiska institutionen, Gøteborgs Universitet) en tilspisset innholdsdeklarasjon Følelse av energi og styrke Følelse av at det går lett, beina løper av seg selv Følelse av å sveve, løper som på skyer. Lykkefølelse, gledestårer Transe og følelse av meditativ tilstand. Følelse av fysisk og psykisk harmoni;. Fokusering og maksimal konsentrasjon om løpingen. Følelse av velbefinnethet. Følelse av stolthet. Følelse av samhørighet.

28 Positiv avhengighet;

29 Harris (1981) 156 kvinner som skulle slutte å løpe
10.3 % klarte ikke å slutte. 71.4 %: følte at de fikk mindre energi. 67.9 %; fikk skyldfølelse 40 % ; følte seg deprimerte 67,9%: følte seg tykkere 38,6 % ; følte seg mer anspent. Bare 1-2 % opplevde positive følelser som; avslappet, mindre stress, mer energi,mindre trett,

30 Kostrubala 1976:”The joy of running”
det er en viss likhet i avhengighet av løping og avhengighet av f,eks alkohol og heroin. Rusmidler gir en avhengighet som skaper konform atferd. Avhengighet av løping fremmer individualitet. Det eneste negative med avhengighet av løping er abstinenssymtomene som er søvnløshet og angst.

31 Salomon E.G & Bumpus A.K 1978: ”The running meditation response;An adjunct to psychotherapy”
”Vektlegger løping fem dager i uka fordi dette gir avhengighet, og det er nettopp dette som er grunnlaget for suksess med denne metoden. Jo oftere en pasient løper, jo mer vil han oppleve de positive effektene ved å løpe, og jo raskere vil han bli avhengig. Avhengighet oppstår etter èn til to mnd. Når en pasient er ”hooked” så vil han fortsette med løpingen og dersom han ikke løper vil han oppleve abstinens i form av angst, generelt ubehag, søvnproblemer.”

32 Søren Kierkegaard 1847: Tab for alt ikke lysten til at gå!!
Jeg går mig hver dag det daglige velbefinnende til og går fra enhver sykdom... Jeg har gået mig til mine bedste tanker,og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå seg fra den

33

34 Maimonides (livlege for sultanen i Egypt (1200)
Enhver som lever et passivt liv uten fysisk aktivitet……selv om han spiser god mat og tar vare på seg selv etter de rette medisinske prinsipper – alle hans dager vil være smertefulle og hans styrke vil avta. Det mest gunstige av alle typer fysisk aktivitet er gymnastikk til det punkt at sjelen jubler ………….