Jobb1 Rett til arbeid Grunnlovens §110 Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe.

Presentasjon om: "Jobb1 Rett til arbeid Grunnlovens §110 Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Jobb1 Rett til arbeid Grunnlovens §110 Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide. Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa deres Arbeidsplads, fastsættes ved Lov.

3 Offentlige føringer I sin behandling av St.meld. Nr. 64 (1983-84) ”Om arbeid for yrkeshemmede”, slo kommunalkomiteen fast at prinsippet om arbeid for alle også måtte gjelde psykisk utviklingshemmede (NOU 1985:34, s.24) Stortinget ba om at vernet sysselsetting under HVPU ble overført til arbeidskraftsmyndighetene (ibid)

4 Hvordan var det før reformen? Psykisk utviklingshemmede – arbeidet i vernede verksteder under HVPU I 1975 var det i alt 48 daginstitusjoner hvorav 2 hadde produksjonsavdelinger (verksteder). I 1985 var det 45 daginstitusjoner hvorav 25 hadde produksjonsavdelinger. Det ble kritisert at HVPU, et system under sykehusloven, tok ansvar for oppgaver tillagt arbeidsmarkedsetaten.

5 Hvordan var det før reformen? Tall I 1980 anslås det at mellom 500 og 1500 personer med utviklingshemning deltar i vernet arbeid av noen form, og at 500 arbeidsplasser er etablert i Helsevernets regi I 1985 var det 976 personer i vernede verksteder. Noen enkeltpersoner arbeidet i ordinære bedrifter uten at vi vet hvilke lønnsvilkår som gjaldt I 1978 var det totalt 25000 klienthenvisninger til arbeidsformidlingens attføringstjenester, hvorav 1350 var kategorisert som psykisk utviklingshemmet (vel 5%) (NOU 1980:27, s.13).

6 Stort udekket behov i 1980 I NOU 1980:27 ”Arbeid for psykisk utviklingshemmede” anslår man for det første at det i første omgang er personer med lett grad av utviklingshemning som har utsikt til/ kan fylle kriteriene om å ”få og beholde høveleg arbeid”, og at dette til sammen dreier seg om 46 000 personer (NOU 1980:27, s.17). Utvalget modererer sitt anslag basert på forhold som tilleggsvansker, og konkluderer med at det kan dreie seg om rundt 15 – 30 000 personer. Utvalget foreslår tiltak på fem nivå: Aktivitetstiltak (nivå 1) Sysselsettingstiltak for særlig svakstilte (nivå 2) Tiltak på nivå med bedriftene for vernet arbeid (nivå 3) Vernet arbeid innen det ordinære arbeidsliv (nivå 4) Ordinært arbeid (nivå 5)

7 Reformen – en ny tid? Alle forvaltningsnivå og etater fikk med reformen, det samme ansvar for å yte tilsvarende tjenester til psykisk utviklingshemmede, som de hadde ansvar for til befolkningen generelt Arbeidsmarkedsetaten ansatte 30 konsulenter for funksjonshemmede. Målet var å møte det ansvaret man hadde, og å finne løsninger og tiltak som de kunne realisere målene gjennom. Tidligere vernede verksteder ble omgjort til ASVO bedrifter. Nye individrettede tiltak som Arbeid med bistand ble innført

8 Nye idealer – nye mål Normalisering Verdsatte sosiale roller Anti-diskriminering Full deltakelse Hvor stor gjennomslagskraft har slike idealer hos arbeidsgiverne? Hvor mye tørr/ ønsker offentlige myndigheter, fagbevegelsen og andre å utfordre næringslivet?

9 Arbeidsplasser på det åpne arbeidsmarkedet To temaer fra hovedfagsoppgaven (Ellingsen 1996): 8 av 10 motbeviser at det er riktig å anta at det å motta uføretrygd kan tjene til å predikere hvem som kan få og beholde høveleg arbeid. Arbeid er mer enn en statusindikator – arbeid motvirker andre roller som eksempelvis pasient, klient osv.

10 Hvor jobber/ sysselsettes/ aktiveres man? I 1993 oppga kommunene at i underkant av 8 300 personer med utviklingshemning var engasjert innen et dagtilbud. I disse tallene inngikk også personer under 21 år. I 1995 er tallet 10 400, og alle over 20 år.

11 Hvor jobber/ sysselsettes/ aktiveres man? I tall fra Sosial- og helsedirektoratet fra 1995 opplyses det at 5100 personer med utviklingshemning er i arbeid (basert på opplysninger fra kommunene). Av disse hadde 3 700 ikke institusjonsbakgrunn, mens 1 400 hadde det. •Ca 70 %, eller 3 600 var sysselsatt/ i albeid i arbeidssamvirkebedriftene (PV, ASVO, ASV). •Ca 10% var i ordinært arbeidsliv, eller 510 personer. Blant annet ved bruk av individrettede tiltak •Ca 20% var i arbeid gjennom andre arbeidsmarkedstiltak. Fra samme material opplyses det at 5 300 personer med utviklingshemning har et annet dagtilbud enn arbeid, dvs dagsentertilbud. Av disse er 2/3 personer med tidligere institusjonsbakgrunn Av de som har et dagsentertilbud, har ca 2000 et vesentlig innslag av arbeid i sitt tilbud.

12 Arbeidsmarkedstall I 1992 ble totalt 2079 arbeidsplasser fra det man tidligere omtalte som vernede verksteder, overført til arbeidsmarkedsetaten og kalt Produksjonsrettede verksteder (PV) Sammen med ordninger som Arbeidsforberedende trening (AFT), Arbeidssamvirke (ASV) og Arbeidssamvirke i offentlig regi (ASVO), som i alt utgjorde 1850 arbeidsplasser, rådde arbeidsmarkedsetaten over i alt 3929 plasser i tiltak for særlig utsatte grupper. Hvordan har så utviklingen gått videre, og til i dag? Hvem er det i dag som jobber i vekstbedriftene, og hvor mange personer med

13 Konjunktursvingninger i arbeidslivet I 1991 var arbeidsledigheten i Norge rekordhøy i det som kan kalles nyere tid. En rekke tiltak ble iverksatt, og store deler av de arbeidsledige var på tiltak. Inn i det nye årtusenet sank arbeidsledigheten til det lavest i nyere tid. Tiltakene ble avviklet. Arbeidsledigheten bland personer med nedsatt funksjonsevne forble relativt konstant hele perioden gjennom og fortsatt. Blant personer med utviklingshemning, er det i arbeidsmarkedsterminologi, en arbeidsledighet nært opp mot 100%. Rundt 2000 er på tiltak. Det reelle tallet på arbeidsføre blant personer med utviklingshemning er ikke kjent.

14 Utdanning og arbeid – I 1970 hadde 70% av befolkningen grunnskoleutdanning, 24% videregående utdanning og 6,7% høgskoel/ universitetsutdanning. Tjue år senere, i 1990, hadde 39% grunnutdanning, 43% videregående utdanning og 18% høgskoel/ universitetsutdanning som høyeste utdanning. Flere peker på at høgere utdanning kan være et bidrag til å sikre personer med nedsatt funksjonsevne, arbeide. I dag fines det ikke noe tilrettelagt studietilbud eller studieordninger på høgere nivå, for personer med utviklingshemning.

15 Hvordan fortsetter det? IA-avtalen; hvem retter den seg mot? AVImeldingen; nytt eller gammelt nytt? Hvordan agerer arbeidsgiverne? Hva er framtidens arbeidsliv for personer med utviklingshemning? Hvor mye satses det egentlig på å skaffe personer med utviklingshemning arbeid? Hvordan utvikle arbeidsmarkedet, bedriftene, vekstbedriftene og dagsentrene? Hvem er det som ønsker å gi arbeid til personer med utviklingshemning? Behov for rettighetsfesting. Behov for større statlig ansvar, også økonomisk

16 NAKU med på laget Vi i NAKU ønsker å bidra. Vi vil gjerne se på arbeidsforholdene både i dagsentrene, i arbeidsmarkedsbedriftene og ute i det ordinære arbeidslivet. Vi vil gjerne bidra med pilotundersøkelser hvor nye modeller prøves ut; modeller innenfor privat og offentlig virksomhet, og som omfatter tiltak på individ og gruppenivå. Vi vil også bidra i modellforsøk som tar som sitt utgangspunkt at det er behov for entreprenørskap; et entreprenørskap som retter seg inn mot nye produkter og tjenester, men like mye også nye måter ¨å organisere på. Vi har søkt midler, men uten å lykkes til nå. Så langt ligger ansvaret blant annet hos AID!