Formålet med opplæringa er å vise synet på barndom og barneoppseding i Noreg og at vi har ei eiga lov som skal ta vare på barns rettar. Det skal leggast.

Presentasjon om: "Formålet med opplæringa er å vise synet på barndom og barneoppseding i Noreg og at vi har ei eiga lov som skal ta vare på barns rettar. Det skal leggast."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Formålet med opplæringa er å vise synet på barndom og barneoppseding i Noreg og at vi har ei eiga lov som skal ta vare på barns rettar. Det skal leggast vekt på rettar på ulike alderstrinn, uavhengig av kjønn.

3 Lov om barn og foreldre (barnelova)
1 Lov om barn og foreldre (barnelova) I 1981 blei det vedtatt ei eiga lov som mellom anna skal ta vare på barns rettar, barnelova. Barnelova regulerer mellom anna kva plikter og ansvar foreldra har overfor barna, og kva rettar barna har overfor foreldra. Barnelova gir barn og unge vern mot alle former for fysisk og psykisk vald, mishandling og omsorgssvikt. Barnelova regulerer kva plikter og ansvar foreldra har overfor barna, og kva rettar barna har overfor foreldra. Barnelova § 30 gir barn vern mot alle former for vald, mishandling og omsorgssvikt. Barns rett til ikkje å bli utsette for vald er også nedfelt i FNs barnekonvensjon, som blei gjord gjeldande som del av norsk lov i (Kjelde: I 1981 blei Barneombodet oppretta. Barneombodet er ein frittståande statleg etat som skal fremme barns interesser. Myndigheitsalderen i Noreg er 18 år.

4 Barns rett til å vere med og bestemme
2 Barns rett til å vere med og bestemme Barns rett til å vere med og bestemme og barns sjølvråderett er eit viktig prinsipp i barnelova. Eksempel på kva barnet har rett til å vere med og bestemme: 7 år: Barnet har rett til å seie meininga si før foreldra tar ei avgjerd. 12 år: Det skal leggast stor vekt på kva barnet meiner. 15 år: Barn har rett til å avgjere spørsmål om val av utdanning. Barn har rett til å ta eigne val når det gjeld å melde seg inn eller ut av organisasjonar og foreiningar. Barns rett til å vere med og bestemme og barns sjølvråderett er omfatta av barnelova (§§ 31–33). Barn har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og meininga deira skal tilleggast vekt i samsvar med alder og utvikling. Aldersgrensene i barnelova er ikkje absolutte. Når barnet er 12 år, skal det leggast stor vekt på kva barnet meiner når det gjeld for eksempel skilsmisse og kven barnet skal bu saman med. Når eit barn har fylt 15 år, gir barnelova barnet rett til å bestemme sjølv på to viktige område: Utdanning Barnet kan bestemme om han/ho vil begynne eller halde fram i vidaregående opplæring, og sjølv velje utdanningsprogram. Religion/politikk/organisasjonar Barn har rett til å melde seg inn og ut av foreiningar og trussamfunn (jf. trussamfunnslova § 3). Foreldra kan vere ueinige i valet, men dei kan ikkje hindre barnet i å gjere dette.

5 Kva plikter og ansvar foreldra har overfor barna
3 Foreldra har mellom anna forsørgarplikt plikt og rett til å ta avgjerder for barnet når barnet ikkje kan bestemme sjølv Mange av føresegnene i barnelova regulerer rettar og plikter knytte til omsorg, samvær og forsørging ved skilsmisse/separasjon. Foreldra må sørge for at barna får mat og klede og andre nødvendige ting. Forsørgingsplikta gjeld til barnet har fylt 18 år. Dersom barnet held fram med vanleg skolegang, som vidaregåande opplæring, har det krav på økonomisk støtte så lenge skolegangen varer, jf. barnelova § 68. Foreldra har plikt og rett til å ta avgjerder for barnet i personlege forhold når barnet ikkje kan bestemme sjølv, men dei må vere merksame på at barna med alderen får stadig større rett til å vere med og bestemme.

6 Felles foreldreansvar
4 Foreldre som bur saman, har eit felles foreldreansvar for barna dei har saman. Begge foreldra må vere einige i viktige avgjerder som angår barnet. Begge foreldra har økonomiske forpliktingar og omsorg for barnet. Dersom foreldra skil seg / flyttar frå kvarandre, har dei framleis felles foreldreansvar dersom dei ikkje avtaler noko anna. Begge har ansvar for å oppfylle retten til samvær. Gifte foreldre har felles foreldreansvar for barna dei har saman. Det same gjeld sambuarar med felles barn som er fødde etter 1. januar 2006. Felles foreldreansvar inneber at begge foreldra må vere einige i viktige avgjerder som angår barnet, som for eksempel kva barnet skal heite, og om barnet skal meldast inn i eit trussamfunn eller ikkje. Vidare må begge foreldra samtykke til søknad om pass til barnet eller til at barnet skal flytte til utlandet. Begge foreldra har også forsørgingsplikt, mellom anna økonomisk ansvar for barnet. Begge har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet dersom barnet ikkje kan ta avgjerda sjølv. Barn har rett til samvær med begge foreldra dersom foreldra skil seg eller flyttar frå kvarandre. Foreldra må oppfylle samværsretten.

7 Barneoppseding i eit nytt land
5 Case: Omar og Zainab har ein son på ni år som heiter Niwar. Niwar protesterer mot alt foreldra seier, og høyrer ikkje på dei. Dei vet ikkje kva dei skal gjere. Ein ting Omar veit, er at dersom han hadde oppført seg på same måte som Niwar da han var barn, ville han ha fått juling. Men Omar og Zainab veit også at det er forbode å slå barn i Noreg. Dei føler seg makteslause. Diskusjon: Kva kan foreldra gjere for å få Niwar til å høyre på dei? Fram til 1972 hadde foreldre rett til å bruke mild fysisk straff i barneoppsedinga. I 2010 fekk barnelova ei føresegn som presiserer at barn ikkje skal utsettast for noka form for vald, heller ikkje klaps. Slike handlingar er straffbare etter dei vanlege føresegnene i straffelova. Det er foreldra som bestemmer og set grenser for oppførselen til barna, men foreldra må finne andre måtar å sette grenser på enn gjennom fysisk straff (sjå neste lysbilete).

8 Barneoppseding i eit nytt land, forts.
6 Case: Omar og kona har deltatt på eit kurs i foreldrerettleiing på helsestasjonen. Her er nokre av råda dei fekk: Gi tydelege beskjedar. Ha augekontakt med barnet når du gir ein beskjed. Gjenta beskjeden fleire gonger. Snakk roleg, men bestemt. Ver konsekvent. Har du for eksempel sagt nei til godteri, bør du ikkje ombestemme deg og seie ja etterpå. Lytt til barnet ditt. Gi mykje ros.  (Kjelde: s. 18)

9 Barneoppseding i eit nytt land, forts.
Diskusjon: Kan desse råda hjelpe foreldra til Niwar? Kva råd ville de legge vekt på for å sette grenser for barna? 7 Mange kommunar arrangerer kurs i barneoppseding, der foreldre kan få råd og tips. ICDP-kurs (International Child Development Programme) er eit slikt kurs. Mange foreldre føler at dei blir betre omsorgspersonar etter å ha gjennomført eit slikt kurs. Kurset er opent for alle foreldre som ønsker å delta.

10 Når foreldre treng hjelp
Omsorg for og oppseding av barn er foreldra sitt ansvar. Av og til klarer ikkje foreldra å gi barnet den omsorga og tryggleiken barnet treng. Da har barnevernet eit ansvar for å hjelpe og støtte familien. Arbeidet til barnevernet er regulert av barnevernlova. Formålet med lova er å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. 8 Barn og unge har etter barnelova rett til omsorg og til å vekse opp i trygge omgivnader. Omsorg for barn er først og fremst foreldra sitt ansvar. Men dersom barn og unge lever under forhold som kan skade helsa og utviklinga deira, skal barnevernet hjelpe til slik at barn og unge får den omsorga dei treng. Alle kommunar har ei barnevernteneste. Ansvarsområdet til barnevernet går fram av barnevernlova. Barnevernlova gjeld for alle barn og unge.

11 Meldingar til barneverntenesta
Foreldre kan sjølve ta kontakt med barnevernet for å få hjelp i ein vanskeleg situasjon. Offentleg tilsette har meldeplikt til barnevernet dersom dei har mistanke om omsorgssvikt eller vald i heimen. Privatpersonar kan også ta kontakt med barnevernet dersom dei er bekymra for eit barn. Barneverntenesta følger opp alle bekymringsmeldingar. 9 Offentleg tilsette i for eksempel skole, barnehage, Nav og helsetenesta har plikt til å melde frå til barnevernet dersom dei har mistanke om vald eller omsorgssvikt i heimen. (Kjelde: Teikn på omsorgssvikt kan for eksempel vere at barnet isolerer seg, har blåmerke, ofte er sint og fortvilt eller har mykje fråvær frå skolen som ikkje blir følgt opp av foreldra. Privatpersonar kan også ta kontakt med barnevernet dersom dei trur at eit barn har det vondt, eller at ein familie treng hjelp. Privatpersonar kan ta kontakt anonymt. Den som melder ei bekymring, kan bli kontakta av barneverntenesta for meir informasjon. Barnevernet vurderer alle bekymringsmeldingane dei får, så raskt som mogleg og bestemmer om meldinga skal følgast opp med ei undersøking, eller om ho skal leggast bort. Foreldra blir kalla inn til eit møte dersom barnevernet har bestemt at saka skal undersøkast nærmare. Foreldra har rett til innsyn i saka og rett til tolk. (Kjelde:

12 Kva gjer barnevernet? Alle tiltak som barnevernet set i verk, skal vere til beste for barnet. Dei vanlegaste hjelpetiltaka er rettleiing, økonomisk støtte til fritidsaktivitetar, deltaking i barnehage/skolefritidsordning (SFO), støttekontakt og besøksheim. I svært alvorlege saker, der det for eksempel førekjem vald og mishandling, kan foreldra miste omsorgsretten for ein kortare eller lengre periode. 10 Barnevernet skal ta utgangspunkt i kva som er til beste for barnet. Nokre gonger kan dette komme i konflikt med kva foreldra synest er best. Barnevernet skal så langt som mogleg samarbeide med foreldra. Barnevernet skal først og fremst hjelpe og støtte foreldra slik at dei kan vere gode omsorgspersonar for barna sine. Hjelpetiltak i heimen kan vere råd og rettleiing til foreldra, økonomisk støtte slik at barnet kan delta i fritidsaktivitetar, plass i barnehage eller SFO med tanke på utvikling, språk og sosial deltaking, eller bruk av støttekontakt eller avlasting i helger (besøksheim). Dersom dette ikkje er nok, eller dersom problema er for store, kan barnet plasserast utanfor heimen for ein kortare eller lengre periode. Barnet kan da flyttast til ein fosterheim eller til ein barnevernsinstitusjon. Ein fosterheim er ein privat heim der fosterforeldra tar vare på barn som i ein periode ikkje kan bu heime hos foreldra. I ein barnevernsinstitusjon bur fleire barn saman med vaksne som passar på dei. Foreldra har vanlegvis rett til samvær med barna. Foreldra kan klage på vedtak frå barnevernet.

13 Barnehage Alle barn har rett til barnehageplass frå det året dei fyller eitt år (barnehagelova). Barnehagen skal tilby barn eit omsorgs- og læringsmiljø som er til beste for barnet. 11 Alle barn har rett til barnehageplass frå det året dei fyller eitt år, men for barn som er fødde etter 31. oktober, inntrer retten i august året etter, jf. barnehagelova §12 a. Det er ikkje obligatorisk å gå i barnehage, men nesten alle barn i Noreg går i barnehage før dei begynner på skolen. I 2015 gjekk rundt 90 prosent av alle barn mellom eitt og fem år i barnehage, jf. Ein barnehageplass er ikkje gratis. Foreldra betaler ein del av det barnehageplassen kostar, og kommunen betaler resten. Alle barnehagar skal bygge på det verdigrunnlaget og innhaldet som er fastsett i barnehagelova. Sjå også «Kvardagslege tema og sosial omgang» / «Deltaking i arbeidslivet».

14 Barnehagen er eit pedagogisk tilbod
Barnehagen er eit pedagogisk tilbod der leiken har ein sentral plass. Leiken dannar grunnlag for læring og utvikling. Barnehagen er viktig for barns språkutvikling og sosialisering. 12 Leiken står sentralt i norske barnehagar. Barn lærer og utviklar seg gjennom leik og samspel med andre barn og med vaksne. Barnehagen er ein god arena for tidleg språkstimulering. God omgrepsforståing og gode språkferdigheiter er viktig når barna skal begynne på skolen. Barn lærer også sosiale ferdigheiter i barnehagen, som å samarbeide med andre og rette seg etter sosiale reglar. Det bidrar også til å førebu dei til skolegangen. Gutar og jenter skal ha like moglegheiter til å bli sett og høyrde og til å delta i alle aktivitetar i barnehagen. Sjå også «Kvardagslege tema og sosial omgang» / «Deltaking i arbeidslivet».

15 Skolegang for barn og unge
Grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring er regulerte av opplæringslova. Alle barn har rett og plikt til grunnskoleopplæring i ti år. Ungdom har rett til vidaregåande opplæring. Både grunnskole og vidaregåande opplæring i offentlege skolar er gratis. Små barn frå 1. til og med 4. trinn kan delta på skolefritidsordninga (SFO) både før og etter skoletid. 13 Norske barn begynner på skolen det året dei fyller seks år. Barn har rett og plikt til ti år med grunnskoleopplæring. Foreldra har plikt til å sørge for at barna deltar i opplæringa. Grunnskolen består av barnetrinnet (1.–7. trinn) og ungdomstrinnet (8. –10. trinn). Barn som kjem som asylsøkarar, har rett og plikt til grunnskoleopplæring dersom det er sannsynleg at dei skal opphalde seg i Noreg i meir enn tre månader, jf. opplæringslova § 2-1. Ungdom har rett til vidaregåande opplæring i tre år. Vidaregåande opplæring er delt inn i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Det er eit politisk mål at så mange som mogleg skal fullføre vidaregåande opplæring. Unge asylsøkarar som ikkje har fått svar på søknaden om opphaldsløyve, har berre rett til vidaregåande opplæring når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader, jf. opplæringslova § 3-1. Dei har rett til å fullføre det skoleåret dei er inne i når dei fyller 18 år. Skolefritidsordninga er eit tilbod til barn både før og etter skoletid frå 1. til og med 4. trinn. Foreldra må betale for plassen. Sjå også «Kvardagslege tema og sosial omgang» / «Deltaking i arbeidslivet».

16 Sentrale trekk ved den norske skolen
Alle barn i Noreg skal få eit likeverdig opplæringstilbod, uavhengig av kvar dei bur, og kva foreldra tener. Jenter og gutar går saman på alle trinn. Kroppsøving og svømming er heller ikkje delte inn etter kjønn. Elevane får ikkje vurdering med karakter i faga på barnetrinnet. 14 Det er eit mål at skolen skal bidra til sosial utjamning og inkludering i samfunnet. Alle barn og unge skal ha høve til å ta utdanning, uavhengig av kva bakgrunn og økonomi foreldra har. Opplæringa skal vere tilpassa føresetnadene til den enkelte eleven. Elevane blir flytta automatisk opp til neste trinn, uavhengig av om dei har nådd dei faglege måla for trinnet eller ikkje. Det er ikkje lov å dele elevane inn i faste grupper ut frå kor flinke dei er, eller ut frå kjønn. Kroppsøving, inkludert svømmeopplæring, er obligatorisk for både jenter og gutar. På barnetrinnet (frå 1. til og med 7. trinn) får elevane skriftleg vurdering i faga, men ikkje karakterar. På ungdomstrinnet får dei karakterar i faga. Elevar som har problem på skolen, kan ha rett til spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er heimla i opplæringslova, kapittel 5. For meir informasjon om dette, sjå (brosjyrar på fleire språk).

17 Samarbeid mellom skolen og heimen
Skolen forventar at foreldra følger opp skolegangen til barna. Interesse og støtte frå foreldra er viktig for læringa. Foreldre kan støtte og motivere barna, for eksempel ved å vise interesse for skolearbeidet passe på at barna gjer lekser snakke positivt om skolen og lærarane 15 Samarbeidet mellom skolen og heimen er svært viktig. Skolen forventar at foreldra følger med på kva barna gjer og lærer på skolen. Forsking viser at det er positivt for læringa at foreldra har gode haldningar til skolen og følger opp skolearbeidet. Foreldra må sørge for at barnet får nok søvn og ikkje møter svolten på skolen. Barna må ha med seg mat på skolen.

18 Foreldremøte og utviklingssamtalar
Både foreldremøte og utviklingssamtalar er viktige kanalar for kommunikasjon mellom skolen og heimen. Både skolen og barnehagen forventar at foreldra kjem på desse møta. 16 Foreldremøte er ein viktig del av samarbeidet mellom skolen og heimen. På desse møta får foreldre høve til å bli kjende med foreldra til dei andre barna. Læraren tar opp saker som angår klassen og alle elevane, og foreldra kan stille spørsmål. Læraren kallar også inn foreldra til individuelle utviklingssamtalar, der den faglege og sosiale utviklinga til eleven blir tatt opp. Utviklingssamtalar er viktige for samarbeidet mellom skolen og heimen. Det er vanleg at eleven deltar på desse samtalane saman med foreldra. Foreldre til ungdom i vidaregåande opplæring blir også inviterte til foreldremøte og utviklingssamtalar fram til eleven er 18 år. Etter at eleven har fylt 18 år, er det frivillig å ha med foreldra på utviklingssamtalane.

19 Eit godt læringsmiljø Skolen har som mål å utdanne sjølvstendige menneske med gode sosiale og faglege ferdigheiter. Eit godt læringsmiljø er avhengig av at elevane føler seg trygge, og av eit godt forhold mellom lærar og elev og mellom medelevar. Alle skolar har eit ordensreglement. 17 Det er generelt ein uformell tone i den norske skolen. Både elevar og foreldre bruker som regel berre fornamnet på læraren, og både lærarar og elevar går uformelt kledde. Det å bygge gode relasjonar mellom lærar og elev, slik at eleven føler seg trygg, er ein viktig føresetnad for læring. Læraren har ansvar for å legge til rette for eit godt og trygt klassemiljø der kvar enkelt elev blir sett og høyrd. Dersom eit barn ikkje trivst på skolen, er det viktig at foreldra tar kontakt med læraren. Skolen har ansvar for at alle barn har det bra, både i timane og ute i friminutta. Alle grunnskolar og vidaregåande skolar skal ha eit ordensreglement (jf. opplæringslova §§ 2-9 og 3-7). Elevane skal møte presis, vere førebudde til undervisninga og ta godt vare på det som høyrer skolen til. Elevane skal også behandle både medelevar og lærarar med respekt. Lærarane har ikkje lov til å bruke fysisk straff.

20 Deltaking i fritidsaktivitetar
Mange barn og unge deltar i organiserte aktivitetar i fritida, både gjennom skolefritidsordninga (SFO) og i privat regi. Eksempel på organiserte aktivitetar: idrett, for eksempel fotball, handball, ski og turn dans sjakk musikkorps speidaren Jenter deltar på lik linje med gutar. 18 Organiserte fritidsaktivitetar er aktivitetar ein deltar i regelmessig, på bestemte dagar og tidspunkt. Det er vanleg å betale ei medlemsavgift for å delta. Enkelte fritidsaktivitetar krev spesielt utstyr. Sjå også «Kvardagslege tema og sosial omgang» / «Fritid».

21 Barnebursdagar Til Anders
Eg fyller 5 år og feirar bursdagen min laurdag 11. mars frå kl til kl Adressa er Blåfjellstien 3. Håper du kan komme. Helsing Kim Gi beskjed på mobil , eller på e-post: dersom du ikkje kan komme. 19 Diskusjon: I Noreg feirar barna bursdagen sin med barn frå skolen og barnehagen. Kva synest de om denne tradisjonen? Det er svært vanleg å invitere vennene frå barnehagen eller skolen til bursdagsfeiring. Dersom invitasjonen blir delt ut på skolen eller i barnehagen, er det eit vanleg prinsipp at ingen skal haldast utanfor. Dersom ein for eksempel inviterer til jentebursdag, er det derfor vanleg å invitere alle jentene i gruppa. Det blir ofte servert mat som pølser eller pizza. Barna får også kake og litt godteri. Foreldre til barn som har allergiar eller ikkje kan ete visse matvarer, må gi beskjed om det til foreldra til bursdagsbarnet. Barna har med seg ei gåve. Kor mykje ei slik gåve skal koste, varierer. På enkelte skolar avtaler foreldra seg imellom kor mykje barna skal gi. Andre stader går foreldra saman og kjøper ei felles gåve. Sidan det er lokale variasjonar når det gjeld bursdagsfeiring, kan det vere lurt å snakke med andre foreldre.

22 Trafikkreglar Foreldre må lære barna å gå trygt i trafikken.
Eksempel på trafikkreglar: Bruk fortau, ikkje gå på vegen. Gå på venstre side av vegen der det ikkje er fortau. Bruk fotgjengarfeltet når du skal gå over vegen. Sjå både til høgre og til venstre før du kryssar vegen. Bruk refleks i mørket. 20 Diskusjon: Kva for trafikkreglar synest du er dei viktigaste å lære barna der du bur no? Små barn har vanskeleg for å sjå og bli sett i trafikken. Dei kan heller ikkje vurdere fart og avstandar når det gjeld bilar. Barn er også impulsive og lar seg lett distrahere av det som skjer rundt dei. Foreldre må derfor lære barna sine å ferdast trygt i trafikken. Alderen på barna og kor modne dei er, er avgjerande for når dei kan gå aleine i trafikkerte område. For meir informasjon, sjå

23 Sykling til og frå skolen
Det er foreldra som bestemmer når barna er store nok til å sykle aleine til skolen. Råd om kva barn må kunne før dei syklar aleine til skolen: Barna må meistre sykkelen godt, ha god balanse, kunne gi teikn, sjå bakover og stoppe. Barna må kunne grunnleggande trafikkreglar. Barna må ha øvd seg på å sykle i trafikken saman med ein vaksen. Barna må bruke sykkelhjelm. 21 Foreldra avgjer om barnet får lov til å sykle til skolen eller ikkje, jf. forskrift til opplæringslova § 12-1. (Kjelde: Trygg Trafikk,