Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

Presentasjon om: "Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen
Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Er Statens vegvesen klare til å ta i bruk gjenbruksbetong? Hedda Vikan

2 Statens vegvesens strategi for gjenbruksbetong
Avfall er en ressurs på avveie Statens vegvesen skal motivere til gjenvinning og ombruk av egne rivemasser og materialer ved å beskrive løsninger i konkurransegrunnlaget oppfordre entreprenøren til å foreslå gjenbruk av materialer utover det som byggherren har beskrevet Avfall er en ressurs på avveie. Prosjektene skal legge opp til gjenbruk av egne rivemasser og materialer på anlegget (N200 Vegbygging, kap. 024 Avfallshåndtering og gjenbruk, V3.6 Helse, miljø og sikkerhet). Statens vegvesen skal motivere til gjenvinning og gjenbruk/ombruk av bygningsmaterialer ved å beskrive løsninger i konkurransegrunnlaget som fremmer bruk av slike materialer. Entreprenøren skal oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer utover det som byggherren har beskrevet (R 765 Avfallshåndtering (2012)). Hedda Vikan

3 Forskning og utvikling
Dokumentasjons av egenskapene til gjenbruksbetong Forskning og utvikling Gjenbruksbetong er dokumentert bl.a. via etatsprogrammene Gjenbruksprosjektet ( ) og Varige Veger ( ) som et fullverdig alternativ til vanlige steinmaterialer. Gjenbruksbetong er innarbeidet i statens vegvesens regelverk for vegbygging og avfallshåndtering. Håndbok N200 Vegbygging sier i kap. 024 Avfallshåndtering og gjenbruk at gjenvinning og gjenbruk skal prioriteres ut fra ressurs- og miljøhensyn. Det skal legges opp til gjenbruk av egne rivemasser og materialer på anlegget. Håndbok R765 Avfallshåndtering sier i forordet at gjenvinning eller gjenbruk/ombruk alltid skal vurderes i alle faser av et prosjekt fra planlegging og bygging, til drift og vedlikehold. Gjenbruksprosjektet ( ) 22 rapporter: Varige Veger ( ) Publikasjoner: Hedda Vikan

4 Gjenbruksprosjektet Etatsprogram (2002-2005)
Forsøkstrekningen E6 Klemetsrud – Assurtjern Rivemasser fra 4 gangbruer over gamle E6 ca. 400 m betongdekke 900 tonn betongheller fra Karl Johansgate Dokumentasjon av Mekaniske egenskaper Masenes renhet Utlekking under naturlige ytre påkjenninger som trafikkbelastning, nedbør, frost, salting Oppsamling av sigevannet under forsterkningslaget til forsøksfeltene. Kjemiske analyser + pH Sigevannsvolum Nedbør Temperatur (på bakkenivå og inne i forsterkningslagene) Hensikten med forsøksstrekningen var å dokumentere -Mekaniske egenskaper -Masenes renhet -Utlekking under naturlige ytre påkjenninger som trafikkbelastning, nedbør, frost, salting Det ble samlet opp sigevannet under forsterkningslaget til de forskjellige forsøksfeltene. I tillegg til kjemiske analyser, ble sigevannsvolum, nedbør, temperatur (på bakkenivå og inne i forsterkningslagene) og felt- pH overvåket. Overvåkningskum. Foto: SVV Hedda Vikan

5 Egnethet av rivemasser fra egne anlegg
Rivebetong fra bruer er som regel sterk, frostbestandig og godt egnet til vegbygging Betong fra bruer som er bygget på 1980-tallet eller senere har normalt meget god kvalitet Eldre betong kan også være god, men her er det større variasjoner God gjenbruksbetong har lastfordelende egenskaper som kan være bedre enn ordinære steinmaterialer i samme sortering. Den økte stivheten skyldes bedre friksjon mellom kornene, dels på grunn av ru overflate, dels fordi man får en kjemisk binding mellom frigjorte sementkorn som følge av knusingen. For store utbyggingsprosjekter vil volumene fra egne riveobjekter bli for små og betongen må leveres fra produsent med deklarasjon (NS-EN Tilslag) Knuste rivemasser fra egne anlegg blir brukt til vegbygging. Brubetong har ofte vært underlagt strengere krav til kvalitet og kontroll enn byggbetong. Rivebetong fra bruer er som regel sterk, frostbestandig og godt egnet til vegbygging. Betong fra bruer som er bygget på 1980-tallet eller senere har normalt meget god kvalitet. Eldre betong kan også være god, men her er det større variasjoner. For store utbyggingsprosjekter vil imidlertid volumene fra egne riveobjekter bli for små og betongen må leveres fra produsent med deklarasjon. (Kapittel i Håndbok N200 Vegbygging angir at) leveransen av knust betong til forsterkningslag skal skje i henhold til NS-EN Tilslag for mekanisk stabiliserte og hydraulisk stabiliserte materialer til bruk i bygg og anleggsarbeid og vegbygging. For et godkjent mottak som er vant til å håndtere rivingsbetong vil dette normalt ikke være noe problem. Standarden gjelder ikke for gjenbruksbetong på Statens vegvesens anlegg så lenge materialet leveres direkte fra etatens egne riveprosjekt, så som bygninger, bruer eller andre konstruksjoner. MEN, gjenbruksbetongen skal uansett dokumenters med hensyn til mekaniske egenskaper (N200) og renhet (R765). Hedda Vikan

6 Varige Veger Etatsprogram (2011-2014)
Etter at Gjenbruksprosjektet ( ) ble avsluttet ble det ikke brukt så mye knust betong i vegbygging som man hadde håpet. Dette kan skyldes at det har vært for dårlig kjent hvilke fordeler knust betong har som vegbyggingsmateriale vanskelig å skaffe seg oversikt over regelverket Varige Veger ønsket å stimulere til økt bruk av gjenbruksbetong. Rapport nr. 262 beskriver aktuelle bruksområder, egenskaper og krav til gjenbruksbetong følger hele prosessen fra riving av objekt til utlegging og komprimering av ferdig produsert materiale Varige Veger ( ) Publikasjoner: Hedda Vikan

7 Normaler og retningslinjer
Gjenbruksbetong i kravdokumentene Normaler og retningslinjer Gjenbruksbetong er dokumentert bl.a. via etatsprogrammene Gjenbruksprosjektet ( ) og Varige Veger ( ) som et fullverdig alternativ til vanlige steinmaterialer og er innarbeidet i Håndbok N200 Vegbygging og Håndbok R761 Prosesskode 1 Hedda Vikan

8 Bruksområder for gjenbruksbetong
Statens vegvesens bruksområder for gjenbruksbetong: Anleggsveger og riggområde Forsterkningslag Bærelag: I gang-/sykkelveger og i parkeringsplasser med lett trafikk kan knust betong med lite innslag av tegl og andre materialer (Gjb I) brukes (N200) Lukkede rørgrøfter Fyllinger Støyvoller Hva som velges vil avhenge av mulighetene i det aktuelle prosjektet, kombinert med kvaliteten på gjenbruksmassene. Brukbarheten av naturlige og resirkulerte materialer til vegbyggingsformål bedømmes hovedsakelig ut fra korngradering mekaniske egenskaper (N200) renhet (R765): Leverandør av gjenbruksbetong er ansvarlig for at massene er deklarerte slik at kun «rene» masser gjenbrukes Det er mange bruksområder innen vegbygging for gjenbruksbetong. Hva som velges vil avhenge av mulighetene i det aktuelle prosjektet, kombinert med kvaliteten på gjenbruksmassene. Til bakkeplanering/utfylling skal det kun benyttes rene, naturlige masser (R765, kap ) «Brukbarheten av naturlige og resirkulerte materialer til vegbyggingsformål bedømmes hovedsakelig ut fra korngradering og geometriske og mekaniske egenskaper som kornform og motstand mot nedknusning, slitasje og piggdekkslitasje Renhet (Avfallshåndboka) Tilslagets poleringsmotstand påvirker friksjonsegenskapene til dekket. Også evt. belegg, mineralinnhold (f. eks. kalk, glimmer og kis) og lysrefleksjonsevne påvirker brukbarheten.» N200 Vedlegg 3-Steinmasser (Veiledende stoff) Foto: Dag Atle Tangen, Statens vegvesen Hedda Vikan

9 Prosedyre for vurdering av betongrivemasser
R765 Avfallshåndtering VEDLEGG 6 Prosedyre for vurdering av betongrivemasser Ved prosjektering av rivearbeidene skal man bl.a.: Samle historiske data om riveobjektet Gjennomføre prøvetaking hvis kontroll i henhold til sjekklisten avdekker punkter som krever mer oppmerksomhet Engasjere konsulent hvis sjekklisten avdekker større muligheter for forurensning Lage en miljøsaneringsplan og avfallsplan – vurdere gjenbruk på stedet eller i nærområdet Før framstilling og anvendelse av gjenbruksbetong på eget anlegg skal man bl.a: Innhente tillatelser fra kommune om bruk av gjenbruksbetong Undersøke med Fylkesmannen/kommune om knusing på eget anlegg blir vurdert som konsesjonspliktig virksomhet Undersøke om midlertidig lagring av betong på anleggsområdet er tillatt. Skaff oversikt over eventuelle krav som stilles for at godkjenning kan bli gitt. (Midlertidig lagring ut over tre år utløser automatisk krav til konsesjon.) Ved levering/anvendelse av gjenbruksbetong i andre prosjekter: Skal dokumentasjon foreligge på at massene er frie for miljøgifter Sluttrapport: Skal vise hvor gjenbruksbetongen er brukt og i hvilke mengder Prosjektering for framstilling og bruk av gjenbruksbetong: Etterlys historiske data om når riveobjektet ble bygd/rehabilitert og kartlegg aktiviteter av forurensende karakter som har foregått i tilknytning til riveobjektet iht. Sjekkliste for vurdering av betongavfalletsrenhet, vedlegg 7. Hvis kontroll i henhold til sjekklisten avdekker noen punkter som krever mer oppmerksomhet, gjennomfør prøvetaking og testing av innholdet av miljøfarlige stoffer i fraksjonen du tviler på. Hvis sjekklisten avdekker større muligheter for forurensning, engasjer konsulent med dokumentert kompetanse for miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse. (Se prosedyre for rive- og rehabiliterings-arbeider, vedlegg 5.) Lag en miljøsaneringsplan og avfallsplan i henhold til prosedyre for riving- og rehabiliteringsarbeid. Lag overslag over betongens kvalitet og mengde. Vurder anvendelsesmuligheten for gjenbruk av betongen på stedet eller i nærområdet. Vurder byggeplassens egnethet for knusing og mellomlagring. Alternativt vurderes knusing og lagring utført på pukkverk. Kartlegg hvor godkjente sluttbehandlere for de ulike kategorier av restavfall finnes. (Se prosedyre for rive- og rehabiliteringsarbeider, vedlegg 5.) Klareringer for framstilling og anvendelse av gjenbruksbetong på eget anlegg: Innhent tillatelser fra aktuell kommune om bruk av gjenbruksbetong. (Kommentar: I de fleste tilfeller vil kommunen kun ha informasjon om at massene brukes og at de er vurdert med hensyn på renhet.) Undersøk med Fylkesmannen/kommune/bydel om knusing på eget anlegg blir vurdert som konsesjonspliktig virksomhet. Sjekk om virksomheten utløser krav til egen miljøutredning. Undersøk om midlertidig lagring av betong på anleggsområdet er tillatt. Skaff oversikt over eventuelle krav som stilles for at godkjenning kan bli gitt. (Midlertidig lagring ut over tre år utløser automatisk krav til konsesjon.) For mellomlagring av masser for bruk i et anlegg bør angis i reguleringsplanen. Krav til utforming av plassen og sikring mot uheldig avrenning, samt sedimenteringsanlegg med hensyn til partikler, kan da skives inn i kontrakten. Klareringer for levering/anvendelse av gjenbruksbetong i andre prosjekter: Dokumentasjon må foreligge på at massene er fri for miljøgifter før levering til annen bruker/godkjent mottak. Sluttrapport: Skal vise hvor gjenbruksbetongen er brukt og i hvilke mengder slik at dette kan gjenfinnes ved nye arbeider i området. Opplysningene skal legges i Vegdatabanken og teknisk sluttrapport Hedda Vikan

10 Sjekkliste for vurdering av betongavfallets renhet
R765 Avfallshåndtering Sjekkliste for vurdering av betongavfallets renhet Prosedyren for vurdering av betongavfallets renhet trekker frem en rekke problemstillinger som skal vurderes. Om svaret er «JA» på et eller flere av punktene betyr det at avfallet skal miljøkartlegges før eventuell videre bruk. Prosedyre for vurdering av betongrivemasser Hedda Vikan

11 Hinder for gjenbruk av betong
Gjenbruk inkluderer egnede stedegne sprengsteinsmasser betongrivemasser fra prosjektet eller leverandør Betongmasser fra leverandører er først og fremst aktuelt der det er masseunderskudd der det er teknisk, økonomisk og miljømessig forsvarlig med hensyn til transportpåvirkning Hindringer for gjenbruk kan være: Tilgang til gjenbruksbetong/små mengder Ekstra utgifter til transport og mellomlager Logistikk Det ligger ikke nødvendigvis noen stor økonomisk gevinst i anvendelse av gjenbruksbetong Små mengder ekstra utgifter til transport og mellomlager logistikk kan gjøre det vanskelig å konkurrere med ordinære steinmasser. Dette er betingelser som vil variere fra prosjekt til prosjekt. Ved bruk av egne rivemasser kan det være en utfordring for entreprenøren å få til god anleggsdrift. Produksjon av gjenbruksmassene kan være styrt av forhold som tidspunkt for riving av bruer, kapasitet på knusing osv. Utlegging av konvensjonelle steinmaterialer foregår ofte i større skala og i et høyere tempo. Bruken av knust betong kan derfor virke forstyrrende på den øvrige massetransporten. Tilgang til mellomlager er som regel en fordel da dette gjør det mulig å ha en jevn produksjon av knust betong. Massene kan senere legges ut i én rask og effektiv operasjon. Ved mottak av eksterne masser vil det være av betydning at de kan hentes fra et tilsvarende lager hos produsenten av den knuste betongen. Foto: Tomas Rolland, SVV Hedda Vikan

12 Ny avfalls-forskrift/ Normverdi forurenset grunn (mg/kg)
Hinder for bruk av gjenbruksbetong? Vurdering av betongens forurensningsgrad - Egnethet for ubunden gjenbruk Ny avfalls-forskrift/ Normverdi forurenset grunn (mg/kg) Verdier fra studier (mg/kg) CEM I2 Betong (CEMI)1,2 CEM III/A slaggbetong2 Betong, Gjenbruksprosjektet3 Arsen (As) 8 7-11 1,8-12 1,4-1,8 < 9,8 Kadmium (Cd) 1,5 0,5-1,5 0,14-0,28 0,08-0,17 < 0,72 Kobber (Cu) 100 22-60 18-30 9,3-12 12-24 Krom (Cr) 50 74-121 55-64 24-31 49-80 Nikkel (Ni) 60 56-84 17-26 14-19 Bly (Pb) 12-145 11-27 8,3-12 6,5-31 Sink (Zn) 200 91-514 56-94 30-38 43-53 ∑7PCB 0,01 - < 0,004 [1] Kjemisk karakterisering av 6 betonger med 400 kg/m3 sement og v/c 0,45 [2] Marion et al., Cement and Concrete Research, 35 (2005), pp [3] Verdier fra 8 forskjellige prøveuttak Hedda Vikan

13 Konklusjoner Statens Vegvesen gjenbruker betong til vegbygging
Etatsprogrammene Gjenbruksprosjektet ( ) og Varige Veger ( ) har dokumentert bruksverdien av nedknust betong og innarbeidet retningslinjer for bruk i Normaler og Retningslinjer. Regelverket har prosedyre for vurdering av rivemasser av betong med tanke på gjenbruk sjekkliste for vurdering av betongavfallets renhet Nye bestemmelser i Avfallsforskriften om betong- og teglavfall er ikke på tvers av disse prosedyrene Nye bestemmelser i Avfallsforskriften om betong- og teglavfall er ikke på tvers av disse prosedyrene, men vi bør se på om rutiner for prøvetaking bør oppdateres mht Avfallsforskriftens grenseverdier spesielt med tanke på at betong kan ha forhøyede verdier av As og Cr Hedda Vikan