Regional plan for attraktive byer og tettsteder

Presentasjon om: "Regional plan for attraktive byer og tettsteder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Regional plan for attraktive byer og tettsteder
Forventninger om oppfølging av den regionale planen i kommunene Kort gjennomgang av innholdet i den regionale planen + hvilke forventninger vi har til kommunene når det gjelder oppfølging av planen.

2 Formål: bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder gjennom kriterier for god stedsutvikling og retningslinjer for etablering av handel bidra til å avklare hva attraktivitet innebærer for byer og tettsteder i Oppland og skape bevissthet om dette skape forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter når det gjelder lokalisering av handel og tjenestetilbud Regional plan for attraktive byer og tettsteder vedtatt juni 2016. Bakteppe: Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel 2004 Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenter 2008 (kjøpesenterforskriften) Statlige planretningslinjer om samordna bolig-, areal- og transportplanlegging 2014 Hovedvekt på arealbruk og hvordan dette påvirker transportbehov – klimautfordringer! Målsettinger om en utvikling av byer og tettsteder som medfører minst mulig økning i transportbehov. Nasjonale forventninger til regional og kommunalplanlegging 2015: Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Formål med planarbeidet: Hvordan jobber vi mot attraktive byer og tettsteder i Oppland, slik at folk får lyst til å besøke oss og bosette seg her, og dermed bidra til aktivitet og verdiskaping.

3 Retningslinjer og bestemmelser:
Retningslinjer for måling av attraktivitet Retningslinjer for forvaltninga av senterstruktur Retningslinjer for arealplaner i byer og tettsteder Retningslinjer for bolig og bokvalitet Retningslinjer for bærekraftig transport Regional planbestemmelse om etablering av varehandel Den regionale planen inneholder et sett med retningslinjer og bestemmelser. Disse gir konkrete føringer for kommunenes arbeid.

4 Attraktivitet Måles ved endringer i bosetting, besøk og bedrifter
Tiltrekker byene og tettstedene seg flere mennesker og næringsvirksomheter? Hvorfor flytter folk? Fylkesstatistikk 2017 Bymiljøindikatorer Knut Vareide, Telemarksforskning beskriver bostedsattraktivitet ut fra 4 kriterier: Ameniteter – tilgjengelige goder og tilbud, alt fra naturkvaliteter til ulike tjenestetilbud, kulturtilbud m.m. Bygninger og areal – er det tilgjengelige boliger? Omdømme – rykte, omtale Identitet og lokal kultur – hvem bor her fra før? Hvordan måler vi et steds attraktivitet? Handlingsprogrammet sier at det skal gjennomføres kartlegging av utviklingen i bosetting, bedriftsetablering og besøksnæringer. Skal gjennomføres hvert 4. år, og skal være en del av statistikkgrunnlaget i forbindelse med utarbeiding av planstrategi. Gjennomført i 2015, og neste kartlegging i 2019. Flytting – kartlegging av folks oppfatninger om flytting og trivsel. Skal gjennomføres hvert 4. år gjennom levekårsundersøkelsen, neste gang 2018. Fylkesstatistikk - denne utarbeides av fylkeskommunen, og skal være et hjelpemiddel for kommunene. Aktuelle tema: Livskvalitet, tettstedsutvikling, sysselsetting. Bymiljøindikatorer – har vi en miljøvennlig byutvikling i Oppland? Er under arbeid, litt forsinka på grunn av bemanningssituasjon. Vi forventer at kommunene bruker det verktøyene som er tilgjengelig, og innarbeider dette i sitt plan- og utviklingsarbeid.

5 Her er innholdsfortegnelsen på fjorårets fylkesstatistikk
Her er innholdsfortegnelsen på fjorårets fylkesstatistikk. Mye statistikk, ned på kommunenivå. Vi oppfordrer kommunene til å bruke denne som del av kunnskapsgrunnlaget i kommunal planlegging.

6 Senterstruktur Definere sentrum av byer og tettsteder
Innarbeides i kommuneplanens arealdel Senterstrukturen skal legges til grunn for planlegging og forvaltning i fylket Fylkeskommunale investeringer Stedsutviklingsmidler Vi forventer at kommunene definerer sentrum av byer og tettsteder. Dette skal gjøres ved revisjon av kommuneplanens arealdel, og innarbeides i kommuneplanen. Inntil videre er sentrumssoner definert i den regionale planen – ulik def avhengig av om dette gjelder regionsenter, områdesenter eller lokalsenter. Fylkeskommunen har forpliktet seg til å ta hensyn til sentrumsavgrensing ved strategiske valg, fylkeskommunale investeringer, stedsutviklingsmidler.

7 Byer og tettsteder i Oppland er kategorisert
Byer og tettsteder i Oppland er kategorisert. Regionsenter, områdesenter, lokalsenter – Inndelingen er utgangspunkt for de anbefalinger som ligger i plandokumentet.

8 Arealplaner for byer og tettsteder
Retningslinjer for planprosesser Retningslinjer for arealbruk Retningslinjer for stedsutvikling og stedsforming Mål: Kompakte og levende byer og tettsteder For å nå dette målet er det utarbeidet retningslinjer for arealplaner i byer og tettsteder – gjelder for regionale sentra og områdesenter, men kan også legges til grunn for lokalsentre. Retningslinjer for planprosesser: Gjennomføre stedsanalyser, fortettingsanalyser, mulighetsstudier, ROS-analyser eller andre analyser som grunnlag for planlegging. Utforme plankrav og retningslinjer for estetikk og formstyring og legge prinsippene om universell utforming til grunn for utviklingen. Ved etablering og flytting av kontorvirksomheter med mange arbeidsplasser skal kommunen alltid kreve en vurdering av ett eller flere lokaliseringsalternativ i sentrum. Oppdatert kartlegging av fareområder, spesielt flomfare, og forurensning. Sikre bred medvirkning med særlig vekt på deltakelse fra representanter fra næringsliv, sentrumsforeninger, barn og unge, mennesker med nedsatt funksjonsevne og beboere i sentrum. Retningslinjer for arealbruk: Langsiktig avklaring av arealbruk, klare grenser mellom jordbruksområder og bebygde områder jfr forsterka nasjonal jordvernstrategi. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel skal allerede avsatt områder vurderes på nytt. Nye boligområder i gang-/sykkelavstand til sentre skal prioriteres først – utvikle kompakte tettsteder og byer. Økt boligandel i sentrum, økt fortetting. Nye boligområder skal skape minst mulig økning i transportbehov. Økt transportbehov skal i størst mulig grad dekkes gjennom kollektiv, gange og sykkel. Servicevirksomhet med stort publikumsbesøk og/eller mange arbeidsplasser bør alltid lokaliseres i nærheten av knutepunkt i kollektivtrafikknettet. God tilknytning til gang- og sykkelvegnettet må etableres dersom dette ikke allerede eksisterer. Næringsvirksomhet som skaper tungtransport skal som hovedregel lokaliseres til næringsområder med tilknytning til jernbane eller hovedvegnett med tilstrekkelig kapasitet. blå/grønnstruktur som forbinder sentrum med natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder Avgrensing av sentrumssone Retningslinjer for stedsutvikling og stedsforming: Konsentrere sentrumsfunksjoner Funksjonsblanding i sentrum Tett og høy utbygging i sentrum Åpne, publikumsretta funksjoner på gateplan Vedlikeholde kulturminner og kulturmiljøer, og stimulere til bruk av kunst i offentlige rom offentlige byrom med god kvalitet og universell utforming, og som innbyr til opphold og aktivitet ute, for alle aldersgrupper Kommunen bør gi bestemmelser og retningslinjer for utforming av ny bebyggelse, skilt, reklame og andre innretninger med hensyn til stedets struktur, byggeskikk og eksisterende bygningsmiljø og i respekt for dimensjoner, material- og fargebruk på stedet

9 Bolig og bokvalitet Attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser Boligutredningen – hva slags boliger har vi bruk for? Demografi – økt behov for tilgjengelige boliger Connected living Hovedmål: Attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser Anbefaler at kommunene ser til Prognosesenterets Boligutredning, inneholder statistikk og analyser (for ) av boligmassen, befolkning/husholdninger, flyttevolum, kjøpskapasitet, boligverdier, boligbygging og boligbehov. Ned på kommunenivå, gir indikasjoner om boligbehov framover, og hvilke typer boliger (husholdninger) det vil være behov for. Hovedkonklusjon er at vi har nok eneboliger og for lite sentrumsnære leiligheter. Vi blir eldre – og det er et mål at vi skal bo hjemme hos oss selv så lenge som mulig. Dette betyr at det er et stort behov for tilgjengelige boenheter i framtida. Gjøvikregionen er pilotkommunen innenfor satsingen Connected living, der alternative boformer er ett av flere tema. Connected Living handler om utvikling av lokalsamfunn, boligløsninger og produkt som gjør at folk kan bo lengst mulig hjemme. Se på nettsida til Gjøvikregionen for tips.

10 Bærekraftig transport
Mål: Byer og tettsteder i Oppland skal utvikles med sikte på å redusere transportbehovet og legge til rette for miljøvennlig transport Tilrettelegging for gående og syklende Utvikle kollektivknutepunkt – universelt utformet Parkering Gående og syklende: Sentrumsområder universelt utformet. trafikksikkert, sammenhengende gang- og sykkelvegnett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder. plan for hovednett for sykkel i alle regionale sentre og områdesentre. sammenhengende sykkelvegnett i alle regionale sentre og områdesentre og i en avstand på 5 km fra disse. Alle nye boligområder skal ha trygg gang- og sykkelforbindelse til skole og lokalsenter eller til bussholdeplass. Sykkelparkering i bysentrum. Lillehammer og Gjøvik har vært sykkelbyer siden 2010 – og i begge byene har tiltak som er gjennomført i disse prosjektene bidratt til økt andel sykkeltrafikk. Fra 2010 til 2014 økte transportarbeidet utført med sykkel med 27 % i Lillehammer og med 30 % i Gjøvik. Kollektivknutepunkt: Universelt utformet. Parkering (mest aktuelt for byer): Parkeringspolitikken for sentrumsområder – føre til redusert bilbruk. Bevissthet omkring parkering!! Parkering på overflaten i sentrumsområdet bør begrenses. parkeringsavgift eller tidsbegrenset parkering vurderes innført. Kommunene bør senke parkeringskravene til boliger i sentrum og som hovedregel ha en øvre grense for antall parkeringsplasser pr. boenhet i sentrumsområdene. Offentlige arbeidsplasser i regionale sentra bør begrense antall gratis parkeringsplasser for de ansatte. Offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg i regionale sentre og områdesentre bør ha mulighet for lading av kjøretøy på minimum 20 % av plassene. For nyanlegg bør andelen være høyere. For mindre sentra bør tilbudet bygges ut i tråd med etterspørselen. Det bør være gode ordninger for frikjøp fra etablering av egne p-plasser. Frikjøpsbeløpet må være tilstrekkelig til at kommunen kan etablere parkeringsanlegg i flere etasjer. Parkeringsplasser som etableres i utkanten av sentrum bør samlokaliseres med kollektivknutepunkter.

11 Varehandel Regional planbestemmelse om etablering av varehandel
Formål: styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg Avgrensing av sentrumssoner Begrensninger for etablering av detaljvarehandel Egne bestemmelser for plasskrevende-/storvarehandel Det ble gjennomført en handelsanalyse for hele fylket som sier noe om omsetning innenfor varehandel, fordeling av omsetning på ulike konsept, handelsbalanse og dekningsandel innenfor de ulike regionene. Forholdet mellom kjøpesenteretableringer og utvikling av handel i sentrumsområder er omtalt. Ligger tilgjengelig på nettsida. Den gamle fylkesdelplanen med retningslinjer for lokalisering av varehandel er nå revidert i samsvar med de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesenter => regional planbestemmelse En sterkt etablert varehandel vil trekke folk og arbeidsplasser i byen/tettstedet og vil bidra til å skape en attraktiv by- og tettstedskjerne. En attraktiv sentrumskjerne vil igjen tiltrekke seg folk, som igjen styrker varehandelen. Dette blir en god sirkel som skaper en attraktiv by eller tettsted. Hvordan kommer man dit? FORMÅL Planbestemmelsen stiller konkrete krav til kommunene: Kommunene skal avgrense en sentrumssone i sine byer og tettsteder – i arealdelen eller gjennom områderegulering. Planbestemmelsene gir begrensninger for etablering av detaljvarehandel innenfor og utenfor sentrumssonene. Vi forventer at den regionale planbestemmelsen også innarbeides ved revisjon av kommuneplanens arealdel, og ved regulering.

12 Sentertrappa! Viser begrensninger for etablering av detaljvarehandel innenfor avgrenset sentrumsområder i hhv regionale, områdesenter osv.

13 Tilslutt – oppfordre til at kommunene bruker det store kunnskapsgrunnlaget som finnes, grunnlagsdokumenter til den regionale planen finnes tilgjengelig på nettsida. Og ikke minst fylkesstatistikken. Er ferdig, men ikke lagt ut ennå.