Sentrumsutvikling Fylkesmann Erling Lae.

Presentasjon om: "Sentrumsutvikling Fylkesmann Erling Lae."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sentrumsutvikling Fylkesmann Erling Lae

2 Situasjonsbilde for Vestfold
Her er landets beste landbruksjord og klima for «rett i munnen mat» Her er landets mest attraktive rekreasjonsområder Her er rikt artsmangfold og unike kulturminner Gir fylket et betydelig nasjonalt ansvar Det ventes en folkevekst på minst til 2040 Vi ligger nær Oslo, med gode kommunikasjoner Sterk vekst gir Vestfold både utfordringer, og muligheter I kystkommunene har vi en folketetthet på linje med den vi finner i Nederland. Nesten personer bor på denne anorektiske kyststripen. Vestfoldkartet viser at byene og tettstedene er omgitt av jordbruksarealer, skog og strandsone – alt sammen av nasjonal verdi. Her ligger også landets beste jordbruksarealer. I Vestfold dekker den dyrkede marka 20 prosent av landarealet. I Norge som helhet bare 3 prosent. Jordsmonnet og klimaet gir grunnlag for dyrking av høyverdige matprodukter. Langs Vestfold-kysten et svært rikt plante- og dyreliv. Også de bynære skogområdene har mange sjeldne og utrydningstruede arter. Utgangspunktet er altså bra: Vestfold er et attraktivt fylke! Her ønsker stadig flere å bo, feriere og drive friluftsliv. Her trives et rikt mangfold av planter og dyr. Her dyrkes en femtedel av Norges matkorn, poteter og grønnsaker, på landets beste jordbruksarealer. Her ligger det norgeshistorie i bakken. Vi kan trygt si at det utspiller seg en interessekamp om arealene. Men: Attraktiviteten kan fort føre til handlingslammelse og frustrasjoner. Hvor skal boliger for alle våre tilflyttere bygges? Hvor skal nye næringsområder legges? På landets beste jordbruksområder? I strandsonen? I nærturområdene? I nasjonalt verdifulle kulturlandskap? I edelløvskoger eller andre utvalgte naturtyper? På historisk grunn? Dette er dilemmaene vi står midt oppe i hver dag! Interessekonfliktene er store. Forvaltningen av små og verdifulle arealer er krevende. Med mange kryssende interesser er det lett å ende opp med at ingenting skjer. For å si det litt flåsete: Dersom en statlig virksomhet ønsker å si nei til et prosjekt, så er det bare å lete lenge nok. Til slutt finner man antagelig et argument i en eller annen stortingsmelding for å si nei. Denne type innsigelser står seg neppe gjennom en megling eller behandling i departementet, men de kan forsinke og skape usikkerhet. Derfor er det så viktig at landbruksavdelingen er sammen med andre viktige samfunnsinteresser under fylkesmannsparaplyen. Jordvernet tilføres merverdi ved at landbrukets stemme kan forsterkes gjennom Fylkesmannens legitimitet og omdømme. Fm kan ta initiativ som letter presset på landbruksarealene, jf byfortetting i Tønsberg spesielt, og generelt arbeidet for at Vestfold-byene urbaniseres. Arealplanprosessene blir smidigere, raskere og mer forutsigbare ved at flere interesser samles under en hatt, med mulighet for konstruktive avveininger frem mot omforente beslutninger. Dét forenkler og forsterker samhandlingen med kommunene som planmyndighet. Fylkesmannen i Vestfold har tatt initiativ til et forsøk med å samle innsigelsesansvaret, og Md har vist stor interesse for dette.

3 Befolkningen i Vestfold øker
personer personer personer personer 2040 (fremskrevet) personer? Vestfold er et attraktivt fylke. Her ønsker stadig flere å bo, feriere og drive friluftsliv. Her trives et rikt mangfold av planter og dyr. Her dyrkes en femtedel av Norges matkorn, poteter og grønnsaker på landets beste jordbruksarealer. Vi kan trygt si at det utspiller seg en heftig kamp om arealene. Arealpolitikk er viktig. Vi forventer fortsatt sterk befolkningsvekst i Vestfold, en vekst som vil akselerere den dagen Vestfoldbanen er ferdig utbygget med dobbeltspor. Befolkningsveksten bør i stor grad kommer i fylkets byer og tettsteder. Det vil sikre oss levende byer og tettsteder, samtidig som vi tar vare på de fylkets natur- og friluftskvaliteter, kulturlandskap og jordbruksarealer av høy kvalitet.

4 HVA KAN / BØR FYLKESMANNEN GJØRE:
Landbruksarealer Landskap HVA KAN / BØR FYLKESMANNEN GJØRE: I eget hus har jeg sagt at vår rolle er påse at arealsaker ikke er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser innen miljøvern, landbruk, samfunnssikkerhet, helse og sosial og barn og unges interesser. Våre uttalelser skal gis med grunnlag i lover, forskrifter og statlige retningslinjer. Vi skal ikke synse. Vi skal ikke mistenkeliggjøre motiver. Så lenge en arealsak ikke er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser, skal det ligge til det kommunale selvstyret å velge løsning. Er vi i tvil om en plan er i strid med nasjonale interesser, skal vi la tvilen komme lokaldemokratiet til gode. Jordvernet trumfer lokaldemokratiet i de aller fleste tilfelle der det står vesentlige verdier på spill! Nå viser også RBPA at det er fullt mulig å nå omforente forståelser.

5 Naturverdi Rekreasjon
For å bli mer forutsigbare har vi utarbeidet temakart viser de nasjonale interessene vi er satt til å ivareta; landbruk, rekreasjon, naturverdi og landskap. Da kan utbyggere og lokalpolitikere tidlig se hvilke av våre interesser en plansak vil komme i konflikt med. Og det må være helt klart: Noen ganger er det nasjonale interessene så store at det ikke skal være mulig å bygge på et areal. Men altså: summen av disse temakartene gjør det vanskelig å bygge i store deler av fylket. Det har vi visst lenge. Allerede for mange år siden engasjerte dette embetet seg sterkt i felles bestrebelser med kommunene og andre aktører for å gjøre plansakene håndterbare. Vestfolds lille grønne ble det første synlige tegnet – i dag heter verktøyet Planportalen.no. I tillegg til å gi en oversikt over nasjonale interesser i arealsaker, gir nettstedet føringer for bl.a. samhandlingen i plansaker. Fylkesmannen skal involveres tidlig i alle plansaker, slik at forslagsstiller/kommune ikke skal oppleve en overraskende innsigelse helt i sluttfasen. Vårt motto har i mange år vært tidlig tydelig og forutsigbar! Konsekvenser for embetets arbeid spørres det fra FAD’s side: En enda mer fremoverlent fylkesmann sier jeg, for eksempel: det er åpenbart behov for ytterligere tiltak for å få raskere og mer effektive planprosesser. For å illustrere: Da Stortinget tidligere i år behandlet stortingsmeldingen om “Stat og kommune- styring og samspel,” ba Stortinget om en “bedre samordning av statlige innsigelser, slik at kommunene mottar innsigelser fra en bedre koordinert stat.” Fylkesmannen har en samordningsrolle i fylket. Kan løsningen kan være å samle innsigelsesmyndigheten hos Fylkesmannen, slik at Fylkesmannen blir den statlige innsigelsesmyndigheten som må se helheten? I dag ligger det statlige ansvaret for kulturminner i fylkeskommunen. Dersom fylkeskommunen ønsker å være med på en forsøksordning, er vi er åpne for at man i Vestfold legger også det statlige kulturminneansvaret til fylkesmannsembetet. Da kan kulturminner, miljø og landbruk sees i sammenheng. Den regionale planen for bærekraftig arealpolitikk forsøker å klarere arealer for utbygging i et 30-årsperspektiv. Det gir forutsigbarhet. Denne prosessen har vi vært sterke bidragsytere i, jf disse temakartene. Vi ser at kommunale samarbeidsordninger har gitt gode resultater. I Hof, Holmestrand og Re har man et felles arealplankontor. Det gir mulighet for større fagmiljø, mindre sårbarhet og større kapasitet. Dette støtter vi med fornyingsmidler. Kommunal områdeplanlegging gir kommunene muligheter til å se større områder i sammenheng - til å gi overordnede avklaringer og økt forutsigbarhet. Her har Sande fått fornyingsmidler og det får Tønsberg også, i forbindelse med et initiativ fra vår side for å få løst opp den tilsynelatende gordiske knuten både riksantikvaren og Tønsberg kommune har viklet seg inn når det gjelder sentrumsutvikling i byen.

6 Tønsbergs Blad 4. juli 2012